1. Innledning

Lov av 18. februar 1999 nr. 7 om endringer i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (militærnekterloven) trer i kraft 1. januar 2000. Dette innebærer at politiavhøret fjernes, til fordel for et system med egenerklæring, der den enkelte kan bli fritatt for militærtjeneste gjennom å undertegne et standard søknadsskjema.

Det er fastsatt overgangsbestemmelser for gjennomføring av loven. Disse regler vil i praksis medføre at det i en periode vil bli fulgt et to-sporet system. Søknader som fremkommer før lovens ikrafttredelsesdato, skal behandles etter de regler som gjaldt før ovennente lovendring. For disse saker skal det fremdeles foretas politiavhør, jf pkt 2.

Under pkt. 3 er det gitt en oversikt over hovedendringene i loven, og under pkt 4 er det knyttet kommentarer til enkelte av bestemmelsene i forskrift om behandlingsmåten i militærnektersaker.

2. Lovens overgangsbestemmelser

Justisdepartementet har 7. september 1999 fastsatt overgangsbestemmelser for gjennomføring av endringene i militærnekterloven, jf. vedlegg 4. Bestemmelsene medfører som nevnt at det i en periode vil bli fulgt et to-sporet system.

Søknader som fremkommer før lovens ikrafttredelsesdato, dvs. før 1. januar 2000, skal behandles etter de regler som gjaldt før nevnte endringslov. Under søknadens behandling skal søkeren gis utsettelse med all militærtjeneste, politiavhør skal gjennomføres og Justisdepartementet avgjør sakene som førsteinstans. Videre skal politiet forkynne eventuelle avslag og staten ta initiativ til sak for domstolene i saker der avslaget ikke aksepteres av mannskapet (gjennom undertegning av villighetserklæring).

Søknader som fremkommer 1. januar 2000 eller senere skal følge de nye reglene, slik de fremgår av endringslov av 18. februar 1999 nr. 7. Dette innebærer bl a at søknader skal fremsettes på det standardiserte søknadsskjemaet som er utarbeidet av Justisdepartementet til dette formålet. Andre søknader skal avvises og returneres mannskapet, med oppfordring om å fylle ut korrekt søknadsskjema.

En søknad anses fremkommet når den er registrert innkommet hos vedtaksorganet eller forberedende myndighet.

3. Hovedpunkter i lovendringen:

• Fjerning av politiavhøret, og overgang til et egenerklæringssystem, der den enkelte kan bli fritatt for militærtjeneste gjennom å undertegne en erklæring om å fylle lovens vilkår for fritak. Det skal kunne innhentes ytterligere opplysninger fra mannskapet, fortrinnsvis skriftlig, men med mulighet for å pålegge mannskapet å avgi muntlig forklaring for vedtaksorganet.
• Nye vedtaksorganer. Førsteinstansbehandlingen av sakene tillegges Vernepliktsverket (gjennom de regionale vernepliktsavdelinger) og siviltjenesteadministrasjonene, med klageadgang til Justisdepartementet. De regionale vernepliktsavdelinger vil kun ha kompetanse til å fatte vedtak i kurrante innvilgelsessaker, mens siviltjenesteadministrasjonene skal ha full vedtakskompetanse
• Initiativet til å reise sak for domstolene overlates i hovedsak til det enkelte mannskap.

I tillegg er det fastsatt regler som skal hindre misbruk av lovens fritaksregler:

• En søknad skal ikke lenger medføre umiddelbar dimittering fra militærtjeneste. Det enkelte mannskap skal kunne holdes tilbake i militær stilling inntil 4 uker, og mannskapene skal såvidt mulig overføres direkte til avtjening av sivil verneplikt. Denne ordningen skal gjelde både for ordinær førstegangstjeneste og ved repetisjonsøvelser
• Adgangen til å søke om tilbakeføring til militær stilling vil være betinget av at mannskapet har gjennomført sivil førstegangstjeneste (ordinært 14 måneders tjeneste). Det var tidligere fri adgang til å søke om tilbakeføring til militær stilling.

4. Kommentarer til forskrift av 4. juni 1999 om behandling av saker om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner etter lov av 19. mars 1965 nr. 3

I det følgende gis det kommentarer til enkelte av bestemmelsene i ovennevnte forskrift. Forskriftsteksten er gjengitt under vedlegg 2.

