Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.

Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.

Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 11. desember 1997 med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv § 1-5, § 1-7c, § 1-8, § 1-9, § 1-10, § 1-14, § 3-8, § 4-6, § 7-1, § 8-4 og § 9-2. Endret ved forskrift 9 des 1998 nr. 1227, 14 des 1998 nr. 1301, 15 des 1998 nr. 1445, 18 feb 1999 nr. 253, 2 juli 1999 nr. 794, 29 juni 2000 nr. 753, 18 des 2000 nr. 1547, 12 okt 2001 nr. 1185, 18 des 2001 nr. 1489, 21 des 2001 nr. 1627, 13 des 2002 nr. 1397.

Del I

Kapittel 1. Skjenking av alkoholholdig drikk

(gitt med hjemmel i § 1-5 og § 1-9)

§ 1-1. Dette kapittel gjelder for all skjenking av alkoholholdig drikk i henhold til bevilling. For skjenkebevilling gitt med hjemmel i alkoholloven § 5-2 gjelder kapitlet så langt det passer.

§ 1-2. Skjenking av alkoholholdig drikk skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

§ 1-3. Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at skjenkingen foregår i overensstemmelse med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i den.

Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes utøvelse av skjenkingen, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for skjenking av alkoholholdig drikk, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten.

Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.

§ 1-4. Lærlinger, jf lov 23. mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 3, og elever i kokk- eller servitørfag i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift, som ikke har nådd den alder som er fastsatt i alkoholloven § 1-5 tredje ledd, kan likevel servere alkoholholdig drikk til gjester når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen.

Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor servering av alkoholholdig drikk inngår som en del av en fastsatt læreplan.

§ 1-5. Åpenbart berusede personer må ikke gis adgang til skjenkestedet.

§ 1-6. Skjenking av brennevin må ikke skje til person under 20 år.

Skjenking av annen alkoholholdig drikk må ikke skje til person under 18 år. Det samme gjelder skjenking av drikk som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol.

§ 1-7. Serveringspersonalet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at gjestene legitimerer sin alder.

§ 1-8. Alminnelig skjenkebevilling kan inkludere selvservering fra kjøleskap på hotellrom.

Det må påses at alkoholholdig drikk og drikk som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol, ikke er tilgjengelig for mindreårige.

§ 1-9. Brennevin kan bare skjenkes i mengder á 2 og 4 cl. Dette gjelder ikke for servering av cocktails.

§ 1-10. Det må ikke skjenkes alkoholholdig drikk til person som er åpenbart beruset, eller skjenkes på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart beruset.

§ 1-11. Sitter flere personer sammen og en eller flere av dem er åpenbart beruset, må det ikke serveres alkoholholdig drikk til noen av dem før den eller de berusede er fjernet.

§ 1-12. Det må påses at personer som ikke fyller alderskravene i § 1-5 ikke drikker alkohol som skjenkes andre gjester.

§ 1-13. Det må påses at gjestene ikke nyter medbragt alkoholholdig drikk, eller medtar alkoholholdig drikk når de forlater skjenkestedet.

Kapittel 2. Skjenkesteders plikt til å føre alkoholsvake og alkoholfrie drikker

(gitt med hjemmel i § 4-6)

§ 2-1. Den som har bevilling til å skjenke brennevin, vin eller øl, plikter også å føre et rimelig utvalg av drikker som kan inneholde opptil 2,50 volumprosent alkohol, og som må regnes som en naturlig erstatning for øl og vin.

0

Endret ved forskrift 18 des 2001 nr. 1489 (i kraft 1 jan 2002).

§ 2-2. Drikker som nevnt i § 2-1 skal oppføres på skjenkekart og andre prislister.

Endret ved forskrift 18 des 2001 nr. 1489 (i kraft 1 jan 2002).

§ 2-3. Når halvflasker er i handelen, plikter skjenkestedet å føre et rimelig utvalg av slike.

