Høring av forslag til forskrift om rett til erstatning etter politiloven § 23 a

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring et forslag til forskrift til politiloven § 23 a om erstatning for skader som skyldes pålagt trening.

Status: På høring

Høringsfrist: 03.06.2022

Vår ref.: 22/2387

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring et forslag til forskrift til politiloven § 23 a om erstatning for skader som skyldes pålagt trening. Politiloven § 23 a ble vedtatt ved lov 18. juni 2021 nr. 123, men er ikke satt i kraft i påvente av utarbeidelse av tilhørende forskrift.

Forskriftsforslaget som nå sendes på høring detaljerer alle sentrale vilkår for retten til erstatning, og er ment å lette praktiseringen av den nye erstatningsordningen.  

Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen på regjeringen.no. Høringsuttalelser er i utgangspunktet offentlige etter offentlighetsloven og vil bli publisert.

Også andre enn de som står på listen over høringsinstanser er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges for underliggende etater eller andre som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser.

Høringsfristen er 3. juni 2022.

Med hilsen

Birgitte Istad
kst. avdelingsdirektør

Merethe Rein
fagdirektør

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM ERSTATNING ETTER POLITILOVEN § 23 A (ERSTATNING FOR SKADER SOM SKYLDES PÅLAGT TRENING)

Innhold

1        Innledning og bakgrunn. 2

2        Forslag til forskriftsbestemmelser 3

2.1        Innledende bestemmelse - definisjoner 3

2.2        Personkretsen som omfattes av erstatningsordningen. 3

2.3        Skadesituasjoner som omfattes av erstatningsordningen. 4

2.3.1        Innledning. 4

2.3.2        Skader som skyldes trening, testing, kursing og øvelser 5

2.3.3        Opptaksprøver 6

2.4        Skadesituasjoner som ikke omfattes av erstatningsordningen. 6

2.5        Vilkåret om at treningsaktivitetene må være pålagt og organisert 7

2.6        Fremsettelse av krav og klage. 8

3        Økonomiske og administrative konsekvenser 8

Forslag til forskrift om erstatning etter politiloven § 23 a. 9

 

1        Innledning og bakgrunn

Ved lov 18. juni 2021 nr. 123 om endringer i politiloven (erstatning for skader som skyldes pålagt trening mv.) ble det vedtatt en ny bestemmelse i politiloven     § 23 a som skal sikre politiansatte en mer forutsigbar yrkesskadeordning som er bedre tilpasset utfordringene som følger av politiets samfunnsoppdrag. Departementet viser til Prop. 152 L (2020-2021), Innst. 607 L (2020-2021) og lovvedtak 170 (2020-2021). Bestemmelsen, som ikke er satt i kraft, lyder:

«§ 23 a. Erstatning for skader som skyldes pålagt trening

Den som gjør arbeid eller utfører verv i politiets tjeneste, kan kreve erstatning av arbeidsgiver for skader som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 og som skyldes

  1. pålagt organisert trening og testing som inngår i sertifiserings- og vedlikeholdsprogram for innsatspersonell
  2. pålagt organisert trening, kursing eller øvelse på operative politioppgaver som omfatter elementer av maktbruk eller redningstjeneste
  3. opptaksprøver for innsatspersonell.

Lidelser som nevnt i folketrygdloven § 13-3 dekkes ikke.

Erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven. Yrkesskadeforsikringsloven §§ 14 og 15 gjelder tilsvarende.

Reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI gjelder ikke for krav som behandles etter denne bestemmelsen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til erstatning, herunder om vilkårene for erstatning og saksbehandlingsregler.»

I lovarbeidet ble det lagt vekt på å utforme en så presis erstatningshjemmel som mulig for å unngå at uklarheter i ordlyden gir opphav til usikkerhet og lang saksbehandlingstid for den skadelidte og for Statens pensjonskasse som skal behandle sakene. Det var imidlertid ikke mulig å foreta alle ønskelige avklaringer i lovteksten. Departementet la derfor opp til å fastsette mer detaljerte regler og presiseringer i forskrift før ikrafttredelsen av den nye erstatningsordningen.