Til §1:

Bestemmelsen er i hovedsak identisk med §1 i gjeldende forskrift, og skal forstås tilsvarende.

Til §2:

Søknad om fritak for militærtjeneste skal fremsettes på det standardiserte søknadsskjema som Justisdepartementet har utarbeidet til dette formålet.Det foreligger pr. i dag intet ferdigtrykket eksemplar av dette søknadsskjemaet, men skjemaets innhold fremgår av vedlegg 5. Skjemaet vil bli tilgjengelig både på bokmål og på nynorsk.

Søknader fremsatt på annen måte enn gjennom det statlige søknadsskjemaet skal avvises og returneres mannskapet, med oppfordring om å fylle ut

skjemaet.

I søknadsskjemaet skal mannskapet fylle ut endel formalia. Deretter følger de formelle vilkår for fritak, slik de fremgår av militærnekterloven §1. Det er gitt en kort orientering om hvilke krav som stilles for fritak.

For øvrig er det inntatt opplysninger om søknadens virkninger for militærtjenesten (herunder virkning for repetisjonsøvelser), lengden av den sivile førstegangstjeneste, samt den begrensede adgangen til å søke om tilbakeføring til militær stilling.

For å understreke sakens alvor, er det i søknadsskjemaet gitt en påminnelse om det ansvar som påligger den enkelte til å forklare seg sannferdig overfor offentlig myndighet, jf. straffeloven §166. Dette ansvar vil gjelde både ved utfylling av skjemaet og ved eventuell etterfølgende avgivelse av opplysninger (skriftlig/muntlig).

På baksiden av søknadskjemaet er det inntatt tekst som erstatter veiledningsbrosjyren "Retten til å nekte militærtjeneste".

Til §3:

Bestemmelsen angir hvem søknaden skal fremsettes overfor, og innebærer at søknaden skal fremsettes overfor militær myndighet, dersom mannskapet har møtt til tjeneste. Søknaden sendes ellers til vedkommende regionale vernepliktsavdeling.

Til §4:

Førsteinstansbehandlingen av fritakssaker vil foregå ved de regionale avdelinger av Vernepliktsverket, og Justisdepartementets underliggende etater, siviltjenesteadministrasjonene. Den enkelte vernepliktsavdeling har kun kompetanse til å innvilge søknader, og vil derfor ikke kunne fatte avslag. Dersom vernepliktsavdelingen ikke finner å kunne innvilge søknaden, skal behandlingen av saken overtas av vedkommende siviltjenesteadministrasjon. Likeledes skal en sak oversendes vedkommende siviltjenesteadministrasjon dersom det er behov for ytterligere opplysninger i saken.Søkeren skal underrettes om at saken er videreekspedert vedkommende siviltjenesteadministrasjon for avgjørelse.

Vernepliktsavdelingene skal således kun fatte vedtak i kurrante innvilgelsessaker, dvs der egenerklæringsskjemaet er undertegnet og detikkefremkommer opplysninger fra militære myndigheter eller straffe- og bøteregistre som foranlediger ytterligere undersøkelser.

Justisdepartementet er klageorgan for vedtak truffet av siviltjenesteadministrasjonene. Et avslag kan således innen 3 uker påklages til Justisdepartementet.

De fleste søknadene antas å få sin avgjørelse uten innhentelse av ytterligere opplysninger. Erfaringer fra andre land med egenerklæringssystem, viser en høy innvilgelsesprosent. Hoveddelen av søknadene forventes derfor avgjort av de regionale vernepliktsavdelingene.

Vernepliktsavdelingene skal ikke behandle saker om omgjøring, jf. militærnekterloven § 7 tredje ledd. Dette har sin bakgrunn i deres begrensede vedtakskompetanse. Sakene skal behandles av vedkommende siviltjenesteadministrasjon, med mindre fritak tidligere er innvilget av Justisdepartementet. I sistnevnte tilfeller skal sakene avgjøres av Justisdepartementet.

I tilfeller der initiativet til omgjøringsak kommer fra militære myndigheter, skal den aktuelle informasjon sendes til vedkommende siviltjenesteadministrasjon.