Kapittel 3. Salg av brennevin, vin og sterkøl

(gitt med hjemmel i § 1-5 og § 1-9)

§ 3-1. A/S Vinmonopolets salg av brennevin, vin og sterkøl skal foregå slik at skadevirkningene begrenses og sosiale og alkoholpolitiske hensyn ivaretas.

Det er selskapets ansvar å føre kontroll med at salget til enhver tid foregår i samsvar med lov og forskrift.

§ 3-2. (Opphevet ved forskrift 12 okt 2001 nr. 1185 i kraft 15 nov 2001.)

§ 3-3. Utlevering av brennevin, vin eller sterkøl må ikke skje til personer som ikke fyller lovens vilkår for kjøp, selv om vedkommende viser frem skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.

Butikkpersonalet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

§ 3-4. Butikkpersonalet skal påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet.

§ 3-5. Salg eller utlevering av brennevin, vin eller sterkøl må ikke skje til personer som er åpenbart beruset.

§ 3-6. Butikkene skal ikke ekspedere bestillinger på brennevin, vin eller sterkøl som skal sendes til militære områder med mindre det foreligger bestillingsbekreftelse fra vedkommende militære sjef. Som militært område regnes ikke kommandantbolig mv hvor militære personer har sine private hjem.

§ 3-7. Salg av vin som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol må ikke skje til personer under 18 år. § 3-3 gjelder tilsvarende.

§ 3-8. Vin som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol må ikke selges fra automat.

Kapittel 4. Salg av øl

(gitt med hjemmel i § 1-5 og § 1-9)

§ 4-1. Dette kapittel gjelder for alt salg og utlevering av øl som inneholder mellom 2,50 og 4,75 volumprosent alkohol, likevel slik at § 4-5, § 4-6 og § 4-7 også får anvendelse på salg av øl som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol.

§ 4-2. Salg og utlevering av øl skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

§ 4-3. Bevillingshaver og styrer er ansvarlig for at salget foregår i samsvar med alkoholloven og bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov.

Bevillingshaver og styrer plikter å føre tilsyn med de ansattes salg av øl, og er ansvarlig for at de ansatte blir gjort kjent med regelverket for salg av øl, og ellers gitt den nødvendige veiledning for virksomheten.

Under styrers fravær påhviler styrers ansvar og plikter stedfortreder.

§ 4-4. Salg eller utlevering av øl må ikke skje til person som er åpenbart beruset.

§ 4-5. Salg eller utlevering av øl må ikke skje til personer under 18 år, selv om det forevises skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.

Ansatte på salgsstedet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

§ 4-6. Det er forbudt å selge øl fra automat.

§ 4-7. Betjening under 18 år må ikke ha befatning med salg og utlevering av øl. Dette gjelder likevel ikke salg og utlevering av øl som inneholder mellom 0,70 og 2,50 volumprosent alkohol når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget.

Lærlinger, jf lov 23. mai 1980 nr 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 3, og elever i videregående skole under praktisk opplæring i bedrift som ikke er 18 år, kan likevel selge eller utlevere øl når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen.

Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor salg av øl inngår som en del av en fastsatt læreplan.

§ 4-8. Bestilling av øl må ikke ekspederes med mindre bestillingen inneholder fullstendige opplysninger om kjøpers navn, adresse og alder.

§ 4-9. De ansatte skal påse at det ikke drikkes alkohol i salgslokalet.

Kapittel 5. Forbud mot å gi salgsbevilling for øl til visse typer virksomhet

(gitt med hjemmel i § 3-8)

§ 5-1. Det kan ikke gis salgsbevilling for øl til bensinstasjon eller kiosk.

§ 5-2. Med " bensinstasjon " forstås utsalgssted som i det vesentlige selger bensin, olje og andre varer som er nødvendig for drift av eller vedlikehold av motorkjøretøyer og motorbåter.

Med " kiosk " forstås utsalg som i det vesentlige selger kioskvarer.

