Høring - Korrigering av kommunefordelingsgrunnlaget for eiendomsskattegrunnlaget i kraftanlegg, med kostpris av senere investeringer

Resultat: ØØForskrift om endring av forskrift 20. desember 2000 nr. 1393 om kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 26.07.2004
  • Sendt på høring 01.06.2004
  • Høringsuttalelser blir publisert fortløpende i pdf-format

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

04/1336 SL Hj

01.06.2004

Høringsnotat - Korrigering av kommunefordelingsgrunnlaget for eiendomsskattegrunnlaget i kraftanlegg, med kostpris av senere investeringer

Vedlagt følger høringsnotat med forslag til forskrift i forbindelse med at det fra eiendomsskatteåret 2005 skal foretas korrigering av kommunefordelingsnøklene for fordeling av eiendomsskattegrunnlaget i kraftanlegg. I høringsnotatet foreslås følgende:

  • Ved reguleringen av fordelingsgrunnlaget tar en utgangspunkt i investeringens kostpris. Det foreslås at kostprisen skal reguleres med fallet i pengeverdien ved korrigeringen av fordelingsgrunnlaget. Kostprisen skal tillegges fordelingsgrunnlaget med samme kroneverdi som fordelingsgrunnlaget bygger på.
  • Det foreslås en plikt for skattyter til å sende nødvendige opplysinger om investeringer i kraftanlegg direkte til NVE på skjema fastsatt av SKD.

Departementet ber om eventuelle merknader til høringsnotatet innen mandag 26. juli 2004.

Med hilsen

Bjørn Berre e.f.
avdelingsdirektør

Helge Johannessen
seniorrådgiver

1. Innledning

Kraftanlegg er eiendomsskatteobjekt etter lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane §§ 3 og 4. Eiendomsskatteloven §§ 8, 9, 17 annet ledd og 18 er satt i kraft fra 1. januar 2001 for anlegg for produksjon av elektrisk kraft, jf. kgl. res. 17. juli 1998 nr. 613 med senere endringer. I følge eiendomsskatteloven § 8 skal eiendomsskatten beregnes på grunnlag av verdien eiendommen blir satt til ved ligningen året før eiendomsskatteåret.

Skatteloven § 18-5 gir særlige regler for verdsettelse av kraftanlegg. Kraftanleggets eiendomsskatteverdi (formuesverdi/ligningsverdi) skal fastsettes etter en avkastningsmetode. Verdien fremkommer ved at en i gjennomsnittet av de siste fem års brutto salgsinntekter trekker fra gjennomsnittet av de siste fem års kostnader. En kommer da fram til netto årsinntekt. Nåverdien av netto årsinntekt, beregnet over uendelig tid med fradrag for nåverdien av fremtidige utskiftingskostnader for kraftanleggets driftsmidler beregnet over uendelig tid, gir kraftverkets verdi etter skatteloven § 18-5. Verdien etter skatteloven § 18-5 kan ikke settes lavere enn 0,95 kroner pr. kWh eller høyere enn 2,35 kroner pr. kWh av grunnlaget for naturressursskatten for anlegget fastsatt ved ligningen året før eiendomsskatteåret, jf. eiendomsskatteloven § 8 fjerde ledd.

Eiendomsskattegrunnlaget fordeles mellom de aktuelle kommuner etter reglene i eiendomsskatteloven § 8 A. Kommunefordelingen av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt på eller over 1 000 kW satt i drift pr. 1. januar 1997, skal bygge på plasseringen den 1. januar 2000 av særskilte driftsmidler i kraftanlegg og disse driftsmidlenes gjennanskaffelsesverdi (GAV), jf. eiendomsskatteloven § 8 A-1 første ledd. Eiendomsskattegrunnlaget fordeles forholdsmessig mellom kommunene ut fra forholdet mellom GAV av de særskilte driftsmidlene i hver kommune og samlet GAV for alle særskilte driftsmidler i kraftanlegget. GAV for reguleringsanlegg med tilhørende driftsmidler fordeles mellom de nedenforliggende kraftstasjoner etter NVEs registrerte energiekvivalenter pr. 1.1.2000. Hvilke driftsmidler som regnes som særskilte driftsmidler i kraftanlegg og disses GAV reguleres i forskrift 20. januar 1997 nr. 79.

For kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt på eller over 1000 kW satt i drift pr. 1. januar 2000, men etter 1. januar 1997, ble det ikke fastsatt GAV pr. 1. januar 1997. For disse kraftverkene har NVE fastsatt GAV særskilt for kommunefordelingsformål etter reglene i nevnte forskrift, jf. eiendomsskatteloven § 8 A-1 tredje ledd. Reglene i første ledd gjelder tilsvarende ved kommunefordelingen for slike kraftanlegg.

For kraftanlegg satt i drift etter 1. januar 2000 skal kommunefordelingen også bygge på plasseringen av kraftanleggets særskilte driftsmidler, men fordelt i forhold til kostprisen, jf. eiendomsskatteloven § 8 A-2 første ledd.

Kommunefordelingen av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg med kraftstasjoner med installert effekt under 1 000 kW satt i drift pr. 1. januar 2000, skal skje etter reglene i eiendomsskatteloven § 8 A-2 første ledd første og annet punktum, jf. eiendomsskatteloven § 8 A-1 fjerde ledd.

Departementet drøftet behovet for kommunefordelingsregler i Ot. prp. nr. 23 (1995-1996) kapittel 11.6 og varslet at en ville komme tilbake med forslag til permanente kommunefordelingsregler. I mellomtiden ble kommunefordelingen foretatt etter en overgangsregel fastsatt ved lov 18. desember 1998 nr. 75. Etter overgangsregelen skulle kommunefordelingen baseres på samme forholdstall som for utskrivingen av eiendomsskatt i 1998.

Gjeldende fordelingsregler ble vedtatt etter forslag i Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) kapittel 16. I punkt 16.5.2 drøftet departementet regler for korreksjon av kommunefordelingen for påkostninger og utvidelser, for kraftanlegg med installert effekt på eller over 1000 kW satt i drift pr. 1. januar 1997. I punkt 16.5.3 ble korrigering for kraftanlegg satt i drift etter 1. januar 1997 men pr. 1. januar 2000 drøftet, og i punkt 16.6.4 ble korrigering for kraftanlegg satt i drift etter 1. januar 2000 og med installert effekt under 1000 kW drøftet. Under de to sistnevnte punkt ble det henvist til vurderingene under punkt 16.5.2. Det ble forslått og vedtatt korreksjonshjemler i eiendomsskatteloven § 8 A-1 annet ledd, femte ledd og § 8 A-2 annet ledd.

I punkt 16.5.2.2 foreslo departementet å utsette iverksettelsen av korreksjonen av kommunefordelingsnøklene til eiendomsskatteåret 2002. I Ot. prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 11.1.3.3 ble korreksjonene utsatt ytterligere ett år og i Ot. prp. nr. 1 (2002-2003) punkt 14.1.3 ble korreksjonen utsatt til eiendomsskatteåret 2004. I Ot. prp. nr. 1 (2003-3004) punkt 10.7.3 ble korreksjonen utsatt til eiendomsskatteåret 2005.

I dette høringsnotatet vurderes behovet for lov og forskriftsendringer i forbindelse med at korrigeringsreglene skal tre i kraft for eiendomsskatteåret 2005.

2. Nærmere om reglene for korrigering av kommunefordelingsnøklene

2.1 Korrigeringsregelen i eiendomsskatteloven § 8 A-1 annet ledd

Eiendomsskatteloven § 8 A-1 annet ledd lyder:

”Kostpris for investeringar i særskilte driftsmiddel i kraftanlegg som nemnt i første leden og som vart ført i skatterekneskapet første gong for inntektsåret 1997 eller seinare år, skal nyttast som grunnlag for korrigering av den kommunefordeling av skattegrunnlaget som vert fastsett etter første leden. Slik korrigering vert første gong gjennomført med verknad for eigedomsskatteåret 2005.”

