Godkjenning av fylkesplan for Buskerud 2005-2008

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet KONGELIG RESOLUSJON Miljøvernminister: Helen Bjørnøy Ref.nr.: 03/07 Saksnr: 200502946 Dato: 02.02.2007 Godkjenning av fylkesplan for Buskerud 2005-2008

Innledning

Fylkesplan for Buskerud 2005-2008 ble vedtatt av fylkestinget i møte 28.04.2005.

I godkjenningsbehandlingen har regjeringen har vurdert følgende spørsmål:
A. Planprosessen
B. Verdigrunnlag og strategier for utviklingen i Buskerud
C. Bruk av statlige virkemidler for å gjennomføre godkjent plan

Regjeringens merknader

A. Planprosessen

Fylkesplanen og fylkesplanens handlingsprogram framstår som oversiktlige, tiltalende og lett tilgjengelige dokumenter.

Arena og nettverksbygging
Regjeringen er tilfreds med at fylket så tydelig vektlegger ulike samarbeidsformer innen fylket og mot andre fylker og regioner for å nå overordnede politiske mål.

Fylkeskommunen, kommunene og staten har samarbeidet om å utforme planen. Fiskeri- og kystdepartementet peker på at Fiskeridirektoratet ikke er blitt trukket inn i planbehandlingen.

Planmyndighetene på regionalt nivå bør arbeide for å redusere antall innsigelser i arealplansaker ved en løpende og best mulig dialog med kommunene.

Folkehelsearbeidet
Som regional utviklingsaktør og med ansvar for regional planlegging er landets fylkeskommuner utfordret til å være pådrivere for regionalt og lokalt folkehelsearbeid, og til å påta seg lederrollen i partnerskap mellom mange byggende krefter i fylket. For å sikre bred forankring av folkehelsearbeidet bør utfordringer og satsingsområder synliggjøres i sentrale plandokumenter.

Buskerud fylkeskommune er blant 16 av landets fylker som har fått anerkjennelse for sitt arbeid med å fremme folkehelse og statlige stimuleringsmidler til å styrke fylkets og kommunenes folkehelsearbeid. Helse- og omsorgsdepartementet peker på at denne satsingen ikke viser synlige spor i fylkesplanen.

 
Sikkerhet og beredskap
Regjeringen vil understreke viktigheten av at det blir tatt sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i de store prosjektene som Buskerud gjennomfører i perioden.

Ungdommens medvirkning 
Regjeringen kan ikke se at ungdom har deltatt aktivt i planarbeidet verken gjennom medvirkningsarenaer som ”Ungdommens fylkesting” eller gjennom barne- og ungdomsorganisasjoner. Dette ville bidratt til å gi politikken for lokal og regional utvikling et ungdomsperspektiv, som kan sikre attraktive og livskraftige lokalsamfunn der også ungdom ser seg tjent med å bo og arbeide i framtiden.

B. Verdigrunnlag og strategier

Planen gir god oversikt over de utfordringer og muligheter som Buskerud fylke står overfor. Mål og prioriteringer på de ulike områdene ligger i all hovedsak innenfor rammen av nasjonal politikk.

En ønsket utvikling for Buskerud

Byene og deres omland
Fylkesplanen legger opp til å utvikle sterke sentra i fylket, i samarbeid med Oslo-området og Regionsamarbeidet Buskerud Telemark Vestfold. For Buskerud betyr dette særlig satsing på Drammen, Kongsberg og Hønefoss som likeverdige regionale sentra, med utgangspunkt i disse byenes særlige fortrinn og utviklingsmuligheter.

Regjeringen er enig i at det er viktig å satse målrettet på en flerkjernet struktur av byer og tettsteder i Østlandsområdet. Dette vil gi bedre geografisk balanse i utviklingen, med fordeler både for miljø, arbeidsmarked, utdanning, service og samfunnsøkonomi. En positiv utvikling i Buskerud vil også bidra til å supplere funksjoner i hovedstadsområdet og avlaste presset i Oslo og Akershus.

Regjeringen forutsetter at disse regionalpolitiske føringene blir systematisk fulgt opp i videre plan- og tiltaksarbeid som angår utviklingen i fylket – både av regionale, lokale og sentrale myndigheter.

Hurum-halvøya
Planen gir ingen anvisning for utviklingen i Røyken og Hurum. Strandsoneproblematikken er heller ikke omtalt.

Regjeringen minner om at strandsonen så langt mulig skal bevares som verdifullt natur- og friluftsområde. Områdene utenfor Hurum og Røyken er også viktige områder for fiskeri i Oslofjorden.

