Høring — Nettbaserte arbeidsmarkedstiltak — tilrettelegging av tiltaks- og attføringsregelverk

Høringsfrist: 10.02.06

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 10.02.06

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref
200400378-/EPT

Dato
13.12.05

Høring – Nettbaserte arbeidsmarkedstiltak – tilrettelegging av tiltaks- og attføringsregelverk

Erfaringer fra forsøk med nettbasert arbeidsmarkedsopplæring og jobbklubb, gir grunnlag for å gjøre nettbaserte tiltak til en del av Aetats permanente tiltakstilbud.

Det er behov for å kunne yte stønader som knytter seg til bruk av internett i forbindelse med gjennomføring av nettbaserte tiltak. Det er også behov for en endring av hjemmelen for å gi stønad til overnatting borte fra hjemmet ved gruppesamlinger i forbindelse med gjennomføring av tiltaket. Nettbaserte opplæringstilbud som Aetat administrerer, bør kunne tilbys både ordinære arbeidssøkere og personer som er under yrkesrettet attføring. Derfor foreslås forskriftsendringer både i tiltaksforskriften og i attføringsforskriften.

Det vises til vedlagte høringsnotat med nærmere beskrivelse av bakgrunn og forslagene.

Departementet inviterer med dette til å komme med kommentarer og merknader til forslagene. Høringsfristen er satt til 10. februar 2006.

Med hilsen

Henriette Munkebye (e.f.)
avdelingsdirektør

Else Pernille Torsvik
seniorrådgiver

- Forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak (Tiltaksforskriften)

- Forskrift 11. september 2001 nr. 1079 om ytelser under yrkesrettet attføring (Attføringsforskriften)

Erfaringer fra forsøk med nettbasert arbeidsmarkedsopplæring og jobbklubb, gir grunnlag for å gjøre nettbaserte tiltak til en del av Aetats permanente tiltakstilbud.

Det er behov for forskriftshjemmel til å yte stønader som knytter seg til bruk av internett i forbindelse med gjennomføring av nettbaserte tiltak. Det er også behov for en endring av hjemmelen for å gi stønad til overnatting borte fra hjemmet ved gruppesamlinger i forbindelse med

gjennomføring av tiltaket.

Nettbaserte opplæringstilbud som Aetat administrerer bør kunne tilbys både ordinære arbeidssøkere og personer som er under yrkesrettet attføring. Derfor foreslås forskriftsendringer både i tiltaksforskriften og i attføringsforskriften.

1. Bakgrunn

Aetat Arbeidsdirektoratet har drevet forsøk med nettbasert arbeidsmarkedsopplæring (AMO) siden oktober 2003, og med nettbasert jobbklubb fra juni 2004.

Formålet med nettbaserte tiltak er å utvide tiltakstilbudet for arbeidssøkere som har et begrenset tilbud på hjemstedet, som ikke kan delta i tiltak langt borte fra hjemmet, for eksempel av hensyn til familie eller helse, eller som ellers har vanskelig for å følge et tradisjonelt kursopplegg med faste oppstarts- og undervisningstider. Stadig flere leverandører utvikler dessuten nettbaserte tilbud, og det er ønskelig å legge til rette for at Aetats brukere kan benytte seg av disse. Innholdsmessig tilsvarer tiltakene ordinær opplæring og jobbklubb, men i stedet for daglig fremmøte i kurslokaler, foregår kursingen via internett. I tillegg holdes det kurssamlinger for deltakere i nettbaserte jobbklubber, men det bør også åpnes for bruk av samlinger ved nettbasert AMO.

1.1 Erfaringer fra forsøksperioden

Forsøket med nettbasert AMO-kurs ble prøvd ut i Nordland, Møre og Romsdal, Hordaland og Telemark og ble avsluttet i oktober 2004. I løpet av prøveperioden har totalt 743 arbeidssøkere deltatt på kursene. Forsøket er evaluert av ECON (Rapport 2004-097), som anbefaler at ordningen bør innføres permanent i alle fylker. De fleste fylkene har allerede innført nettbasert AMO som en del av det ordinære tiltakstilbudet.

Forsøket med nettbasert jobbklubb ble gjennomført i fire fylker (Telemark, Oppland, Buskerud og Møre og Romsdal) i perioden fra juni 2004 til februar 2005. Nettbasert jobbklubb hadde varighet på seks uker og totalt deltok 256 arbeidssøkere. Dette forsøket er evaluert av Statskonsult som bl.a. konkluderer med at nettbasert jobbklubb er et fullverdig alternativ til ordinære jobbklubber, fleksibelt, og mindre avhengig av lokalisering. Kurset tilbys arbeidssøkere i regioner der det ikke avholdes ordinære jobbklubber.

