Høringssvar fra Politiets Fellesforbund

Politiets Fellesforbund er svært tilfreds med at vårt initiativ og arbeid for å sikre en bedre yrkesskadedekning for politiansatte snart er i mål. Vi vil også gi uttrykk for at forskriftsforslaget i hovedsak gir et dekkende bilde av de sentrale vilkårene for retten til erstatning.

Vi viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av 25. april 2022 vedrørende Forslag til forskrift etter politiloven § 23 A og vil med dette gi vårt høringssvar. Her følger noen kommentarer til departementets forslag til ny forskrift, slik det er redegjort for i høringsnotatet:

Studenter ved Politihøgskolen er ikke omfattet av loven når de øver på politioperative oppgaver

Jf. proposisjonens punkt 3.3.3.1 skriver departementet at:

«Arbeidet med en særordning for skader som oppstår i forbindelse med politioperativ trening har imidlertid ikke hatt til hensikt å bedre den generelle yrkesskadedekningen for politistudenter, selv om studieplanen pålegger dem den samme operative treningen som ansatte i politiet.»

Dette gjentas i departementets høringsnotat til forslaget til ny forskrift, under punkt 2.2.

Politiets Fellesforbund finner det nødvendig å igjen påpeke at studentene utsettes for samme risiko som sine ferdigutdannede kolleger, og at det derfor er uheldig at de ikke omfattes av erstatningsordningen. Studentene risikerer dermed å bli påført betydelige skader, som kan få store konsekvenser for fremtidig arbeidsevne, uten å ha rett til erstatning.

Retten til erstatning omfatter ikke skader som påføres under alminnelig og generell oppvarming

I proposisjonens punkt 3.3.3.2 skriver departementet at:

«Det bør imidlertid klargjøres i forskrift at skader som pådras under oppvarming til trening eller testing, faller utenfor den foreslåtte særordningen.»

Dette blir fulgt opp i forskriftens § 5 bokstav c.

Departementet har beskrevet oppvarming som «aktiviteter som foregår utenom eller i forkant av den trening og testing som inngår i den aktuelle treningsaktiviteten eller opptaksprøven», jf. pkt. 2.4 i høringsnotatet til forskriften.

Begrunnelsen for spesifikt å unnta oppvarming fra den utvidede dekningen, er formodentlig at risiko for skade under vanlig fysisk trening ikke er særegen for politiet. Departementet har presisert at erstatningsordningen «er ment å omfatte trening på utfordrende politioppgaver som typisk innebærer maktbruk og redningstjeneste, hvilket innebærer at treningens konkrete, risikopregede karakter vil være avgjørende», jf. pkt. 4.3 i departementets høringsnotat til lovforarbeidet.

Politiets Fellesforbund har en rekke medlemmer som er påført skade under aktiviteter som er karakterisert som oppvarming. Det som kjennetegner disse sakene, er at deltakerne i øvelsene har fått beskjed om å gå sammen to og to, og gjennomføre kampsportlignende øvelser, i rolig tempo. Skader skjer da typisk som følge av at deltakerne ikke gjennomfører oppvarmingen med tilstrekkelig kontroll og forsiktighet, slik at sener og ledd påføres uopprettelig skade.

Det bør derfor presiseres at man med «oppvarming» mener den type muskeloppvarmende aktivitet som deltakerne gjennomfører på egenhånd forut for øvelsene. Så snart aktiviteter som innebærer fysisk kontakt mellom deltakerne er igangsatt, bør deltakerne være omfattet av erstatningsordningen.

Klagebehandling og tvisteløsning

Det følger av forskriftens § 8 at Statens pensjonskasse sine avgjørelser om erstatning kan påklages til Finansklagenemnda «etter retningslinjer fastsatt av Statens pensjonskasse».

Det kan virke som om man her blander sammen intern og ekstern klagebehandling. Departementets beskrivelse av klagebehandling og tvisteløsning ved yrkesskade i proposisjonen, kan derfor være avklarende:

Etter først å ha slått fast at avgjørelser om yrkesskadeerstatning ikke kan påklages etter reglene i forvaltningsloven, skriver departementet følgende i proposisjonens punkt 3.4.3.2:

«Klager på slike avgjørelser behandles i stedet i samsvar med SPKs egne rutiner for klagebehandling. Dersom SPK opprettholder den opprinnelige avgjørelsen, kan saken klages inn for Finansklagenemnda eller bringes inn for domstolene.»

Hensikten med forskriftens § 8 er å gi skadelidte tilsvarende rett til klagebehandling og tvisteløsning etter den nye ordningen. Det bør derfor komme klarere frem at dette er en tretrinns prosess: Først intern klagebehandling etter Statens pensjonskasses retningslinjer for dette, så mulighet for klage til Finansklagenemnda, og deretter mulighet for domstolsbehandling.

Nemndsbehandlingen foregår etter Finansklagenemndas regelverk. Det vil da ikke være naturlig at man i tillegg skal operere med et regelverk utarbeidet av Statens pensjonskasse.

Finansklagenemndas avgjørelser er veiledende, og både skadelidte og staten v/ Statens pensjonskasse kan bringe saken videre til domstolen. Det er også viktig å presisere at det ikke et vilkår for domstolsbehandling, at saken har vært behandlet i Finansklagenemnda. Det siste er sentralt, da mange saker med kompliserte medisinske og bevismessige problemstillinger, ikke er egnet for skriftlig behandling i nemnda.

Mvh

Linda Verdal

Forbundssekretær