For å lette praktiseringen av ordningen er det gjennom forskriftsforslaget søkt å gi et dekkende bilde av alle de sentrale vilkårene for retten til erstatning, selv om det innebærer noe gjengivelse av lovens ordlyd og forskriftsfesting av avklaringer som også fremgår av forarbeidene. Forslaget til forskrift regulerer både personkretsen som omfattes, skadesituasjoner som faller hhv. innenfor og utenfor ordningen, og innholdet i kravene til at skaden må skyldes pålagt og organisert trening, etc.

Ordningens subsidiære karakter innebærer at det ikke skal fremsettes eget krav om erstatning etter politiloven § 23 a. Dersom det prinsipale kravet om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 avslås, vil Statens pensjonskasse på eget initiativ vurdere skadelidtes rett til erstatning etter politiloven. Dette foreslås klargjort i forskriften. Tilsvarende foreslås det å klargjøre at det kan klages over pensjonskassens avgjørelse til Finansklagenemnda, etter retningslinjer fastsatt av pensjonskassen. Ytterligere veiledning om saksbehandlingen kan gis i rundskriv.

2        Forslag til forskriftsbestemmelser

2.1         Innledende bestemmelse - definisjoner

Departementet ser ikke behov for innledende bestemmelser om forskriftens formål og virkeområde, som gir seg selv ved at den bare vil omhandle retten til erstatning innenfor rammene av politiloven § 23 a. I § 1 foreslås det imidlertid å definere begreper som brukes flere steder i forskriften, og derfor bør forklares tidlig.

For å forenkle språkbruken foreslås begrepet «treningsaktiviteter» brukt som samlebetegnelse for «trening», «testing», «kursing» og «øvelser» som angitt i politiloven § 23 a første ledd bokstavene a og b. Det praktiske meningsinnholdet i begrepene «trening», «kurs» og «øvelser» anses stort sett avklart, og foreslås ikke definert som sådan i forskriften.

Betegnelsen «markører» går igjen både i forarbeidene til politiloven § 23 a og i forskriften, og forklares i § 1 som «alle som spiller praktiske roller for å støtte gjennomføringen av politiets treningsaktiviteter og opptaksprøver». I praksis er markører viktige aktører og hjelpere for å skape realisme i treningen, og omfattes av erstatningsordningen på linje med den som trener. 

Endelig foreslås «opptaksprøver» angitt som «prøver som må bestås for å tjenestegjøre i spesielle enheter, funksjoner eller tjenestearter i politiet.» Definisjonen er ment å omfatte alle politiets opptaksprøver, til beredskapstroppen, utrykningsenheten, livvakttjenesten og til andre særskilte tjenestearter, beredskaps- eller bistandsressurser i politiet. Bestemmelsen presiserer at også seleksjonen i forkant av selve opptaksprøven omfattes. Dermed omfattes også skader som skyldes elementene i seleksjonen.

2.2         Personkretsen som omfattes av erstatningsordningen

Det følger av politiloven § 23 a første ledd at ordningen omfatter «den som gjør arbeid eller utfører verv i politiets tjeneste». Formuleringen tilsvarer definisjonen av «arbeidstaker» i yrkesskadeforsikringsloven § 2, jf. merknadene til bestemmelsen i Prop. 152 L (2020-2021), og er ment å favne alle som deltar eller medvirker i aktivitetene som omfattes av politiloven § 23 a første ledd bokstav a til c. Det avgjørende er at politiet har behov for deres bistand for å kunne gjennomføre disse aktivitetene.

Proposisjonen gir i punkt 3.3.3 en nokså utfyllende beskrivelse av personkretsen som omfattes av den nye erstatningsordningen. Departementet viste samtidig til at høringsuttalelsene har tydeliggjort et behov for ytterligere avklaring av enkelte problemstillinger, særlig med tanke på personell fra andre deltakende aktører eller fra andre land i gjennomføring og utførelse av øvelser.

