Høringssvar fra Østnorsk Filmsenter

Til Kulturdepartementet

HØRINGSSVAR FRA ØSTNORSK FILMSENTER

Rapporten fra Oslo Economics beskriver det regionale virkemiddelapparatet, både slik det er organisert og hvordan det fungerer i dag. Den speiler stor variasjon mellom de ulike regionene, både når det gjelder virksomhetene og bransjen de er satt til å tjene. Dette er i seg selv nyttig kunnskap, men danner ikke tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for så inngripende endringer som foreslås. Den synliggjør verken grunnleggende behov for, eller argumenterer i tilstrekkelig grad for, vesentlig omfordeling av oppgaver.

Å vurdere tiltak for å oppnå en mer enhetlig praksis hos filmsentrene virker som et sentralt mål i evalueringsoppdraget fra KUD. Hva som er bakgrunnen for dette er uklart. Rapporten viser at den audiovisuelle bransjen er ulikt sammensatt i de ulike regionene. Variasjonen må betraktes som en styrke. Derfor bør det fortsatt legges til rette for stor grad av autonomi når det gjelder prioriteringer av tildelinger og tiltak hos de ulike sentre og fond. Så lenge mangfold og plattformnøytralitet er sentrale mål, må det legges til rette for at regionene kan utvikle seg på egne premisser og på områder hvor de allerede har sterke posisjoner.

Vi savner en grundigere vurdering av samspillet mellom fond og sentre. Vi mener at bransjen er tjent ved et åpent og tett samarbeid. Dette spørsmålet bør kanskje stilles: Kan sammenslåing av regionale fond og sentre være en vei mot regionale kraftsentre?

For at regjeringens mål om styrking av audiovisuell virksomheti hele landet skal nås, må det regionale virkemiddelapparatet styrkes. Dette målet nås neppe ved omfordeling av oppgaver, men gjennom en vesentlig styrking av økonomien i selskapene.

Oppgave- og ressursfordeling mellom det regionale fond, sentre og filminstituttet er heller ikke omtalt. For at vi skal ha en bærekraftig audiovisuell bransje i hele landet, må en langt større del av statens tilskudd tilfalle regionene. En regelstyrt incentivordning vil også bidra til en styrking av virksomheter i hele Norge.

De foreslåtte endringer i oppgaver og roller mellom fond og sentre vil kreve økte administrative og faglige ressurser til sentrene. Med større kommersialiseringsfokus for fondene som rene investeringsfond, vil dette også fordre styrking av kompetanse. Dermed vil det bli et ressursgap som ikke statlige myndigheter kan forvente at lokale/regionale eiere skal finansiere! Dette innebærer at deler av de nasjonale midlene i framtida også må kunne gå til administrative funksjoner.

Vi er bedt om å kommentere følgende punkter:

1. Valg av alternativ

I rapportens konklusjon presenteres tre ulike alternativer til fordeling av oppgaver mellom filmsentre og filmfond:

0 Oppgavefordelingen mellom fond og sentre fortsetter vi som nå, uten endringer

1 Filmsentrene overtar forvaltningen av alle tilskuddsmidler til audiovisuell utvikling og produksjon, og fondene utvikles til å bli rene investeringsfond (NFI’s forslag)

2 Som alternativ 1, men fondene får stimuleringstilskudd

Administrasjon og styre i Østnorsk filmsenter mener at rapporten foreløpig ikke gir et godt nok grunnlag for å avgjøre hvilket av alternativene som best ivaretar interessene til den audiovisuelle bransjen i Innlandet, og ber om en grundigere utredning.

2. Innretning på et eventuelt stimuleringstilskudd

Østnorsk filmsenter har tillit til at Filminvest AS, filmfondet som dekker Innlandet, gjør en grundig vurdering av dette alternativet og omtaler hvilke forutsetninger som må ligge til grunn for et eventuelt stimuleringstilskudd.

3. Prosess

Rapporten er basert på åpne intervjuer med representanter for administrasjon og styrer i virksomhetene, bransjeaktører, eiere og relevante instanser som tangerer det audiovisuelle feltet. Resultatene virker ikke å være spesielt godt systematisert, men heller gjengitt i deskriptive ordelag. Den presenterer verken tallmateriale som viser måloppnåelse eller annen sammenlignbar empiri. Konklusjonene som trekkes virker å være basert på et slags helhetsinntrykk. Derfor er det vanskelig å bedømme hvor representative anbefalingene er for de ulike bidragsyternes syn. Vi mener ikke at rapporten er uten verdi, men som beslutningsgrunnlag for vesentlige strukturelle endringer virker den å være tynn.

Det er altså grunn til å stille spørsmål om hvorvidt de nødvendige spørsmålene er stilt i denne høringen. Vi savner først og fremst eiernes synspunkter, og en grundigere omtale av deres posisjon og ansvar. En annen svakhet ved evalueringsarbeidet som må påpekes, er at regional bransje ikke har vært godt nok involvert i prosessen. Det virker dessuten som om fokuset i stor grad har vært knyttet til en tradisjonell forståelse av den audiovisuelle bransjen, med fokus på de klassiske filmformatene. Fokus på spill, digital storytelling og formatutvikling for TV/strømming er nærmest fraværende. Dette er viktige satsingsområder for den audiovisuelle bransjen i Innlandet, med stort forretningspotensiale. En viktig observasjon: under åpningskonferansen på TIFF, der den nasjonale evalueringen var tema, ble ikke spill nevnt en eneste gang.

