Høring - endringer i svalbardbeskatningen for inntektsårene 2006 og 2007

Høringsfrist: 28. august 2006

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 28. august 2006
  • Er ferdigbehandlet. Forslagene ble fremmet i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007)

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

05/3591 SL EyS/HKT

02.06.2006

Høring - endringer i svalbardbeskatningen for inntektsårene 2006 og 2007

Vedlagt følger Finansdepartementets høringsnotat av i dag om endringer i svalbardbeskatningen for inntektsårene 2006 og 2007. Høringsnotatet kan også hentes på Finansdepartementets hjemmeside, www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/hoeringer.

Høringslisten er vedlagt. Finansdepartementet ber om at den enkelte høringsinstans vurderer oversendelse av høringsbrevet til berørte underinstanser, medlemsorganisasjoner mv. og eventuelt andre interessenter.

Finansdepartementet ber om høringsinstansenes merknader til forslagene innen 28. august 2006. Det bes om at høringsuttalelser fortrinnsvis sendes elektronisk til e‑postadressen postmottak@finans.dep.no.

Med hilsen

Tom Venstad e.f.
lovrådgiver

Eyvind Sandvik
førstekonsulent

Vedlegg

1 Bakgrunn og sammendrag

I forbindelse med skatteopplegget for 2006 vedtok Stortinget en omlegging av skattesystemet på Svalbard. 1Endringene er nærmere behandlet i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer, St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Om endring av statsbudsjettet 2006 Endringene var en konsekvens av skattereformen som er gjennomført på fastlandet, bl.a. med innføring av skjermingsmetoden for beskatning av næringsdrivende, aksjonærer og andre selskapsdeltakere. Som en følge av disse endringene ble skattsatsen i den særskilte bruttolønnstrekkordningen økt fra 8 pst. til 12 pst. I forbindelse med skatteopplegget for 2006 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere skattesystemet på Svalbard, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006), med frist 1. desember 2006. Deler av arbeidet er imidlertid fremskyndet, og det fremmes i dette utkastet forslag til lettelser på kort sikt i beskatning og økt barnetrygd for dem som er bosatt på Svalbard. Forslaget antas å gå i samme retning som mer varige løsninger for Svalbard. Forslaget innebærer for det første at personer som skattemessig anses bosatt på Svalbard innvilges et særskilt svalbardfradrag ved skatteoppgjøret (skatterefusjon). I tillegg foreslås det at forsørgere innvilges et eget svalbardtillegg i barnetrygden, tilsvarende finnmarkstillegget som gis til bosatte i Finnmark og deler av Nord-Troms.

På bakgrunn av høring av forslaget, tas det sikte på å fremme endelig forslag til løsninger i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2007.

2 Skattereformen og Svalbard

Det er gjennomført en omfattende reform av det norske skatte- og avgiftssystemet. Skattereformen og de prinsippene den bygger på har bred politisk oppslutning. Et viktig mål med skattereformen, og innføring av skjermingsmetoden, er å sikre mest mulig lik beskatning av reelle arbeidsinntekter og eierinntekter (aksjeutbytter og aksjegevinster). I tillegg har det vært et hovedhensyn at skattesystemet gis en utforming som i minst mulig grad legger til rette for skattetilpasninger, og at det er vektlagt forenklinger i og forutsigbare og stabile skatteregler. Ved at inntekter skattlegges mest mulig likt uavhengig av hvordan de opptjenes, og ved at skattesystemet gis en utforming som i minst mulig grad legges til rette for skattetilpasninger, kan en bidra til å opprettholde et bredt skattegrunnlag og lave skattesatser. Videre vil mest mulig lik beskatning av inntekter uavhengig av hvordan de opptjenes bidra til å bedre omfordelingen gjennom skattesystemet.

Etter vedtakelsen av skattereformen på fastlandet var det nødvendig å ta stilling til reformens anvendelse på Svalbard. I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2005 ble det avklart at fritaksmetoden skulle gjelde tilsvarende på Svalbard som på fastlandet, jf. omtale i Ot.prp.nr. 92 (2004-2005) kapittel 7.