Endret ved forskrift 14 des 1998 nr. 1301 (i kraft 1 jan 1999).

(gitt med hjemmel i § 1-3) Kapittel 5A. Salg og skjenking av vin og brennevin med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent

Tilføyd ved forskrift 13 des 2002 nr. 1397 (i kraft 1 jan 2003).

§ 5A-1. Dette kapittel gjelder for drikk i lukket forpakning og med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent som forstås eller regnes som vin og brennevin etter lovens § 1-3 tredje og fjerde ledd.

Drikk som nevnt i første ledd skal likebehandles med øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent etter de bestemmelser som fremgår av kapittelet her.

§ 5A-2. Salg og utlevering av drikk som nevnt i § 5A-1 kan foretas på grunnlag av kommunal bevilling til salg av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent.

Skjenking av drikk som nevnt i § 5A-1 kan foretas på grunnlag av kommunal eller statlig bevilling til skjenking av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent.

Innehaver av salgs- eller skjenkebevilling som med hjemmel i denne forskrift selger eller skjenker drikk som ikke er nevnt i gjeldende bevilling, skal gi melding om slik utvidelse av virksomheten til bevillingsmyndigheten.

§ 5A-3. Salg, utlevering og skjenking av drikk som nevnt i § 5A-1 skal foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.

På salgsstedet skal disse drikkene plasseres på en slik måte at de ikke kan forveksles med alkoholfri drikk.

§ 5A-4. Salg, utlevering og skjenking av drikk som nevnt i § 5A-1 må ikke skje til person under 18 år, selv om det forevises skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre. Den som selger eller skjenker slik drikk må ha fylt 18 år.

Ansatte på salgs- og skjenkestedene har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

§ 5A-5. Bestemmelsene i lovens § 3-7 og § 4-4 om tidsinnskrenkninger for salg, utlevering og skjenking av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent får tilsvarende anvendelse for salg og skjenking av drikk som nevnt i § 5A-1. Det samme gjelder den salgs- og skjenketid for øl som er fastsatt av kommunen særskilt for det enkelte salgs- og skjenkested og/eller ved forskrift.

§ 5A-6. Vilkår knyttet til salgs- og skjenkebevilling for øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent i samsvar med lovens § 3-2 og § 4-3 får tilsvarende anvendelse for drikk som nevnt i § 5A-1.

§ 5A-7. Bestemmelsen i lovens § 7-1 om bevillingsgebyr for salg av øl med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent og skjenking av alkoholholdig drikk får tilsvarende anvendelse for salg og skjenking av drikk som nevnt i § 5A-1.

Gebyr for salg og skjenking av slik drikk skal betales etter satsene som gjelder for øl i henhold til forskriftens kapittel 11.

§ 5A-8. For øvrig skal salg og utlevering av drikk som nevnt i § 5A-1 skje i samsvar med de bestemmelser for salg av øl som er fastsatt i forskriftens kapittel 4.

Kapittel 6. Overdragelse av virksomhet

(gitt med hjemmel i § 1-10 første ledd)

§ 6-1. Dersom ny bevilling er tildelt før et eierskifte, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten. Bevillingsmyndigheten skal ha melding om overdragelsen.

§ 6-2. Dersom ny bevilling ikke er tildelt før et eierskifte, men virksomheten fortsetter å drive på tidligere bevilling, jf alkoholloven § 1-10 første ledd tredje punktum, kan alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen overdras sammen med virksomheten under forutsetning av at partene samtidig med melding om overdragelsen dokumenterer:

  • Hvem som overtar virksomheten
  • Tidspunktet for overdragelsen

-

  • Varebeholdningens omfang

-

  • En plan for håndtering av varebeholdningen for det tilfelle at ny bevilling ikke er gitt innen utløpet av overgangsperioden.

Bevillingsmyndighetene kan ved ettersyn kontrollere de dokumenterte opplysninger.

