Høringssvar fra Helsedirektoratet

Helsedirektoratets høringssvar til NOU 2022:18

Helsedirektoratet viser til høring av NOU 2022:18 Mellom mobilitet og migrasjon. Utredningen behandler mange spørsmål knyttet til helse, helsetjenester og helsetjenestebruk, men peker i liten grad på mulige helsekonsekvenser av foreslått tiltak. Helsedirektoratet vil derfor peke på enkelte mulige ringvirkninger på helse av enkelte av utvalgets anbefalinger.

Innspill til anbefalingene under integreringspolitikken (kap. 18.2)

1. Utvalget vurderer (punkt 18.2.1.4) at bedre norskferdigheter blant arbeidsinnvandrere vil minske risikoen av arbeidsulykker, gi bedre forutsetninger for å forstå regelverk og blant annet styrke arbeidsinnvandreres forutsetninger for integrering på andre samfunnsområder gjennom for eksempel deltakelse i frivillighet og politikk. Videre nevnes det at bedre språkferdigheter vil styrke mulighetene for inkludering i lokalsamfunnet og oppfølging av barn og unge i skole og fritidsaktiviteter, samt at bedre norskferdigheter vil bidra til å styrke beredskapen fordi det vil bli enklere for norske myndigheter å nå ut med kritisk informasjon til en større del av befolkningen.

Helsedirektoratet vil i tillegg peke på at bedre norskferdigheter vil styrke både generell beredskap og helseberedskap. Samtidig er det viktig å understreke at det er også myndighetenes ansvar å sørge for at informasjonen når hele befolkningen uavhengig av språk- og digital kompetanse. Bedre norskferdigheter vil også øke mulighet til å orientere seg i og å bruke offentlige tjenester, inkludert helsetjenester, og på sikt derfor også bedre helsen i innvandrerbefolkningen. Mye av befolkningsrettede informasjonen er hovedsakelig tilgjengelig på norsk. Noen sykdommer, tilstander og levevaner er vanligere i enkelte innvandrergrupper enn i den øvrige befolkningen. Videre er andel innvandrere med høyt nivå av psykiske plager i snitt høyere enn i befolkningen generelt. Innvandrere med lengre botid får ofte dårligere helse enn majoritetsbefolkningen (Kilde: FHI, Folkehelserapporten).

2. Halvparten av utvalget anbefaler at alle arbeidsinnvandrere, inkludert EØS-borgere og deres familiemedlemmer, gis en lovfestet rett til opplæring i samfunnskunnskap. Utvalget nevner at tilbud om opplæring i samfunnskunnskap vil hjelpe nyankomne til å orientere seg i det norske samfunnet, herunder få tilgang til rettigheter og kunnskap om forpliktelser side (punkt 18.2.3.1).

Helsedirektoratet viser også til at god kjennskap til samfunnet og tilgang til rettigheter og tjenester er viktig for befolkningens tillitt til myndighetene og informasjon fra myndighetene. I tillegg til generell beredskap er dette viktig for bl.a. innbyggernes tillitt til informasjon om vaksiner og annen helserelatert informasjon.

3. Utvalget anbefaler (punkt 18.2.4) at det utvikles en nasjonal veileder rettet mot kommuner, arbeidsgivere og andre aktører med gode grep og løsninger for hvordan man kan ta imot arbeidsinnvandrere og deres familier på en god måte.

Som utvalget nevner, har arbeidsinnvandrere behov for informasjon om helserettigheter. Helsedirektoratet viser i denne forbindelse til FHIs Folkehelserapporten: "En rekke norske studier viser at personer med innvandrerbakgrunn kan oppleve barrierer i tilgangen til helsetjenester. Informasjon om hvordan helse- og omsorgstjenestene er organisert er sjelden tilgjengelig på andre språk enn norsk og engelsk. Det fører til manglende kunnskap om tjenestene og hvilke rettigheter man har. Slik kunnskap er en viktig forutsetning for å kunne nyttiggjøre seg de tilbudene som finnes". En nasjonal veileder bør inkludere informasjon om helserettigheter, norsk helsesystem og lovfestet krav til bruk av kvalifisert tolk i offentlige helsetjenester.

