G-77/98

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Rundskriv om tvangsoppløsning og tvangsavvikling av selskaper etter ny aksjelov og ny allmennaksjelov

Rundskriv G-77/98
Snr 98/14550 E
Dato: 11 desember 1998

Til skifterettene

Rundskriv om tvangsoppløsning og tvangsavvikling av selskaper etter ny aksjelov og ny allmennaksjelov

1. Innledning

Dette rundskrivet avløser rundskriv G-60/90 datert 16 mars 1990.

Lov 13 juni 1997 nr 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13 juni 1997 nr 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) trer i kraft 1 januar 1999. De to lovene erstatter lov 4 juni 1976 nr 59 om aksjeselskaper. De nye lovene er vedtatt på bakgrunn av følgende forarbeider: NOU 1992: 29 Lov om aksjeselskaper, Ot prp nr 36 (1993-94) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven), Innst O nr 45 (1994-95), NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning, Ot prp nr 23 (1996-97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) og Innst O nr 80 (1996-97).

Både aksjeloven 1976 og de nye aksjelovene har regler om tvangsoppløsning og tvangsavvikling av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Reglene går ut på at selskaper som ikke oppfyller visse krav etter loven, skal oppløses ved kjennelse av skifteretten og deretter avvikles. De nye lovene medfører en del endringer i disse reglene. Både vilkårene for å avsi kjennelse om oppløsning og reglene om saksbehandlingen i forbindelse med en slik kjennelse er endret. Når det gjelder selve avviklingen, går den viktigste endringen ut på at selskapene skal avvikles etter reglene i konkursloven og dekningsloven uansett oppløsningsgrunn. Det vil etter dette ikke lenger bare være i tilfeller hvor tvangsoppløsningsgrunnen er manglende innsendelse av årsoppgjør og revisjonsberetning, at avviklingen skal gjennomføres på denne måten.

Aksjelovens og allmennaksjelovens regler om tvangsoppløsning og tvangsavvikling er tilnærmet identiske. Paragrafhenvisninger i rundskrivet omfatter dermed bestemmelser både i aksjeloven og allmennaksjeloven.

2.Tilfeller hvor selskaper skal oppløses ved skifterettens kjennelse

§ 16-15 i den nye aksjeloven og § 16-15 i den nye allmennaksjeloven regulerer i hvilke tilfeller aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal oppløses ved kjennelse av skifteretten. Slik kjennelse skal treffes i følgende tilfeller:

  1. når selskapet skal oppløses som følge av bestemmelse i lov eller vedtekter;
  2. når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som fyller de vilkår som følger av bestemmelsene gitt i eller i medhold av lov;
  3. når selskapet etter loven skal ha daglig leder, og ikke har meldt til Foretaksregisteret en daglig leder som fyller de vilkår som er fastsatt i lov;
  4. når selskapet ikke har meldt til Foretaksregisteret en revisor som fyller de vilkår som er fastsatt i lov;
  5. når årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetningen som selskapet skal sende til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven § 8-2, ikke er innsendt innen seks måneder etter fristen for slik innsendelse, eller når Regnskapsregisteret ved fristens utløp ikke kan godkjenne innsendt materiale som årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

I motsetning til etter aksjeloven 1976 er det både når det gjelder alternativet om daglig leder, styret og revisor, avgjørende hva som er meldt til Foretaksregisteret. Brudd på meldeplikten til Foretaksregisteret gir i seg selv grunnlag for tvangsoppløsning, og skifteretten trenger dermed ikke i forbindelse med kjennelsen å ta stilling til om selskapet faktisk har et lovlig styre, eller en lovlig daglig leder eller revisor.

En nyhet er også at i tilfeller hvor et selskap mangler revisor, er det ikke lenger noen oppgave for skifteretten å forsøke å finne en revisor for selskapet før det kan treffes kjennelse om oppløsning, sml aksjeloven 1976 § 10-6, jf § 13-2 første ledd nr 4.

Selv om vilkårene for at et selskap kan besluttes oppløst av skifteretten er til stede, følger det av innledningen til § 16-15 første ledd at generalforsamlingen har i behold sin kompetanse til å treffe beslutning om oppløsning. Skifterettens kompetanse er dermed subsidiær i forhold til generalforsamlingens kompetanse etter § 16-1, se nærmere Ot prp nr 36 (1993-94) s 244.

1.1.1 Saksbehandlingen hos Brønnøysundregistrene og skifteretten

De nye reglene innebærer at skifteretten vil ha en mer begrenset rolle når det gjelder saksbehandlingen forut for oppløsningskjennelsen enn etter aksjeloven 1976. Det er etter de nye lovene Foretaksregisteret og Regnskapsregisteret (for de tilfeller som gjelder manglende innsendelse av regnskaper) som skal stå for varsling av selskapet osv.

Etter § 16-16 i de to lovene innledes tvangsoppløsningssaken ved at Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret varsler selskapet om at vilkårene for tvangsoppløsning etter § 16-15 er til stede. Selskapet skal gis en frist på en måned til å bringe forholdet i orden og skal underrettes om følgene av at fristen oversittes. Dersom forholdet ikke er ordnet innen fristen, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret kunngjøre i pressen at vilkårene for oppløsning er oppfylt. I kunngjøringen skal selskapet gis en ny first på to uker, og det skal igjen opplyses om følgene av at fristen ikke overholdes.