Av de 256 deltakerne på jobbklubb var det 243 deltakere som fullførte tiltaket, dvs. en fullføringsprosent på 95 pst. Deltakerne i nettbasert jobbklubb er i all hovedsak eldre enn arbeidssøkere generelt, og de har høyere utdanning.

Av alle 743 personer som hadde begynt på nettbasert AMO per 24. september 2004 var det 14 pst. som avbrøt kurset. Den viktigste enkeltårsaken blant de som avbrøt Datakortet var sykdom, den nest viktigste årsaken var at deltakeren fikk jobb.

Erfaringene fra forsøket er så positive at Aetat har etablert de nettbaserte tiltakene som et permanent tilbud i de aller fleste fylkene.

I første halvår 2005 ble det gitt tilsagn på nettbasert opplæring (AMO) innenfor VK I Pleie- og omsorg, VK I og VK II Hjelpepleier, samt Datakortet 1-7. Aetat ønsker å starte kurs innen andre fagområder ved behov, bl.a. innen IKT-driftsfag..

Geografisk tilgjengelighet

Nettbaserte AMO-kurs og nettbasert jobbklubber er i første rekke tiltenkt arbeidssøkere som av ulike grunner kan ha vanskelig for å delta i klasseromsbasert undervisning. I forsøksperioden har størstedelen av deltakerne bodd i nærheten av områder hvor det også arrangeres tradisjonelle kurs. Dette henger sammen med at en i prosjektperioden for nettbasert AMO gikk bredt ut mht. innsøk for å sikre et tilstrekkelig evalueringsgrunnlag. Det er grunn til å tro at tiltaket kan være svært hensiktsmessig for personer som bor i grisgrendte strøk eller har en helse-/ familiesituasjon som gjør deltakelse i klasseromsbasert undervisning vanskelig. Bare halvparten av deltakerne i forsøket med nettbasert jobbklubb mente at det kunne vært et alternativ for dem å delta på et ordinært kurs. For nettbasert AMO svarte imidlertid bortimot 95 pst. dette.

For deltakelse i nettbaserte AMO-kurs har en i den første tiden bevisst rekruttert blant større, bredere grupper. For å oppnå et visst volum og få erfaring i forsøket med nettbasert AMO, ønsket en å ha en liberal rekrutteringspolitikk, dvs. at på de stedene hvor det ikke var nok søkere til å fylle opp et kurs (30), ble det samarbeidet på tvers av fylkesgrensene.

Ved å utvide tilbudet (både Jobbklubb og AMO) til hele landet, kan det gjennomføres et volum som gjør det mulig å forhandle om hensiktsmessige priser. Et landsdekkende tilbud vil gi stordriftsfordeler ved at flere vil kunne få et tilbud. Videre kan det gis tilbud innenfor fagområder hvor det ikke er grunnlag for å sette i gang hele kurs lokalt, men hvor det er etterspørsel etter arbeidskraft. Nettbasert jobbklubb anbefales som et supplement til de ordinære jobbklubbene. Et nettbasert opplegg er mindre avhengig av lokalisering og kan ta inn arbeidssøkende fra en større region, eventuelt også personer som ønsker å flytte til en ny region.

Aetat vil kunne arrangere landsdekkende jobbklubber, men da med samlingene flere steder i landet. Dette for å redusere utgifter til reise– og oppholdsutgifter. Det legges opp til at det inngås landsdekkene rammeavtaler for nettbasert jobbklubb for å få presset prisene ned. Ansvaret for dette blir sannsynligvis lagt til Enhet for Nettbasert Opplæring i Rogaland som allerede har ansvaret for å inngå rammeavtaler for nettbasert AMO, jf. omtale under pkt. 2. For å utnytte kapasitet kan det bli aktuelt å etablere et felles regionalt tilbud for nettbasert jobbklubb hvor flere fylker går sammen om å søke inn og å arrangere kurs. Et regionalt tilbud vil gjøre det enklere å fylle opp plassene på kurset fullt ut slik at månedsverksprisen per deltaker blir så lav som mulig. Størrelsen på regionene vil kunne vurderes ut i fra behovet for kursplasser, befolkningstetthet osv.

