Høring - forslag om endring av reglene for misjonsorganisasjoner og kristne menigheters plikt til å svare arbeidsgiveravgift

Høringsfrist 26.01.2004

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 26.01.04
  • Sendt på høring 12.12.03
  • Saken er ferdigbehandlet

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

03/3900 SL SW/rla

12.12.03

Forslag om endring av reglene for misjonsorganisasjoner og kristne menigheters plikt til å svare arbeidsgiveravgift - høringsnotat

  1. Innledning og bakgrunn for høringsnotatet

I folketrygdloven § 23-2 første ledd heter det at arbeidsgiveren ”skal betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette.”

Plikten til å svare arbeidsgiveravgift er generell, og gjelder med mindre det er gitt særlige unntak fra dette. Dette gjelder også om arbeidet er utført i utlandet av bosatte medarbeidere der. Det synes likevel å ha vært noe forvirring rundt reglene som har ført til at norske misjonsselskaper gjennom en årrekke ikke har betalt arbeidsgiveravgift for utsendte misjonærer. I Innst. O. nr. 46 (2001-2002) som ble avgitt i forbindelse med vedtakelsen av den nye ett-års regelen i skatteloven, var det en uttalt forutsetning at man fikk en avklaring av regelverket på dette området og at misjonsorganisasjonene ikke skulle bli urimelig skadelidende på grunn av uklarhetene i regelverket. Finanskomiteen uttalte under pkt. 3.2:

”Komiteen viser til omtalen av arbeidsgiveravgift i proposisjonen [Ot.prp. nr. 50 (2001-2002)] punkt 6.15. I brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen 19. april 2002 gjøres det ytterligere rede for reglene om arbeidsgivers plikt til å betale arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven med forskrifter. Det fremgår at Sosialdepartementet har gitt forskrift 25. januar 2002 forankret i Stortingets trygdevedtak for 2002 og at forskrift med tilsvarende innhold har vært gitt også for tidligere år. Videre fremgår det at denne forskriften har en ordlyd som er ”mindre heldig” idet den forutsetter at det finnes unntak fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift, men at noe slikt unntak, etter det departementet kjenner til, faktisk ikke eksisterer.

Komiteen viser til at de uklare forskriftsbestemmelsene kan ha bidratt til å skape usikkerhet knyttet til omfanget av plikten til å betale arbeidsgiveravgift o.l. og at praktiseringen av reglene dermed kan ha blitt uensartet. Komiteen forutsetter at de aktuelle uklarhetene fjernes, og at avgiftspliktige og skattytere ikke blir lidende urimelig under at myndighetene har laget uklare regler.”

Finansdepartementet er av den oppfatning at eventuelle uklarheter i regelverket som fulgte av den nevnte forskrift nå er fjernet, gjennom den endringen som Sosialdepartementet har gjort i forskriften for året 2003 etter anbefaling fra Finansdepartementet. Departementet ser likevel at en endring av praksis i tråd med gjeldende regelverk kan medføre en særlig stor belastning for misjonsselskapene, da disse gjennom en årrekke har forholdt seg til at de ikke har avgiftsplikt. Deres finansieringsmuligheter er i særlig grad begrenset.

Finansdepartementet foreslår derfor en begrenset endring av regelverket for arbeidsgiveravgift, slik at misjonsselskaper og religiøse menigheter ikke skal svare arbeidsgiveravgift for misjonærer utstasjonert i utlandet i mer enn to år.

Det foreslås at lovendringen skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2004.

  1. Gjeldende rett

Etter folketrygdloven § 23-2 første ledd skal en arbeidsgiver i Norge betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse for arbeid som han plikter å innberette. Dette gjelder også om arbeidet er utført i utlandet av bosatte medarbeidere der. Plikten til å svare arbeidsgiveravgift av ytelser til personer som er bosatt i utlandet følger plikten til å foreta lønnsinnberetning, slik denne følger av ligningsloven § 6-2 og tilhørende forskrift 19. nov. 1990 nr. 932. Oppgaveplikten omfatter all utbetaling av arbeidsgodtgjørelse og er ikke betinget av at den som yter betalingen selv er skattepliktig eller av at det godtgjøres at betalingen vil være skattepliktig på mottakerens hånd. Forskriften gjør ikke unntak for norske misjonærer i utlandet.

Av forskrift av 19. nov. 1990 nr. 932 følger det at lønn og annen godtgjørelse for arbeid er unntatt fra innberetning bare dersom utbetalingene skal belastes regnskapet for en norsk bedrifts faste driftssted i land Norge har skatteavtale med. De fleste misjonærer oppholder seg antakelig i land vi ikke har skatteavtale med. Dessuten er misjonsarbeid ikke næringsvirksomhet, hvilket er et vilkår for at man kan etablere fast driftssted. Dermed vil ikke misjonærer i utlandet være unntatt fra innberetningsplikten etter reglene i ligningsloven § 6-2 og forskriften, og heller ikke være unntatt plikten til å svare arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven § 23-2.

