G-27/97

Publisert under: Regjeringen Jagland

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Rundskriv om prøveordning med lydopptak av hovedforhandlingen i straffesaker

G-27/97
Saksnr C-J 97/02775
10 mars 1997

Til domstolene, m fl,
jf adressatliste i vedlegg 1

Rundskriv om prøveordning med lydopptak av hovedforhandlingen i straffesaker

1. Innledning

Departementet har besluttet å iverksette prøveordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker. Hensikten med ordningen er å vinne erfaring med bruk av lydopptak. Prøveordningen er begrenset til noen utvalgte embeter, og den skal vare i to år.

Forskrift om prøveordningen er gjengitt i vedlegg 2. Departementets merknader til forskriften følger nedenfor.

For lydopptak utenfor hovedforhandling vises til gjeldende regler om lydopptak ved rettens behandling av en straffesak av 15 november 1985, som er gjengitt i vedlegg 3.

2. Merknader til forskriften

Til § 1:

Prøveordningen gjelder for de embetene som er nevnt i § 1. For Frostating lagmannsrett gjelder prøveordningen bare når lagmannsretten setter rett i Kristiansund.

De embetene som omfattes av prøveordningen vil ikke ha montert lydopptaksutstyr i alle rettssalene. Prøveordningen gjelder bare de rettssaler der det til enhver tid er montert lydopptaksutstyr.

Til § 2:

Det er ønskelig å vinne solid erfaring med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker i løpet av prøveperioden. Det skal derfor foretas lydopptak når det føres straffesaker i de rettssaler der det er montert lydopptaksutstyr, med mindre retten finner grunn til at det ikke skal gjøres. Det er retten som beslutter om lydopptak skal foretas. Det kan gjøres lydopptak av hele eller deler av hovedforhandlingen.

Hensikten med reglene om lydopptak er først og fremst å sikre opptak av bevisførselen for retten. Normalt vil det derfor ikke være nødvendig med opptak av prosedyreinnlegg.

I forbindelse med avgjørelse av om lydopptak skal foretas, vil det kunne hende at tiltalte eller et vitne vil nekte å forklare seg dersom forklaringen tas opp på lydbånd. Dette kan etter departementets vurdering ikke være avgjørende, og det vil være opp til retten i det enkelte tilfelle å avgjøre om begrunnelsen for å nekte å avgi forklaring er av en slik art at lydopptak ikke foretas. Det kan tenkes tilfelle der nettopp en slik forklaring vil være av særlig betydning å få tatt opp på lydbånd. Men det vil også være et viktig moment i vurderingen om lydopptak vil gjøre det vanskelig å få saken opplyst.

Det er viktig at den som det blir foretatt lydopptak av, er klar over dette. Hver enkelt må derfor informeres om lydopptaket før forklaring avgis. Dette kan gjøres i forbindelse med formaningen.

Til § 3:

Det skal noteres i rettsboken at lydopptak er foretatt og det bør noteres der at den det er foretatt lydopptak av, ble underrettet om lydopptaket.

For senere å gjenfinne de deler av lydopptaket man ønsker å høre, er det viktig at dommeren i rettsboken noterer tidspunktet for når lydopptaket starter, når de enkelte forklarer seg, for pauser i forhandlingene osv. Det vil senere være mulig å søke på tid når man skal høre på lydopptaket. Retten skal oppbevare kopi av rettsboken ved rettens kontor, slik at man ved hjelp av den kan finne fram til når den enkelte forklarte seg, jf forskriftens § 5.

Til § 4:

Lydopptak av hovedforhandlingen i straffesaker er ikke ment å endre hovedforhandlingens karakter, og det vil derfor bare unntaksvis være aktuelt å avspille lydopptak av en hovedforhandling senere i de samme forhandlingene. Retten må imidlertid i den enkelte sak ta stilling til i hvilken grad man skal tillate dette. Departementet vil også peke på at dommen fremdeles skal bli avsagt umiddelbart på grunnlag av den muntlige hovedforhandling. Lydopptaket vil derfor i de aller fleste tilfeller ikke ha noen betydning for avgjørelsen i denne instans. Derimot vil lydopptak kunne være av betydning ved anke eller gjenopptakelse. Det vil også kunne være til hjelp for den som overveier om man skal anke eller fremsette begjæring om gjenopptakelse.

