Fst 3/99

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Delegasjon av avgjørelsesmyndighet

Jnr.97/05994 EB/uq 06.07.1999
Rundskriv Fst 3/99

Direktøren (KIA/KRUS/KITT)
Kontorsjefen (KIF)

Delegasjon av avgjørelsesmyndighet

Man viser til høringsbrev av 25.3.98 vedrørende delegasjon av avgjørelsesmyndighet til direktørene i saker som gjelder permisjon, frigang, soningsavbrudd, §12 soning, fremstilling, adgangen til å telefonere og reglene om innsettelse i varetekt.

Med hjemmel i fengselsloven § 1, annet ledd, finner Fengselsstyret å kunne delegere avgjørelsesmyndighet til direktørene etter følgende regler:

Permisjon

Fengselsreglementet § 59.4 skal lyde (endringene er understreket):

§ 59.4. Direktørens adgang til å gi permisjon

"Direktøren kan gi velferds- eller ordinær permisjon med et samlet permisjonsfravær i året på inntil 18 døgn, og inntil 30 døgn for innsatte som soner på kontrakt, mulig reisetid ikke medregnet. Fravær under 12 timer regnes i timer, fravær mellom 12 og 24 timer regnes som 1 døgn. Søknad om permisjon utover det antall dager direktøren kan gi, forelegges Fengselsstyret til avgjørelse, dersom direktøren finner at søknaden bør innvilges.

Det kan overlates til den enkelte daglige leder å tilstå velferdspermisjon og ordinær permisjon når ikke saken på grunn av begrensningene nedenfor må forelegges Fengselsstyret.

Permisjon etter direktørens beslutning kan bare gis etter en sammenhengende frihetsberøvelse på minst 4 måneder. Innsatte som utholder fengselsstraff, må dessuten ha utholdt minst 1/3 av straffetiden.

Direktøren kan ikke innvilge permisjon til utlandet, men likevel avslå søknad om dette.

Den enkelte permisjon bør i alminnelighet ikke overstige fem døgn, og antallet slike utganger pr. år bør ikke overstige seks. Kontraktsonere kan ha flere enn seks utganger pr. år.

Når en innsatt som er idømt straff av fengsel i mer enn 5 år eller sikring, søker om første gangs ordinære permisjon, og direktøren finner at permisjon bør innvilges, forelegges saken for Fengselsstyret til avgjørelse. Det samme gjelder når en innsatt som nevnt søker velferdspermisjon eller første gangs korttidspermisjon og ennå ikke har hatt ordinær permisjon. Permisjon kan likevel innvilges av direktøren når innsatte ikke er idømt sikring og han av direktøren eller Fengselsstyret har fått samtykke til soning i åpen anstalt.

Etter at ordinær permisjon har vært innvilget og er gjennomført uten anmerkning, kan direktøren gi den innsatte permisjon av noen timers varighet (korttidspermisjon) når det anses særlig begrunnet. Varigheten bør normalt ikke overstige fem timer, medregnet reisetid.

For innsatte som ikke er idømt sikring, eller utholder straff som nevnt i sjette ledd, kan direktøren også før ordinær permisjonstid innvilge korttidspermisjon dersom det foreligger velferdsgrunner som ellers kan begrunne avbrudd i frihetsberøvelsen.

Korttidspermisjon som nevnt i syvende og åttende ledd, regnes ikke med i det antallet permisjonsdøgn direktøren kan innvilge innsatte hvert år etter første ledd.

Ellers skal søknader om permisjon før ordinær permisjonstid alltid forelegges Fengselsstyret til avgjørelse, dersom direktøren finner at søknaden bør innvilges."

Man viser til rundskriv Fst. 12/92 av 15.12.92. Det ble reist en del spørsmål i høringsuttalelsene og Fengselsstyret finner derfor grunn til å klargjøre følgende:

Ved beregning av permisjonskvoten, starter "permisjonsåret" når innsatte har sin første ordinære permisjon.