Investeringer i særskilte driftsmidler i kraftanlegg omfatter påkostninger og utvidelser av eksisterende kraftstasjoner og/eller påkostninger eller nyanlegg av reguleringsanlegg tilknyttet eksisterende kraftstasjon, se Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) punkt 16.5.2.1.

Det er bare investeringer i særskilte driftsmidler i kraftanlegg som nevnt i § 8 A- 1 første ledd som får betydning for korrigeringen. De investeringer som skal regnes med må avgrenses oppad mot bygging av nytt kraftverk og nedad mot vedlikehold.

Grensen oppad må trekkes ved bygging av ny kraftstasjon. Nytt reguleringsanlegg eller annet særskilt driftsmiddel tilknyttet eksisterende kraftstasjon regnes å tilhøre samme kraftanlegg, slik at kostprisen av investeringen regnes med ved korrigeringen, se Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) punkt 16.5.2.1. Hvis det bygges ny kraftstasjon vil reglene i § 8 A-2 gjelde.

Grensen nedad må trekkes mellom påkostninger og vedlikehold, se Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) punkt 16.5.2.1. Påkostninger på særskilte driftsmidler som nevnt i § 8 A-1 første ledd skal regnes som investeringer etter annet ledd, mens vedlikehold ikke skal medføre korrigering. Departementet tolker loven slik at grensen mellom vedlikehold og påkostninger skal trekkes etter de alminnelige regler i skatteloven. Skattyter og ligningsmyndighetene må for inntektsskatteformål også i dag ta standpunkt til grensen mellom påkostninger og vedlikehold. Departementet finner derfor ikke grunn til å gi nærmere regler mht. grensedragningen.

Departementet anser det ikke nødvendig å regulere hva som ligger i begrepet ”investeringer” i § 8 A-1 annet ledd. Loven og forarbeidene gir i tilstrekklig grad anvisning for hvilke investeringer som skal med både oppad og nedad.

Departementet antar videre at det ikke er nødvendig å gi særlige regler for fordelingen av verdien av investeringen på de forskjellige driftsmidler. Alle særskilte driftsmidler i kraftforetak føres etter gjeldende rett på egen konto, jf. skatteloven §§ 14-41 fjerde ledd og 18-6 tredje ledd, derfor må en allerede av hensyn til den alminnelige inntektsbeskatning fordele kostprisen mellom de enkelte konti. De generelle skatterettslige regler for fordeling av kostpris mellom flere driftsmidler må komme til anvendelse.

For nye driftsmidler, dvs. driftsmidler som ikke eksisterte og dermed ikke ble gitt GAV pr. 1.1.00 og som tilhører kraftanlegg som er satt i drift pr. 1.1.00 1Driftsmidler som tilhører kraftverk satt i drift etter 1.1.00 følger reglen i § 8 A-2., må gjeldende regler om kommuneplassering komme til anvendelse. Kostprisen vil da utgjøre den verdi disse driftsmidlene får ved kommunefordelingen. Det er etter departementets mening ikke nødvendig med lovendring 2Etter § 8 A-1 første ledd skal kommunefordelingen beregnes ut fra de særskilte driftsmidlenes plassering pr. 1.1.00. Men korrigeringsregelen i annet ledd sammenholdt med forarbeidenes forutsetning om at nye reguleringsanlegg også skal regnes om investering, må innebære at også eiendeler som ikke eksisterte pr. 1.1.00 kan kommuneplasseres etter denne dato..

GAV for reguleringsanlegg skal etter eiendomsskatteloven § 8 A-1 første ledd siste punktum fordeles mellom nedenforliggende kraftstasjoner i forhold til registrerte energiekvivalenter pr. 1.1.00. Departementet kan ikke se at korrigering av GAV med kostpris av senere investeringer skulle innebære et selvstendig problem i forhold til elvekraftverk. En vurdering av fordelingsregelen i § 8 A-1 første ledd siste punktum som sådan er ikke tema ved iverksettelsen av korrigeringsreglene.