I forbindelse med skatteopplegget for 2006 ble det vedtatt at en modifisert skjermingsmetode skulle gis anvendelse på Svalbard. Skattleggingen gjennomføres med utgangspunkt i samme hovedprinsipper som gjelder i fastlandsbeskatningen ved utdelinger til personlig aksjonær i aksjeselskaper og personlig deltaker i deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.). I motsetning til på fastlandet, skal ikke disse skattyterne innrømmes et eget skjermingsfradrag i inntekten. Begrunnelsen er behovet for et enkelt system samtidig som den samlede beskatningen, selskap og deltaker sett under ett, fremdeles vil være moderat i forhold til fastlandet. Kapital- og selskapsskattesatsen på Svalbard er 10 pst. Det vil si at selskap og selskapsdeltaker samlet vil svare 19 pst. skatt ved utdeling til deltakeren. På fastlandet vil tilsvarende totale skattesats være mellom 28 og 48,16 pst., avhengig av skjerming. For selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) skal det beregnes personinntekt etter samme prinsipp som på fastlandet. Beregnet personinntekt er grunnlag for å beregne trygdeavgift for næringsdrivende på Svalbard som er medlemmer av den norske folketrygden. Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt på Svalbard er 10,7 pst., dvs. tilsvarende som på fastlandet.

Skattesatsen for lønnsinntekter på Svalbard var på 8 pst. fram til og med inntektsåret 2005. For arbeidstakere som er medlemmer av den norske folketrygden skal det i tillegg svares trygdeavgift på 7,8 pst. (3 pst. av lønn for personer under 17 år og over 69 år, det vil si samme sats som for pensjon og attføringspenger). Sum skatt og trygdeavgift på lønnsinntekt var dermed 15,8 pst. Gjennomføring av skattereformen også på Svalbard og innføring av skjermingsmetoden for aksjonærer og deltakere i deltakerlignede selskaper nødvendiggjorde, på samme måte som på fastlandet, en harmonisering av satsstrukturen mellom lønn og utbetaling av selskapsoverskudd til personlige skattytere. Ved å heve skattesatsen for lønnsinntekter fra 8 pst. til 12 pst. oppnådde en tilnærmet lik beskatning av inntekt uavhengig av hvordan den er opptjent, og bidro dermed til de overordende målene for skattereformen.

I forbindelse med skatteopplegget for 2006 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere langsiktige løsninger for skattesystemet på Svalbard. Løsningene må støtte opp under de overordnede målsetninger for svalbardpolitikken, samtidig som det er viktig at de harmonerer med prinsippene som ligger til grunn for skattereformen. Gruppen skal i utgangspunktet ferdigstille arbeidet innen 1. desember i år.

Deler av arbeidet har blitt fremskyndet. Bakgrunnen for det er å unngå usikkerhet om skattenivået på Svalbard. Ved utformingen av forslaget er det lagt stor vekt på å bygge opp under de overordnede målene for Svalbard om et robust og livskraftig familiesamfunn, og behovet for å bedre fordelingsegenskapene i beskatningen på Svalbard. Det er et mål å bidra til å redusere incentivene til pendling til fastlandet og oppfylle målsetningen om en stabil bosetning på Svalbard. Det er også lagt vekt på å finne en løsning som er enkel og som ikke krever administrativt merarbeid av betydning. Samtidig er det ønskelig å finne en løsning som kan gi bedre fordelingsegenskaper enn det lønnstrekkordningen medfører i dag.

3 Forslag til lettelser i beskatningen

Innledning
Det foreslås at personer som er skattemessig bosatt på Svalbard gis et fradrag i den fastsatte skatt til Svalbard. Det er ikke ønskelig midlertidig å reversere den satshevingen i lønnstrekkordningen som ble gjennomført i tilknytning til innføringen av den modifiserte skjermingsmetoden. Det er fortsatt viktig at satssnivået på lønn og utbetaling av selskapsoverskudd til personlige skattytere er forholdsvis likt. For å få en oversikt over de økonomiske og administrative virkningene bør også skattereformen få virke over noe tid. Istedenfor satsreduksjon bør den ønskelige skattelemping derfor heller gis som et bunnfradrag i skatt. Et sentralt moment er også at et slikt fradrag ikke medfører systemendringer som antas å komme i konflikt med eventuelle forslag til langsiktige løsninger for svalbardskattesystemet som vil fremmes når arbeidsgruppen har ferdigstilt sitt arbeid.

Kretsen av fradragsberettigete
Som utgangspunkt foreslås det at fradraget skal gis til personer som anses skattemessig bosatt på Svalbard etter svalbardskatteloven § 2-1 og dermed har alminnelig skatteplikt dit. En person anses bosatt på Svalbard når vedkommende har tatt varig opphold der. Opphold av tolv måneders varighet regnes som bosettelse fra oppholdets begynnelse. For å få rett til fradrag foreslås det at vedkommende faktisk har oppholdt seg på Svalbard i tolv måneder, og at dette vilkåret er oppfylt i inntektsåret. En slik løsning vil sikre at fradraget tilkommer personer med en mer varig tilknytning til Svalbard. Løsningen innebærer at personer som flytter til Svalbard ikke vil ha rett til fradrag for innflyttingsåret. Personer som flytter fra Svalbard i løpet av inntektsåret, men som oppfyller botidskravet, vil ha rett til fullt fradrag.