Velferdspermisjon skal trekkes fra permisjonskvoten, se fengselsreglementet § 59.4,første ledd, første setning. Ved innvilgelse av velferdspermisjon før ordinær permisjonstid, skal denne trekkes av kvoten hvis innsatte innen ett år etter velferdspermisjonen kommer i ordinær permisjonsrutine.

For øvrig minner man om at kravene for å få innvilget velferdspermisjon er strenge. Kravene i fengselsreglementet § 59.2 om at det må foreligge "særlige og vektige grunner" innebærer at det må foreligge omstendigheter som ikke er vanlig for mange andre innsatte. Alminnelige fødselsdager, familiens behov for kontakt osv. er i seg selv ikke tilstrekkelig. Når det gjelder velferdspermisjon for å søke arbeid eller bolig, må det undersøkes om dette kan ordnes på en tilfredsstillende måte fra anstalten. Hvis det er dokumentert at innsattes barn har et ekstraordinært behov for kontakt, bør velferdspermisjon kunne innvilges hvis de sikkerhetsmessige grunner ikke taler imot det.

Når Fengselsstyret har innvilget første ordinære permisjon, kan direktørene avgjøre neste søknad om permisjon med mindre det står i vedtaket at også neste permisjon skal forelegges Fengselsstyret. Dette gjelder ikke når Fengselsstyret har innvilget velferdspermisjon. I disse tilfellene må ytterligere permisjoner forelegges Fengselsstyret inntil første ordinære permisjon er innvilget.

Av endringene fremgår det nå klart at direktøren kan avslå søknader om utvidet permisjonskvote. For å få innvilget søknad om utvidet kvote må det foreligge sterke velferdsgrunner. Disse må være spesielle i den forstand at ikke flertallet av innsatte kan påberope seg tilsvarende grunner. Det forutsettes at innsatte allerede har brukt opp sin ordinære kvote pga. disse velferdsgrunnene og at det dokumenteres et behov for ytterligere permisjoner. Det er vanskelig å gi noen uttømmende oppregning av hvilke grunner som kan gi utvidet kvote. Som eksempler kan nevnes behov for samvær med barn fordi barna har dokumenterte og alvorlige problemer pga innsatte fravær. Innsatte som har brukt av sin ordinære permisjonskvote for å delta i undervisning eller andre rehabiliterende tiltak kan etter omstendighetene innvilges utvidet kvote.

Man ber om at sikkerheten vurderes nøye ved innvilgelse av permisjoner. Selv om lovbruddskategoriene er sløyfet i reglene om avgjørelsesmyndighet, skal dette selvfølgelig tillegges vekt ved sviktfarevurderingen. I denne sammenheng kan nevnes at prikkfri soning i seg selv ikke nødvendigvis er tilstrekkelig til å innvilge permisjon.

Avbrudd

Fengselsreglementet § 59.9 skal lyde (endringene understreket):

§ 59.9. Avbrudd

"Frihetsberøvelsen kan avbrytes når det skjønnes påkrevd av hensyn til dokumenterte opplysninger om den innsattes eller hans nærmeste pårørendes helsetilstand eller når andre vektige grunner tilsier det.

Tillatelse til kortvarig fravær fra anstalten skal i tilfelle gis i form av permisjon, såfremt vilkårene for dette er til stede, jf. §§ 59.2-59.6, eventuelt i form av fremstilling, jf § 59.1.

Når den innsatte er idømt straff av fengsel i mer enn 5 år eller sikring, forelegges avbruddsspørsmålet Fengselsstyret til avgjørelse dersom direktøren finner at avbrudd bør innvilges. For øvrig avgjøres avbruddsspørsmålet av direktøren etter nærmere regler gitt av Fengselsstyret. Uavhengig av det som er bestemt i første punktum kan avbrudd innvilges av direktøren når den innsatte ikke er idømt sikring og han av direktøren eller Fengselsstyret, har fått samtykke til soning i åpen anstalt.