Korrigering av fordelingsnøkkelen skal ta utgangspunkt i kostpris på investeringer ført i skatteregnskapet første gang i 1997 og senere år. En skal da ta utgangspunkt i den verdi som legges til grunn etter de alminnelige skatterettslige regler. Departementer antar at det ikke er behov for å regulere dette nærmere i lov eller forskrift.

I Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) punkt 16.5.2.2 og 16.9 uttaler departementet at korrigeringen bør skje med samme kroneverdi som beregningen av fordelingsnøkkelen er basert på. Eiendomsskatteloven § 8 A-1 annet ledd, femte ledd og § 8 A-2 annet ledd viser til ordet kostpris uten at regulering med kroneverdien nevnes. I Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) punkt 16.5.2.2 skriver departementet:

”Korreksjonene av fordelingsnøkkelen på bakgrunn av kostpris for påkostninger og utvidelser bør videre skje med samme kroneverdi som beregningen av fordelingsnøkkelen er basert på. Slike spørsmål kan mest hensiktsmessig reguleres i forskrift.”

Lovens forarbeider forutsetter følgelig at det kan fastsettes bestemmelser om regulering av kostpris med pengeverdien i forskrift. Departementet legger derfor til grunn at en slik regel om korrigering for kroneverdi kan fastsettes i forskrift med hjemmel i § 8 A-4.

GAV er fastsatt en gang for alle i 1997. Når GAV er fastsatt en gang for alle bør investeringer etter 1997 justeres ned med kroneverdien. Ellers vil en fremtidig investering få for stor betydning for kommunefordelingen. Departementet foreslår derfor at det fastsettes regler om regulering av kostprisen med fallet i pengeverdien. Det vises til forslag i punkt 4.

2.2 Innhenting av opplysinger om investeringer fra de skattepliktige

NVE fører den til enhver tid ajourførte database over kraftforetakenes særskilte driftsmidlers kommunevise plassering. Ajourføringen av NVEs database har hittil skjedd som følge av eventuell klage/anmodning fra kommuner om plassering og verdsettelse. Ajourføring har skjedd etter vedtak om endring. NVEs ajourførte database ligger til grunn for den årlige fordeling av eiendomsskattegrunnlaget.

Grunnet dels lokal og dels sentral likning av kraftforetakene samt en rekke omorganiseringer, fusjoner og fisjoner, vil det ikke være hensiktsmessig å fremskaffe de nødvendige opplysninger om investeringer i driftsmidlene fra det enkelte likningskontor. Opplysninger om investeringer som nevnt for det enkelte foretak vil til dels være spredt på forskjellige likningskontor. Videre beror opplysningene som papiroppgaver i arkiverte mapper fordi opplysningene ikke har vært registrert maskinelt. Det enkelte kraftforetak har følgelig bedre oversikt over investeringene enn likningsmyndighetene.

Det enkelte kraftforetak må således innrapportere investeringene i de særskilte driftsmidler på eget skjema utarbeidet av Skattedirektoratet og NVE for dette formål. Skjemaet må sendes til NVE for registrering i databasen. Denne registreringen må være ferdig innen 1. november 2004 for at skattemyndighetene til vanlig tid skal rekke å sende ut eiendomsskattegrunnlaget og fordelingen av dette.

Departementet foreslår at de enkelte kraftforetak plikter å sende de nødvendige opplysninger, i skjema fastsatt av SKD, direkte til NVE, slik at registreringen kan skje der. Dette kan fastsettes i forskrift med hjemmel i eiendomsskatteloven § 8 A-4. Det vises til forslag til forskriftstekst under punkt 4.

I dag kan SKD med hjemmel i eiendomsskatteloven § 8 A-4, jf. ligningsloven § 4-8 kreve inn opplysninger fra de eiendomsskattepliktige om påkostninger og nyinvesteringer foretatt i perioden 1997-2003. For eiendomskatteåret 2005 kan SFS bruke samme hjemmel for å kreve opplysinger fra skattyterne. Plikten til å gi opplysninger foreligger følgelig allerede etter gjeldende rett. Utvidelsen i forhold til gjeldende rett ligger i at opplysningene skal sendes direkte til NVE.

