G-149/92

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Kunngjøring i Norsk Lovtidend - Regionale og lokale forskrifter m v

RUNDSKRIV G-149/92
DET KGL. JUSTIS- OG
POLITIDEPARTEMENT

Dato: 28.10.1992
Jnr. 6944/92 A-JT KiB/cdj

Fylkesmennene Kommunene

Kunngjøring i Norsk Lovtidend - Regionale og lokale forskrifter m.v.

Innholdsfortegnelse:

1. Innledning
2. Hva skal kunngjøres i Norsk Lovtidend
3.
Innsending av saker som skal kunngjøres
3.1 Innsending - mottaker og tidspunkt
3.2 Skjema
3.3 Manuskript
3.4 Manuskript i maskinlesbart format
3.5 Note
3.5.1 Note til forskrifter som ikke krever stadfesting
3.5.2 Note til forskrifter som er stadfestet
3.6 Innledning og utforming
4.
Henvisning til EØS-avtalen
5.
Summarisk kunngjøring av forskrifter
6.
Kunngjøring av forskrifter utenom Norsk Lovtidend
7.
Abonnement på Norsk Lovtidend
8. Henvendelser
9. Generelt

Vedlegg:

Skjema til bruk ved innsending av saker til Norsk Lovtidend avdeling II

- med veiledning på baksiden.

1.Innledning

Justisdepartementet har fra 1. mai 1992 overtatt redaksjonsansvaret.for Norsk Lovtidend, jf rundskriv av 10. april 1992 fra Statsministerens kontor. Som det fremgikk der, er det innført noen nye rutiner i forhold til den tidligere ordningen. Dette rundskrivet vil i tillegg til generell informasjon om kunngjøring i Norsk Lovtidend, behandle disse nye rutinene.

2.Hva skal kunngjøres i Norsk Lovtidend

Hovedreglene for hva som skal kunngjøres i Norsk Lovtidend fremgår

av lov 19. juni 1969 nr. 53 om Norsk Lovtidend m v. Etter lovens § 1

første ledd skal Lovtidend inneholde:

a)grunnlovsbestemmelser,

b)lover og vedtak om lovers ikrafttredelse, oppheving og

virksomhetsområde,

c) provisoriske anordninger og vedtak om oppheving av slike

anordninger,

d) Stortingets skattevedtak,

e) det som ved lov eller med hjemmel i lov er påbudt kunngjort i

Norsk Lovtidend.

Forskrifter skal etter forvaltningsloven § 38 kunngjøres i Norsk Lovtidend dersom ikke annet er bestemt. Det vises til forvaltningsloven § 39 om virkningen av forsømt kunngjøring. Om summarisk kunngjøring av forskrifter og kunngjøring på annen måte enn i Lovtidend, se punktene 6 og 7 nedenfor.

I henhold til lovens § 1 annet ledd kan andre typer vedtak o l kunngjøres i Lovtidend dersom det finnes hensiktsmessig. Forvaltningsavgjørelser som ikke er påbudt kunngjort, uttalelser og rundskriv er nevnt i loven. Uttalelser og rundskriv har i relativt liten grad vært kunngjort i Lovtidend. Vedtak om delegering av myndighet etter lovene kunngjøres normalt. Ellers kan nevnes at f eks vedtak om godkjenning av kommuners våpen og flagg og vedtak om endring i embetsinndelinger o l jevnlig kunngjøres i Lovtidend. Overenskomster med fremmede stater, som også er nevnt i loven, kunngjøres i en egen publikasjon.

Norsk Lovtidend er delt i to avdelinger. Avdeling I inneholder lover og sentrale forskrifter m v, mens avdeling II inneholder regionale og lokale forskrifter m v.

Hovedregelen er at produsentene av et regelsett eller et vedtak, f eks den som gir en forskrift, har ansvaret for at saker som skal eller bør kunngjøres i Norsk Lovtidend, blir kunngjort. Når en forskrift krever stadfesting av et annet organ, er det organ som stadfester ansvarlig for kunngjøringen.

