For best mulig å ivareta de sikkerhetsmessige utfordringer ved innsatte som utgjør de aller tyngste kriminelle med organisasjonstilhørighet, har Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) utarbeidet en tiltaksplan for gjennomføring av varetekt og straff.

Målgruppen er de varetektsinnsatte og dømte som må sies å medføre størst sikkerhetsmessig risiko. Dette omfatter først og fremst innsatte som er siktet eller dømt for svært alvorlig kriminalitet, og som vil kunne bli eller er dømt til lange fengselsstraffer. De som er domfelt eller siktet for organisert kriminalitet etter den nye bestemmelsen i straffeloven § 60 a, vil regelmessig tilhøre den personkrets tiltaksplanen omfatter, men det vil i praksis være langt flere siktede og domfelte enn disse som det vil være god grunn til å ha en særlig streng gjennomføring for, bl.a. pga deres tilknytning til de samme miljøer.

Til grunn for tiltaksplanen er lagt følgende, som gjennomgås nedenfor:
1. En oversikt over de utfordringer vi står overfor.
2. En gjennomgang av hvilke muligheter gjeldende regelverk gir for å gjennomføre soning for de tyngste kriminelle på en betryggende måte.
3. Oversikt over de viktigste sikkerhetstiltak som brukes i dag.

Tiltaksplanen for gjennomføring av varetekt og straff for de tyngste kriminelle følger som vedlegg.

1. Særlige utfordringer
De senere år er det kommet flere lange dommer for kriminalitet som har sitt utspring i kriminelle organisasjoner. Særlig innen etnisk fremmede miljø og MC-miljø er det avdekket grov kriminalitet. Dette øker utfordringen ved å ha oversikt over innsattmiljøene og de bevegelser og kommunikasjon som skjer der. I tillegg kommer behovet for å ha oversikt over disse personenes kontaktnett utenfor fengsel.

Fra våre naboland kjenner vi de siste årene til angrep på fengsler, både for å hente innsatte ut av fengsel og for å drepe innsatte. Det har også vært drap på ansatte for å gjennomføre rømning. Også i Norge har vi nylig hatt svært voldelige rømninger, tidligere også drap på ansatte. I mange av de alvorligste hendelsene de senere årene er det involvert innsatte med krigsbakgrunn. Det kan ikke utelukkes at vi også i Norge vil få bevæpnete fritakingsoperasjoner mot fengslene. I slike situasjoner må politiet overta ansvaret. Tiltaksplanen tar også sikte på bedre å kunne møte enkelte mer spesifikke situasjoner.

2. Gjeldende regelverk
Spørsmålet om tilstrekkelig ivaretakelse av sikkerheten vil blant annet gjøre seg gjeldende i forbindelse med valg av fengsel, overføring til mindre restriktivt fengsel, permisjonssøknader og søknader om andre former for utgang, prøveløslatelse og spørsmål om soning etter § 12 eller § 16.

Kriminalomsorgens skjønnsutøvelse
Kriminalomsorgen har med dagens regelverk vidtgående fullmakter til å sikre en betryggende straffegjennomføring også for de tyngste kriminelle. Bl.a. er det en skjønnsmessig adgang til å nekte ulike tiltak gjennomført dersom sikkerhetsmessige hensyn taler mot det. Utfordringen for kriminalomsorgen ligger i å utøve et godt skjønn når avgjørelsene skal tas: Når foreligger det en situasjon som er slik at sikkerhetsmessige hensyn tilsier at prøveløslatelse ikke skal innvilges, at en permisjonssøknad skal avslås, osv.?

Kriminalomsorgen må legge seg på en særlig streng linje for vurdering av permisjoner, overføring til åpent fengsel, prøveløslatelse m.v. for den gruppen av innsatte man her snakker om. I disse tilfellene vil god oppførsel i anstalt ikke være noe argument for at sikkerhetsrisikoen er liten. Det må i større grad sees hen til hva de er dømt for, hvem de er dømt sammen med og hvor mange dommer de har. Det er også helt legitimt å begrunne avslag med at det er lagt vekt på tidligere og nåværende straffbare forhold.

Ved skjønnsutøvelsen må det imidlertid tas hensyn til de begrensninger andre regler enn straffegjennomføringsloven oppstiller: Eksempler er internasjonale menneskerettigheter, det forvaltningsrettslige forbud mot å treffe avgjørelser som innebærer usaklig eller urimelig forskjellsbehandling, domstolenes legalitetskontroll og Sivilombudsmannens kontroll. Sivilombudsmannen har for øvrig også en viss adgang til å utøve kontroll med forvaltningens frie skjønn.