Kapittel 7. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger

(gitt med hjemmel i § 1-8 fjerde ledd)

§ 7-1. En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året.

§ 7-2. Bevillingen kan likevel ikke inndras dersom årsaken til manglende bruk av bevillingen er en hindring utenfor bevillingshavers kontroll og som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av.

Bestemmelsen her gjelder bare i den utstrekning det kan antas at driften kan gjenopptas innen rimelig tid.

Kapittel 8. Panthavers salg av alkoholholdig drikk

(gitt med hjemmel i § 1-10 fjerde ledd)

§ 8-1. Sosial- og helsedirektoratet kan gi panthaver som dokumenterer at han har fått overført alkoholholdig drikk fra konkursbo, tillatelse til å selge alkoholholdig drikk til bevillingshaver etter alkoholloven.

Før tillatelse gis, skal det innhentes uttalelse fra politiet.

Endret ved forskrift 21 des 2001 nr. 1627 (i kraft 1 jan 2002).

§ 8-2. Tillatelsen gis for et bestemt kvantum. Panthaver skal utpeke en person som vedkommende har styringsrett over, som skal være ansvarlig for å gjennomføre salget.

§ 8-3. Varelageret skal være tilfredsstillende sikret.

§ 8-4. Panthaver skal dokumentere at varene er overdratt til innehaver av bevilling etter alkoholloven. Videresalg skal være gjennomført innen tre måneder. Dersom dette ikke skjer, skal panthaver gi Sosial- og helsedirektoratet melding om årsaken. Direktoratet kan gi utsatt frist.

Endret ved forskrift 21 des 2001 nr. 1627 (i kraft 1 jan 2002).

Kapittel 9. Forbud mot reklame for alkoholholdig drikk

(gitt med hjemmel i § 9-2)

§ 9-1. Reklame for alkoholholdig drikk er forbudt. Forbudet gjelder også reklame for andre varer med samme vare- eller firmamerke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

Firmamerke eller kjennetegn kan likevel anvendes i reklame for andre drikkevarer så lenge dette ikke fremstår i en form eller på en måte som gjør at reklamen kan oppfattes som reklame for drikk med over 2,50 volumprosent alkohol.

Varer som nevnt i første ledd må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.

§ 9-2. Med reklame forstås enhver form for massekommunikasjon i markedsføringsøyemed, herunder reklame i trykt skrift, film, radio, fjernsyn, telefonnett, datanettverk, lysreklame, plakater, skilt og lignende innretninger, avbildninger, utstillinger og liknende, distribusjon av trykksaker, vareprøver mv.

§ 9-3. Unntatt fra forbudet er:

1.

  1. Annonser i et utenlandsk trykt skrift som innføres til Norge, med mindre hovedformålet med skriftet eller importen er å reklamere for alkoholholdig drikk i Norge.
  1. Informative annonser i bransjetidsskrifter og annen informasjon til bevillingshavere som ledd i den ordinære omsetningsprosess for alkoholholdige drikker.
  1. Annonser om salgssted eller skjenkested med informasjon om stedets navn, adresse og åpningstider samt bevillingsrettigheter.
  1. Opplysningsskilt av lite format i umiddelbar tilknytning til salgs- eller skjenkested.
  1. Merking av vanlig serveringsutstyr på skjenkested med alkoholprodusenters eller grossisters firmanavn og/eller firmamerke.
  1. Merking av bevillingshavers kjøretøyer, emballasje, betjeningsuniformer ol med eget firmanavn og/eller firmamerke.
    1. Reklame i utenlandske fjernsynskanaler, når reklamen er i samsvar med reklamereglene i det land kanalen sendes fra.
    1. Produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis av A/S Vinmonopolet som grunnlag for bestilling over nettet (nettsalg) eller innehaver av kommunal salgsbevilling for nettsalg av øl.

    Unntaket i første ledd gjelder likevel ikke reklame i fjernsynssendinger som er spesielt rettet mot Norge.