3.Innsending av saker som skal kunngjøres

3.1 innsending - mottaker og tidspunkt

Saker som skal kunngjøres i Norsk Lovtidend skal sendes inn til Norsk Lovtidend c/o Lovdata, Postboks 41 Sentrum, 0101 Oslo. Lovdata bearbeider materialet og produserer sats for trykking av Lovtidend. Det skal ikke sendes gjenpart av anmodningen om kunngjøring til Justisdepartementet (eller Statsministerens kontor).

Manuskripter (se punkt 3.3 nedenfor) sendes til Lovdata i to eksemplarer ,sammen med et standardskjema og eventuelt diskett, jf punktene 3.2 og 3.4 nedenfor eller som elektronisk post.

Forskrifter o l skal sendes inn den dagen de blir fastsatt eller stadfestet. Ved stadfesting skal det organ som stadfester vedtaket sende inn saken til Lovdata. Det bør fremgå om vedtaket er stadfestet med eller uten endringer.

3.2. Skjema

Ved innsendelse til Lovdata skal det med hver sak følge et utfylt skjema med ulike opplysninger. Det er laget ulike skjema for saker til avdeling I og avdeling II. Skjemaet for avdeling II er tatt inn som vedlegg til dette rundskrivet. Skjemaet er først og fremst tilpasset forskrifter. Ved innsendelse av andre typer saker, bes skjemaet brukt, men slik at man da kun fyller ut de punkter som er aktuelle.

På baksiden er det tatt inn en veiledning for bruk av skjemaet. Skjemaet og veiledningen vil også kunne være til hjelp ved utarbeidelse av forskrifter idet det peker på en del ting som må være med o l.

Skjemaene er foreløpig ikke trykket som blankett, og man ber derfor om at skjemaene kopieres. Man anbefaler også at skjemaene legges inn som en mal i datasystemer, slik at skjemaet kan hentes frem og fylles ut på den måten.

Skjemaet kan brukes i tillegg til eller i stedet for vanlig oversendelsesbrev. Brukes bare skjemaet, må det dateres, undertegnes og stemples. Det må fylles ut et skjema for hver sak.

3.3 Manuskript

Manuskripter skal settes opp slik at det kan brukes uten omskrivninger, dvs. med korrekt tittel og note og eventuell innledning som beskrevet i punktene 3.5 og 3.6 nedenfor.

Manuskriptet sendes i to eksemplarer.

En minner om at forskrifter skal betegnes "forskrift" også på nynorsk. ("Føresegn" skal ikke brukes i betydningen "forskrift" i forvaltningslovens forstand (kapittel VII), men kan brukes i betydningen "bestemmelse".)

3.4 manuskript i maskinlesbart format

Foreligger manuskriptet (eller hoveddelen av det) i maskinlesbart format, bes diskett vedlagt ved innsendelse til Lovdata.

Maskinlesbar tekst kan mottas på følgende formater:

  • Norsk Data
  • Alle standard PC-formater
  • Macintosh
  • CCI-standard

Det bes påsett at disketten stemmer overens med det endelige manuskriptet. Selv om manuskript sendes inn på diskett, skal manuskriptet også sendes inn på papir (i to eksemplarer). Ved eventuell uoverenstemmelse mellom manuskript og diskett, vil papirmanuskriptet bli lagt til grunn.

3.5 Note

Under datoen og tittelen på saken skal det i Lovtidend tas inn en note (trykkes nå i petit) med viktige opplysninger om hvem som har fastsatt vedkommende regelsett e.a., når og med hvilken hjemmel. Hva noten skal inneholde varierer noe etter hva slags vedtak det gjelder. Noten skal være i samme målform som saken for øvrig.

Departementet ønsker å standardisere utformingen av notene, og ber om at utkast til note tas med i manuskriptet etter følgende retningslinjer:

3.5.1 Note til forskrifter som ikke krever stadfesting

Note til saker som ikke krever stadfesting av et annet organ, utformes etter følgende mønster:

Fastsatt av ... [regelprodusent] ... [dato] med hjemmel i... .

