Høringssvar fra Norges Røde Kors

Innledning

Røde Kors takker for mulighet til å svare på departementets høring om ny forskrift for tilsynsrådet på Trandum. Røde Kors er verdens største humanitære organisasjon og vårt mandat bygger på at vi er uavhengige og upartiske.

Røde Kors har drevet besøksordning på Trandum siden 2010. Frivillige fra Røde Kors besøker langtidsinternerte på Trandum ukentlig, og vi har også en avtale som gir oss mulighet til å besøke noen andre områder på utlendingsinternatet. Formålet med ordningen er å avhjelpe sosial isolasjon og tilby de internerte menneskelig kontakt ut over det de får gjennom andre internerte og de ansatte. Røde Kors har dialog med tilsynsrådet og sender også bekymringsmeldinger dit dersom vi får bekymringsfull informasjon om forholdene på Trandum.

Våre hovedinnvendinger mot forslaget til ny forskrift er at tilsynsrådet må sikres større uavhengighet, og at vi er bekymret for at de nye oppgavene vil gå ut over kapasiteten tilsynsrådet har per i dag.

Tilsynsrådets uavhengighet

Det følger av utlendingsloven at tilsynsrådet skal være et uavhengig organ, og bakgrunnen for de endringene som nå er foreslått er også at det skal være et uavhengig overvåkningsorgan for tvangsreturer, jf. returdirektivet artikkel 8 nr. 6. Røde Kors mener imidlertid at uavhengigheten til tilsynsrådet ikke er tilstrekkelig sikret slik dette er organisert i dag. Utarbeidelsen av en ny forskrift gir departementet en god anledning til å sikre uavhengigheten ytterligere.

Det samme departementet som har instruksjonsmyndighet overfor Politiets utlendingsenhet oppnevner også medlemmene av tilsynsrådet, noe som ikke er heldig. Finansieringen av tilsynsrådets virksomhet kommer fra det samme departementet, men via Politiets utlendingsenhet, noe som forsterker inntrykket av at tilsynsrådets uavhengighet ikke er sikret tilstrekkelig. Rådets uavhengighet bør gjøres tydeligere i forskriftens kapittel 1.

Utvidede oppgaver til tilsynsrådet

Departementet foreslår at dagens tilsynsråd skal fylle rollen som Norge må ha ifølge returdirektivet artikkel 8 nr. 6, hvor det er bestemt at det skal være et effektivt overvåkningssystem for tvangsreturer.

Oppgavene som er foreslått løst av tilsynsrådet fremover fremstår som relativt omfattende. Det er tidkrevende å få tilstrekkelig opplæring og følge gjennomføring av returer. I forslaget kommer det frem at det kan være aktuelt å oppnevne flere medlemmer av tilsynsrådet enn det er i dag, men det er ikke gjort noen vurdering av hvor mange det vil være behov for. Det gjør det vanskelig å vurdere om det er hensiktsmessig at tilsynsrådet har begge oppgavene og om de vil være i stand til å utføre disse på en god måte.

Røde Kors er bekymret for at den økte oppgavemengden vil gå ut over det arbeidet som tilsynsrådet per i dag gjør med overvåkning av utlendingsinternatet. Tilsynsrådet skal minimum gjennomføre to besøk i året til Trandum, men har de siste årene gjennomført 4-6 besøk per år. Dette viser at to besøk per år er for liten for å kunne utføre oppgaven sin på en tilfredsstillende måte. Dette bør det tas hensyn til i den nye forskriften. Det er positivt at tilsynsrådet de siste årene har hatt mulighet til å gjennomføre flere besøk enn minstekravet, og Røde Kors mener at det nivået tilsynsrådet har i dag på antall besøk burde være minimumskravet. Røde Kors mener det er en fare for at tilsynsrådet ikke vil ha kapasitet til å gjennomføre disse tilsynene på samme måte som i dag dersom oppgavemengden økes. Ideelt sett bør også tilsynsrådets rapporter tilgjengeliggjøres i etterkant av hvert besøk. I dag er det kun krav om én årlig rapport. Det nye forslaget innebærer imidlertid at det skal rapporteres etter hvert tilsyn av en uttransport.