Direktøren kan innvilge avbrudd for inntil fire uker . Avbruddet kan, etter direktørens bestemmelse, forlenges med fire uker. Ved ytterligere forlengelse, forlegges saken for Fengselsstyret til avgjørelse. Likeledes avgjør Fengselsstyret hvorvidt det skal innvilges nytt avbrudd hvis innsatte søker om dette innen et år etter at det har vært gitt avbrudd i åtte uker av direktøren.

Overføres den innsatte fra anstalten til sykehus, kan det ikke treffes

beslutning om avbrudd i annet tilfelle enn det som er nevnt i

fengselslovens § 32 første ledd.

Om avbruddet skal det sendes melding til den myndighet som har beordret innsetting.

Ved utgang fra anstalten ved avbrudd får bestemmelsene om løslating

anvendelse så langt det passer.

Frihetsberøvelsen avbrytes, uten at det treffes særskilt beslutning om det, for den tid da den innsatte midlertidig skal utholde annen reaksjon,

varetektsfengsling eller frihetsberøvelse som refselse etter § 35.2 pkt e".

I tillegg til at reglene om avgjørelsesmyndighet er endret, har man også endret noe på ordlyden i bestemmelsens første ledd. Dette innebærer ikke endring av praksis, men man ønsker å presisere at helsetilstanden hos den innsatte eller hans familie må være dokumentert og av en slik karakter at avbrudd vil kunne avhjelpe problemene. F.eks. skal avbrudd ikke gis hvis den innsattes helsetilstand blir godt nok ivaretatt i anstalten. Likeledes hvis de pårørendes helsetilstand er av kronisk karakter og må forventes å bli ivaretatt av helsevesenet og det sosiale hjelpeapparat. Her kan dog menneskelige hensyn tilsi at innsatte gis et kortere avbrudd. Dette må bero på en konkret vurdering av hele situasjonen.

Når det gjelder "andre vektige grunner", er det ikke mulig å gi en uttømmende oppregning. Også her må det være særdeles tungtveiende grunner for at avbrudd skal innvilges. Problemet må ikke være av en slik art at det kan avhjelpes ved permisjon eller ved at innsatte ordner opp fra anstalten, f.eks. ved at han innvilges sosialtelefon osv.

Man viser forøvrig til rundskriv Fst 10/89

Direktørens myndighet etter disse bestemmelser kan ikke delegeres videre.

Frigang

Fengselsreglementet § 57.6 skal lyde (endringene understreket):

§ 57.6 Alminnelig bestemmelse om frigang

"Innsatte kan gis tillatelse til å arbeide i selvstendig tjenesteforhold hos

arbeidsgiver utenfor anstalten. Frigang til egen virksomhet kan ikke

tillates. Frigang til undervisning utenfor anstalten kan tillates dersom

passende undervisningstilbud ikke kan gis i anstalten.

Frigang bør foregå fra åpen anstalt eller frigangsavdeling. Bare unntaksvis kan frigang finne sted fra lukket avdeling.

Frigang tillates ikke påbegynt før etter en sammenhengende frihetsberøvelse på minst 4 måneder. Innsatte som utholder fengselsstraff, må dessuten ha utholdt minst 1/3 av

straffetiden. Fengselsstyret kan dispensere fra denne bestemmelse i særlige tilfelle.

Direktøren kan ikke tilstå frigang for lengre tidsrom enn 1 år. Dog kan

direktøren tilstå frigang til undervisning i inntil 2 år, dersom

undervisningen er ledd i en samlet utdanningsplan. Er det mer enn 1 år,

henholdsvis 2 år, til den innsatte oppnår 2/3 straffetid, og direktøren

mener at frigang bør innvilges, forelegges saken for Fengselsstyret til

avgjørelse.

Uavhengig av det som er bestemt i det foregående ledd, skal søknader om frigang fra innsatte som er idømt straff av fengsel i mer enn 5 år eller sikring, forelegges for Fengselsstyret til avgjørelse dersom direktøren finner at frigang bør innvilges. Frigang kan likevel innvilges av direktøren når den innsatte ikke er idømt sikring og han av direktøren eller Fengselsstyret har fått samtykke til soning i åpen anstalt."