Eksempler: "Fastsatt av Målselv kommunestyre 1. juli 1992 med

hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av

alkoholholdig drikk m v § 4-4."

og

"Fastsett av fylkesmannen i Møre og Romsdal 14. juli 1992

med heimel i lov 6. mars 1964 om laksefisket og

innlandsfisket § 68, jf kgl res av 24. september 1965 og

delegering til fylkesmannen av 28. februar 1989."

3.5.2 Note til forskrifter som er stadfestet

Noten til saker som krever stadfesting av et annet organ enn regelprodusenten, utformes etter følgende mønster:

Når vedtaket er stadfestet uten endringer:

Fastsatt av ... [regelprodusent] ... [dato] med hjemmel i... . Stadfestet av ...

[stadfestende organ] ... [dato].

Eksempel: "Fastsatt av Oppdal kommunestyre 9. april 1992 med

hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av

alkoholholdig drikk m v § 3-7. Stadfestet av fylkesmannen i Sør-Trøndelag 13. august 1992."

Når vedtaket er stadfestet med endringer:

Fastsatt av ... [regelprodusent] ... [dato] med hjemmel i... . Stadfestet av ... [stadfestende organ] ... [dato] med (noen/noen mindre e.l.) endringer.

Eksempel: "Fastsatt av Drammen kommunestyre 20. juni 1992 med hjemmel i lov 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder §§ 1 og 3. Stadfestet av fylkesmannen i

Buskerud 10. september 1992 med noen mindre endringer."

3.6 Innledning og utformng

Ved nye forskrifter o l er det ikke nødvendig med noen ekstra innledning under noten.

Ved endringsforskrifter vil det være naturlig med en innledning som "I forskrift av ... [dato] nr. ... om ... [tittel] gjøres følgende endringer: ... ".

Ved forskrift om opphevelse av forskrift er det likeledes naturlig å innlede med "Forskrift av ... [dato] nr. ... om ... [tittel] oppheves ( ... )".

Det presiseres at dato, nummer og fullstendig tittel på den forskrift som endres eller oppheves må fremgå.

Dersom ikrafttredelsestidspunkt ikke er fastsatt, trer forskriften i kraft en måned etter den dag da det nummer av Norsk Lovtidend som inneholder forskriften ble utgitt, jf lov 19. juni 1969 nr. 53 om Norsk Lovtidend § 3.

Når det gjelder krav til og utformingen av forskrifter forøvrig, vises inntil videre til retningslinjer i rundskriv av 18.12.1985 fra Statsministerens kontor og annet materiale om emnet. Justisdepartementet vil komme tilbake til emnet i et eget rundskriv.

4 Henvisning til EØS-avtalen

Ved kunngjøring av regler som gjennomfører EØS-avtalen i norsk rett er det påkrevet med henvisning til det relevante sted i EØS-avtalen og til vedkommende tilpassede EF-rettsakt. Dette er lite aktuelt i forbindelse med de regler fylkesmenn og kommuner gir. Dersom det likevel skulle bli aktuelt, vises til Justisdepartementets rundskriv G- 148/92 av 28.10.1992 til departementene m fl pkt 5 om utformingen av slik henvisning.

5.Summarisk kunngjøring av forskrifter

Forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend dersom ikke annet er bestemt, jf forvaltningsloven § 38.

Når praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig, kan kunngjøringen begrenses til en kort omtale av forskriften med opplysning om hvor teksten kan fås eller finnes, jf forvaltningsloven § 38 annet ledd. Ved slik summarisk kunngjøring må alltid tas med betegnelsen forskrift, navn på det forvaltingsorgan som har gitt forskriften og eventuelt det organ som har stadfestet forskriften, dato for vedtak og eventuell stadfestelse, hjemmelen for forskriften, opplysninger om geografisk virkeområde og/eller tidsrom dersom dette er begrenset, ikrafttredelsestidspunkt dersom dette er fastsatt, og henvisning til forskrifter som endres eller oppheves. I tillegg må opplyses om forskriften inneholder straffebestemmelser og eventuelt hjemmelen for slike bestemmelser.