Avdeling med særlig høyt sikkerhetsnivå
De tyngste kriminelle med organisasjonstilknytning vil kunne være aktuelle for plassering i avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå (høyrisikoavdelinger). I disse avdelingene skal det være et særlig høyt kontrollnivå og ekstra vekt på de sikkerhetsmessige vurderingene. Regelverket angir de spesielle sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i slike avdelinger, hvem som kan gjennomføre straff der, hvordan straffen skal gjennomføres og hvilke tilbud de innsatte skal ha. Det skal blant annet legges vekt på tilhørighet til organiserte kriminelle grupperinger, terrorister og ekstreme politiske eller religiøse grupper. Videre vurderingskriterier er politiinformasjon og andre opplysninger om innsatte som Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har mottatt, type lovbrudd, domslengde, og tidligere atferd i fengsel, som for eksempel nye alvorlige straffbare forhold. Verken målgruppen eller vurderingskriteriene er uttømmende angitt.

På grunn av de økte driftskostnader knyttet til avdelinger med særlig høyt sikkerhetsnivå, skal disse tas i bruk bare ved behov, og ellers benyttes til ordinære lukkede plasser. Dekning av kostnader til bygningsmessig klargjøring vil bli vurdert i det enkelte tilfelle. Personalkostnader dekkes innenfor regionens budsjett. Ved betydelige merutgifter vurderes tilleggsbevilgning, eventuelt redusert krav til belegg i perioden.

Vurderinger ved plassering på ordinær avdeling i fengsel med høyere sikkerhetsnivå.
Selv om den innsatte soner dom eller sitter i varetekt på en ordinær fengselsavdeling, vil det være behov for å ha særskilte rutiner på vurderinger om fremstillinger, permisjoner, straffeavbrudd, arbeisplassering, besøk, prøveløslatelse etc. Gjeldende regelverk må brukes aktivt for å tilpasse tiltakene til den enkelte innsatte det gjelder.

3. Oversikt over de viktigste sikkerhetstiltak som brukes i dag

De viktigste praktiske tiltak kan grupperes i tre deler:
- god etterretning og god kjennskap til den innsatte
- godt gjennomførte fysiske kontroller

- aktiv bruk av plassering

For den tyngste gruppen innsatte kan dette typisk dreie seg om:

• Fullstendig og kontinuerlig kommunikasjonskontroll (brev, besøk, telefon, hvilke andre innsatte som er i kontakt med denne innsatte). For varetektsinnsatte er en del av dette betinget av politiets og påtalemyndighetens oppfølging og rettens kjennelse.
• Strengt regime med hyppig ransaking (av innsattes person, dennes rom og de arealer han eller hun oppholder seg i).
• Kontinuerlig tilstedeværelse av betjenter ved fellesskap i fengselet.
• Isolering/delvis isolering. For varetekt er dette betinget av politiets/påtalemyndighetens oppfølging og rettens kjennelse.
• (Hyppige) avdelings- og/eller cellebytter, evt overføringer mellom ulike fengsler.
• Faktisk (men ikke formelt) opprettelse av ”skjermede avdelinger” hvor man kan plassere flere innsatte som sammen ikke anses å være en trussel slik de kan være i andre sammenhenger.
• Flytting av andre innsatte som er eller kan tenkes å være kurerer og/eller ”medorganiserte”
• Tett samarbeid mellom kriminalomsorgen (fengselet/region/KSF) og politi/påtalemyndighet, både lokalt, distrikt/region og sentralt, om risikovurdering og utveksling av informasjon om nettverk og personkrets rundt innsatte. Dermed kan man unngå kommunikasjon med andre innsatte/venner/besøkende/kurerer etc, samt muligheten for å planlegge rømning og/eller ny kriminalitet. Et informasjonsutviklingssystem er allerede utarbeidet og utprøvd over noe tid. For fullt ut å være operativt, gjenstår en endelig formalisering og opprettelse av elektronisk database med analyseverktøy (se nedenfor).
• I ekstreme tilfelle kan eller må fengslenes kontrolltiltak suppleres av politiets bistand. Fast eller ambulerende og evt bevæpnet politivakthold/patruljering gjennomføres allerede ved enkelte anledninger.

Ikke innsynsrett for innsatte/andre
Det må understrekes at informasjon fra politi og påtalemyndighet alltid må nedfelles skriftlig. Innsatte (eller dennes advokat/forsvarer) har ikke innsyn i disse opplysningene, jf strgjfl § 7 c), siden dette kan være utilrådelig av sikkerhetsmessige forhold eller utilrådelig av hensyn til etterforskning av straffbare forhold.

4. Avsluttende kommentarer

Flere av tiltakene i planen er allerede påbegynt. Måloppnåelsen fordrer et klart fokus og en tydelig prioritering av den videre gjennomføring på alle nivå og i alle enheter i kriminalomsorgen. Videre fordrer den et godt og systematisk samarbeid med politi og påtalemyndighet.

Avslutningsvis ber vi derfor om at underliggende enheter mottar kopi av brevet her, og at tiltaksplanen og bakgrunnen for denne gjennomgås med enhetene i møte. Møtereferater sendes KSF.

Når det gjelder handlingsplanens punkt om skjønnsutøvelsen i kriminalomsorgen, vil KSF komme tilbake til hva som kan være en egnet form for opplæring og erfaringsutveksling. Vi vurderer bl.a. et seminar for juridiske saksbehandlere.

Med hilsen

Kristin Bølgen Bronebakk Andreas Skulberg

ekspedisjonssjef avdelingsdirektør