    Endret ved forskrift 29 juni 2000 nr. 753 (i kraft 1 august 2000).

    § 9-4. Plikten til å fjerne utendørs reklame påhviler vedkommende eiendoms eier (fester).

    Pålegg fra politiet om å fjerne utendørs reklame mv kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom kreves.

    § 9-5. Departementet kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, fravike bestemmelsene i dette kapittel.

    § 9-6. Dette kapittel gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

    Kapittel 9A. Forbud mot reklame for tilvirkingsmidler for alkoholholdig drikk

    (gitt med hjemmel i § 9-1 fjerde ledd)

    Tilføyd ved forskrift 29 juni 2000 nr. 753 (i kraft 1 august 2000).

    § 9A-1. Reklame for stoffer som er særskilt beregnet for, eller betegnes som egnet til, tilsetning til alkoholholdig drikk er forbudt. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkingsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.

    Tilføyd ved forskrift 29 juni 2000 nr. 753 (i kraft 1 august 2000).

    § 9A-2. Unntatt fra forbudet er:

    Produkt- og prisopplysninger på Internett når opplysningene gis som grunnlag for bestilling av varer over nettet (nettsalg).

    Tilføyd ved forskrift 29 juni 2000 nr. 753 (i kraft 1 august 2000).

    Kapittel 10. Kommunale kontrollutvalg

    (gitt med hjemmel i § 1-9 tredje ledd)

    § 10-1. I hver kommune skal det være et utvalg til å forestå kontrollen med salg av øl og skjenking av alkoholholdig drikk i kommunen. Utvalget kan virke i flere kommuner. Utvalgets oppgaver kan legges til et allerede eksisterende kommunalt utvalg.

    § 10-2. Utvalget skal:

    a)

    1. gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas.
      1. ha ansvar for utøvelsen av kontroll med kommunal skjenkebevilling og salgsbevilling for øl, og med skjenkebevilling gitt av departementet etter alkoholloven § 5-3 første ledd.
      1. avgi uttalelse i forbindelse med inndragning av bevilling.

      § 10-3. Utvalget oppnevnes av kommunestyret. Funksjonstiden følger kommunestyreperioden. Kommunestyret fastsetter selv antall medlemmer i utvalget.

      § 10-4. Kommunestyret er ansvarlig for at utvalgets medlemmer og kontrollørene får den nødvendige opplæring for å kunne ivareta sine oppgaver.

      § 10-5. Kontroll av salgs- og skjenkesteder skal foretas av engasjerte kontrollører.

      § 10-6. Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart beruset.

      § 10-7. Kontrollen av salgs- og skjenkesteder kan foregå åpent eller anonymt.

      Etter utført kontroll skal kontrolløren alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet.

      Skriftlig rapport sendes snarest mulig - og innen en uke - til salgs- eller skjenkestedet med adgang for bevillingshaveren til å komme med sine synspunkter på rapporten innen 2 uker.

      § 10-8. Rapporter fra utvalget sendes kommunestyret gjennom sosialtjenesten. Rapporter om skjenkesteder med statlig bevilling sendes via sosialtjenesten og kommunestyret til statlig bevillingsmyndighet. Salgs- eller skjenkestedets uttalelse til rapporten skal følge med.

      § 10-9. Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier, men minst 3 ganger årlig.

      § 10-10. Innenfor rammen av denne forskrift kan kommunestyret fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene.

      Kapittel 11. Gebyr på kommunal salgsbevilling for øl og på kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk

      (gitt med hjemmel i § 7-1 annet ledd)

      § 11-1. Bevillingsgebyret fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk.

      Endret ved forskrift 18 des 2001 nr. 1489 (i kraft 1 jan 2002).

      § 11-2. Gebyret skal betales etter følgende satser:

      Salg av øl: 0,16 kr pr vareliter

      Skjenking av alkoholholdig drikk:

      0,31 kr pr vareliter øl

      0,73 kr pr vareliter vin

      2,71 kr pr vareliter brennevin

      Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1000 for salg og kr 3000 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 200 pr. gang.

