Høringssvar fra AS Nationen
Til Kulturdepartementet
Medieavdelingen
Høringsuttalelse: Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
Vi viser til høringsbrev av 7. april 2022 og takker for muligheten til å gi vårt syn.
Om Nationen
Nationen er en fri og uavhengig dagsavis, grunnlagt i 1918. Det vedtektsfestede formålet er å ivareta bygdefolks og distriktenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Distriktspolitikk, landbruk og matproduksjon, klima og grønn omstilling og EU/EØS er sentrale temaer for våre nyheter, reportasjer og debatt.
Nationen AS er et heleid datterselskap av Tun Media AS. Tun-konsernets største eiere er Amedia AS (67,15 prosent), Norges Bondelag (24,82 prosent) og AS Nord Trøndelag (8 prosent). Norges bygdekvinnelag og Norges bygdeungdomslag har mindre eierposter. Nationens formålsparagraf og samfunnsoppdrag ligger fast etter at Amedia overtok aksjemajoriteten i august 2021.
Om mediestøtten
Frie, redaktørstyrte medier er en del av demokratiets grunnmur. Utviklingen i andre land viser hvor fort medier og en opplyst, offentlig samtale kan svekkes. Dette er et viktig bakteppe for norsk mediepolitikk.
Produksjonsstøtten ble innført i Norge i 1969 etter omfattende avisdød i Norden. Støtten sikrer et mangfold av medier i det lille norske språk- og kulturområdet. Sterk vekst i digitale titler i senere år er dokumentert av Sigurd Høst/Avisåret 2020 og Medietilsynets mediemangfoldsregnskap for 2020. Dette viser etter vår mening at avsendermangfoldet er styrket. Det samme gjelder trolig også brukermangfoldet.
Vi er derfor glade for at Hurdalsplattformen slår fast at “Regjeringa vil auke innovasjons- og pressestøtta på ein måte som sikrar god utvikling i lokalmedia, utan at det går ut over dei større riks- og regionmedia.”
Om forslagene
Vi er glade for at departementet legger opp til å beholde hovedtrekk i dagens forskrift. Vi forstår ønsket om å søke å gjøre gode ordninger enda bedre og vi støtter ønsket om å unngå uheldige tilpasninger.
Vi vil imidlertid advare mot mulige utilsiktede effekter. Det skal ikke store endringer til i en vellykket ordning før effektene blir til dels dramatiske. Det er ikke gitt at mindre støtte til én eller et fåtall titler vil gi større mediemangfold, i avsender- eller brukerperspektiv, eller for den norske offentlighet samlet sett. Vi viser til MBLs høringsuttalelse i disse spørsmålene.
Vi registrerer at departementet anerkjenner at riksaviser har andre utfordringer enn lokalaviser, både med hensyn til annonseinntekter og kostnader til distribusjon. Vi deler denne oppfatningen.
Det er prisverdig at regjeringen foreslår endringer som vil kunne innlemme flere mediehus og publikasjoner i støtteordningene. Vi mener imidlertid at dette ikke bør føre til at eksisterende aktører svekkes.Utvidelse av ordningene må etter vårt syn skje ved at det tilføres friske midler.
Vi er kjent med at forslaget til ny forskrift for produksjonstilskudd, ifølge anslag fra Medietilsynet, rammer enkelte riks- og regionmedier hardt. Forslagene til endringer i kategorier kan også gjøre nye medier støtteberettiget i nye kategorier, som kan mangedoble deres støtte. Ettersom rammen i form av samlet bevilgning er gitt, er resultatet at eksisterende støttemottakere svekkes når nye medier kommer inn i støtteordningene eller kvalifiserer til støtte i nye kategorier.
Det er vanskelig å se rimeligheten i at økt mediemangfold i form av nye medier skal gi dårligere muligheter til å opprettholde styrken og mangfoldet i journalistikken hos eksisterende støttemottakere. Vi kan ikke se at dette er i tråd med intensjonen i Hurdalsplattformen. Det kan også ses som utfordrende i forhold til
Mediestøttelovens § 5, som fastslår at «vilkårene for å motta tilskudd skal i størst mulig grad være objektive og bidra til forutsigbarhet for tilskuddsmottagerne.»
Et alternativ til rammebevilgningen er å gjøre støtten rettighetsbasert, slik at medier som oppfyller kriterier for støtte, får utbetalt denne støtten med størst mulig grad av forutsigbarhet. Slik ville produksjonsstøtten også bringes i større samsvar med den største potten i mediestøtten, nemlig mva-fritaket, som jo ikke påvirkes om flere aktører kommer inn i ordningen.
Et kronemessig tak for hvor mye produksjonsstøtte én aktør kan motta, slik departementet foreslår, burde være tilstrekkelig for å unngå urimelig skjevfordeling av midler.
Nationen støtter at brukerinntekter innføres som fordelingskriterium. Men vi savner en analyse av hvilke konsekvenser dette kan ha for brukermangfoldet. Det er svært ulik betalingsvilje og -evne i ulike mediemarkeder og blant ulike mediebrukere, knyttet til alder, sosioøkonomiske forhold og spørsmål eksempelvis om identitet. Kan brukerinntekter som eneste fordelingskriterium skape et større skille mellom storkonsumenter av frie redaktørstyrte medier og ikke-konsumenter eller lav-konsumenter av slike medier? Hvilke konsekvenser kan i så fall dette ha for vår felles, offentlige samtale?
Vi viser til Amedias høringsuttalelse og støtter forslag om supplerende fordelingskriterier, som redaksjonelle årsverk og antall egenproduserte saker.
Digitale abonnement er jevnt over lavere priset enn abonnement som inkluderer et papirprodukt, men antall svingdørsabonnenter (churn) er betydelig høyere. Også dette hadde vi gjerne sett at regjeringen utredet konsekvensene av.
Vi kan heller ikke se at det er grunn til å beregne produksjonstilskudd basert på eierskap. Oppkjøp, konsolideringer og samarbeid har skjedd i økende grad, også i det norske mediemarkedet. Vi forstår at myndighetene følger denne utviklingen tett, men dette trenger ikke å redusere mediemangfoldet. Den økende digitaliseringstakten og det kraftige innhugget store globale aktører gjør i det norske mediemarkedet setter norske medieaktører under svært stort press. Et styrket samarbeid mellom norske medieaktører «under panseret» kan gi mer medieinnhold og -mangfold for leserne.
Det er viktig at medier skaper egen journalistikk og redigerer debatt på egne flater, slik Nationen gjør med nyheter, reportasjer og debattarenaen #motkultur. Men den digitale medielogikken er nådeløs. Rekkevidde veier tungt om man skal nå fram med nye stemmer og perspektiver, alternative synspunkter og vinkler. Noen ganger kan det være riktig å løfte i flokk, også i det som møter leserne. Redaksjonelle samarbeid, om nyheter, aktualitet eller debatt, kan etter vår mening derfor også styrke, heller enn svekke, det norske mediemangfoldet.
Nationen har hatt kontinuerlig vekst siden 2013, de senere årene også betydelig vekst digitalt. Avisen har i dag abonnenter i 348 av landets 356 kommuner. Nationen representerer et tydelig alternativ til ledende nyhetsmedier, men er ikke økonomisk bærekraftig uten offentlige tilskudd. Vi håper at de norske mediestøtteordningene i all hovedsak videreføres.
Oslo,8. juli 2022
Lise Vedde-Fjærestad
Konsernsjef og adm.dir.
Tun Media og Nationen
Irene Halvorsen
Sjefredaktør
Nationen