Unntaksregelen i folketrygdloven § 23-2 sjuende ledd innebærer at veldedige og allmennyttige institusjoner, derunder misjonsselskaper, er fritatt for arbeidsgiveravgift dersom de samlede lønnsutgiftene for organisasjonen er under 300 000 kroner, og lønnsutbetalingen for den enkelte arbeidstaker ikke overstiger 30 000 kroner. Utover dette finnes det etter gjeldende rett ingen unntak for plikten til å svare arbeidsgiveravgift for misjonsselskaper eller menigheter. Reglene for plikten til å svare arbeidsgiveravgift er således i dag generelle, og det er ikke gitt noen generelle unntak mht. særgrupper eller særinteresser. Det har lenge vært en avgiftspolitisk linje at selektive avgiftslempninger ikke brukes som statsstøtte til slike grupper og særinteresser. Bevilgninger over statsbudsjettet er en bedre måte å støtte på.

  1. Departementets vurderinger og forslag

Ligningsmyndighetene har avdekket svikt i misjonsselskapenes innberetning og innbetaling av arbeidsgiveravgift for utsendte misjonærer. Myndighetene reagerte etter at det ble foretatt bokettersyn hos ett av misjonsselskapene, og hvor man avdekket at det ikke hadde vært betalt arbeidsgiveravgift eller foretatt lønnsinnberetning for misjonærene.

Den avdekkede svikten i innberetning og innbetaling av arbeidsgiveravgift fra misjonsselskapenes side for misjonærer utstasjonert i utlandet har ført til at Stavanger tingrett den 2. april 2003 avsa dom i sak mellom et misjonsselskap og Staten v/Rogaland fylkesskattekontor. I dommen har retten lagt til grunn at misjonsselskapet er arbeidsgiveravgiftspliktig for utsendte misjonærer. Dommen er anket inn for Gulating lagmannsrett, og antas å bli behandlet høsten 2004.

Misjonsselskapet har blant annet påberopt seg at det har vært en langvarig praksis for at misjonsselskaper ikke har måttet svare arbeidsgiveravgift for utsendte misjonærer. Det stemmer nok at misjonsselskapene gjennom en årrekke ikke har verken innberettet lønn eller svart arbeidsgiveravgift for utsendte misjonærer. Dette har likevel ikke vært bevisst godkjent fra ligningsmyndighetenes side. Innbetaling av arbeidsgiveravgift bygger på selvdeklarering, hvor skattemyndighetene forholder seg til de opplysningene som arbeidsgiveren gir. Myndighetene er her i første omgang kommunekassereren. Det er dermed først ved en kontroll eller bokettersyn at myndighetene kan oppdage slik manglende betaling av arbeidsgiveravgift.

Et annet av argumentene som misjonsorganisasjonene har påberopt seg til fordel for sin praksis, har vært den årlige forskriften gitt av Sosialdepartementet om avgifter til folketrygden for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven § 2-8 – frivillig medlemskap i trygden. Denne forskriften regulerer særskilte trygdeavgiftssatser for den persongruppen som omfattes av forskriften, og har blitt vedtatt med likelydende ordlyd hvert år i forbindelse med skattevedtakene frem til 2003. I følge § 1 i forskriften slik den lød frem til 2003, skal de særskilte satsene kun gjelde når arbeidsgiveren er et norsk misjonsselskap eller en norsk menighet og arbeidsgiveren ikke plikter å svare arbeidsgiveravgift og heller ikke påtar seg å betale en slik avgift. Bestemmelsen har dermed ikke selv gitt noe fritak fra arbeidsgiveravgift, men kan se ut til å ha forutsatt at det er bestemt andre steder i regelverket at misjonsselskap kan være unntatt fra plikten til å svare arbeidsgiveravgift. En slik bestemmelse har ikke vært gitt. Den aktuelle forskriften har heller ikke gitt anvisning på at misjonsselskapene har vært unntatt fra innberetningsplikt for misjonærer utstasjonert i utlandet. Departementet vil derfor presisere at misjonsselskapene skal følge de ordinære regler for lønnsinnberetning etter ligningsloven med tilhørende forskrifter. Lovendringen som departementet legger opp til i inneværende høringsnotat er ikke ment å unnta misjonsselskapene fra denne plikten.

Da det synes på det rene at misjonsselskapene gjennom årenes løp i strid med regelverket ikke har betalt arbeidsgiveravgift for misjonærer utstasjonert i utlandet, vil en endring av praksis for misjonsselskapene i tråd med regelverket kunne medføre en meget stor økonomisk belastning. Departementet går derfor inn for en endring av reglene for misjonsselskapers og religiøse menigheters plikt til å svare arbeidsgiveravgift for misjonærer utstasjonert i utlandet.

Den ovenfor nevnte forskriften gitt av Sosialdepartementet, som misjonsselskapene har påberopt seg for sin praksis, er avgrenset til å gjelde personer sendt fra misjonsorganisasjon eller menighet for å drive humanitært eller filantropisk arbeid i utlandet, og som er frivillig medlem av norsk folketrygd etter folketrygdloven § 2-8. Departementet går derfor inn for at en lovendring skal avgrenses til denne persongruppen. Forskriften avgrenser også sitt virkeområde til å gjelde for opphold i utlandet på minst to år. Departementet er derfor av den oppfatning at en lovendring skal knyttes opp mot opphold i utlandet på minst to år. Ved å avgrense regelen til opphold på en varighet av minst to år, vil regelen dermed bli i samsvar med det misjonsselskapene selv har oppgitt at de har forholdt seg til.