Omgjøring vil være aktuelt i tilfeller der det i ettertid fremkommer opplysninger som viser at mannskapet ikke tilfredsstiller lovens vilkår for fritak. I de senere år er kun et fåtall mannskaper tilbakeført til militær stilling uten søknad. I hovedsak har dette dreid seg om tilfeller der mannskapene er bøtelagt eller straffedømt for handlinger som involverer bruk av vold, dvs handlinger som samsvarer dårlig med en påberopt pasifistisk grunnholdning.

I tilfeller der man vurderer å omgjøre et fritaksvedtak, skal mannskapet forhåndsvarsles, og gis anledning til å imøtegå de opplysninger som er fremkommet om ham, jf. forvaltningsloven §16.

Til §5:

De materielle vilkår for fritak, slik de er nedfelt i militærnekterloven §1 står uforandret. Dette innebærer at søkeren må tilfredsstille lovens innholdsmessige krav, samt kravene til fasthet og styrke (alvor).

Den forvaltningsmessige avgjørelse vil i utgangspunktet bygge på mannskapets søknad samt eventuelle uttalelser fra andre, herunder opplysninger fra militære myndigheter. I tillegg vil opplysninger fra straffe- og bøteregistrene kunne kaste lys over mannskapets påberopte pasifistiske overbevisning. Alle mannskaper skal således kontrolleres opp mot disse registre.

I alminnelighet skal opplysninger fra straffe- og bøteregistrene innhentes av militære myndigheter, som et ledd i den forberedende behandlingen av søknadene. Også siviltjenesteadministrasjonene skal kunne fremme slik begjæring. Dette kan ha aktualitet i saker som har ligget noe tid, slik at de innhentede opplysningene ikke med sikkerhet gir et komplett bilde av mannskapets strafferettslige vandel.

Hjemmel for å innhente opplysninger fra straffe- og bøteregistrene er ved Justisdepartementets forskrift av 26.05.1999 (vedlegg 3) innarbeidet i forskrift om strafferegistrering av 20.12.1974.

I enkelte tilfeller vil det være behov for ytterligere opplysninger fra mannskapet. Dette kan ha aktualitet i saker der mannskapet selv eller militære myndigheter kommer med opplysninger som skaper tvil eller uklarhet om lovens vilkår for fritak er oppfylt. Mannskapet har f.eks "pendlet" i systemet, eller kommet med uttalelser som indikerer at det er andre beveggrunner for hans søknad. Også opplysninger fra straffe- og bøteregistrene kan foranledige ytterligere undersøkelser, f eks der mannskapet er straffedømt for vold.

Er det behov for ytterligere opplysninger skal saken oversendes siviltjenesteadministrasjonen for avgjørelse. Siviltjenesteadministrasjonen skal oppfordre mannskapet til å inngi svar i løpet av en gitt frist. Ved spørsmålsstillingen vil de rundskriv som politiet har benyttet ved avhør i militærnektersaker kunne gi veiledning, jf. rundskriv G-49/96 av 10.07.1996 og rundskriv G-36/95 av 22.03.1995.

Dersom den skriftlige fremstilling ikke gir nødvendige avklaring, skal mannskapet pålegges å avgi muntlig forklaring. Vedtaksorganet avgjør selv om forklaringen skal innhentes ved mannskapets personlige oppmøte eller via telefon. Mannskapets forklaring skal skrives ned, og, i den grad forklaringen er opptatt ved personlig oppmøte, medunderskrives av mannskapet. Er forklaringen opptatt pr. telefon, skal forklaringen leses opp for mannskapet, og godkjennes av denne.

Saker som tas opp i medhold av militærnekterloven §3 annet ledd (saker hvor det ikke foreligger noen søknad, men hvor mannskapets opptreden gir grunn for det offentlige til å ta saken opp til behandling) skal behandles på samme måte som ordinære søknader om fritak for militærtjeneste. I slike saker vil det som oftest være behov for tilleggsopplysninger fra mannskapet.

Til §6:

1. ledd:

Fritaksvedtak skal meddeles søkeren som en ordinær underretning pr post.

Ved avslag skal underretning skje ved rekommandert sending.

Saker som avgjøres etter militærnekterloven §3 annet ledd skal meddeles mannskapet på samme måte som avslag.