For å unngå uklarheter foreslår departementet en forskriftsbestemmelse med uttømmende oversikt over hvem som anses å gjøre arbeid eller utføre verv i politiets tjeneste – i relasjon til skadesituasjonene som omfattes og øvrige vilkår. Skadesituasjonene foreslås regulert i en egen bestemmelse, og omtales i punkt 2.3.

Forslaget til § 2 første ledd bokstav a omhandler politiets eget personell. Bestemmelsen klargjør at både fast og midlertidig ansatt personell, med eller uten politiutdanning og begrenset politimyndighet, omfattes av ordningen dersom de pådrar seg skader under politiets trenings- og øvingsaktiviteter mv. Det samme gjelder politipersonell, herunder ansatte ved Politihøgskolen, som blir skadet under politistudentenes trening fordi de er instruktører eller markører.

Politistudentene anses imidlertid ikke selv som en del av politietaten, og omfattes i utgangspunktet ikke av erstatningsordningen etter politiloven § 23 a selv om studiet krever operativ trening av samme karakter som for politiets innsatspersonell, jf. Prop. 152 L (2020-2021) punkt 3.3.3. Forslaget til første ledd bokstav b klargjør imidlertid at også politistudenter omfattes av ordningen når de er i praksis i politiet under bachelorutdanningen. I disse tilfellene anses de som ansatte i politiet. Bestemmelsen klargjør videre at politistudenter også omfattes når de deltar i eller medvirker til politiets treningsaktiviteter som markører, uavhengig av hvor de er i studieforløpet. Det kreves ikke formell ansettelse for å anses å gjøre arbeid eller utføre verv i politiets tjeneste.

Også personer som utfører enkeltstående oppdrag for politiet, typisk som instruktører, vil kunne ha rett til erstatning etter den nye ordningen. Det samme gjelder personell fra andre myndigheter, offentlige og private virksomheter og frivillige organisasjoner som deltar i eller medvirker som instruktører eller markører for politiet i treningsaktiviteter og opptaksprøver som politiet arrangerer, organiserer og leder. Det fremgår av forslaget til § 2 første ledd bokstav c.

Personell fra andre myndigheter eller virksomheter som deltar i politiets øvelser for å trene på egne roller, ansvar og myndighet anses ikke å gjøre arbeid eller utføre verv i politiets tjeneste. Det gjelder også personell fra Forsvaret som deltar under øvelser som omfatter bistand fra Forsvaret til politiet. Personell fra Sivilforsvaret og andre nødetater vil heller ikke være omfattet når deltakelsen og aktivitetene kun er oppgaveutførelse som er forankret i disse aktørenes selvstendige roller, myndighet, ansvar og oppgaver. Departementet foreslår å presisere dette i § 2 annet ledd, selv om det også vil følge av første ledd bokstav c at slikt personell bare omfattes av erstatningsordningen i rollen som instruktør eller markør for politiets treningsaktiviteter.

Når politiets personell deltar i øvelser som andre myndigheter arrangerer, organiserer og leder, vil de være dekket av ordningen. Øvrige aktører (instruktører og markører) vil ikke være omfattet av politiloven § 23 a dersom de blir skadet i forbindelse med øvelser som «eies» av andre myndigheter – unntatt når de hentes inn av politiet for å ivareta politiets øvingsmål i øvelsen.

2.3         Skadesituasjoner som omfattes av erstatningsordningen

2.3.1        Innledning

Departementet foreslår en egen forskriftsbestemmelse som angir og utdyper hvilke skadesituasjoner som omfattes av politiloven § 23 a første ledd bokstav a til c. Lovens ordlyd er ment å favne alle typer aktiviteter hvor politiet opparbeider ferdigheter og/eller kompetanse i operative disipliner, men departementet foreslår noen presiseringer av rekkevidden, jf. punkt 2.3.2 og 2.3.3. I punkt 2.3.2 omtales også forslag til nærmere presisering av vilkåret i lovens § 23 a første ledd bokstav b om at skadesituasjonen må være knyttet til trening, kursing eller øvelser på «operative politioppgaver som omfatter elementer av maktbruk eller redningstjeneste.»