Forslaget vil ikke omfatte personer som pendler mellom fastlandet og Svalbard uten å oppfylle vilkårene for å anses skattemessig bosatt på Svalbard. Mange i denne gruppen vil ha inntekt fra fastlandet som kan samordnes med fradrag for boliglånsrenter og andre fradrag, og ikke ha samme behov for et særskilt fradrag som personer som kun har lønnsinntekt som skattlegges på brutto grunnlag etter lønnstrekkordningen. For personer som ikke anses bosatt på Svalbard er det også ligningsadministrative hensyn som taler mot rett til fradrag, jf. nedenfor om gjennomføringen av ordningen.

Fradraget vil omfatte både nordmenn og utlendinger som er bosatt på Svalbard så fremt de skattlegges for inntekt eller formue der, ved ordinært lønnstrekk og/eller ligning. Den russiske bosetningen i gruveindustrien i Barentsburg skattlegges ikke ved ordinært lønnstrekk, men etter et forenklet sjablonsystem. Etter den forenklede ordningen gjennomføres et årlig felles oppgjør fra arbeidsgiverselskapet for ansattes skatt, basert på et fast beløp per ansatt. Det foreslås at fradraget ikke skal omfatte denne gruppen. Bakgrunnen for at denne gruppen ikke skal omfattes er dels at oppgjørsmåten ikke er forenlig med lemping gjennom individuelle fradrag. Dels skyldes det at beløpene som legges til grunn ved den forenklede sjablonbeskatningen ikke har vært løpende oppjustert i takt med økt lønnsnivå for gruppen og endrede skattesatser. Det sjablonmessige skattebeløpet som fastsettes for denne gruppen gjenspeiler ikke direkte endringer i de ansattes lønnsnivå, og det moderate nivået i denne beskatningen gjør at det ikke bør gis lempende ordninger i tillegg.

Fradragets størrelse
Fradraget foreslås utformet som tilbakebetaling av et kronebeløp. For personer som oppfyller vilkårene for fradrag, gis fradraget i all skatt på inntekt eller formue som er skattepliktig til Svalbard. Relativt sett vil et slikt fradrag ha størst betydning for grupper med lav inntekt. Fordelingsprofilen i svalbardskattesystemet vil dermed bedres. Denne virkningen ville ikke blitt oppnådd om en istedenfor hadde gitt skattelettelsen gjennom en satsreduksjon.

Det foreslås et fradrag som provenymessig tilsvarer den bokførte skatteøkningen i 2006 som følge av endringene i skattesystemet for Svalbard, det vil si 13 millioner kroner. Fordelt på antallet skattemessige bosatte personer på Svalbard, vil beløpet tilsvare et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner per person. Dette vil innebære en tilbakebetaling på inntil 7 200 kroner. Fradraget kan bare redusere skatten til 0. Personer som betaler mindre enn 7 200 kroner i skatt vil dermed ikke kunne nyttiggjøre seg av hele fradraget. Fradraget skal ikke avregnes mot trygdeavgiften.

Gjennomføringen
Med den kretsen av fradragsberettigete som er beskrevet ovenfor, antas det at en kan gjennomføre en maskinell avregning av fradraget. Det ville ikke vært mulig om en skulle ha inkludert også dem som har korttidsopphold på Svalbard. Da måtte en ha gjennomført manuell avregning med månedsvise oppgjør. Dette ville blitt meget komplisert og ressurskrevende. Personer som ikke har fylt 17 år innen utgangen av inntektsåret føres ikke som selvstendige subjekter i skattemanntallet. For denne gruppen må det derfor gjennomføres manuell avregning. Dette gjelder imidlertid relativt få personer og det antas at manuell avregning for denne gruppen ikke vil være særlig ressurskrevende.

Departementet legger i utgangspunktet til grunn at det ikke bør være et vilkår for å få fradrag at selvangivelse er levert. Levering av selvangivelse vil imidlertid kunne gi et bedre grunnlag for fastsettelse av skatt, blant annet ved at en lettere kan fastslå varigheten av den enkeltes opphold på Svalbard. Men et slikt krav må veies mot de praktiske og administrative omkostninger skattyterne og ligningsetaten ville blitt påført. Det bes om høringsinstansenes merknader til dette.