1.2 Grunnlaget for utbetaling – rapportering fra kursleverandør

Ved tradisjonelle AMO-kurs og jobbklubber har tiltaksdeltakerne fysisk oppmøte ved et kurssted, dvs. at et evt. fravær kontrolleres med frammøtelister/ meldekort. Denne rapporteringen gir grunnlag for oppfølging og utbetaling av stønader. Ved nettbaserte kurs kan man dermed ikke følge gjeldende rutiner for innlevering av fremmøteskjema til Aetat. Det er i løpet av forsøksperioden utarbeidet rutiner for oppfølging og rapportering fra tiltaksarrangørene til Aetat. I tillegg skal den enkelte tiltaksdeltaker, som øvrige tiltaksdeltakere, sende meldekort til Aetat hver 14. dag.

Kontroll fra tiltaksarrangørens side innebærer bl.a. oppfølging av deltakernes progresjon. Tiltaksarrangør rapporterer ev. avvik i fremdriften til Aetat lokal. Hver måned utarbeider leverandørene en statusrapport som viser progresjonen for hver enkelt deltaker. Deltakerne følges opp med en ukentlig telefonsamtale, samt at de fagansvarlige følger med på hvor ofte de er innlogget. Av hensyn til regelverket for individstønad er det dessuten satt krav om tilgjengelighet for nettlærer alle virkedager. I nettbasert jobbklubb har deltakerne f.eks. benyttet både telefon, chat og e-post aktivt for å ha kontakt med veileder. Basert på erfaringer fra forsøksfasen har en slik kontakt foregått flere ganger ukentlig - og flere ganger daglig i perioden mellom gruppesamlingene.

Sammenliknet med ordinære jobbklubber har det i nettbaserte jobbklubber vært innlevering av flere oppgaver, samt at det har vært lagt mer vekt på personlig veiledning. Det viser seg at mindre kontakt mellom deltakerne i nettbaserte jobbklubber oppveies av en mer individuell oppfølging og rådgivning fra veileders side.

Videre viser det seg at nettbasert jobbklubb har vært enklere å administrere enn ordinære jobbklubber, bl.a. for at det i et nettbasert kurs ikke opereres med daglige fremmøtelister. Det nettbaserte opplegget stiller derfor høyere krav til kursleverandørens rapportering av deltakernes framdrift hver 14. dag.

1.3 Behovet for forskriftsendring

Mens det i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak ellers gis støtte til daglige reiseutgifter og til ekstra boutgifter ved å måtte bo borte fra hjemmet, er det ingen hjemmel for stønad til dekning av utgifter i forbindelse med internettbruk eller til anskaffelse og bruk av PC. Gjeldende stønad til dekning av skolemateriell kan omfatte programvare, men ikke abonnement på eller bruk av internettjenester. Stønad til skolemateriell gis dessuten bare i forbindelse med gjennomføring av (ordinær) utdanning som ledd i yrkesrettet attføring, jf. attføringsforskriften § 2-3 og tiltaksforskriften § 10-5 bokstav f.

Gjeldende sats for stønad til ekstra boutgifter i forbindelse med tiltaksdeltakelse, er beregnet ut ifra en forutsetning om at tiltaksdeltaker leier bolig på kursstedet over en lengre periode enn for eksempel en 2-3 dagers samling. Satsen er i dag kr 140 per tiltaksdag. I tillegg til at satsen er lav, er det etter departementets oppfatning behov for å gjøre hjemmelen for å gi stønad i forbindelse med denne type samlinger klarere.

I forsøkene er kostnader til internettbruk og til gruppesamlinger regnet inn i kursprisen. Aetat betaler kursleverandør en pris hvor kostnader til den enkelte tiltaksdeltakers internettbruk er inkludert. Kursleverandør utbetaler deretter en refusjon til den enkelte deltaker. På denne måten utbetales indirekte stønader som det pr i dag ikke er hjemmel for å dekke.

1.4 Forslag til endringer

På bakgrunn av ovennevnte foreslår departementet at det innføres en ny stønad til dekning av utgifter ved internettabonnement og –bruk i forbindelse med gjennomføring av tiltak. Forskriften utformes som en ”kan”-regel, slik at Aetat får mulighet til å avslå krav om stønaden dersom tiltaksdeltaker åpenbart ikke har behov for den fordi han/hun ikke har merutgifter forbundet med tiltaket.

