Høringssvar fra Statsautoriserte translatørers forening

Høringsuttalelse fra Statsautoriserte translatørers forening – endringer i salærforskriften knyttet til tolkers godtgjørelse

Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev datert 14.10.22. Statsautoriserte translatørers forening (STF) takker for muligheten til å inngi høringsuttalelse.

Statsautoriserte translatørers forening er en interesseorganisasjon for statsautoriserte translatører. Vi arbeider for økt forståelse for betydningen av oversettelser av høy kvalitet hos myndigheter og aktuelle brukergrupper.

Forslaget om endring i salærforskriften har sitt utspring i regjeringens forslag til statsbudsjett av 6. oktober 2022, nærmere bestemt Justis- og beredskapsdepartementets utgiftskapittel 61, programkategori 06.60, kapittel 466 om «Særskilte straffesaksutgifter».

Dette kapittelet innledes i budsjettforslaget på følgende måte: «Målet for programkategori 06.60 Andre verksemder er rettstryggleik. Alle verksemder og ordningar som ligg under denne programkategorien, bidrar til auka rettstryggleik for ulike grupper menneske i ulike delar av samfunnet.» (s. 134).

Med dette uttalte målet som bakgrunn finner STF det både bekymringsfullt og selvmotsigende at departementet foreslår en endring i salærforskriften som vil medføre et kutt i tolkenes salær.

Forslaget i statsbudsjettet lyder og begrunnes slik: «Tolkar som tek oppdrag i domstolane og forliksråda blir kompenserte med 4/5 av den offentlege salærsatsen. Timekompensasjonen i 2022 var på 897 kroner. Kompensasjonen tolkar mottar i straffe- og sivile saker vil dermed harmonisere betre med kompensasjonen dei mottar i samband med andre offentlege oppdrag. På denne bakgrunnen blir det foreslått å redusere kompensasjonen frå 4/5 til 2/3 av den offentlege salærsatsen.» (s. 134)

I mange år har profesjonelle tolker, tolkenes interesseorganisasjon Norsk tolkeforening (NTF), samt andre støttespillere så som STF arbeidet for å heve satsene tolker mottar ved «andre offentlige oppdrag» til det timesatsnivået tolkene ligger på når de gjør tjeneste for domstolene. Dette har man gjort for å sikre at tolker skal våge å satse på og forbli i yrket, finne det motiverende og profesjonsstyrkende å ta tolkeutdannelse, men også for å bidra til at andre deler av offentlig sektor enn rettsvesen og politi skal kunne tilby en konkurransedyktig sats slik at de lettere kan få tilgang til kvalifiserte tolketjenester. Innen flere deler av offentlig sektor har satsene økt de senere årene og kommet opp på nivå med dagens salær. Mange store tolkebrukere ligger på eller nær gjeldende tolkesalær, bl.a. UDI, Politiets sikkerhetstjeneste, Lovisenberg sykehus og bydelsbarnevernet PROKUS i Oslo, og tolkesalæret er også grunnlag for prisene mange tolker tilbyr andre offentlige tjenester.

På lik linje med translatøryrket er tolkeyrket en profesjon som er preget av store svingninger med tanke på oppdragsmengde. Det store flertallet talespråkstolker arbeider som frilansere og har få rettigheter med tanke på pensjon, sykepenger og lignende. Gitt at tolkebehovet i offentlig sektor stadig endrer seg i takt med det som til enhver tid skjer i samfunnet, er det naturlig at fast fulltidsansettelse som tolk hører med til sjeldenhetene.

Proba Samfunnsanalyse utførte nylig på vegne av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) en utredning om tolkers arbeidsforhold. Proba fant blant annet at dårlige lønns- og arbeidsvilkår er begrensende for tilgangen på kvalifiserte tolker. (Proba-rapport nr. 2022-11, Prosjekt nr. 21025) Det sier seg selv at dette kan utgjøre et problem for borgeres tilgang til likeverdige tjenester.

I NOU 2014:08 «Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd» skriver tolkeutvalget at CERD, FNs rasediskrimineringskomité, har anmodet Norge om å bedre tilgjengeligheten og tilgangen til profesjonelle tolketjenester, spesielt innen helsesektoren og justissektoren. CERD er ikke alene om å anmode Norge om dette. Også Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) har tatt opp samme problemstilling overfor norske myndigheter.

I fjor jobbet både Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Integrerings og mangfoldsdirektoratet med spørsmål og satsningsforslag knyttet til kommunikasjons- og informasjonsberedskap i kjølvannet av koronapandemien som blant annet tok for seg oversettelse i offentlig sektor. Vi i Statsautoriserte translatørers forening er overrasket og skuffet over at disse utfordringene i så liten grad tas på alvor av departementet, spesielt sett i sammenheng med et spent internasjonalt situasjonsbilde. Manglende informasjons- og kommunikasjonsberedskap vil kunne svekke tillit til myndighetene og bidra til større ulikheter i samfunnet.

Forslaget om redusert tolkesalær sår ytterligere tvil om hvorvidt Regjeringen og Justis- og beredskapsdepartementet har tilstrekkelig fokus på kommunikasjonsberedskap. Når myndighetene ikke tar ansvar for språkprofesjonenes overlevelsesvilkår, rammer det rettssikkerheten til alle som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten hjelp fra tolk, inkludert tegnspråktolk, skrivetolk osv. eller statsautoriserte translatører og, ved behov, andre oversettere i forbindelse med skriftlig kommunikasjon. Ikke minst rammes offentlige organer som uten kvalifiserte tolker og oversettere ikke vil kunne oppfylle sine forpliktelser slik de er beskrevet i Tolkeloven og i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Det er all grunn til å anta at manglende økonomiske insentiver kombinert med manglende jobbsikkerhet i tolke- og oversetteryrkene vil desimere antallet profesjonsutøvere og direkte motarbeide offentlige investeringer som masterprogrammet i oversettelse ved Universitetet i Agder og regjeringens eget forslag om å sette av 20 millioner kroner til kvalifisering av nye tolker i 2023 (Kap. 671 Post 72).

Statsautoriserte translatørers forening finner det underlig at regjeringen, omtrent samtidig med at den svært nødvendige tolkeloven trådte i kraft, finner det formålstjenlig å nedjustere tolkesalæret. På regjeringen.no står følgende å lese om tolkeloven: "Formålet med loven er å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk og bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard." I høringsbrevet til dette budsjettforslaget står det: “Det er viktig å opprettholde høy kvalitet i leveransene fra tolker i saker for domstolene, straffesaker og saker etter rettshjelpsloven.” Dette er STF helt enig i. En salærutvikling som går i motsatt retning av den generelle lønnsutviklingen i landet, vil gjøre det vanskeligere å rekruttere til tolkeprofesjonen og å møte samfunnets behov for å beholde de best kvalifiserte profesjonsutøverne. I praksis bidrar dette endringsforslaget til å svekke tolkeloven, til å gjøre det vanskeligere for domstolene å få tak i høyt kvalifisert tolk, og til å undergrave en av staten ønsket profesjonsoppbygging.

Statsautoriserte translatørers forening støtter vår søsterprofesjon i kampen for et anstendig salærnivå og vil på det sterkeste anmode regjeringen om å trekke forslaget om endring i tolkesalæret.

Vennlig hilsen

Bård Andreas Skjeggestad

Styreleder