Høringssvar fra Stiftelsen Barnevakten

Dato: 14.11.2022

Svartype: Med merknad

Stiftelsen Barnevakten støtter at de globale tech-aktørene (sosiale medier) ved lov tvinges til å opprette kommunikasjon med redaktørstyrte medier før eller rett etter at tech-aktørene sletter innlegg imot redaksjonenes vilje.

Privatpersoner kan oppleve at deres innlegg kan bli slettet av sosiale medier uten at det blir forklart konkret hvorfor. Samtidig er det som regel vanskelig for privatpersonen å komme i kontakt med det sosiale mediet som har gjort seg utilgjengelig.

Å tvinge sosiale medier til å opprette dialog med redaktørstyrte medier i forbindelse med sletting av innlegg, er riktig vei å gå. Men man bør definere hva redaktørstyrte medier er, for det er lett å utnevne et familiemedlem til å være redaktør for sin egen lille blogg, er man da et redaktørstyrt medium?

Samtidig vil en mulig forsinkelse i slettingen dessverre være til fordel for trollfabrikker eller andre tvilsomme nettsteder som kan fremstå som redaktørstyrte medier. Da vil opplagte falske nyheter eller ulovlig hets kanskje bli liggende ute litt lenger før de fjernes, fordi en debatt har startet mellom det sosiale mediet og trollfabrikken. Det spørs om man ved lov tvinger det sosiale mediet til å opprette dialog FØR man sletter eller om loven sier at det holder at dialogen er åpen ETTER at det sosiale mediet har slettet innlegget.

Man bør også huske at barn har rettigheter i barnekonvensjonen, barn har rett til å bli beskyttet mot skadelig innhold. Dersom redaktørstyrte medier skal kunne bruke ytringsfriheten til å fremme innhold som også kan virke skremmende på barn, så vil ikke barns rettigheter bli ivaretatt på en god måte.

Barn i California får snart sterkere rettigheter når det gjelder skadelig innhold:

https://www.barnevakten.no/ca-kids-code/

Loven i California tvinger store aktører å tilpasse medieinnholdet til alderen på leseren.

For øvrig mener vi det er uheldig å sende ut på høring en lovtekst som ikke er skrevet på norsk. Det er vanskelig å vurdere en lovtekst som er skrevet på byråkratisk og tungt engelsk språk. PDF-en er på 67 sider med tettskrevet tekst, det gjør at lovens egentlige poenger drukner i støtteinformasjon og vanskelig språk. Vi er redd det er bare toppbyråkrater i Norge som makter å vurdere teksten til det fulle.