Departementet foreslår videre et tillegg i bestemmelsen om stønad til dekning av ekstra boutgifter, som gir hjemmel for å en bedre tilpasset stønad i forbindelse med kurssamlinger, enn det gjeldende bestemmelse gir hjemmel for.

Forsøkene ble gjennomført som tiltak for ordinære arbeidssøkere. Nettbaserte tiltak er også aktuelle for yrkeshemmede med rettigheter etter folketrygdloven. Behovet for hjemmel for stønad til dekning av denne type utgifter gjelder både for yrkeshemmede med stønader etter attføringsforskriften, og for tiltaksdeltakere med stønader etter tiltaksforskriften. Vi foreslår derfor å gjøre de samme endringene i attføringsforskriften som i tiltaksforskriften. Bestemmelsene om stønader til dekning av utgifter i forbindelse med gjennomføring av tiltak er tilnærmet likelydende i begge forskriftene i dag. Det bør fortsatt være et mål å harmonisere regelverkene når det ikke er faglige grunner for ulikheter.

2. Økonomiske og administrative konsekvenser

Selv om det innføres en ny stønad til dekning av internettbruk og overnatting ligger det et innsparings­potensial i å tilrettelegge for nettbaserte tiltak. Deltakere i nettbasert opplæring mottar ellers de samme stønader som deltakere på ordinær klasseromsundervisning, men vil i mindre grad ha behov for dekning av reise- og borteboerutgifter. I de tilfellene hvor deltakere ikke fullfører hele kurset betales kun utgifter i forbindelse med påbegynte og fullførte moduler, dvs. at det ikke betales for hele kurset, slik som i tradisjonelle, klassebaserte kurs.

Det legges til grunn at når tilbudet om nettbaserte kurs blir gjort landsomfattende og tilbudet om nettbaserte kurs vil bli bedre kjent som et tilbud innenfor kvalifiserings- og formidlingstiltak, vil også volumet på antall deltakere øke. Gjennom større volum og bruk av rammeavtaler er det også grunn til å anta at prisen kan forhandles ned både sammenlignet med tradisjonelle kurs og i forhold til månedsverkprisen i forsøkene. Kurskostnader per deltaker vil dermed bli lavere.

Kontinuerlig opptak

Den store fordelen ved nettbaserte kurs er kontinuerlig opptak av deltakere, som fører til at de aktuelle arbeidssøkere ikke behøver å vente til det begynner et aktuelt AMO-kurs på hjemstedet. Ved å tilby nettbaserte AMO-kurs med kontinuerlig oppstart har Aetat mulighet til å tilby individuelle løp tilpasset den enkeltes brukers behov for opplæring. Dette vil kunne gi en besparelse i forbindelse med en kortere stønadsperiode siden en del deltakere mottar livsoppholdsytelser mens de venter på arbeidsmarkedstiltak. Ved nettbaserte kurs kan deltakerne starte opp umiddelbart. Innsparingseffekten er imidlertid vanskelig å anslå.

I tillegg bør det vektlegges at Aetat sitt omdømme styrkes ved at etaten aktivt anvender ny teknologi som verktøy. På denne måten kan etaten tilby fremtidsrettede, individ tilpassede og fleksible metoder i levering av våre tjenester.

Administrative konsekvenser

Et nettbasert opplegg er mindre ressurskrevende å administrere fra Aetat sin side når kurset først er i gang. Innsøkningen til kurset kan være noe mer krevende for saksbehandler i Aetat, bl.a. på grunn av nye vurderingskriterier og krav til deltakerens datakunnskaper og tilgang til datamaskin med internett hjemme. Dette kan effektiviseres mer ved hjelp av sjekklister, tilrettelegging i Arena og bedre markedsføring av tiltaket internt i Aetat.

Det legges til grunn at endringene ikke vil ha vesentlige administrative konsekvenser i Aetat, ut over behov for oppdatering av rutiner og oppdatering av informasjon på Aetats intranett, aetat.no osv., samt tilrettelegging i saksbehandlingssystemet Arena. Det vil ikke være behov for en ytterligere styrking av ressurser i Aetat i forbindelse med nettbaserte tiltak.