Til § 5:

Det er viktig at lydopptakene sikres mot manipulering etter at lydopptaket er foretatt. Rutiner i forbindelse med sikring av lydopptakene legges opp i samarbeid med RIFT og den enkelte leverandør.

Lydopptakene skal oppbevares av retten under hele prøveperioden. Det understrekes at det er viktig at lydopptakene oppbevares på en sikker måte, og de bør låses i et dertil egnet skap.

Kopi av rettsboken oppbevares ved rettens kontor. Det er denne som vil være "nøkkelen" til å finne fram til riktig lydopptak og til de aktuelle stedene på hvert enkelt lydopptak.

Til § 6:

Siktede og dennes forsvarer, fornærmede og dennes bistandsadvokat har den samme rett til å få lydopptaket avspilt som til å kreve utskrift av sakens dokumenter, jf her strprl § 28 og påtaleinstruksens § 4-1.

Også andre som det har rettslig interesse for, kan få avspilt lydopptaket, jf strprl § 28. Vilkåret om rettslig interesse innebærer at den som ber om tilgang til lydopptaket, må ha en viss tilknytning til saken og lydopptaket må ha en aktuell interesse for ham. Uttrykket "rettslig interesse" må her i utgangspunktet gis samme innhold som når det brukes i andre prosessuelle relasjoner.

For påtalemyndigheten er det strprl § 28 siste ledd og påtaleinstruksens

§ 4-2 som regulerer forholdet.

Retten til å høre lydopptaket/låne kopi av lydopptaket oppstår først etter at retten har avsagt dom i saken. Det er naturlig nok ikke noe krav om at dommen er rettskraftig.

Begjæring om å høre et lydopptak må fremsettes skriftlig for den rett der lydopptaket er foretatt. I begjæringen skal det opplyses hva lydopptaket skal brukes til, og det kan kreves at begjæringen blir nærmere begrunnet.

Man kan få tilgang til lydopptaket enten ved at man får høre på lydopptaket ved rettens kontor eller får låne en kopi av lydopptaket. Det er retten som beslutter hvordan man skal få tilgang til lydopptaket, og denne beslutningen kan ikke påkjæres. Det er viktig at lydopptakene ikke kommer på avveie og at de ikke blir misbrukt. Ved utlån av kopi av lydopptaket skal retten fastsette hvor lang tid det skal lånes ut, som ikke bør være lenger enn det som er nødvendig for å gjøre seg nytte av lydopptaket.

Tilgang til lydopptakene skal i noen tilfelle nektes, jf strprl § 28 annet og tredje ledd. Den mest aktuelle nektelsesgrunn her er vel de tilfellene der det er grunn til å frykte at lydopptakene vil bli nyttet på urettmessig vis, f eks ved at personlige eller fortrolige opplysninger blir gjort kjent for uvedkommende.

Det fremheves imidlertid at selv om opplysninger er fremkommet i åpen rett, innebærer ikke det nødvendigvis at taushetsplikten for advokater og påtalemyndigheten ikke gjelder. Det avhenger av om opplysninger er alminnelig kjent, jf strpl § 61 b nr 3 og strl § 144.

Media har ikke adgang til lydopptaket. Adgangen til lydopptak for radio eller fjernsyn er uttømmende regulert i domstolloven § 131 a.

Bruk av lydopptak i en senere hovedforhandling ved anke og gjenopptakelse er regulert i straffeprosessloven §§ 298 og 300.

Dersom aktor eller forsvarer ønsker å avspille lydopptak fra tidligere hovedforhandling under ankeforhandlingene, bør dette avklares med retten i god tid før hovedforhandling.

Til § 7:

Lydopptaket skal bare i unntakstilfelle skrives ut. Det er svært tid- og ressurskrevende å skrive ut lydopptak, og det er ikke bemanning ved domstolene til å gjøre dette.