2.3.2        Skader som skyldes trening, testing, kursing og øvelser

Politiloven § 23 a første ledd bokstav a omhandler retten til erstatning for skader som skyldes trening og testing som inngår i sertifiserings- og vedlikeholdsprogram for innsatspersonell (IP-trening). Det er ikke et vilkår at den som skades tilhører en av de fire kategoriene innsatspersonell, så lenge skaden skyldes trening på elementer som inngår i sertifiserings- og vedlikeholdsprogrammet for slike, jf. merknaden til bestemmelsen i Prop. 152 L (2020-2021). Departementet la vekt på at erstatningsordningen må være praktikabel, og anså det verken praktisk eller hensiktsmessig å forsøke å skille mellom mer og mindre «operative» elementer av IP-treningen, jf. proposisjonen punkt 3.3.3.2.

I forskriften § 3 første ledd bokstav a foreslår departementet å klargjøre at retten til erstatning omfatter skader som skyldes all trening som inngår i et IP-program, uavhengig av om den foregår på eller utenfor politiets eiendom, og uavhengig av om den foregår i Norge eller i utlandet. Bestemmelsen klargjør også at annet personell enn innsatspersonell kan underlegges krav om tilsvarende trening (som inneholder elementer fra IP-treningen) for å inneha bestemte stillinger, funksjoner, klassifiseringer og sertifiseringer. Dette kan typisk være etterforskere, arrestforvarere, grensekontrollører eller andre sivile funksjoner som pålegges nødvendig trening for å utføre sitt arbeid og ivareta sikkerheten, eller for å tildeles begrenset politimyndighet. Det samme gjelder trenings- og vedlikeholdsprogram for å opprettholde denne statusen. Det avgjørende er om treningsaktivitetene innholdsmessig bygger på (deler av) i IP-treningen.

Politiloven § 23 a første ledd bokstav b viser til at ordningen omfatter «pålagt organisert trening, kursing eller øvelse på operative politioppgaver som omfatter elementer av maktbruk eller redningstjeneste». Av merknaden til bestemmelsen i forarbeidene fremgår at bokstav b omfatter skader pådratt under pålagt trening mv. som ikke inngår i IP-programmet, jf. første ledd bokstav a, men likevel må regnes som operativ fordi den omfatter elementer av maktbruk.

Det er et visst overlapp mellom bokstav a og bokstav b, siden også treningsaktiviteter som inngår i IP-treningen etter bokstav a vil favne operative politioppgaver med elementer av maktbruk etter bokstav b. Noen treningsaktiviteter som omfattes av bokstav b vil typisk også utføres av innsatspersonell. Dette kan f.eks. være innsatspersonell som har spesielle oppgaver og dermed behov for tilleggstrening. Det kan også være andre tjenestepersoner, i den grad de pålegges treningsaktiviteter som ikke omfattes av bokstav a. Noen treningsaktiviteter som dekkes av bokstav b behøver ikke inngå i IP-treningen eller i andre fastlagte kravsett etter bokstav a. Bokstav b omfatter dessuten skader som skyldes pålagt trening på elementer av redningstjeneste som ikke inngår i IP-treningen eller andre fastlagte kravsett etter bokstav a.

I forslaget til § 3 første ledd bokstav b presiseres rekkevidden av dekningen etter lovens § 23 a første ledd bokstav b i relasjon til de mer organisatoriske forholdene. Det foreslås å presisere at treningsaktivitetene omfattes også når de arrangeres av, eller i samvirke med, andre nasjonale eller internasjonale aktører, eller som etter- og videreutdanning i regi av Politihøgskolen. Videre foreslås det å presisere at personell fra norsk politi vil være dekket av ordningen uavhengig av om skaden skjer i Norge eller i utlandet. Både trening, kurs og øvelser kan gjennomføres sammen med andre aktører i Norge eller i utlandet. Det avholdes f.eks. felles nordiske redningsøvelser eller samtrening og øvelser i medhold av avtale av 4. september 2018 mellom Norge og Sverige om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner. Alle interne og felles øvelser, herunder de store nasjonale øvelsene, vil omfattes av den nye erstatningsordningen.