2.1 Stønad til dekning av internettbruk

Basert på erfaringene fra forsøkene og prisutviklingen på telemarkedet foreslås det at fastsettes en sats til dekning av internettbruk i forbindelse med deltakelsen på nettbaserte kurs, med utgangspunkt i en gjennomsnittlig abonnementspris med tillegg for et bestemt antall tellerskritt. Dette vil gi en stønad som er betydelig lavere enn utbetalte utgifter til daglige reiser ved deltakelse på tradisjonelle klassebaserte kurs. Stønad til daglige reiser gis på grunnlag av billigste reisemåte med rutegående transportmiddel som ofte vil være månedskort. Utgiftene til daglige reiser har økt de siste årene, mens utgiftene knyttet til internettbruk blir stadig lavere. Dersom denne utviklingen fortsetter også i de kommende årene, vil utgifter på tiltaksbudsjettet kunne reduseres betydelig ved økt bruk av nettbaserte tiltak.

2.2 Stønad til dekning av overnatting ved kurssamlinger o.l.

Ved gjennomføring av nettbaserte jobbklubber er det avholdt samlinger for deltakerne. Under nettbasert AMO er tilsvarende samlinger hittil ikke arrangert, men det bør være åpning for samlinger også her. Nettbaserte jobbklubber har hatt 1-2 samlinger pr. kurs. Ofte har dette vært samlinger hvor bare noen få av deltakerne har hatt behov for overnatting. Kursarrangøren har i første omgang dekket utgifter til overnatting og reise for deltakerne. Aetat har i etterkant refundert disse utgiftene som en del av betalingen for kursleveransen.

En av intensjonene med nettbaserte tiltak er å gjøre de mer tilgjengelige for personer som bor usentralt. Jo mer spredt deltakerne i de nettbaserte jobbklubbene bor, desto større vil behovet for overnatting bli ved samlinger. Det er imidlertid vanskelig nå å anslå fremtidig behov for overnatting ved samlinger. Derfor er det også vanskelig å si noe om disse kostnadene.

Vi foreslår at overnatting i forbindelse med kurssamlinger for deltakere i nettbaserte jobbklubber og nettbasert AMO dekkes etter regning inntil en maksimumssats lik gjeldende maksimumssats for borteboertillegg pr. måned (p.t. 3 080 kroner), som skal dekke alle overnattinger.

Basert på erfaringene fra forsøket med nettbasert jobbklubb vil den foreslåtte totalrammen per måned dekke de faktiske utgiftene deltakerne vil ha ved overnattinger på gruppesamlinger. Samtidig bør Aetat for eksempel gjennom rammeavtaler med leverandører kunne stille krav mht. valg av overnattingssted, for å kunne påvirke kostnadene i noen grad.

3. Utkast til forskriftsendringer

Utkast - endringer i tiltaksforskriften:

§ 10-5 bokstav b) nytt annet ledd skal lyde:

Deltakere i nettbaserte tiltak kan få stønad til dekning av utgifter til overnatting i forbindelse med gruppesamlinger. Utgiftene dekkes etter regning inntil et beløp som tilsvarer månedlig sats for boutgifter etter foregående ledd.

§ 10-5 ny bokstav g) skal lyde:

Det kan gis stønad til dekning av utgifter til internettbruk i forbindelse med gjennomføring av tiltak. Stønad gis med en fast sats som fastsettes av departementet.

Utkast - endringer i attføringsforskriften:

§ 2-8 nytt tredje ledd skal lyde:

Deltakere i nettbaserte tiltak kan få stønad til dekning av utgifter til overnatting i forbindelse med gruppesamlinger. Utgiftene dekkes etter regning inntil et beløp som tilsvarer månedlig sats for boutgifter etter foregående ledd.

Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og gjeldende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Ny § 2-9 skal lyde:

Det kan gis stønad til dekning av utgifter til internettbruk i forbindelse med gjennomføring av tiltak. Stønad gis med en fast sats som fastsettes av departementet.

Departementene

Statsministerens kontor

Statens råd for funksjonshemmede

Rikstrygdeverket

Aetat Arbeidsdirektoratet

Landsorganisasjonen i Norge

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Akademikerne

Næringslivets Hovedorganisasjon

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

Arbeidsgiverforening NAVO

KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Oslo kommune, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester

Attføringsbedriftene

Arbeidssamvirkenes Landsforening

Senter for seniorpolitikk

Arbeidssøkendes Interesseorganisasjon

Arbeidssøkerforbundet

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, FFO

Innvandrernes Landsorganisasjon

Norges Handikapforbund

Norsk Attføringsforum

Seniorforum for attføring v/Ole Fr. Fredriksen

Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, SAFO

AS-3, Employment Norge

Forum for Arbeid med bistand

Forum for arbeidstrening

Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede

Til toppen