4. Regionbegrepet

I Innlandet mener vi at virkemiddelapparatets nærhet til lokal bransje er viktig. Filmsentret kjenner samtlige bransjeaktører godt og har god innsikt i prosjektene. Vi har skapt et godt grunnlag for dialog og har inngående kunnskap om selskapenes planer, utfordringer, behov og historikk. Disse faktorene skaper samhold og lojalitet mellom virkemiddelapparat og bransje, noe som gir styrke og er nødvendig når man skal konkurrere i krevende markeder. Like viktig som å styrke den profesjonelle bransjen er det å ivareta bredde og mangfold, både innholdsmessig og når det gjelder mannskapet bak. Gjennom en nærhet til dette, vil vi kunne få øye på de unike historiene, gjerne «de små historiene som er større enn seg selv». Historie og kulturformidling

Vi mener at fisjonering av det samlede fondet for Trøndelag/Innlandet- FilmInvest AS - og en reetablering av en autonom enhet med begge funksjoner i Innlandet bør diskuteres. Vi mener at potensielle gevinster ved å splitte opp uhensiktsmessige geografiske enheter til størrelser og enheter som understøtter målsettingene med en regional satsning bør vurderes nøye.

Det vil ta tid å vurdere om det er hensiktsmessig å foreta organisatoriske endringer. Det må være en forutsetning at både fond og sentre har god kjennskap og dialog med regional bransje. Det blir en avsporing å gjøre oppgavedeling mellom fond og sentre til et hovedproblem. Fond og sentre må sammen gis større grad av autonomi.

5. Generelle kommentarer

Premissene for evalueringsarbeidet er satt av Solberg-regjeringen. Den nye regjeringen må også gis tid til å se dette i sammenheng med den filmpolitikk de vil utvikle, jfr. Hurdalsplattformen om økt satsing på regional filmutvikling. Det viktigste virkemiddelet for regional bransjeutvikling og kraftsentra er tilgang på økte ressurser til utvikling og produksjon.

Både senter og fond trenger engasjement fra eierne, dersom målsettingen er bygging av regionale kraftsentre/ressurssentre for næringene skal nås. Audiovisuell produksjon er et krevende fagfelt, men det ligger store, uforløste muligheter i regionene dersom det politiske engasjementet i arbeidsfeltet hadde fått større fokus. Det er et åpenbart og godt synlig potensial når det gjelder politisk kunnskap og engasjement omkring kunst- og kulturnæringene.

Incentivordningen må regelstyres. Rammene må utvides og ha en langsiktighet som gjør at store internasjonale produksjoner finner det lønnsomt og hensiktsmessig å skyte film i Norge. En omlegging av ordningen vill kunne gi en kraftig utvidelse av internasjonal interesse for de norske regionene.

Strømmeaktørene må bli finansieringskilder både til NFI og til de regionale fondene. Strømmeaktørene må tilpliktes et medfinansieringsansvar for audiovisuelle produksjoner i Norge.

Når vi mener at det gjennom lang tid både er dokumentert og argumentert for en mer rettferdig fordeling av de statlige midlene mellom nasjonalt og regionalt nivå, mener vi også at regionene skal kunne påta seg større nasjonale oppgaver. Østnorsk filmsenter kan gjerne ta en nasjonal rolle som kraftsenter for innhold rettet mot barn/unge og spillutvikling, under forutsetning av full finansiering av oppgavene.

Dessuten har vi de beste forutsetninger for å ivareta vår sentrale rolle innen utdanning og kompetanseheving for bransjen, i samarbeid med de nasjonale utdanningstilbudene som er lokalisert i denne regionen (HINN – Den norske filmskolen, Den norske TV-skolen og nasjonal utdanning innen spillutvikling).

Hvis den nasjonale filmpolitikken ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad fra NFI, må NFI holdes ansvarlig. NFIs egne ordninger er av vesentlig betydning for regional filmsatsing. Her ligger de største ressursene, noe som også stor betydning for de regionale filmmiljøene. Hele NFIs rolle og fordelingspraksis bør vurderes.

Isolert sett kan det virke hensiktsmessig for filmsentrene å kunne støtte utvikling av alle formater. For våre søkere er det viktig at fond og sentre følger hele prosessen fra utvikling til ferdig produkt. Hvis fondet isolert skal investere og skaffe private midler til kommersielle produksjoner, er det liten garanti for at viktige regionale prosjekter blir prioritert. Med dagens praksis for etterhåndsstøtte, og øvrige tilskudd fra NFI kan dette føre til færre produksjoner fra regionene.

Det må i større grad utvises tillit til regionene og kompetansen som er der. Det vil stimulere til maktspredning og autonomi.

Hamar 3.mars 2022

Østnorsk filmsenter

Tove Kristin Gulbrandsen

styreleder