Dalførene og midtfylket
I øvre del av Buskerud skal det fortsatt satses på reiseliv. Til reiseliv hører hyttebygging, natur- og kulturbaserte opplevelser og annet næringsliv som yter tjenester til turister og hyttebrukere.

 
Regjeringen ser positivt på videre utvikling i fjellområdene. Det er et nasjonalt mål at fjellområdene skal forvaltes som landskap, der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og utfyller hverandre gjensidig. Vassdragene skal forvaltes gjennom en helhetlig arealpolitikk.

Villreinens leveområder må sikres. Flere villreinområder ligger helt eller delvis i Buskerud fylke (Hardangervidda, Nordfjella, Norefjell/Reinsjøfjell og Blefjell). Hardangervidda og Nordfjella er foreslått som nasjonale villreinområder.
Fritidsbebyggelsen må lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Det vises til Miljøverndepartementets veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse, desember 2005.

Næringsutvikling, innovasjon og kompetanse

Fylkesplanen retter økt søkelys på verdiskaping, kompetanse, innovasjon og forskning. Regjeringen er enig i at dette er viktige forutsetninger for å videreutvikle Buskerud som en attraktiv region.

Kommunikasjoner
Regjeringen er enig i at god infrastruktur for befolkningen og næringslivet er viktige forutsetninger for å kunne utvikle Buskerud-samfunnet.

Hovedmålene i den nasjonale samferdselspolitikken er økt trafikksikkerhet, mer miljøvennlig transport, regional utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele landet. Økt satsing på samferdsel i byer og bynære områder vil bety styrking av vegnettet og kollektivtrafikken, inklusiv jernbane. I distriktene er det nødvendig bl.a. å prioritere utbygging og vedlikehold av vegnettet. Ambisjonsnivået for bredbåndsutbygging skal økes.

Regjeringen forutsetter at konkrete tiltak og prioriteringer innen samferdselssektoren i Buskerud tar utgangspunkt i Stortingets behandling av St. meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015.

Stedsutvikling, areal- og transportplanlegging

Stedsutvikling
Regjeringen ønsker at det blir utviklet gode lokalsamfunn for menneskelig trivsel, bosetting og verdiskaping i hele landet, basert på lokale ressurser, mennesker og initiativ. Regionalt er det viktig å forebygge ukontrollert spredning av byer og tettsteder og samtidig styrke sammenhengen mellom by og omland.

Norge har sluttet seg til Den europeiske landskapskonvensjonen, som trådte i kraft 01.03.2004. Konvensjonen skal bidra til at vi tar bedre vare på kvalitetene i landskapet, især hverdagslandskapet – der folk bor og arbeider til daglig. Regjeringen forventer at myndighetene på regionalt nivå styrker kommunene i arbeidet med landskap i lokalpolitikk, arealforvaltning og stedsutvikling.

Det er ønskelig at mål og strategier for satsingen på folkehelse blir tydeliggjort i fylkesplanen. Se bl.a. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Sammen om fysisk aktivitet, der barn og unge er en prioritert målgruppe.

 
Tilgjengelighet for alle
Det framgår ikke hvor offensivt man vil gå til verks i stedsutvikling og transportsystem. Se rundskriv T-5/99 Tilgjengelighet for alle fra Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet (nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet).

Spesialtransport vil nok i overskuelig framtid måtte være et supplement til ordinær rutegående transport. Et effektivt system på tvers av kommune- og fylkesgrenser bør derfor være et element i arbeidet med regional utvikling.

Transportplanlegging
Regjeringen forutsetter at alle planer og beslutninger om utbyggingsmønster, stedsutvikling og lokalisering av ulike funksjoner blir sett i sammenheng med mulighetene for kollektivtransport. Det er viktig at fylkeskommunen videreutvikler og bygger ut kollektivtilbudet, og arbeider videre med brukervennlige billett- og takstsystemer. Jf. rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, gitt ved kongelig resolusjon 20. august 1993.

Regjeringen oppfordrer fylkeskommunen til å utarbeide regionalpolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging i fylket, tilpasset lokale utfordringer og behov. Dette vil supplere og konkretisere de nasjonale retningslinjene. Når retningslinjene er godkjent sentralt, kan de få virkning som godkjent fylkesdelplan.

C. Bruk av statlige virkemidler for å gjennomføre godkjent plan

Fylkesplanens verdigrunnlag og strategier framstår som en samlet områdevis (romlig) politikk for utviklingen i de ulike delene av fylket.

Å gjennomføre fylkesplanen krever nær kontakt mellom alle partene som planen gjelder. Skal en slik samlet politikk realiseres, må virkemidlene fra ulike sektorer bygge opp under hverandre i et helhetlig perspektiv.