      Endret ved forskrift 18 des 2001 nr. 1489 (i kraft 1 jan 2002).

      § 11-3. Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr.

      Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør.

      Kapittel 12. Avleggelse av kunnskapsprøve

      (gitt med hjemmel i § 1-7c sjette ledd)

      Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 253 (i kraft 1 juli 1999).

      § 12-1. Styrer og stedfortreder må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dette kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve etter bestemmelsene i dette kapitlet.

      Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 253 (i kraft 1 juli 1999).

      § 12-2. Kommunen er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling.

      Fylkesmannen er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til skip og til Forsvarets befalsmesser etter alkoholloven § 5-3 første ledd.

      Sosial- og helsedirektoratet er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til tog, fly og til Forsvarets befalsmesser etter alkoholloven § 5-3 annet ledd.

      Kommunen kan avholde kunnskapsprøver for kandidater uten tilknytning til virksomhet med bevilling.

      Flere bevillingsmyndigheter kan samarbeide om gjennomføring av prøver.

      Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 253 (i kraft 1 juli 1999), endret 21 des 2001 nr. 1627 (i kraft 1 jan 2002).

      § 12-3. Bevillingsmyndigheten skal avholde prøve innen 2 måneder etter at den har mottatt melding om at prøve ønskes avlagt.

      Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 253 (i kraft 1 juli 1999).

      § 12-4. Prøven skjer i form av flervalgsprøve som er forskjellig for henholdsvis salgs- og skjenkebevilling. Det avsettes 45 minutter til besvarelse av prøven.

      Bestått prøve for skjenkebevilling skal dokumentere at kandidaten har kunnskaper om innholdet i bestemmelsene i alkohollovens kapittel 1, 4, 5, 7, 8 og 9, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene, og at vedkommende har kjennskap til alkohollovens kapittel 2, 3, 3A, 6 og 10, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene.

      Bestått prøve for salgsbevilling skal dokumentere at kandidaten har kunnskaper om innholdet i bestemmelsene i alkohollovens kapittel 1, 3, 7, 8 og 9, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene, og at vedkommende har kjennskap til alkohollovens kapittel 2, 3A, 4, 5, 6 og 10, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene.

      Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 253 (i kraft 1 juli 1999).

      § 12-5. Ved bestått prøve utsteder bevillingsmyndigheten bevis som dokumenterer at kunnskapskravet er oppfylt.

      Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 253 (i kraft 1 juli 1999).

      § 12-6. For avleggelse av prøve, herunder forsøk på avleggelse, betales et forskuddsgebyr på kr 300.

      Kravet om dokumenterte kunnskaper i form av bestått prøve må være oppfylt før styrer og stedfortreder kan godkjennes i virksomhet som søker om bevilling etter 1. juli 1999.

      Kravet om dokumenterte kunnskaper i form av bestått prøve må være oppfylt senest 1. juli 2000 for styrere og stedfortredere i virksomhet som har eller har søkt om bevilling før 1. juli 1999.

      Tilføyd ved forskrift 18 feb 1999 nr. 253 (i kraft 1 juli 1999).

      Kapittel 13. Opplysninger til statistiske formål

      (gitt med hjemmel i § 1-14 og § 7-1 annet ledd)

      § 13-1. Innehaver av salgs- eller skjenkebevilling plikter etter anmodning å avgi opplysninger til bruk for statistiske formål til Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

      Opplysninger som kan kreves avgitt gjelder omsetning av alkoholholdig drikk på det enkelte salgs- eller skjenkested, herunder vareliter og type. Det kan også kreves opplysninger om drikk med alkoholinnhold mellom 0,70 og 2,50 volumprosent. SIRUS gir nærmere bestemmelser.

      Endret ved forskrift 18 des 2000 nr. 1547 (i kraft 1 jan 2001).