I forskriften § 4 foreslås det en nærmere angivelse av hvilke oppgaver lovens § 23 a første ledd bokstav b er ment å omfatte. I praksis dreier det seg om treningsaktiviteter knyttet til en lang rekke såkalte ferdighetsdisipliner, som for eksempel arrestasjonsteknikk, bruk av ulike våpen, maktmidler og kjøretøy, bruk av tjenestehunder, mobilt innsatskonsept, tvangsmessig stans av kjøretøy, og taktiske metoder og løsninger for politiets innsats og tjenesteutførelse. Operative ferdighetsdisipliner innen redningstjeneste med tilsvarende fysiske utfordringer, vil f.eks. være organisering av et søksområde, skredsøk, snøscooterkjøring, det å ta seg inn i et skredområde, osv.

Opplistingen i forslaget til § 4 er ikke uttømmende. Nye ferdighetsdisipliner kan bli utviklet og definert. Bestemmelsen tar derfor høyde for at også andre operative politioppgaver kan omfattes, såfremt de har til formål å opprettholde ro og orden, beskytte liv, helse og kritiske samfunnsfunksjoner mv, og bekjempe kriminalitet.

Det er tilstrekkelig at det er «elementer av» maktbruk eller redningstjeneste som gir skaderisiko. Det er ikke et vilkår for retten til erstatning at dette er det dominerende aspektet ved aktiviteten som sådan, eller at skaden spesifikt skyldes denne delen av treningsaktiviteten, selv om det er der skadepotensialet tross alt er størst. Det samme gjelder for retten til erstatning etter bokstav a. All trening og testing som inngår i IP-programmene og andre kravsett basert på IP-treningen vil være omfattet av erstatningsordningen, uavhengig av om skaden konkret inntreffer i forbindelse med de fysisk mest krevende delene av treningen. Dette foreslås presisert i bokstav a siste punktum.

2.3.3        Opptaksprøver

Etter politiloven § 23 a første ledd bokstav c omfattes skader som skyldes «opptaksprøver for innsatspersonell», jf. også forslaget til definisjon av opptaksprøver i forskriften § 1.

Gjennomføring av opptaksprøver for spesialenheter er i dag forbeholdt ansatte i politiet som allerede er innsatspersonell. Dersom det i fremtiden åpnes for at andre ansatte i politiet kan delta på opptaksprøver til spesielle enheter eller funksjoner i politiet, vil også disse være dekket av ordningen.

Eksternt personell, f.eks. fra Forsvaret, vil ikke anses å gjøre arbeid eller utføre verv i politiets tjeneste etter definisjonen i politiloven § 23 a dersom de selv skulle utføre en opptaksprøve for å oppnå ansettelse i politiet. Forslaget til § 2 første ledd bokstav c klargjør at eksternt personell bare omfattes av erstatningsordningen dersom de deltar i eller medvirker til treningsaktiviteter og opptaksprøver som instruktører eller markører. Det er p.t. ikke aktuelt å åpne for at personer utenfor politiet kan delta i opptaksprøver med sikte på ansettelse og opptak i politiets spesialenheter, og det er usikkert om det vil bli aktuelt i fremtiden. Det foreslås derfor heller ingen bestemmelser i forskriften om dette.

2.4         Skadesituasjoner som ikke omfattes av erstatningsordningen

I forarbeidene pkt. 3.3.3.2 viste departementet til at det burde klargjøres i forskriften at skader som pådras under oppvarmingen til trening eller testing faller utenfor særordningen. Det burde dessuten klargjøres at fysisk grunntrening ikke omfattes, selv om god fysisk grunnform er en forutsetning for å kunne gjennomføre IP-trening og for å bestå nødvendige fysiske tester for å opprettholde operativ status. Dette foreslås fulgt opp i forskriften § 5.