Fra statens side har de enkelte departementene pekt på aktuelle virkemidler innen sine respektive ansvarsområder. Etter regjeringens oppfatning vil det være mulig å kople disse virkemidlene i en samlet og koordinert innsats på regionalt nivå.

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)
De regional- og distriktspolitiske virkemidlene skal bidra til å fremme regional utvikling. Buskerud har stor mulighet til selv å disponere midlene i forhold til regionale planer. Midlene kan også delegeres videre til regionråd og kommuner og tilpasses ulike samarbeids- og utviklingsområder.

Kongsbergmiljøet har fått status som ”Norwegian Centre of Expertise” (NCE) og har også fått midler til dette.

Landbruks- og matdepartementet (LMD)
De fylkesvise BU-midlene har til formål å legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommer spesielt. De bedriftsrettede midlene forvaltes av Innovasjon Norge, mens den delen av midlene som ikke retter seg mot bedrifter, forvaltes av fylkesmannen.

Verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon skal bidra til å styrke markedsposisjonen til norskprodusert mat og utvikle lønnsomme matproduksjonsbedrifter. Midlene forvaltes av Innovasjon Norge.

Fra sentralt nivå stilles det midler til rådighet for etablering av fornybar varmeproduksjon. Dette gjelder ENOVAs varmeprogram og LMDs bioenergiprogram, som forvaltes av Innovasjon Norge. Det vises for øvrig til LMDs nye næringsutviklingsstrategi – ”Ta landet i bruk” og departementets tresatsingsprogram.

LMDs nettbaserte veileder Kjerneområde landbruk skal være til hjelp for kommunenes registrering og prioritering av viktige områder for jordbruk og kulturlandskap.

Miljøverndepartementet (MD)
Erfaringene fra Programmet for miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene vil bli formidlet. Programmet har vist at det er mulig å snu negative utviklingstrender, pessimisme og mismot til en positiv utvikling preget av optimisme og framtidstro.

I kulturminnepolitikken har staten et spesielt ansvar for de fredete kulturminnene. Regjeringen vil bl.a. bedre rammevilkårene for private eiere og frivillige.

MD har satt i gang et program for at private og offentlige aktører skal kunne bruke kulturminnene i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv. Foreløpig er ingen prosjekter i Buskerud med blant prosjektene som får statlig støtte.

MD setter i gang et program i samarbeid med KS for å styrke kommunenes kapasitet og kompetanse i lokalt miljøvern (”kommunenettverk for samfunnsutvikling og miljø”). Programmet skal drives som et nettverk mellom kommuner som vil utvikle en mer offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling. Fylkeskommunene og statlige myndigheter regionalt og sentralt vil bli trukket inn i arbeidet.

Samferdselsdepartementet (SD)
Prioriteringen av større prosjekter fastlegges gjennom behandlingen av Nasjonal Transportplan (NTP). Transportetatene utarbeider mer detaljerte handlingsprogram på grunnlag av Stortingets behandling av NTP. De endelige økonomiske rammene blir fastsatt gjennom hvert enkelt års statsbudsjett.

Vegdirektoratet sentralt har ansvaret for å fastsette handlingsprogram for stamvegnettet. Statens vegvesens regionkontor har tilsvarende ansvar for de øvrige riksvegene. Her skal fylkeskommunens prioriteringer tillegges avgjørende vekt innenfor de føringene som er fastlagt av Stortinget og Samferdselsdepartementet.

SD viser også til forsøk med oppgavedifferensiering knyttet til bl.a. samferdselsområdet i Buskerud, Telemark og Vestfold.

Avslutning

Regjeringen gjør oppmerksom på at godkjenningen av fylkesplan for Buskerud 2005 – 2008 ikke omfatter konkret bruk av ressurser fra statens side. Prioritering og tildeling av ressurser skjer gjennom de årlige budsjettprosessene.

Fylkeskommunen må ta kontakt med berørte statlige myndigheter for å sikre gjennomføring av planen. Statlige organ som ønsker å fravike godkjent fylkesplan, skal ta dette opp med fylkeskommunen. Dersom fylkeskommunen og vedkommende sektormyndighet ikke blir enige, skal saken tas opp med planmyndighetene sentralt.


Miljøverndepartementet
tilrår:

Fylkesplan for Buskerud 2005 – 2008, vedtatt av fylkestinget 28.04.2005, godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens § 19-4, med de merknader og forbehold som er nevnt i Miljøverndepartementets foredrag i saken.