      § 13-2. SIRUS kan i samarbeid med Statistisk sentralbyrå bestemme hvordan offisiell statistikk skal utarbeides, herunder:

      • definisjon av statistiske enheter, kjennemerker, klassifikasjoner mv.
      • databearbeidingen.

      Det skal legges vekt på statistikkhensyn og på hensynet til de berørte parters kostnader ved innhenting av opplysninger og utarbeidelse av statistikk.

      Endret ved forskrift 18 des 2000 nr. 1547 (i kraft 1 jan 2001).

      Kapittel 14. Aldersgrenser ved innførsel, salg og kjøp av vinråstoff m.v.

      Tilføyd ved forskrift 9 des 1998 nr. 1227 (i kraft 1 jan 1999).

      § 14-1. Råstoff, halvfabrikata, preparater og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirkning av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk, må ikke innføres fra utlandet av personer under 18 år.

      Tilføyd ved forskrift 9 des 1998 nr. 1227 (i kraft 1 jan 1999).

      § 14-2. Betjening under 18 år må ikke ha befatning med salg eller utlevering av varer som nevnt i § 14-1.

      Lærlinger, jf. lov 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet § 3, og elever i den videregående skole under praktisk opplæring i bedrift, som ikke er 18 år, kan likevel selge eller utlevere slike varer når dette er nødvendig av hensyn til opplæringen. Det er et vilkår at det foreligger en reell opplæringssituasjon, hvor salg av slike varer inngår som en del av en fastsatt læreplan.

      Tilføyd ved forskrift 9 des 1998 nr. 1227 (i kraft 1 jan 1999).

      § 14-3. Salg eller utlevering av varer som nevnt i § 14-1 må ikke skje til personer under 18 år, selv om det forevises skriftlig fullmakt fra foreldre, foresatte eller andre.

      Ansatte på salgsstedet har i tvilstilfelle rett og plikt til å kreve at kjøper legitimerer sin alder.

      Tilføyd ved forskrift 9 des 1998 nr. 1227 (i kraft 1 jan 1999).

      § 14-4. Det er forbudt å kjøpe varer som nevnt i § 14-1 på vegne av noen som er under 18 år.

      Tilføyd ved forskrift 9 des 1998 nr. 1227 (i kraft 1 jan 1999).

      § 14-5. Bestilling av varer som nevnt i § 14-1 må ikke ekspederes med mindre bestillingen inneholder fullstendige opplysninger om kjøpers navn, adresse og alder.

      Selger kan ved forsendelsessalg kreve kopi av gyldig legitimasjon fra kjøperen, dersom dette er nødvendig for å kontrollere at salg eller utlevering av varer nevnt i § 14-1 ikke skjer til personer under 18 år.

      Tilføyd ved forskrift 9 des 1998 nr. 1227 (i kraft 1 jan 1999).

      Kapittel 15. Utfyllende bestemmelser om definisjonen av øl

      Tilføyd ved forskrift 2 juli 1999 nr. 794 (i kraft 1 juli 1999).

      § 15-1. Som øl anses ikke drikk over 2,50 volumprosent alkohol hvor innholdet av karbohydrater overstiger 60 gram pr. liter.

      Tilføyd ved forskrift 2 juli 1999 nr. 794 (i kraft 1 juli 1999).

      § 15-2. Departementet kan bestemme at tradisjonelle øltyper som ikke oppfyller kravet i § 15-1 likevel anses som øl.

      Tilføyd ved forskrift 2 juli 1999 nr. 794 (i kraft 1 juli 1999).

      Del II. Ikrafttredelse

      Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1998.

      Fra 1. januar 1998 opphører følgende forskrifter å gjelde:

      1. Forskrift av 19. desember 1989 nr. 1265 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

        Forskrift av 2. oktober 1936 nr. 9529 om forbud mot kjøp av brennevin for andre.

        Tilhørende lov