Fengselsstyret finner grunn til å minne om at frigang er en del av rehabiliteringen og at det må legges opp til arbeid /skolegang som innsatte vil kunne fortsette med eller bygge videre på etter løslatelse.

Ved frigang til arbeid er det viktig at forholdene på arbeidsstedet sjekkes nøye.

Videre er det viktig at det i soningsprogresjonen ikke legges opp til frigang før ett, henholdsvis to år før løslatelse, se fengselsreglementet § 57.6, fjerde ledd. Det skal særlig gode grunner til for å fravike disse reglene og det vil bare unntaksvis bli gitt dispensasjon.

Ved frigang til arbeid for utenlandske innsatte, må det alltid undersøkes om den innsatte har gyldig arbeidstillatelse. Ved vurdering av søknad om frigang til skole for utenlandske innsatte som skal utvises eller har fått forhåndsvarsel om utvisning, skal anstalten prioritere de innsatte som vil kunne fullføre utdannelsen før løslatelse. Det bør også legges vekt på om den innsatte vil kunne nyttegjøre seg utdannelsen i sitt hjemland.

Før det innvilges frigang til utenlandske innsatte, må sikkerheten vurderes nøye.

Man viser her til Fengselsstyrets brev av 29.4.96.

Overføring i medhold av fengselsloven § 12

Fengselsreglementet § 65.7 skal lyde (endringene understreket):

§ 65.7 Overføring til hybelhus under

Kriminalomsorg i frihet eller behandlingsinstitusjon etter fengselsloven §12

"Etter beslutning av fengselsdirektøren kan innsatte overføres til fortsatt straffullbyrdelse i hybelhus under Kriminalomsorg i frihet eller i egnet behandlingsinstitusjon. Er innsatte idømt straff av fengsel i mer enn 5 år eller sikring, forelegges saken for Fengselsstyret til avgjørelse dersom direktøren finner at overføring bør innvilges. Beslutning om overføring kan likevel treffes av direktøren når innsatte ikke er idømt sikring og han av direktøren eller Fengselsstyret har fått samtykke til soning i åpen anstalt.

I særlige tilfelle kan det besluttes at en domfelt kan gis anledning til å utholde hele straffen i hybelhus under Kriminalomsorg i frihet eller behandlingsinstitusjon uten innsetting i anstalt.

Saken skal forberedes av den politimester som har ansvar for fullbyrdelsen av dommen. Straffesakens dokumenter, domfeltes søknad, uttalelse fra den aktuelle institusjon og om mulig uttalelse fra lege eller sosialkontor vedrørende domfeltes behandlingsbehov, sendes til direktøren for det fengselsdistrikt hvor den domfelte ellers skulle ha fullbyrdet straffen. Hvis den domfelte har mottatt innkalling til straffullbyrdelse i et landsfengsel, sendes saksdokumentene til landsfengslets direktør.

Fengselsdirektøren treffer avgjørelsen i saken, dog med de begrensninger som følger av første ledd.

Den domfelte skal registreres for straffullbyrdelse i vedkommende fengselsdistrikt. Ved eventuell tilbakeføring til fengsel skal domfelte mottas i en av vedkommende fengselsdistrikts anstalter."

Ved overføring i medhold av fengselsloven § 12 må direktøren se på hvilke muligheter for hjelp, f.eks. programvirksomhet ol., fengselsvesenet kan tilby i forhold til den behandling den omsøkte institusjon kan gi. Likeledes må det undersøkes om behandlingsinstitusjonen tilbyr adekvat behandling i forhold til domfeltes problem.

Domfelte som er i behandlingsinstitusjon og som får innvilget søknad om å sone hele straffen i institusjonen, skal møte personlig ved anstalten for innregistrering. Hvis behandlingsinstitusjonen ligger langt unna den anstalt hvor domfelte er innkalt, kan direktørene avtale at den anstalt som ligger nærmest behandlingsinstitusjonen foretar innregistrering og sender dokumentene til den anstalt hvor domfelte er innkalt. Det er den direktøren som har innvilget §12-søknaden som betaler for oppholdet og som må ta domfelte inn til soning hvis han skulle bli utskrevet av institusjonen før dommen er ferdig sonet.