2. ledd:

Ved avslag skal mannskapet gjøres oppmerksom på militærnekterloven §9. Han vil dermed få informasjon om de plikter som påligger ham overfor militære myndigheter mht avtjening av militærtjeneste.

Underretningen skal for øvrig tilfredsstille de krav som stilles i §27 i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Til §7:

Vernepliktige som har søkt om fritaking for militærtjeneste, skal ikke kalles inn til militærtjeneste så lenge saken er under behandling i forvaltningen. Når klagefristen er ute (og vedtaket ikke er påklaget) eller klageinstansens vedtak foreligger skal den vernepliktige igjen kunne innkalles til tjeneste.

For å sikre smidighet i saksgangen, bør siviltjenesteadministrasjonene beholde sakens dokumenter inntil klagefristen er ute. Dersom saken ikke påklages, returneres den til vedkommende vernepliktsavdeling. Mannskapet vil da kunne innkalles til militærtjeneste. Påklages avslaget, skal saken (dersom siviltjenesteadministrasjonene ikke finner å kunne omgjøre vedtaket) oversendes Justisdepartementet for avgjørelse. Ved avslag i departementet kan mannskapet igjen kalles inn til militærtjeneste. I slike tilfeller vil det imidlertid være praktisk å utsette innkallingen i noe tid (anslagsvis 2 måneder) for avklaring av hvorvidt mannskapet tar rettslige skritt i saken.

Framkommer søknaden etter at mannskapet er innkalt til tjeneste, eller under tjenestegjøring, skal dette ikke lenger medføre utsettelse/dimittering fra tjeneste.

En søknad er å anse som framkommet når militær enhet eller vernepliktsavdeling har mottatt søknaden, dvs når den er registrert innkommet for organet. Med innkalt menes at innkallingsordre er avsendt fra militære myndigheter.

Vernepliktig som er innkalt til militærtjeneste, men søker før tjenestestart, skal i utgangspunktet møte i henhold til innkallingen. Er søknaden ikke innvilget innen fremmøtedato, er den vernepliktige således pliktig til å møte til tjeneste, og fortsetter som et utgangspunkt tjenesten inntil overføring til siviltjeneste er besluttet. Han skal deretter såvidt mulig overføres direkte til avtjening av siviltjeneste. Er søknaden innvilget før fremmøtedato, skal innkallingen annuleres og siviltjenesten såvidt mulig påbegynnes fra samme tidspunkt som militærtjenesten skulle ha vært påbegynt. Dersom dette ikke er mulig, skal man tilstrebe en raskest mulig innkalling av disse mannskaper. Denne gruppen mannskaper skal prioriteres av siviltjenesteadministrasjonene.

Ovennevnte ordning skal gjelde for ordinær tjeneste i fred, og omfatter både ordinær førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser. Dersom en søknad fremsettes kort tid før tjenestestart, vil dette i praksis kunne medføre at en repetisjonsøvelse må gjennomføres i sin helhet, i det søknaden ikke er ferdigbehandlet før øvelsesslutt.

Fremmes søknaden under tjenestegjøring, skal mannskapet i utgangspunktet forbli i tjeneste inntil søknaden er innvilget. Han skal deretter såvidt mulig (avhengig av ledig kapasitet ved siviltjenesteadministrasjonene) overføres direkte til avtjening av sivil verneplikt. Også slike mannskap skal prioriteres av siviltjenesteadministrasjonene.

Det enkelte mannskap kan holdes tilbake i militær stilling i inntil 4 uker. Framkommer fritakssøknaden før fremmøtedato, regnes 4 ukers fristen fra den dag han etter innkallingen skal møte. Framkommer søknaden etter pålagt frammøtedato, løper fristen fra militære myndigheters mottak av søknaden. Er søknaden ikke ferdigbehandlet innen fristens utløp, skal mannskapet gis utsettelse inntil søknaden er ferdigbehandlet i forvaltningen. En søknad vil være ferdigbehandlet når søknaden er innvilget, når klagefristen er ute (og vedtaket ikke er påklaget), eller når klageinstansens vedtak foreligger.

