Høringssvar fra Døves Media

Høringssvar fra Døves Media

Kort oppsummert: Også tegnspråklige medier må komme inn under ordningen, slik at det kan produseres nyheter på norsk tegnspråk for målgruppen.

Bakgrunn

Norsk tegnspråk er nå offisielt språk med paragraf 7 i den nye språkloven. Imidlertid finnes ikke ett eneste nyhetsmedium som som daglig tar opp saker fra en relativt stor minoritet på omtrent 16.500 personer (tall fra Norges Døveforbund). Vi trenger her i Norge et nyhetsmedium på norsk tegnspråk som tar opp saker fra tegnspråkmiljøet. At det ikke finnes et nyhetsmedium er i direkte strid med målene i den nye språkloven.

For et moderne demokrati er det viktig at informasjonen kommer fra flere ulike kilder. I dag klarer Døves Media å produsere noe informasjon, men ikke nok til å sørge for at døves ytringsfrihet og demokratiske deltakelse er sterk nok. Det er behov for et nyhetsmedium som på bakgrunn av Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten lager nyheter på norsk tegnspråk fra tegnspråkmiljøet i Norge og utlandet. Slikt arbeid må gjøres ordentlig, i en egen redaksjon.

En sammenligning med samiske medier viser at NRK har sin egen redaksjon, NRK Sapmi, og i tillegg gis samiske aviser en statsstøtte på nesten 36 millioner kroner via Medietilsynet. Alt i alt sikrer dette flere samiske nyhetskilder om samiske forhold. For norsk tegnspråk er antallet altså null.

Ytterligere kilder og begrunnelser

Norsk tegnspråk er et muntlig språk, det finnes ingen skriftlig versjon av språket. Det nærmeste man kommer skrift, er videoopptak. Derfor må nyheter på norsk tegnspråk være videonyheter. At et språk ikke har skriftspråk, er ikke unikt for tegnspråkene, det er faktisk de færreste språk som også har skriftspråk.

Vi vil under vise til andre lover eller sentrale statlige dokumenter for å begrunne vårt krav om at tilskudd også må gå til tegnspråklige nyhetsmedier:

Overordnet slår Grunnloven fast retten til å ytre seg: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte» (paragraf 100, sjette ledd).

Kulturmeldingen, Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft, sier på side 9 at «Dette inneber at staten pliktar å medverke aktivt til etablering og drift av kanalar ut i det offentlege rommet, slik at det verkeleg blir mogleg for individ og grupper å ytre seg».

Dette prinsippet utdypes videre: «Ytringsfridom er ein grunnleggjande føresetnad for demokrati og menneskerettar. Kunst og kultur er nettopp ytringar, og ansvaret staten har på kulturfeltet, er forankra i «infrastrukturkravet» i Grunnlova § 100 sjette ledd. Omsynet til demokratiet er hovudgrunngjevinga for å føre ein aktiv kulturpolitikk og stiller krav til at kunst- og kulturlivet er i stand til å medverke til ei levande og kritisk offentlegheit gjennom produksjon av kunst og kultur av fagleg høg kvalitet og ved å nå ut til ulike grupper i befolkninga.»

Blant de overordnede kulturpolitiske målene, står det at vi må har et kulturliv som (vårt utvalg):

– fremjar danning og kritisk refleksjon

For at dette skal være reelt for tegnspråklige, må gis tilgang til tegnspråklige nyhets- og aktualitetsmedier om og for den tegnspråklige minoritet.

– tek vare på og formidlar kulturarv

Norsk tegnspråk er definert som kulturarv i «Mål og meining».

– skaper og formidlar eit kulturtilbod som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkninga

– styrkjer norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk som grunnleggjande kulturberarar

Samfunnsdeltakelse er et mål, men uten tilgang til informasjon om samfunnet på sitt eget morsmål, blir døve hengende etter: «Utan tilgang til teiknspråk blir mange teiknspråkbrukarar dessutan avskorne frå å delta aktivt i samfunnet, i kulturlivet og på mange fellesarenaer for livsutfalding» (side 42).

FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ofte kalt CRPD, understreker at døve skal ha rett til tilgang til TV-program på tegnspråk:

Artikkel 30 Deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett

1a) har tilgang til kulturmateriale i tilgjengelige formater, (Norsk tegnspråk)

1b) har tilgang til fjernsynsprogrammer, filmer, teateroppsetninger og andre kulturaktiviteter, i tilgjengelige formater,

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med andre ha rett til anerkjennelse av og støtte til sin spesielle kulturelle og språklige identitet, herunder tegnspråk og døvekultur.

Og Språkloven påpeker viktigheten av å se norsk tegnspråk i et spesielt lys ved pågående prosesser og tolking av eksisterende regelverk, noe vi mener tilsier at tegnspråklige medier bør komme inn under mediestøtteordningen:

«Regelen om å fremje norsk teiknspråk er meint å gje omsynet til norsk teiknspråk større vekt i pågåande prosessar og i tolking av eksisterande regelverk.» (side 90 i proposisjonen til den nye språkloven).

Vennlig hilsen

Paal Richard Peterson

Daglig leder for Døves Media

paal@dovesmedia.no