  1. Økonomiske konsekvenser av forslaget

Prinsipielt vil det være et provenytap knyttet til at den nå lovstridige lempelige praksisen eventuelt blir lovlig. Et fritak for arbeidsgiveravgift for arbeidstakere med arbeid i utlandet som er tilknyttet misjonsorganisasjoner vil imidlertid ikke, slik praksisen har vært til nå, innebære et tap av skatteinntekter for staten. Dersom gjeldende praksis strammes inn i tråd med regelverket, vil dette gi staten økte inntekter. Provenygevinsten av å kreve inn arbeidsgiveravgift fra misjonsorganisasjonene i tråd med regelverket, eller skatteutgiften ved et evt. fritak, utgjør mellom 15 og 20 mill. kroner i 2004. Beregningen er bl.a. basert på opplysninger fra Norsk Råd for Misjon og Evangelisering om antallet misjonærer. I følge disse var det i alt 722 misjonærer i utlandet pr. 31.12.2002.

  1. Departementets forslag til lovendring

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

I

§ 23-2 niende ledd skal lyde:

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet er utført av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i trygden. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for humanitært eller filantropisk arbeid som er utført av misjonær utstasjonert i utlandet av misjonsselskap eller religiøs menighet, når oppholdet i utlandet varer i minst to år.

II

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2004.

Frist for merknader til dette høringsbrevet er satt til mandag 26. januar 2004.

En kopi av brevet er sendt Stortingets finanskomité til orientering.

Med hilsen

Jon Tingvold e.f.
avdelingsdirektør

Stian Wessel
rådgiver

Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Postboks 8004 Dep
0030 Oslo

Barne- og familiedepartementet
Postboks 8036 Dep
0030 Oslo

Forsvarsdepartementet
Postboks 8126 Dep
0032 Oslo

Justis- og politidepartementet
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo

Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 Oslo

Kultur- og kirkedepartmentet
Postboks 8030 Dep
0032 Oslo

Nærings- og handelsdepartementet
Postboks 8014 Dep
0030 Oslo

Olje- og energidepartementet
Postboks 8148 Dep
0033 Oslo

Sosialdepartementet
Postboks 8019 Dep
0030 Oslo

Utenriksdepartementet
Postboks 8114 Dep
0030 Oslo

Norsk råd for Misjon og Evangelisering
c/o Normisjon
Urtegt. 9, 9219 Grønland
0134 Oslo

Akademikerne
Kristian Augustsgate 9
0164 Oslo

Flyktningerådet
Postboks 6758 St. Olavs plass
0130 Oslo

Den norske Kirke
v/Kirkemøtet
Postboks 5913 Majorstua
0308 Oslo

Kirkens Nødhjelp
Postboks 4544 Nydalen
0404 Oslo

Landsorganisasjonen i Norge
Youngsgaten 11
0181 Oslo

NAVO (Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning)
Postboks 1511 Vika
0117 Oslo

Næringslivets Hovedorganisasjon
Postboks 5250 Majorstua
0303 Oslo

NORAD
Postboks 8034 Dep
0030 Oslo

Norges frikirkeråd
Christian Kroghsgate 34
0186 Oslo

Norsk Folkehjelp
Torggaten 16
0181 Oslo

Redd Barna
Postboks 6902 St. Olavs plass
0130 Oslo

Norges Røde Kors
Postboks 1 Grønland
0133 Oslo

Skattebetalerforeningen
Postboks 213 Sentrum
0103 Oslo

Skattedirektoratet
Postboks 6300 Etterstad
0603 Oslo

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Brugaten 19, Postboks 9232 Grønland
0134 Oslo

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Postboks 2483 Solli
0202 Oslo

Frikirkens Ytremisjon
Postboks 23 Bekkelagshøgda
1109 Oslo

Den Norske Israelsmisjon
Holbergsplass 4
0166 Oslo

Den norske Misjonsallianse
Postboks 6863 St. Olavsplass
0130 Oslo

Normisjon
Postboks 9219 Grønland
0134 Oslo

Den norske Tibetmisjon
Postboks 9111 Grønland
0133 Oslo

Det norske Misjonsforbund
Chr. Kroghsgt. 34
0186 Oslo

Den norske Misjonsselskap
Postboks 226 Sentrum
4001 Stavanger

Norsk Luthersk Misjonssamband
Sinsenveien 25
0572 Oslo

Norsk Misjon i Øst
Postboks 6663 Rodeløkka
0502 Oslo

De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon
Postboks 2 Tveita
0617 Oslo

Indremisjonsforbundet
Søre Bildøy
5353 Straume

Norsk Misjons Bistandsnemnd
Postboks 2347 Solli plass0201 Oslo