2.3 Korrigeringsregelen i eiendomsskatteloven § 8 A-1 femte ledd og § 8 A-2 annet ledd

Korrigeringsregelen i eiendomsskatteloven § 8 A-1 femte ledd viser til regelen i annet ledd og de samme problemstillinger vil gjelde for denne bestemmelsen, likevel slik at det er kostprisen (justert for fall i pengeverdien) ført i skatteregnskapet i 2000 og senere år som skal legges til grunn ved korrigeringen. Også for justering etter § 8 A-2 annet ledd vil de samme problemstillinger gjelde, likevel slik at det er kostprisen (justert for fall i pengeverdien) i senere inntektsår enn det året kraftanlegget ble satt i drift som legges til grunn.

3. Økonomiske og administrative konsekvenser

Iverksettelsen av korrigeringsreglene og de foreslåtte forskrifter påvirker normalt ikke den samlede eiendomsskatt for den enkelte eier av kraftanlegg. Hvis de aktuelle kommunene har forskjellig sats for eiendomsskatt vil en endring av fordelingen imidlertid ha betydning for eieren av kraftanlegget. Departementet antar at de aller fleste kraftkommuner bruker maksimal sats etter eiendomsskatteloven.

Korrigeringen av fordelingsgrunnlaget vil innebære en omfordeling av skattegrunnlag mellom berørte kommuner hvis en eller flere kommuner har fått en større forholdsmessig andel av kostpris (justert for fallet i pengeverdien) av investeringer i kraftanlegget enn de andre kommunene. Det foreligger nå ikke en samlet oversikt over verdiene av eller kommunefordelingen av de investeringer som er gjort siden 1997. Det er derfor ikke mulig å beskrive omfordelingsvirkningene nærmere.

Innhentingen av opplysninger om investeringer, registrering i NVEs register og utarbeidelse av nye kommunefordelingsnøkler vil medføre ekstraarbeid for skattyterne, SKD/SFS og NVE. Høsten 2004 vil det være nødvendig å innhente opplysninger for årene 1997 til 2004. Innføringen av korrigering av kommunefordelingsreglene vil følgelig skape ekstra administrativt arbeid i år.

4. Forslag til forskriftstekst:

Forskrift om endring av forskrift 20. desember 2000 nr. 1393 om kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg.

Fastsett av Finansdepartementet x.x 2004 med heimel i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 8 A-4

I

§ 1 første punktum skal lyde:

Forskriften gjeld kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg som nemnt i eigedomsskattelova § 8 A-1 og § 8 A-2 tredje leden og korrigering av kommunefordelinga av eigedomsskattegrunnlaget for kraftanlegg forinvesteringar, jf. eigedomsskattelova § 8 A-1 andre leden, femte leden og § 8 A-2 andre leden.

Ny § 6 skal lyde:

§ 6 Korrigering av kommunefordelinga av eigedomsskattegrunnlaget for kraftanlegg for investeringar, jf. eigedomsskattelova § 8 A-1 andre leden, femte leden og § 8 A-2 andre leden

(1) Kostpris for investering ført i skatterekneskapen, jf. eigedomsskattelova § 8 A-1 andre leden, femte leden og § 8 A-2 andre leden, regulerast til same kroneverdi som fordelingsnøkkelen etter dei nemnte paragrafane er bygget på. Ved reguleringa nyttast konsumprisindeksen til Statistisk sentralbyrå.

(2) Skattytar skal sende naudsynte opplysningar om investeringar som nemnt i eigedomsskattelova § 8 A-1 andre leden, femte leden og § 8 A-2 andre leden til Noregs Vassdrags- og energidirektorat. Skattedirektoratet fastsett skjema og frist for slik innrapportering.

II

Endringane under I trer i kraft straks.

Kommunal- og regionaldepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar

EBL Energibedriftenes landsforening

Skattedirektoratet

Norges vassdrags- og energidirektorat

Kommunenes Sentralforbund

Energiverkenes Landsforening

Samarbeidande Kraftfylker
v/Sogn og Fjordane fylkeskommune