Spørsmål om kommunestyrets vedtakskompetanse

Vi viser til henvendelse av 13. januar 2014 med spørsmål om kommunestyrets vedtakskompetanse i relasjon til virksomhet utøvet etter kontrollutvalgsforskriften.

  1. I henvendelsen stilles følgende spørsmål;
    Kan et kommunestyre vedta ordning A (for eksempel kjøp av revisjonstjeneste) dersom kontrollutvalget kun har utredet og innstilt ordning B (for eksempel interkommunalt revisjonssamarbeid)?
  2. Kan et kommunestyre i en sak som vedrører revisjonsordningen vedta å si opp eksisterende revisjonsordning uten at dette verken er utredet eller innstilt av kontrollutvalget.

Vi tolker spørsmålene på følgende måte: Har kommunestyrets adgang til å treffe et eller flere vedtak når vedtaket/ene som treffes ikke er utredet og/eller innstilt av kontrollutvalget?

Vi gjør oppmerksom på at den enkelte har et selvstendig ansvar for korrekt anvendelse av gjeldende regelverk. Departementet kan likevel gi generell veiledning til forståelsen av regelverket.

Det forutsettes i det videre at saken vedtakene angår, er rettmessig oppført på sakslisten til kommunestyremøtet hvor vedtakene treffes, jf. kommuneloven (koml.) § 32 andre ledd.

Kommuneloven § 6 sier at ”kommunestyret” er det øverste kommunale organ. Kommunestyret har all kompetanse som er lagt til kommunen, og har ansvaret for kommunens samlete virksomhet. Dette innebærer at det som utgangspunkt er kommunestyret som treffer vedtak på vegne av kommunen så lenge ikke kommunestyret har delegert sin kompetanse til et underordnet folkevalgt organ eller administrasjonen i kommunen.

Administrasjonssjefen skal påse at sakene som legges fram for folkevalgte organer, herunder kommunestyret, er ”forsvarlig utredet”, jf. koml. § 23 andre ledd siste setning. I parlamentarisk styrte kommuner ligger dette ansvaret hos kommunerådet, jf. koml. § 20 andre ledd første setning.

Når det gjelder innstillinger fra kontrollutvalget til kommunestyret om valg av revisjonsordning, er dette særlig regulert i koml. § 78 tredje ledd siste setning som tilsvarer kontrollutvalgsforskriften § 16 første ledd siste setning. Bestemmelsene legger innstillingsretten vedrørende valg av revisjonsordning til kontrollutvalget. Selv om det ikke er et uttrykkelig krav om forsvarlig utredning i de to bestemmelsene, mener departementet det er naturlig å innfortolke dette. Dette underbygges blant annet av kontrollutvalgsforskriften § 20 andre ledd som pålegger kontrollutvalgets sekretariat ”å påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet”.

Kommuneloven retter ikke et krav mot kommunestyret som sådan om at et vedtak i en sak skal være utredet (og innstilt) før kommunestyret kan treffe vedtaket. At det foreligger en innstilling til vedtak fra administrasjonen forplikter ikke kommunestyret til å treffe et vedtak i samsvar med det som er innstilt. Som kommunens øverste organ kan kommunestyret treffe det vedtaket det ønsker. Det er i denne sammenhengen likevel grunn til å minne om forvaltningsloven § 17 første ledd som pålegger ethvert ”[f]orvaltningsorgan” å påse at ”saken er så godt opplyst som mulig før vedtak”. Paragraf 17 står i kapittelet som kun gjelder for enkeltvedtak, men det er lite tvilsomt at den gir uttrykk for et generelt prinsipp om krav om forsvarlig saksbehandling forut for avgjørelser truffet av forvaltningsorgan, herunder kommunestyrer.

Hvor langt dette prinsippet går og de nærmere kravene til den forsvarlige utredningen må vurderes i det enkelte tilfellet. Vi mener relevante forhold kan være sakens omfang og viktighet og konsekvensene vedtaket vil få. Jo ”større” disse er, jo strengere krav til utredning vil forsvarlighetskravet kunne sies å stille.


Med hilsen 


Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør
                                                                                           Jørgen Jahr Hopperstad
                                                                                           rådgiver

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

Kopi: NKK og NKRF

Til toppen