Til § 8:

I kgl res 15 november 1985 § 6 tredje ledd heter det at departementet skal bestemme i hvilken grad reglene i kapittel 1 skal gis anvendelse på lydopptak av hovedforhandlingen. Det er derfor nødvendig å avklare uttrykkelig i forskrift om prøveordningen at kapittel 1 i kgl res 15 november 1985 ikke skal gis anvendelse på prøveordningen. Forskrift om prøveordningen antas å være uttømmende.

Til § 9:

Justisdepartementet vil evaluere prøveordningen. I denne forbindelse skal prøveembetene sende inn en rapport til departementet hvert tertial. I tillegg vil man foreta en foreløpig evaluering etter 1 år for eventuelt å foreta enkelte justeringer av prøveordningen. Endelig evaluering vil skje etter prøveperiodens utløp.

Til § 10:

Forskriften trer i kraft 15 mars 1997. Lydopptak vil fra dette tidspunkt gjøres ved de embetene som har fått installert lydopptaksutstyr. Det vil ta noe tid før utstyr er montert ved alle embetene.

Etter fullmakt

Merete Smith
fung. ekspedisjonssjef

Mette Hertzberg
rådgiver

Saksbehandler: Førstekonsulent Wilhelm Blikstad (tlf.: 22 24 54 40)

Vedlegg 1
Adressater for rundskrivet

Høyesterett Lagmannsrettene Herreds- og byrettene Regjeringsadvokaten Riksadvokaten Statsadvokatene Politimestrene Økokrim Kripos Den Norske Advokatforening Den norske dommerforening Forsvarergruppen av 1977 Lensmannsetatens landslag Norges lensmannslag Norsk politiforbund Politiembetsmennenes landsforening

Vedlegg 2
Forskrift om prøveordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker

Med hjemmel i regler om lydopptak ved rettens behandling av en straffesak § 6 tredje ledd, fastsatt ved kgl res 15 november 1985 i medhold av straffeprosessloven § 23, gis følgende regler i forbindelse med prøveordning om lydopptak av hovedforhandling i straffesaker. Hensikten med prøveordningen er å vinne erfaring med bruk av lydopptak.

§ 1

Følgende embeter omfattes av prøveordningen med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker:

  • Eiker, Modum og Sigdal sorenskriverembete
  • Fredrikstad byrett
  • Nedre Romerike herredsrett
  • Nordmøre herredsrett og
  • Frostating lagmannsrett når rett settes i Kristiansund
  • Oslo byrett
  • Sør-Østerdal sorenskriverembete
  • Sandefjord sorenskriverembete
  • Tønsberg byrett

Prøveordningen gjelder for de rettssaler der det er montert lydopptaksutstyr.

§ 2
Retten avgjør om lydopptak skal foretas og om opptak skal gjøres av hele eller deler av hovedforhandlingen.

Når det foretas opptak av deler av forhandlingen, bør opptaket særlig rettes mot forklaringene til tiltalte, vitner og sakkyndige. Når opptak foretas i lagmannsretten, bør også lagmannens rettsbelæring omfattes av lydopptaket.

Beslutning om lydopptak skal foretas eller nektes kan ikke påkjæres.

Når lydopptak foretas, skal den som avhøres underrettes om lydopptaket.

§ 3
Det skal opplyses i rettsboken om lydopptak er foretatt. Det bør noteres i rettsboken at den det er tatt lydopptak av, ble gjort kjent med lydopptaket før forklaring ble gitt. Dommeren skal også opplyse om tidspunktet for når lydopptaket startet og når det ble avsluttet. Tidspunkt for pauser i lydopptaket og/eller forhandlingene bør også fremgå av rettsboken. Det samme gjelder tidspunktet for når tiltalte og de enkelte vitnene forklarer seg.

Retten kan bestemme at lydopptaket skal tre i stedet for innførsel i rettsboken, jf straffeprosessloven §§ 21 og 22. Ved beslutning om protokollasjon, skal det fremgå av rettsboken at det er truffet beslutning om dette, hva som besluttes protokollert og tidspunktet for dette. For øvrig kan det henvises til lydopptaket.

§ 4
Retten kan unntaksvis beslutte at lydopptak skal avspilles senere under den samme hovedforhandling. Beslutning om at slik avspilling skal skje eller nektes, kan ikke påkjæres.