Man viser her til brev til direktøren for Østre fengselsdistrikt, med kopi til alle direktørene, datert 2.2.99. Videre vises det til rundskriv Fst.14/93.

Fremstilling

Fengselsreglementet § 59.1. Fremstilling skal lyde (endringene er understreket):

§ 59.1 Fremstilling

"Når særlige grunner tilsier det, kan en innsatt fremstilles utenfor anstalten, således for å besøke pårørende i forbindelse med viktige famileanliggender, for å få behandling hos lege eller tannlege, for å møte hos offentlig myndighet, for å konferere med arbeidsformidler, arbeidsgiver eller tilsynsfører m.v.

Fremstillinger til offentlig myndighet, lege m.v. skal på forhånd være avtalt, slik at unødig venting unngås. Antall fremstillinger skal begrenses til nødvendige gjøremål. Før beslutning om fremstilling treffes, skal sviktfaren nøye vurderes, og nødvendige forholdsregler tas. Fraværet fra anstalten må ikke vare lenger enn formålet tilsier.

Fremstilling av innsatte kan ellers finne sted som ledd i et konkret rehabiliteringsopplegg, når sikkerhetsmessige hensyn gjør det ubetenkelig, og den innsatte anses særlig behandlingstrengende.

Fremstilling til innsatte i andre fengsler skal ikke finne sted. Unntak kan gjøres dersom tungtveiende grunner foreligger.

Innsatte i anstalter kan bare delta i fellesaktiviteter utenfor anstalten når ansvarshavende for sikkerhetstjenesten i anstalten etter en vurdering i det enkelte tilfelle har funnet det forsvarlig. Slik fremstilling skal om nødvendig foregå under oppsyn av minimum to tjenestemenn, hvorav en tjenestemann bør være fra sikkerhetstjenesten.

Direktøren treffer beslutning om fremstilling. Dersom en innsatt som ikke har ordinær permisjonsklarering og som er idømt straff av fengsel i mer enn 5 år eller sikring, søker om å få delta i aktiviteter utenfor anstalten, skal søknaden forelegges Fengselsstyret til avgjørelse dersom direktøren finner at søknaden bør innvilges. Avgjørelse kan likevel treffes av direktøren når den innsatte av direktøren eller Fengselsstyret har fått samtykke til soning i åpen anstalt og han ikke er idømt sikring. Det kan overlates til den daglige leder å tilstå fremstilling etter generelle retningslinjer som fastsettes av direktøren.

Om transport m.v. gjelder reglene i § 24.

Fremstillingsreglene forutsettes praktisert noe mer lempelig i åpne anstalter og i kontraktsavdelinger (åpne og lukkede).''

Endringene innebærer at det nå er klart at direktøren kan innvilge fremstillinger for innsatt som soner korte dommer og som derfor ikke oppnår permisjonstid. Videre nevnes for ordens skyld at reglene gjelder fremstilling til aktiviteter utenfor anstalt uavhengig av om det er fellesfremstilling eller fremstilling av innsatte som skal delta i aktiviteter alene.

Fengselsstyrets brev av 1.12.97 oppheves.

Telefonsamtaler

Fengselsreglementet § 64.9 skal lyde (endringene understreket):

§ 64.9. Telefonsamtaler

"Så sant lokale forhold ikke er til hinder, og det ikke er grunn til å tro at tillatelsen misbrukes, kan innsatte i lukkede anstalter gis anledning til å føre en telefonsamtale av inntil 20 minutters varighet 1 gang pr. uke, alternativt flere telefonsamtaler av til sammen 20 minutters varighet pr. uke. Telefonnummeret skal slås av en tjenestemann, som deretter setter samtalen over til et apparat uten nummerskive. Det skal være knyttet en tellerenhet til apparatet, slik at samtalens kostnad blir registrert.

Direktøren kan dispensere fra bestemmelsen i første ledd første punktum om varigheten av telefonsamtalene, dersom det finnes ubetenkelig.