Den foreslåtte bestemmelsen presiserer at retten til erstatning ikke omfatter skader som skyldes alminnelig og generell oppvarming og grunntrening. Dette er aktiviteter som foregår utenom eller i forkant av den trening og testing som inngår i den aktuelle treningsaktiviteten eller opptaksprøven.

Noe fysisk oppvarming vil likevel omfattes av bestemmelsen. Det gjelder typisk oppvarming til organisert trening innenfor fysiske disipliner som f.eks. arrestasjonsteknikk. Slik oppvarming, som f.eks. innebærer kontrollerte kast og nedleggelser, vil være et nødvendig forebyggende tiltak for å hindre skader under treningen, og er en forutsetning for å kunne gjennomføre treningen. Dette vil dermed være en del av den pålagte og organiserte IP-treningen/testingen, og omfattet av formålet med erstatningsordningen. Departementet foreslår å presisere dette i forskriften § 3, sammen med angivelsen av øvrige skadesituasjoner som kan gi rett til erstatning etter politiloven § 23 a.

2.5         Vilkåret om at treningsaktivitetene må være pålagt og organisert

Politiloven § 23 a første ledd bokstavene a og b krever at aktiviteten er både pålagt og organisert for å omfattes. Av merknadene til bestemmelsen i Prop. 152 L (2020-2021) fremgår at uttrykket «pålagt» er ment å klargjøre at bare treningsaktiviteter som er et krav fra arbeidsgiveren omfattes;

«Slike pålegg kan komme til uttrykk for eksempel gjennom sertifiserings- og vedlikeholdsprogram, eller andre sentralt eller lokalt fastsatte kompetansekrav. Pålegg om trening kan også komme til uttrykk gjennom vilkår for tildeling av begrenset politimyndighet. Departementet viser til forskriftshjemmelen i femte ledd, og til de generelle merknadene i punkt 3.3.3.»

I de generelle merknadene viste departementet til at forståelsen av hva som skal regnes som pålagt trening ikke må være for rigid. Vilkåret foreslås klargjort i forskriften § 6 første ledd.

I forslaget til § 6 første ledd bokstav a stadfestes det nokså selvsagte at treningsaktiviteter som utføres i henhold til sertifiserings- og vedlikeholdsprogram for innsatspersonell alltid vil anses «pålagt». Alt innsatspersonell må utføre årlig trening og testing etter disse programmene. Tilsvarende gjelder for annet personell som er underlagt krav basert på IP-treningen for å inneha bestemte stillinger, funksjoner, klassifiseringer og sertifiseringer, jf. forslaget til § 3. Grunnutdanning og vedlikeholdsprogram som vilkår for tildeling og opprettholdelse av begrenset politimyndighet vil for eksempel alltid anses som pålagt trening.

2.6         Fremsettelse av krav og klage

I Prop. 152 L (2020-2021) pkt. 3.4.3.2 viste departementet til at effektivitetshensyn og hensynet til særordningens begrensede omfang tilsier at sakene etter yrkesskadeforsikringsloven og etter politiloven § 23 a bør være underlagt samme regler, rutiner og saksbehandling, herunder klagesaksbehandling.

Det følger av politiloven § 23 a første ledd at retten til erstatning omfatter skader som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven § 11. Det må derfor i praksis også være fremmet krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 for å avklare om erstatningsordningen etter politiloven trer i funksjon. Ordningens subsidiære karakter innebærer at Statens pensjonskasse på eget initiativ vil vurdere retten til erstatning etter politiloven dersom fremsatt krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven § 11 avslås. Det vil ikke være nødvendig for skadelidte å fremme eget krav om erstatning etter politiloven § 23 a. Departementet foreslår å klargjøre dette i forskriften § 7.