Et eksempel kan belyse ovennevnte forhold:

Et mannskap er innkalt til førstegangstjeneste med fremmøtedato 1. april 2000. Hans søknad om fritak kommer inn til vernepliktsavdelingen i midten av mars samme år. Vernepliktsavdelingen undersøker straffe- og bøteregisteret, og finner at det er behov for ytterligere opplysninger i saken. Saken ekspederes derfor til vedkommende siviltjenesteadministrasjon for avgjørelse. Siviltjenesteadministrasjonen innhenter tilleggsopplysninger fra mannskapet, og avslår deretter søknaden. Det har nå gått 4 uker fra søknaden kom inn til vernepliktsavdelingen. Dette innebærer at mannskapet har måttet møte til tjeneste 1. april, og at tjenesten har vart 2 uker. Mannskapet vil kunne holdes tilbake i militær stilling i ytterligere 2 uker, jf 4 ukers fristen løper i dette tilfellet fra pålagt fremmøtedato. Utover dette vil mannskapet ikke kunne holdes tilbake. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke blir påklaget (med mindre mannskapets skriftlig meddeler at vedtaket ikke vil bli påklaget). Mannskapet skal således ikke kunne holdes tilbake under klagefristens løp, i det tidsrom denne strekker seg utover 4 ukers fristen. Dersom klagefristen fremdeles løper ved utgangen av 4 ukers fristen ( som i angjeldende eksempel) , blir resultatet at mannskapet dimitteres etter 4 uker, uavhengig av om avgjørelsen påklages eller ikke. Den usikkerhet som her råder om hvorvidt avgjørelsen vil bli påklaget, skal således gå i mannskapets favør. Når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen, skal mannskapet igjen kunne kalles inn til tjeneste.

Mannskapet skal i venteperioden (inntil 4 uker) i militær stilling levere inn sitt våpen, og nyttes til forefallende arbeid. Ved utplassering i tjenesteoppdrag skal det tas tilbørlig hensyn til den fremlagte søknad. Departementet antar at egnede oppdrag f.eks. kan være tjeneste på depot, ved telefonsentral, sjåførarbeid el. Også under feltøvelser antar Justisdepartementet at man vil kunne finne frem til oppgaver som er av forefallende karakter. En forutsetning for deltakelse skal imidlertid være at mannskapet selv ikke må bære våpen. Innenfor de skranker som loven og forskriften setter vil militær myndighet stå fritt mht. tjenesteplassering av mannskapet i denne 4 - ukers perioden.

Bestemmelsen gjelder også for saker som tas opp i medhold av militærnekterloven §3 annet ledd.

Behandlingen av søknader som fremmes kort tid før eller under tjenestegjøring skal gis spesiell prioritet, slik at ventetiden i militær stilling blir kortest mulig.

Til §8:

Reises sak for domstolene, skal mannskapet gis utsettelse inntil saken er endelig avgjort av domstolene. Dersom mannskapet reiser sak under tjenestegjøring, skal han raskt dimmiteres fra tjeneste. Ordningen skal tilsvare dagens praksis (dvs den praksis som er fulgt før endringsloven) ved fremsettelse av søknad om fritak for militærtjeneste under tjenestegjøring. Forberedelse til dimittering skal finne sted når militære myndigheter har mottatt kopi av stevning for domstolene.

Dersom mannskapet søker gjenopptatt en tidligere domsavgjørelse i fritakssak, skal dette ikke automatisk medføre utsettelse med militærtjeneste. Hver sak skal underlegges en vurdering i Justisdepartementet. Det enkelte mannskap skal sende kopi av gjenopptakelsesbegjæringen til militær enhet eller vernepliktsavdeling. Vernepliktsavdelingen skal videreekspedere denne til Justisdepartementet. Sentralt for Justisdepartementets vurdering vil være hvilke muligheter mannskapet har for å nå frem i gjenopptakelsessaken.

Til §11

Adgangen til å søke om tilbakeføring til militær stilling vil være betinget av at sivil førstegangstjeneste er gjennomført. Er tjenesten ikke gjennomført, skal søknaden avvises.

Søknad om tilbakeføring til militær stilling avgjøres av siviltjenesteadministrasjonene, med klageadgang til Justisdepartementet.

5. Veien videre

Et standard søknadsskjema vil bli ekspedert de involverte instanser straks trykking har funnet sted.

Det vil senere bli tatt initiativ til et møte mellom de involverte vedtaksorganer, for etablering av et samarbeidsorgan for disse saker.

Med hilsen

5 vedlegg