Det foreslås at fradraget skal gis allerede fra og med inntektsåret 2006. Fradraget vil bli gitt som et ledd i avregningsoppgjøret for inntekt og formue som lignes, høsten etter inntektsåret (i ligningsåret). Tidsaspektet gjør at en tilpasning av fradraget til det månedlige trekkoppgjøret, ikke er mulig å gjennomføre. Å innpasse et slikt fast fradragsbeløp i lønnstrekket gjennom inntektsåret ville dessuten være administrativt krevende, fordi det blant annet stiller krav til samordning av fradraget der en ansatt har flere arbeidsgivere. Det er derfor lagt opp til at fradraget gis som refusjon av skatt etter at ligningen er avsluttet.

For inntekt som skattlegges etter lønnstrekkordningen, gjennomføres ingen ordinær ligning med etterfølgende avregningsoppgjør. Men også for slik inntekt skal det utarbeides skatteliste og sendes melding til skattyter om skatt, trygdeavgift og pensjonspoeng, jf. svabardskatteloven § 4-6 tredje ledd. Fradraget i skatt på inntekt i lønnstrekkordningen vil bli beregnet forut for dette. Fradraget vil komme skattyterne til gode på samme måte og til samme tid uansett om skatten er beregnet på lønn, annen inntekt eller formue. Fradragsbeløpet vil bli spesifisert i melding til skattyter.

4 Svalbardtillegg i barnetrygden

Det ytes barnetrygd på Svalbard etter de samme satser og regler som gjelder på fastlandet, jf. barnetrygdloven § 3. I 2006 gis ordinær barnetrygd med 11 640 kroner per år. Enslige forsørgere får barnetrygd for et barn mer enn det faktiske barnetallet. I tillegg kan det gis et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år til hver enslige forsørger som har barn i aldersgruppen 0-3 år.

Familier som er bosatt og oppholder seg i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms mottar et særskilt tillegg for hvert barn (finnmarkstillegget). I 2006 er satsen 3 840 kroner per år.

Det er en uttalt målsetning at Svalbard skal bestå som familiesamfunn. Det er derfor viktig å legge til rette for at barnefamilier kan bo der. I tråd med dette foreslår Regjeringen å innføre et svalbardtillegg tilsvarende finnmarkstillegget. Dette vil være et målrettet tiltak for å ytterligere å bedre betingelsene for barnefamilier og fremme målsetningen om at Svalbard skal bestå som et familiesamfunn. For å motta et slikt tillegg forutsettes det at både forsørger og det forsørgede barn er bosatt på Svalbard.

Forslaget om et tillegg i barnetrygden foreslås å tre i kraft fra og med 2007, og antas å koste 1 million kroner.

5 Forslag til lovtekst

Skattefradraget skal bare gis for inntektsårene 2006 og 2007, i påvente av de langsiktige løsninger som skal vurderes for skattesystemet på Svalbard. Det foreslås derfor at fradraget hjemles i svalbardskatteloven kapittel 6 om ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.

Følgende foreslås som ny § 6-3 i svalbardskatteloven:

Særlig bestemmelse for inntektsårene 2006 og 2007

Personer som innen utløpet av inntektsåret har vært skattemessig bosatt på Svalbard i minst 12 måneder, gis et skattefradrag på 7 200 kroner ved den endelige fastsettelsen av årets inntekts- og formuesskatt.

Skattefradraget gis ikke med høyere beløp enn summen av inntekts- og formuesskatt.

Denne paragraf gjelder ikke for ansatte i virksomheter som følger særskilt praksis med forenklet felles oppgjør for ansattes skatt.

Denne paragraf gjelder for inntektsårene 2006 og 2007.

Finansavdelingen

Her

Økonomiavdelingen

Her

Justis- og politidepartementet

Postboks 8005 Dep

0030 OSLO

Utenriksdepartementet

Postboks 8114 Dep

0030 OSLO

Skattedirektoratet

Postboks 6300 Etterstad

0603 OSLO

Svalbard likningskontor

Postboks 413

9171 LONGYEARBYEN

Longyearbyen lokalstyre

Postboks 350

9171 LONGYEARBYEN

Sysselmannen på Svalbard

Postboks 633

9171 LONGYEARBYEN

Svalbard Reiselivsråd

Postboks 323

9171 LONGYEARBYEN

Svalbard Næringsforening

Postboks 451

9171 LONGYEARBYEN

Aksjonsgruppa mot skatteøkningen
v/Anne Lise Sandvik

Vei 230 nr. 22

9170 LONGYEARBYEN

Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS

Postboks 613

9171 LONGYEARBYEN

Kings Bay AS

9173 NY-ÅLESUND

Til toppen