Det fremgår av politiloven § 23 a tredje ledd at erstatningen skal utmåles som om skaden var en yrkesskade etter yrkesskadeforsikringsloven. I merknadene til bestemmelsen i forarbeidene er det klargjort at utmålingsreglene i yrkesskadeforsikringsloven § 13 og standardiseringsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1027, herunder § 1-2 om tilleggserstatning, kommer til anvendelse.

Politiloven § 23 a fjerde ledd fastslår at reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) ikke gjelder for krav som behandles etter bestemmelsen. Det er avklart at krav etter den utvidede erstatningsordningen i politiloven skal tilsluttes pensjonskassens avtale med Finansklagenemnda om klagebehandling i yrkesskadeforsikringssakene. Departementet foreslår å nedfelle dette i forskriften § 8. Ved avslag på søknad om erstatning etter politiloven § 23 a vil Statens pensjonskasse kunne informere om klageadgangen etter de vanlige retningslinjene for klagebehandling i saker etter yrkesskadeforsikringsloven.

3        Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til forskrift om rett til erstatning etter politiloven § 23 a vil ikke medføre økonomiske og administrative konsekvenser av betydning utover det som allerede følger av den vedtatte bestemmelsen i politiloven, jf. Prop. 152 L (2020-2021) punkt 5. Der fremgår blant annet at merutgifter som følge av erstatningsordningen skal dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettramme.

Forslag til forskrift om erstatning etter politiloven § 23 a

Fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet med hjemmel i politiloven § 23 a sjette ledd.

  • 1 Definisjoner

       I denne forskriften forstås med:

  1. Treningsaktiviteter: Trening, testing, kursing og øvelser som omfattes av politiloven § 23 a første ledd bokstav a og b.
  2. Markører: Personer som spiller praktiske roller for å støtte gjennomføringen av politiets treningsaktiviteter og opptaksprøver.
  3. Opptaksprøver: Prøver som må bestås for å tjenestegjøre i spesielle enheter, funksjoner eller tjenestearter i politiet. Som opptaksprøver regnes også seleksjon i forkant av selve opptaksprøven.
  • 2 Personkretsen som omfattes av politiloven § 23 a

Som personell som gjør arbeid eller utfører verv i politiets tjeneste etter politiloven § 23 a anses

  1. fast eller midlertidig ansatte i politidistrikt, særorgan eller Politidirektoratet, med eller uten politiutdanning og politimyndighet, som deltar i eller medvirker til politiets, herunder Politihøgskolens, treningsaktiviteter og opptaksprøver.
  2. politistudenter som er i praksis i politiet i bachelorutdanningen eller som medvirker til politiets treningsaktiviteter og opptaksprøver som markører
  3. personell fra Forsvaret, Sivilforsvaret, andre etater og myndigheter, virksomheter og frivillige organisasjoner eller andre som deltar i eller medvirker til politiets treningsaktiviteter og opptaksprøver som instruktører eller markører.

Personell som nevnt i første ledd bokstav c anses ikke å gjøre arbeid eller utføre verv i politiets tjeneste når medvirkningen er forankret i disse aktørenes egne roller, myndighet, ansvar og oppgaver, herunder Forsvarets bistand til politiet etter politiloven § 27 a og bistandsinstruksen.

  • 3 Skadesituasjoner som omfattes av politiloven § 23 a

Retten til erstatning etter politiloven § 23 a omfatter skader som skyldes

  1. all treningsaktivitet som inngår i et sertifiserings- og vedlikeholdsprogram for innsatspersonell og treningsaktiviteter med elementer fra slike program når de inngår i kravsett for å inneha bestemte stillinger, funksjoner, klassifiseringer og sertifiseringer. Treningsaktiviteten omfattes uavhengig av om den foregår på eller utenfor politiets egen eiendom.
  2. annen treningsaktivitet på operative politioppgaver som omfatter elementer av maktbruk eller redningstjeneste, jf. § 4. Slik treningsaktivitet omfattes også når den arrangeres av, eller i samvirke med, andre nasjonale eller internasjonale aktører eller av Politihøgskolen som etter- og videreutdanning.
  3. opptaksprøver for innsatspersonell.