Er også toukersfristen oversittet, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret varsle skifteretten om dette, jf § 16-17. Skifterettens behandling av saken kan etter dette gjøres meget enkel. Det er ikke nødvendig å foreta ytterligere varsel til selskapet, og det er ikke nødvendig å innkalle til rettsmøte forut for kjennelsen.

Det følger av § 16-16 tredje ledd at dersom det finnes hensiktsmessig, kan varsel etter bestemmelsen i stedet gis av skifteretten. Bestemmelsen tar sikte på saker hvor Brønnøysundregistrene ikke har noen naturlig rolle, f eks når en aksjeeier fremsetter krav om oppløsning som følge av bestemmelse i vedtektene, og saker etter § 16-15 første ledd nr 1, jf § 16-19 annet ledd tredje punktum.

1.1.2 Avviklingen av selskapet

§ 16-18 første ledd bestemmer at selskapet skal avvikles etter reglene i konkursloven og dekningsloven. Etter de nye lovene gjelder dette for alle oppløsningsgrunner etter § 16-15 første ledd, og ikke bare ved manglende innsending av regnskaper mv, slik regelen var etter aksjeloven 1976.

§ 16-17 annet ledd annet punktum bestemmer at skifterettens kjennelse om oppløsning har virkning som kjennelse om konkursåpning etter konkursloven kapittel VIII. Det er dermed ikke nødvendig å treffe ytterligere avgjørelser før bobehandlingen kan iverksettes. Bestemmelsen innebærer ellers at i forhold til bestemmelser som knytter rettsvirkninger til at det er åpnet konkurs i et selskap, likestilles kjennelsen med ordinær konkursåpning. Det vil dermed være adgang til å ilegge konkurskarantene etter konkursloven § 142. Videre vil for eksempel vanlige regler om hvem som opptrer på selskapets vegne under en konkursbehandling, komme til anvendelse.

§ 16-17 annet ledd annet punktum innebærer etter Justisdepartementets syn dessuten at det skal betales rettsgebyr for bobehandlingen etter rettsgebyrloven § 16 nr 1.

Omkostningene ved avviklingen (herunder rettsgebyr) dekkes av det offentlige dersom selskapet ikke selv har midler til dette. Utgiftene føres på kap 475 post 01 26 2, Bobehandling.

1.1.3 Tilbakelevering av boet

Siden avviklingen skal gjennomføres etter reglene i konkursloven, får også konkursloven § 136 om tilbakelevering av konkursbo anvendelse, slik at vilkårene etter denne bestemmelsen må være oppfylt for at boet kan tilbakeleveres til eierne. Aksjeloven og allmennaksjeloven § 16-18 annet ledd oppstiller imidlertid et ytterligere vilkår for at tilbakelevering kan finne sted i tvangsoppløsningstilfellene: Boet kan bare leveres tilbake dersom oppløsningsgrunnen ikke lenger er tilstede. Tilbakelevering kan dermed bare skje hvis f eks et lovlig styre, eller en daglig leder eller revisor som fyller lovens krav, er meldt til Foretaksregisteret, eller årsregnskap mv er sendt til Regnskapsregisteret.

1.1.4 Skifterettens adgang til å overta avviklingen av et selskap

§ 16-14 gir skifteretten adgang til å overta ansvaret for avviklingen av et selskap i enkelte tilfeller hvor det er generalforsamlingen som selv har truffet beslutningen om å oppløse selskapet. Det gjelder:

  1. når selskapet ikke er meldt endelig oppløst til Foretaksregisteret senest ett år etter registreringen av meldingen om oppløsningsbeslutningen etter § 16-3, og
  2. når aksjeeiere som representerer minst en femdel av aksjekapitalen

krever det.

Det er alternativet i nr 1 som først og fremst vil være aktuelt i praksis. Det er å merke seg at bestemmelsen er en ren kompetanseregel for skifteretten; den oppstiller ikke noen plikt til å gripe inn. Videre er det bare hvis særlige grunner taler for det, at skifteretten kan beslutte å overta ansvaret for avviklingen. Det uttales i forarbeidene at tanken med bestemmelsen er å gi skifteretten anledning til å gripe inn i tilfeller der det er grunnlag for å tro at avviklingen ikke foregår som forutsatt, jf Ot prp nr 36 (1993-94) s 144. Bestemmelsen må dessuten ses i sammenheng med det forhold at skifterettens kompetanse til å treffe beslutning om tvangsoppløsning etter § 16-15 er subsidiær i forhold til generalforsamlingens kompetanse til å beslutte selskapet oppløst. Det heter på s 143 i samme proposisjon at siden generalforsamlingens kompetanse dermed kan benyttes for å unngå den kontroll som ligger i at selskapet oppløses og avvikles av skifteretten, er det viktig at skifteretten har mulighet til å gripe inn dersom avviklingen i det konkrete tilfellet ikke foregår på forsvarlig vis.

De nærmere saksbehandlingsregler følger av § 16-14 annet til fjerde ledd. Det følger av tredje ledd at avviklingen også i disse tilfellene skal gjennomføres etter reglene i konkursloven og dekningsloven, jf punkt 4 i rundskrivet.

Etter fullmakt

Inge Lorange Backer
ekspedisjonssjef

Tone Ofstad
lovrådgiver