Utgiftene ved telefonsamtalen skal belastes den innsattes arbeidspengekonto. For varetektsinnsatte og sikringsdømte som ikke oppebærer arbeidslønn eller dagpenger uten arbeid, kan utgiftene belastes privat pengekonto. Også utenlandske innsatte kan tillates å benytte penger fra privat pengekonto til dekning av utenriks telefonsamtaler med de nærmeste slektninger eller pårørende.

I lukkede anstalter eller avdelinger skal de innsattes telefonsamtaler avlyttes, med de unntak som følger av bestemmelsene nedenfor. Alle parter skal underrettes før avlytting finner sted. Det kan gis pålegg om at samtalen blir ført på et språk som tjenestemannen behersker.

Avlytting kan unnlates når slik kontroll ikke anses påkrevd av ordens- eller sikkerhetsmessige hensyn eller for å forebygge straffbart forhold.

Telefonsamtaler fra åpne anstalter skal kun avlyttes når det anses påkrevd av sikkerhetsmessige hensyn eller for å forebygge straffbart forhold.

Klientsamtaler med den innsattes forsvarer berøres ikke av bestemmelsene ovenfor om samtalens varighet og bruk av kontrolltiltak. Klientsamtaler med advokat ellers bør bare kontrolleres når særlige grunner taler for det. Det samme gjelder prosessfullmektig i sak for Europarådet og FNs menneskerettighetsorganer.

En innsatt har rett til ukontrollert telefonering med Stortingets Ombudsmann for forvaltningen, samt Europarådet og FNs menneskerettighetsorganer.

Telefonsamtaler av stor viktighet for den innsatte, og som har tilknytning til prestens, sosialkonsulentenes eller attføringssekretærens yrkesutøvelse, kan i begrenset utstrekning tillates ført fra deres kontorer".

Direktøren kan nå dispensere fra 20-minuttersregelen i alle lukkede anstalter dersom det foreligger "særlige grunner". Med særlige grunner menes tilfeller hvor den innsatte eller hans nærmeste har et behov for kontakt utover det som andre innsatte har. Dette kan f.eks. være tilfelle hvis innsatte soner tungt eller den innsattes nærmeste pårørende har et ekstraordinært behov for kontakt med innsatte. Dispensasjonen kan gis for et ubegrenset tidsrom eller det kan avgrenses i tid, f.eks hvis det gis dispensasjon i forbindelse med et dødsfall eller sykdom i familien. Når det gjelder kontakt med barn, bør regelen ikke praktiseres for strengt.

Varetektsfengsling

Fengselsreglementet § 22.5 skal lyde (endringene understreket):

§22.5. Varetektsfengsling og fenglig forvaring

"Personer som skal holdes i varetekt eller for øvrig holdes i fengslig forvaring på annet grunnlag enn §§ 22.1-3, skal settes inn i krets- eller hjelpefengsel. Det nærmeste fengsel benyttes dersom ikke plassforholdene eller andre grunner gjør det nødvendig eller hensiktsmessig å benytte et annet. Unge innsatte skal settes inn i et fengsel som er nær vedkommendes hjemsted, med mindre slik plassering er umulig pga. plassmangel eller politiets etterforskning derved i vesentlig grad vanskeliggjøres.

Varetektsfengslede skal ikke settes inn i Ullersmo landsfengsel eller Ila landsfengsel og sikringsanstalt. Dette gjelder likevel ikke når vedkommende ved ennå ikke rettskraftig dom er ilagt straff som etter § 22.12 fjerde ledd kvalifiserer til innsetting i landsfengsel, og straffen er på ett år eller mer. I slike tilfelle gis bestemmelsen i § 22.15 tilsvarende anvendelse. Uavhengig av det som er bestemt i de foregående punktum kan varetektsfengslede, etter direktørens bestemmelse, settes inn i Ullersmo landsfengsel eller Ila landsfengsel og sikringsanstalt når særlige grunner tilsier det.

Kvinnelige varetektsfengslede fra Oslo eller Akershus fylke settes inn i Bredtveit fengsel og sikringsanstalt. Tilsvarende gjelder for kvinnelige varetektsfengslede fra Østfold fylke når plassforholdene ved lokalfengslene tilsier det.