Summarisk kunngjøring er særlig aktuelt ved forskrifter av utpreget teknisk og faglig art og/eller når forskriftene berører en meget begrenset gruppe, eller et begrenset område, som det er mer naturlig å henvende seg til på annen måte. Dersom det forvaltningsorgan som har gitt forskriften mener at den bør kunngjøres summarisk, skal det ved innsendelse til Lovdata vedlegges både utkast til summarisk kunngjøring og den fullstendige forskriftsteksten. Justisdepartementet kan bestemme om en forskrift skal kunngjøres summarisk eller i full tekst. Spørsmålet om summarisk kunngjøring kan eventuelt tas opp med Justisdepartementet på forhånd.

Forskriften bør i sin helhet foreligge trykt/mangfoldiggjort samtidig med kunngjøringen i Norsk Lovtidend.

1 6.Kunngjøring av forskrifter utenom Norsk

Lovtidend

Dersom kunngjøring av en forskrift i Norsk Lovtidend ikke anses formålstjenlig, kan det besluttes kunngjøring på annen måte, jf forvaltningsloven § 38 tredje ledd.

En årsak til at kunngjøring i Norsk Lovtidend ikke anses hensiktsmessig kan være at en forskrift knytter seg til en bestemt hendelse eller skal gjelde for bare kort tid, jf § 38 tredje ledd første punktum. I slike tilfelle kan forskriftsutsteder selv avgjøre eventuell alternativ kunngjøringsmåte.

Spørsmålet om kunngjøring på annen måte enn i Norsk Lovtidend skal ellers i det enkelte tilfelle tas opp med Justisdepartementet som er delegert Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 38. Samtidig bør det fremmes forslag om alternativ kunngjøringsmåte. Av hensyn til Lovdatas database må hele forskriften likevel sendes inn til Lovdata med mindre annet er bestemt for vedkommende saksområde. Bestemmelse om annen kunngjøringsform kan tas for en enkelt forskrift eller for bestemte saksområder.

Statsministerens kontor vedtok i 1987 i medhold av forvaltningsloven §38 at kommunale avgiftsforskrifter ikke skal kunngjøres i Norsk Lovtidend. Dette gjelder alle typer avgifter, bl a for vann og kloakk, feiing, avfallsbehandling, bygnings- og oppmålingssaker. Vedtaket gjelder hele den kommunale forskriften på området, ikke bare selve avgiftsvedtaket. Den enkelte kommune må selv kunngjøre disse forskriftene i den lokale pressen, enten i hel tekst eller med en kort omtale med opplysning om hvor en kan få forskriften.

7.Abonnement på Norsk Lovtidend

Offentlige etater får gratis abonnement på Lovtidend med det ønskede antall eksemplarer. Offentlig abonnement bestilles ved skriftlig henvendelse til Justisdepartementet, Sivilavdelingen, pb 8005 Dep., 0030 Oslo 1. Det er mulig å abonnere på begge avdelinger eller bare på avdeling I, men ikke bare på avdeling II. For opplysninger om abonnementer, melding om adresseendring, kjøp av enkelthefter samlemapper m v , vises til baksiden av hvert hefte av Lovtidend.

8.Henvendelser

Generelle og prinsipielle spørsmål om kunngjøring i Norsk Lovtidend rettes til Justisdepartementet, Sivilavdelingen. Spørsmål av mer praktisk art, for eksempel med hensyn til utgivelsestidspunkter, manuskripter, disketter o l kan rettes til Lovdata.

Om abonnement m.v., se punkt 8 ovenfor.

9.Generelt

Dette rundskrivet erstatter punkt III i rundskriv av 18.12.1985 fra Statsministerens kontor.

Dette rundskrivet vil bli tatt inn i Norsk Lovtidend avdeling II.

Etter fullmakt

Eli Aasheim
underdirektør

Kirsten Been
førstekonsulent
saksbehandler

VEDLEGG