Det er uten betydning for retten til erstatning om treningsaktiviteten foregår i Norge eller i utlandet, og under hvilke deler av treningsaktiviteten skaden oppstod. Retten til erstatning omfatter også skader som skyldes skadeforebyggende oppvarmingsøvelser som inngår i det spesifikke opplegget for treningsaktiviteter og opptaksprøver.

  • 4 Oppgaver som omfattes av politiloven § 23 a første ledd bokstav b

Med treningsaktiviteter på operative politioppgaver med elementer av maktbruk eller redningstjeneste menes trening, kursing eller øvelser i bl.a.:

  • arrestasjonsteknikk
  • bruk av våpen og andre maktmidler
  • utrykningskjøring og bruk av kjøretøy til tvangsmessig stans av annet kjøretøy
  • bruk av politihelikopter, droner o.l. i taktisk hendelses- eller situasjonshåndtering
  • føring av snøscooter i polisiære oppdrag, redningstjeneste og oppsynsvirksomhet
  • sjøtjeneste med føring av politiets båter
  • bruk av tjenestehunder i søk og redning og som maktmiddel
  • mobilt innsatskonsept og massetjeneste
  • livvakttjeneste
  • gjennomføring av søk og redningsoppdrag
  • innsatsledelse i politioppdrag og redningstjeneste
  • andre operative politioppgaver for å opprettholde ro og orden, beskytte liv og helse og kritiske samfunnsfunksjoner mv, og bekjempe kriminalitet.
  • 5 Skadesituasjoner som ikke omfattes av politiloven § 23 a

Retten til erstatning etter politiloven § 23 a omfatter ikke skader som skyldes

  1. gjøremål knyttet til administrativ støtte, planlegging og gjennomføring av treningsaktiviteter og opptaksprøver.
  2. alminnelig og generell fysisk grunntrening
  3. alminnelig og generell fysisk oppvarming i forkant av treningsaktiviteter eller opptaksprøver.
  • 6 Treningsaktiviteter som anses pålagt og organisert etter politiloven § 23 a første ledd bokstav a og b

Treningsaktiviteter anses som pålagt når de utøves i henhold til:

  1. sertifiserings- og vedlikeholdsprogram for innsatspersonell eller andre kravsett for å inneha bestemte stillinger, funksjoner, klassifiseringer og sertifiseringer, jf. § 3 første ledd bokstav a.
  2. krav om å gjennomføre treningsaktiviteter for å opprettholde kompetanse i operative politioppgaver og egen sikkerhet, jf. § 3 første ledd bokstav b og § 4.

Treningsaktiviteter anses som organisert når de ledes av eller utføres i samråd med instruktør eller øvingsleder. Det er ikke et krav at instruktør eller øvingsleder er til stede for å lede treningsaktiviteten.

 

  • 7 Fremsettelse av krav

Retten til erstatning etter politiloven § 23 a forutsetter at skadelidte fremmer krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven § 11. Dersom dette kravet avslås vurderer Statens pensjonskasse av eget tiltak om erstatning skal tilkjennes etter politiloven § 23 a.

  • 8 Klage

Avgjørelser om erstatning etter politiloven § 23 a kan påklages til Finansklagenemnda etter retningslinjer fastsatt av Statens pensjonskasse.

  • 9 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft .... 2022.

 

Departementene

 

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeidstilsynet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Forsvarsstaben

Helsedirektoratet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Kriminalomsorgsdirektoratet

Kripos

Politidirektoratet

Politihøgskolen

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Skattedirektoratet

Spesialenheten for politisaker

Statens pensjonskasse

Sysselmesteren på Svalbard

Tolldirektoratet

 

Akademikerne

Den Norske Advokatforening

Kommunesektorens organisasjon

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norges politilederlag

Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

Norsk forening for kriminalreform

Norsk tjenestemannslag (NTL)

Politiets Fellesforbund (PF)

Unio

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)