Varetektsopphold i hjelpefengslene bør ikke strekke seg ut over 30 dager. Blir oppholdet av lengre varighet, bør politiet sørge for at den fengslede blir overført til nærmeste kretsfengsel, hvis en slik overføring ikke er til vesentlig ulempe for etterforskingen eller saksbehandlingen, eller direktøren samtykker i fortsatt plassering i hjelpefengsel etter fengsledes begjæring.

En varetektsfengslet som lider av en farlig smittsom sykdom eller annen sykdom som krever særskilt behandling, kan påtalemyndigheten søke lagt inn i sykeavdeling i de anstalter som har slik avdeling, hvis dette er praktisk av hensyn til transporten og saksbehandlingen. Henvendelse rettes til vedkommende direktør."

Man viser til rundskriv Fst 6/97 om behandling av varetektsinnsatte.

Innberetning

For å sikre at regelverket praktiseres likt i hele landet, ber vi om at det ved de halvårlige innberetningene presiseres hvor mange vedtak om innvilgelse og hvor mange avslag som er gjort innenfor den enkelte kategori (frigang, permisjon osv.) Der hvor det ikke er skjema for dette, f.eks avbrudd og antall avslag, ber vi om at det innberettes på eget ark eller noteres på skjema der det passer. Likeledes ber vi om at kopi av alle vedtakene legges på riktig arkivnøkkel i anstalten slik at det blir mulig å finne tilbake til sakene.

Tvilsomme saker

Endelig vil direktøren alltid ha mulighet til å forelegge en sak for Fengselsstyret dersom saken volder tvil. På grunn av klageadgangen er det viktig å være oppmerksom på at Fengselsstyret ikke kan gi konkrete føringer i en sak som direktøren avgjør og hvor Fengselsstyret er klageinstans. Fengselsdirektøren kan da forlegge saken til avgjørelse i Fengselsstyret. Klageinstans blir i så fall Kongen i statsråd. Generelle spørsmål kan alltid diskuteres.

Fengselsreglementet §12.1. Anstaltens ledelse som gis følgende ordlyd (endringen understrekt):

§12.1 Anstaltens ledelse

"Anstalt i fengselsvesenet ledes av direktør som Kongen utnevner, jf. §§ 21.2 og 21.3. Etter Justisdepartementets bestemmelse kan en direktør bestyre flere anstalter i et distrikt.

Avgjørelsene etter dette reglement treffes av direktøren hvis de ikke uttrykkelig er lagt til annen myndighet utenfor anstalten eller til annen tjenestemann ved anstalten.

Direktøren kan overlate til tjenestemenn ved anstalten å treffe avgjørelse i henhold til dette reglement så langt dette er naturlig eller hensiktsmessig. I de tilfelle hvor han har delegert sin myndighet, skal han holde seg underrettet om de beslutninger som blir truffet.

Direktøren kan ikke overlate til andre å treffe beslutningene etter følgende reglementsbestemmelser: §§ 33.2, 35.4 første ledd for så vidt angår refselser etter 35.2, pkt. b - d, 35.7 annet ledd, 36, 57.6, 59.9 tredje ledd, 61.7, 61.8, 61.9, 62.7 første og tredje ledd, 63.4, 63.5, 63.7, 64.5 annet ledd, 64.6, 65.2, 65.3, 72.12 og 88 annet ledd i.f.

Direktøren har alltid adgang til å forelegge en sak for Fengselsstyret til avgjørelse dersom saken volder særlig tvil.

Gjøremål som tilligger direktøren, og som ikke er omhandlet i dette reglement, fastsettes nærmere i instruks som Fengselsstyret gir."

For at reglene skal bli praktisert mest mulig likt, ber man om at direktørene følger regler og rundskriv nøye.

Rundskrivet trer i kraft umiddelbart.

Med hilsen

Erik Lund-Isaksen
ekspedisjonssjef

Elisabeth Barsett
underdirektør