4. Utvalget anbefaler videre (punkt 18.2.6) at det utredes nærmere hvordan et formalisert kontaktpunkt for dialog mellom nasjonale myndigheter og innvandrerorganisasjoner best kan ivaretas. Utvalget anbefaler også at det i kommuner hvor det ikke er etablert fora for dialog med innvandrerbefolkningen, bør vurderes å etablere slike fora. Vurderingen må tas på bakgrunn av blant annet befolkningsstørrelse og andel innvandrere i befolkningen. Lokale myndigheter bør etterstrebe at innvandrerrådene eller andre fora som blir valgt for dialog mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene, så langt det er mulig representerer innvandrerbefolkningen i lokalsamfunnet. Dette innebærer at arbeidsinnvandrere bør inkluderes i regioner der de utgjør en større gruppe. Videre nevner utvalget nevner at i mange innvandrerråd og innvandrerorganisasjoner er ikke arbeidsinnvandrere representert i like stor grad som andre innvandrergrupper (side 289-290).

Helsedirektoratet erfarte under covid-19-pandemien at få organisasjoner for arbeidsinnvandrere var en utfordring når det gjaldt behov for god dialog med innvandrerorganisasjonene for å nå ut med informasjon og for å kunne utforme treffsikre tiltak. Koronakommisjonens anbefalinger i NOU 2022:5 framhever også behov for bedre minoritetskompetanse hos myndigheter, forebygging av utenforskap, samt samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Dette forutsetter at alle deler av befolkningen, inkludert arbeidsinnvandrere, er godt representert i sivilsamfunnet myndighetene på ulike forvaltningsnivåer har dialog med. Helsedirektoratet viser også til Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga, 7.5 Læringspunkter om kommunikasjon frå pandemien som framhever viktigheten av bedre dialog med og informasjon til innvandrerbefolkningen.

Innspill til anbefalingene under arbeids- og velferdspolitikken (kap. 18.3)

1. Utvalget anbefaler (punkt 18.3) at arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet følges opp med konkrete tiltak for å styrke bistanden til arbeidsinnvandrere som opplever utnyttelse, og at samarbeidet med arbeidslivsorganisasjoner og organisasjoner i sivilsamfunnet om tiltak overfor arbeidsinnvandrere styrkes og koordineres. Utvalget viser til betydelig høyere arbeidsskadedødsfall og ikke-dødelige arbeidsskader for utenlandske arbeidstakere enn for norskfødte.

Helsedirektoratet vil også peke på at arbeidsskader, dårlig arbeidsmiljø, arbeidslivskriminalitet og utnyttelse i arbeid har helsekonsekvenser både for fysisk og psykisk helse. Videre er arbeidsinnvandrere ofte yngre og har barn. Foreldrenes arbeidsbetingelser samt fysiske og psykiske belastinger på arbeidsplassen påvirker indirekte arbeidsinnvandrernes barn.

Helsedirektoratet viser dessuten til Folkehelsemeldingen 3.4.3 Arbeidsmiljø og helse: "Ein generell mangel ved fleire av datakjeldene på arbeidsmiljøområdet er at ein ikkje får god informasjon om arbeidsmiljø og helse blant innvandrarpopulasjonar. Arbeidsinnvandrarar på korttidsopphald er ei særleg sårbar gruppe. Det trengst betre kunnskap om arbeidsfaktorar som påverkar førekomsten av sjukdom og skadar som er arbeidsrelaterte, arbeidsrelatert sjukefråvær og uførleik blant norske yrkesaktive. Det er nødvendig med slik kunnskap for å styrke arbeidsmiljøstyresmaktene sitt grunnlag for prioriteringar og avgjerder ved politikkutforming og for å planlegge og utvikle førebyggande tiltak på arbeidsplassane. […] [D]et er behov for betre samarbeid mellom helse- og arbeidsmiljøstyresmaktene for å få på plass ønskte forbetringar."

3. Utdannings- og kompetansepolitikk (kap. 18.4)

1. Utvalget anbefaler (punkt 18.4.2) at det utredes hvordan formålene med de forskjellige frivillige godkjenningsordningene kan tydeliggjøres, og hvordan potensielle søkere kan veiledes slik at de velger den godkjenningsordningen som passer med deres hensikter. Utvalget nevner at det å ikke kunne bruke kvalifikasjonene fra hjemlandet er demotiverende og det kan senker husholdningsinntekter.

Helsedirektoratet viser til at inntekt, utdanning og arbeid har stor betydning for helse gjennom hele livet. Når mulighetene til inntekt, utdanning og helsefremmende arbeidsplasser er skjevfordelt i samfunnet bidrar det til større ulikhet i helse og helsetap. Dette vil igjen føre til økt behov for helsetjenester og kostnader i helsesektoren over tid.