Departementet har frem til nå lyktes med å rekruttere faglig sterke medlemmer til tilsynsrådet, men disse har i tillegg til tilsynsoppgavene også andre stillinger. Det kan være at rekrutteringen av kompetente medlemmer blir vanskeligere dersom oppgavemengden og tidsbruken økes betraktelig, uten at det fremgår av høringsnotatet om dette er vurdert av departementet. Både tilsyn av utlendingsinternatet og av tvangsreturer krever faglig kompetansefor at dette skal gjøres på en effektiv og betryggende måte, og da må rammevilkårene for medlemmene være gode nok. I denne sammenheng vil vi også bemerke at tilsynsrådet bør ha særlig kompetanse på bestemte grupper som kan ha spesielle behov både ved internering og ved tvangsretur, som barn, personer med psykiske lidelser og familier, og at det for å sikre en effektiv overvåkning må sikres at tilsynsrådet kan forstå den som blir tvangsreturnert. Språkkompetanse eller nødvendig tolketjeneste må derfor sikres, men det er ikke nevnt av departementet.

Dersom tilsynsrådet skal ha begge oppgavene bør derfor departementet vurdere en annen ordning enn i dag, for eksempel med langt flere medlemmer eller en hel eller delvis profesjonalisering av tilsynsrådet.

Manglende rutiner for tilsynsrådet

Når departementet foreslår å lage en egen forskrift for tilsynsrådet har Røde Kors også noen generelle innspill som vi håper departementet tar med i det videre arbeidet.

Røde Kors har ved noen få anledninger sendt bekymringsmelding til tilsynsrådet om forhold på Trandum, men har fått forståelse av at tilsynsrådet ikke har noen spesielle rutiner for å håndtere informasjon som kommer fra tredjeparter.

Det følger av forslaget til forskriften § 5 at tilsynsrådet «kan kreve de opplysninger og adgang til de steder som er nødvendige for at de kan gjennomføre sine tilsynsoppgaver. Tilsynsrådet kan stille spørsmål om konkrete forhold under gjennomføringen og i etterkant av tilsynet». Røde Kors mener at denne bestemmelsen må presiseres slik at det ikke er tvil om at tilsynsrådet kan hente inn opplysninger når som helst, også mellom to tilsyn. Det bør videre være tydelig at tilsynsrådet kan motta informasjon fra tredjeparter og at de da må undersøke forholdene, primært ved å ta kontakt med de internerte selv.

Det følger av forslaget til forskrift § 9, om gjennomføring av tilsyn, at tilsynsrådet kan ta opp saker etter henvendelse fra en utlending eller på eget initiativ. Tilsynsrådet kan i medhold av denne hjemmelen handle på bakgrunn av informasjon som har kommet fra en tredjepart, men Røde Kors mener at det bør være tydeligere i forskriften at det er mulig for utenforstående å melde bekymring og at det bør forskriftsfestes hvordan tilsynsrådet skal forholde seg til slike meldinger. Dette er nødvendig for at eksterne skal vite hvordan en melding blir behandlet og slik at de internerte kan bli forberedt på saksbehandlingen.

Forslag fra sivilsamfunnet

Departementet har bedt høringsinstansene uttale seg om en eventuell forslagsordning for sivilsamfunnet bør forskriftsfestes eller på annen måte settes i system.

Røde Kors er positive til at sivilsamfunnet kan bidra med forslag til personer som kan sitte i tilsynsrådet. Vi mener imidlertid at tilsynsrådet i dag formelt sett ikke har tilstrekkelig uavhengighet, og at det vil være uheldig om det er det ansvarlige departementet som alene avgjør hvem som skal sitte i tilsynsrådet.

En ordning må også sikre at relevante organisasjoner får delta, og dette bør forskriftsfestes.

Med vennlig hilsen

Einar Grøndalen

Fungerende enhetsleder, enhet for humanitære programmer

Inga Laupstad

Juridisk seniorrådigver, enhet for humanitære verdier og folkerett