§ 5
Originalen av lydopptaket sikres mot mulig manipulering så langt det er mulig og oppbevares på et sikkert sted ved rettens kontor. Lydopptakene skal oppbevares av retten under hele prøveperioden.

Kopi av rettsboken oppbevares av retten.

§ 6
Siktede har, etter at retten har avsagt dom i saken, samme rett til å høre lydopptaket eller låne kopi av lydopptaket som til å kreve utskrift av sakens dokumenter. Det samme gjelder fornærmede og enhver som det har rettslig interesse for.

Begjæring om å høre et lydopptak må fremsettes skriftlig for den rett der lydopptaket er foretatt. I begjæringen skal det opplyses hva lydopptaket skal brukes til, og det kan kreves at begjæringen blir nærmere begrunnet.

Retten beslutter om lydopptaket skal avspilles på rettens kontor eller lånes ut. Denne beslutningen kan ikke påkjæres. Ved utlån av kopi av lydopptaket fastsetter retten når kopien skal leveres tilbake.

For avspilling av lydopptakene i en senere hovedforhandling gjelder reglene i straffeprosessloven §§ 298 og 300.

§ 7
Utskrift av lydopptaket kan i særlige tilfelle tre i stedet for kopi av lydopptaket.

§ 8
Kgl res 15 november 1985 kapittel 1 gis ikke anvendelse på lydopptak av hovedforhandling.

§ 9
Justisdepartementet fastsetter hvordan domstolene som er utpekt til å delta i ordningen, skal rapportere til departementet.

§ 10
Forskriften trer i kraft 15 mars 1997.

Vedlegg 3
Regler om lydopptak ved rettens behandling av en straffesak

Fastsatt ved kgl res 15 november 1985 i medhold av straffeprosessloven

§ 23

I

Kap 1 Lydopptak av rettslige avhør utenfor hovedforhandling.

§ 1
Ved rettslig avhør utenfor hovedforhandling kan lydopptak av forklaring foretas når det finnes hensiktsmessig. Det skal særlig legges vekt på sakens art og alvor, forklaringens viktighet og betydningen av at den dømmende rett får høre den avhørtes egne ord og framstilling.

§ 2
Når lydopptak foretas, skal den som avhøres, være underrettet på forhånd.

Når lydopptak er foretatt, skal det opplyses i rettsboken.

§ 3
Siktede og hans forsvarer har samme rett til å få lydopptaket avspilt som til å gjøre seg kjent med saksdokumentene.

Lydopptak skrives ut når retten finner grunn til det. Utskriften blir et av sakens dokumenter.

Opptaket oppbevares av retten til saken er endelig avgjort og 6 måneder deretter. Det kan senere tilintetgjøres om ikke noen av partene har begjært videre oppbevaring.

§ 4
Når det foretas lydopptak av et avhør, kan retten bestemme at utskrift av opptaket skal tre istedenfor innførsel i rettsboken. Opptaket skal i så fall skrives ut så snart som mulig, gjennomleses og bekreftes av dommeren, og vedlegges rettsboken.

Ved bevisopptak til bruk for hovedforhandlingen må riktigheten av utskriften også bekreftes av den avhørte. Det samme gjelder når opptak av en tilståelse skal brukes som grunnlag for dom i forhørsrett.

§ 5
Om diktat til lydopptak gjelder reglene i kgl resolusjon 28 februar 1964.

Kap 2 Lydopptak under hovedforhandling

§ 6
Under hovedforhandling i herreds- eller byrett og i lagmannsrett kan lydopptak av forhandlinger foretas når retten finner grunn til det.

Bestemmelsene i §§ 2, 3, 4 første ledd og 5 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Justisdepartementet kan bestemme at det i særskilt utpekte domstoler skal foretas lydopptak av hele eller deler av hovedforhandlingen i straffesaker, eventuelt begrenset til spesielle typer straffesaker. Departementet bestemmer i hvilken grad reglene i kap 1 skal gis anvendelse på slike lydopptak og kan ellers gi regler som anses nødvendige for å vinne erfaring med bruk av lydopptak.

II

Reglene trer i kraft 1 januar 1986.

Lagt inn 28. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen