Høring - Ny matlov

Høringsfrist 31. mars 2003

Høringsbrev og høringsnotat om ny matlov (14.02.03)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

  • Høringsfrist: 31.03.03

Vår ref.:

Høringsinstanser

Høringsinstansene

se vedlagte høringsliste

Deres ref

Vår ref

Dato

03/00181

14.02.2003

Høringsnotat om ny matlov

I samarbeid med Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet legger Helsedepartementet frem høringsnotat om en ny lov på matområdet som helt eller delvis skal erstatte 13 av dagens lover. Lovutkastet regulerer forhold langs hele matproduksjonskjeden fra primærproduksjon til omsetning (jord/fjord til bord). Utkastet tar opp i seg hovedelementer i EUs forordning nr 178/2002, kalt Food Law og legger til rette for fremtidig implementering av EUs regelverk på matområdet.

Lovforslaget er delvis en oppfølging av NOU 1996:10 Effektiv matsikkerhet der det ble foreslått å slå sammen de fem sentrale lovene på næringsmiddelområdet til en lov. Lovforslaget er videre ett ledd i matreformen som består av følgende fire hovedelementer:

  • modernisering av lovgivningen og det øvrige regelverket
  • restrukturering av departementsansvar faglig og administrativt
  • organisering av et nytt felles mattilsyn for all matproduksjon (Mattilsynet)
  • reorganisering av tilsynets støttefunksjoner

Høringsnotatet gjelder i hovedsak moderniseringen av lovgivningen, men de øvrige elementene av matreformen er omtalt i høringsnotatet i den grad det er relevant for lovarbeidet.

Matloven – en forenkling av lovområdet

Lovforslaget innebærer en vesentlig lovforenkling i forhold til dagens lovstruktur ved at 13 lover helt eller delvis samles til én ny lov. Lovene som omfattes av den nye loven er: Lov 19 mai 1933 nr 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. (næringsmiddelloven), lov 17 juni 1932 nr 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. (landbrukskvalitetsloven), lov 28 mai 1959 nr 12 om kvalitetskontroll med fisk og fiskevarer o.a. (fiskekvalitetsloven), lov 10 jan 1997 nr 9 om kjøttproduksjon (kjøttproduksjonsloven), lov 17 mars 1978 nr 6 om samordnet næringsmiddelkontroll (samordningsloven), lov 23 mars 1973 nr 18 om tilsyn med fôrvarer (fôrvareloven), lov 5 april 1964 nr 9 om plantevernmiddel m.v. (plantevernmiddelloven), lov av 4 desember 1970 nr 83 om handel med gjødsel og jordforbedringsmidler m.v. (gjødselvareloven), lov 4 desember 1970 nr 82 om såvarer (såvareloven), lov 8. juni 1962 nr 4 om tiltak mot dyresykdommer (husdyrloven), lov 13. juni 1997 nr 54 om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) og lov av 6. april 1962 om floghavre.

Dyrevernloven vil ikke gå inn i matloven, men det foreslås en henvisning fra matloven til dyrevernloven som sier at dyr som skal inngå i næringsmiddelproduksjon, skal behandles i samsvar med lov av 20. desember 1974 nr. 74 om dyrevern. Det foreslås en hjemmel for å kunne treffe tiltak mot produkter fra dyr som ikke er behandlet i samsvar med denne loven.

Videreføring av dagens rettstilstand

Departementene har hatt som utgangspunkt at en ved innføringen av en samlet matlov, i størst mulig grad bør videreføre rettstilstanden på de ulike delområdene som innlemmes i denne. Flere elementer er likevel nye. Virksomhetenes ansvar for å etterleve regelverket presiseres, de viktigste pliktene fremheves og det etableres et felles sett av virkemidler for tilsynet. Utkastet etablerer også en felles basis for regulering langs hele matproduksjonskjeden.

De lovene som skal innlemmes i den nye matloven, er hovedsakelig utpregede fullmaktslover, mens enkelte lover inneholder detaljerte bestemmelser. En del av de materielle bestemmelsene som i dag står i lover som skal innlemmes i matloven, er ikke videreført i lovutkastet ut fra et ønske om at loven skal fremstå mest mulig helhetlig, men det er gitt hjemler for å videreføre dem i forskrifter. For å unngå utilsiktet endring av rettstilstanden, må det således – før matloven trer i kraft – gjøres et arbeid der eksisterende lover gjennomgås med tanke på å forskriftsregulere aktuelle forhold som i dag følger direkte av lovteksten.

Rasjonaliseringsgevinstene for forskriftsverket vil derfor først vise seg på noe sikt, etter en mer helhetlig gjennomgang av forskriftene der også behovet for materielle endringer vurderes nærmere. Fordelen ved å dele lovreformen i etapper på denne måten er at delingen gjør det mulig raskt å innføre en ny matlov som tar et helhetlig grep uten at alle detaljer må vurderes.

Forholdet til EU-lovgivningen

Lovforslaget gir nødvendig hjemmel for å kunne ta inn Food Law og øvrig EU-regelverk på matområdet. Food Law fastsetter generelle krav på matområdet og oppretter European Food Safety Authority som skal utføre risikovurderinger for Kommisjonen og medlemslandene. Enkelte bestemmelser i Food Law , bl.a. bestemmelser om sporbarhet og næringsmiddeltrygghet anses som så sentrale at de er gjenspeilt i forslaget til matlov. Food Law som sådan vil bli inkorporert som en forskrift til loven.

En generell lov i helkjedeperspektiv

Matloven foreslås å være en lov som går fra fjord/jord til bord, og som skal ivareta folkehelsehensyn, dyre- og plantehelsehensyn, fremmer miljøvennlig primærproduksjon, forbrukerinteresser og markedshensyn langs produksjonskjeden.

De enkelte kapitler

Lovutkastet er delt opp i syv kapitler. Nedenfor kommenteres hovedtrekkene i hvert kapittel.

Kapittel 1 omtaler formål, virkeområde og definisjoner. Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet, forbruker- og markedshensyn langs hele produksjonskjeden av innsatsvarer og næringsmidler. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse og miljøvennlig primærproduksjon.

Når det gjelder materielt virkeområde foreslås det at loven skal omfatte ethvert forhold og enhver aktivitet i forbindelse med et hvilket som helst ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler. Loven omfatter også produksjon av materialer og gjenstander som kan ha innvirkning på innsatsvarer og næringsmidler, samt bruk av innsatsvarer. Loven omfatter videre ethvert forhold og enhver aktivitet vedrørende plante- og dyrehelse, herunder produkter, gjenstander og organismer som kan føre med seg smitte.

Av definisjoner som er viktige, vises særlig til definisjonen av næringsmidler og virksomhet. Næringsmiddeldefinisjonen er lagt tett opp til definisjonen i Food Law. Virksomhetsdefinisjonen er formulert ut fra tanken om at virksomhetene er lovens primære pliktsubjekter og begrepet er således bredt definert.

Kapittel 2 omfatter generelle krav og forpliktelser og pålegger alle virksomheter plikt til å sikre og kontrollere at bestemmelser gitt i eller medhold av loven oppfylles, samt hjemmel til å kreve systematiske kontrolltiltak. I kapitlet pålegges videre virksomhetene en rekke generelle krav blant annet plikter overfor tilsynsmyndighetene, krav til virksomheter, produksjon og produkter. Det gis hjemmel til å fastsette mer detaljerte materielle krav.

Kapittel 3,spesielle krav og forpliktelser, angår innsatsvaretrygghet, plantehelse, dyrehelse, næringsmiddeltrygghet og lovens relasjon til dyrevelferd. Disse kravene kommer i tillegg til kravene i kapittel 2.

Kapittel 4 omhandler a vgifter, gebyrer, erstatningsordninger mv. Landbruksdepartementet har i samråd med Helsedepartementet og Fiskeridepartementet igangsatt arbeid med revisjon av dagens avgiftssystem. Dersom et nytt avgiftssystem er ferdig utarbeidet og hørt innen Odelstingsproposisjonen om matloven oversendes Stortinget, vil dette forslaget bli en del av den nye loven. Skulle man derimot ikke rekke å sluttføre dette arbeidet, vil dagens avgiftshjemler videreføres i matloven inntil det nye avgiftssystemet kan innlemmes i matloven.

Erstatningsordningene er en videreføring av eksisterende erstatningsregler når det blir gitt avlivningsvedtak av dyr, påbud om desinfeksjon, tilintetgjørelse av innredninger etc. for å motvirke smitteutbredelse ved smittsomme sykdommer eller smittsomme agens hos dyr eller planter.

Kapittel 5,administrative bestemmelser, sanksjoner og straff, fastslår at tilsyn etter loven skal føres av Mattilsynet. Lovforslaget forutsetter at forvaltningslovens regler om toinstans klagebehandling legges til grunn. I høringsnotatet forutsettes det at vedtak i størst mulig grad skal fattes lokalt, eventuelt regionalt, slik at klagesaker avsluttes innenfor Mattilsynets organisasjon.

Kapitlet inneholder videre de nødvendige virkemidler, sanksjoner og bestemmelser om straff som gjør det mulig å håndheve loven.

I kapitlet lovfestes bl.a. føre-var prinsippet i tråd med Food Law. Det foreslås dessuten tre nye generelle virkemidler som omtales nærmere nedenfor.

Kapittel 6, andre bestemmelser, omhandler særskilte saksbehandlingsregler, etablering av dataregistre, beskyttelse av betegnelse, dispensasjon etc. behandles.

Kapittel 7,ikrafttredelse og overgangsbestemmelser, opphever lover som blir erstattet, angir ikrafttredelse og andre nødvendige lovendringer som følge av omorganiseringen av matforvaltningen.

De viktigste endringer i forhold til dagens rettstilstand.

Nedenfor følger en kort oversikt over de viktigste endringer eller presiseringer som følger av lovutkastet. Det antas at det er disse forhold som i størst grad bør belyses gjennom høringen.

  • Produsenter av materialer og gjenstander som kommer i kontakt med fôr og næringsmidler blir nå omfattet av loven slik at det i forskrift kan stilles krav til virksomheten. (Jf. lovutkastet § 2.)
  • Loven utvider virkeområdet for regulering av innsatsvarer, blant annet ved at helseformålet gjøres gjeldende for hele området, og ved at loven åpner for å regulere bruk av alle innsatsvarer. (Jf. lovutkastet § 2.)
  • Det foreslås at loven gjøre gjeldende for norsk land- og sjøterritorium, norske luft- og sjøfartøyer, og på innretninger på norsk kontinentalsokkel og at Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, Jan Mayen, bilandene, i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard. (Jf. lovutkastet § 3.)
  • Hjemmelsgrunnlaget for forskrifter blir felles for alle de områdene som inngår i den nye matloven. Dette legger til rette for en betydelig generalisering av forskriftsreguleringen i forhold til det som fremgår av mange av de enkeltstående lovene som skal innlemmes i matloven. (Jf. lovutkastet kapittel 2.)
  • Ansvaret legges på virksomheten og i enkelte tilfelle når det gjelder dyre- og plantehelse, på enhver. Det er nå klart definert ut fra virksomhetsbegrepet med nærmere presiseringer der andre har plikter. (Jf. eksempelvis lovutkastet §§ 6 og 7.)
  • Det foreslås hjemmel til å pålegge foretak som ikke er omfattet av loven å fremlegge dokumentasjon, eksempelvis fraktdokumenter fra transportører, og å utlevere prøvemateriale. (Jf. lovutkastet § 9.)
  • Virksomheter pålegges å ha sporbarhetssystemer, dvs. systemer som identifiserer og dokumenterer hvem virksomheten har mottatt fôr, dyr i matproduksjon og næringsmidler fra, og hvilke virksomheter det er levert til. (Jf. lovutkastet § 12.)
  • Det foreslås hjemmel til å regulere leverandører av tjenester til virksomheter, for eksempel leverandører av laboratorietjenester. (Jf. lovutkastet § 14.)
  • Det innføres bestemmelser om innsatsvaretrygghet og næringsmiddeltrygghet. Dette innebærer et eksplisitt forbud mot å omsette fôr og næringsmidler som ikke er trygge. (Jf. lovutkastet §§ 18 og 21.)
  • Det etableres egne bestemmelser om høring og kunngjøring av forskrifter knyttet til hastevedtak ved helsefare for dyr eller mennesker. (Jf. lovutkastet § 26.)
  • Når det er rimelig grunn til mistanke om at det kan oppstå fare for menneskers ellers dyrs helse knyttet til inntak av næringsmidler eller fôr, foreslås det at Mattilsynet skal gi allmennheten relevant informasjon den er i besittelse av. Tilsynsmyndigheten kan også gi relevant informasjon til allmennheten når forbruker- eller andre samfunnshensyn taler for det. (Jf. lovutkastet § 33.)
  • Mattilsynet foreslås gitt myndighet til å ilegge virksomhetskarantene. Virksomhet som unnlater å etterkomme pålegg om retting av vesentlige mangler eller grovt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan for en nærmere avgrenset periode inntil 6 måneder pålegges helt eller delvis stengt. (Jf. lovutkastet § 34.)
  • Mattilsynet foreslås gitt hjemmel til å pålegge forenklet forelegg etter faste bøtesatser. (Jf. lovutkastet § 35.)
  • Straffebestemmelsene harmoniseres. Det er i dag ulike straffebestemmelser i de forskjellige lovene. (Jf. lovutkastet § 35.)
  • Oppdrettsloven og havbeiteloven endres for å vise at hensynet til folkehelsen er et relevant hensyn ved tildeling av konsesjoner. (Jf. lovutkastet § 42.)

Høringsfrist m.m.

Helsedepartementet viser til brev av 12. februar 2003 hvor departementet varslet om dette høringsnotatet, og informerte om at det vil avholdes et høringsmøte 12. mars 2003 kl 10.00 på Radisson SAS, Conference Center East, Gardermoden. Helsedepartementet minner om at vi i dette brevet ber om en tilbakemelding om hvem som kommer til høringsmøtet fra den enkelte høringsinstans. Departementet ønsker tilbakemelding innen mandag 3. mars kl 12.00 til Tone Matheson, tlf 22 24 86 50 eller på e-post tem@hd.dep.no

Eventuelle kommentarer til lovutkastet bes sendt til Helsedepartementet innen 31. mars 2003. Departementet ønsker eventuelle kommentarene i følgende rekkefølge:

  1. Kommentarer til den generelle oppbyggingen av loven
  2. Kommentarer til de enkelte paragrafene
  3. Andre kommentarer

Høringssvar som i tillegg til vanlig post blir sendt på e-post, vil fortløpende bli lagt ut på Helsedepartementets hjemmeside. Adresse og e-post adresse må fylles ut.

Med hilsen

Jon Olav Aspås e.f.
ekspedisjonssjef

Kjetil Tveitan
prosjektleder

Vedlegg: Høringsnotat

Høringsnotat om ny matlov kan lastes ned her i pdf-format (800 kb)

Etat/navn

Departementene

Direktoratet for arbeidstilsynet

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for sivilt beredskap

Fiskeridirektoratet

Forbrukerombudet

Konkurransetilsynet

Politidirektoratet

Reindriftsforvaltningen

Sosial og helsedirektoratet

Statens dyrehelsetilsyn

Statens forurensningstilsyn

Statens helsetilsyn

Statens landbruksforvaltning

Statens landbrukstilsyn

Statens legemiddelverk

Statens naturoppsyn

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Statens næringsmiddeltilsyn

Statens strålevern

Toll og avgiftsdirektoratet

Fylkeskommunene

Fylkeslegene

Fylkesmannsembetene

Sysselmannen på Svalbard

Kommunene

Longyearbyen lokalstyre

Akvaforsk

Bioteknologinemnda

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Fiskeriforskning

Havforskningsinstituttet

Jordforsk

Landbrukets forsøksringer

MATFORSK

Nasjonalt folkehelseinsitutt

NIBR

NIJOS

NILF

NINA-NIKU

NIVA

Norconserv

Norges forskningsråd

Norges landbrukshøgskole

Norges veterinærhøgskole

Norsk Polarinstitutt

NORSØK

Planteforsk

Skogforsk

Statens institutt for forbruksforskning

Statskonsult

Universitets- og høgskolerådet

Veterinærinstituttet

Fagsenteret for fjørfe

Fagsenteret for kjøtt

Norsk hjortesenter

Dagligvareleverandørenes forening

Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Import- og eksport-agenters forening

Kjøttindustriens Fellesforening

Norges Birøkterlag

Norges Colonialgrossisters Forbund

Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund

Norges Kooperative landsforening

NorgesKystfiskarlag

Norsk Fjørfelag

Norsk Gartnerforbund

Norsk Hestesenter

Norsk kjøttfeavlslag

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Norsk pelsdyralslag

Norsk plantevernsforening

Norsk renholdsverk forening

Norsk sau- og geitalslag

Norsk Tradisjonsfisk, c/o Kulturlandskapssenteret

Norsk såvareforening

Norsk vann- og avløpsverkforening NORVAR

Norske sjømatbedrifters landsforening

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening

Pelsbransjens hovedorganisasjon

Reiselivsbedriftenes Landsforening

NHO

Kommunenes Sentralforbund

Akademikerne

LO

NITO

Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon

YS

Eksportutvalget for fisk

Forbrukerrådet

Likestillingsombudet

Norges Eksportråd

Patentstyret

Riksrevisjonen

Rådet for dyreetikk

Sametinget

Sivilombudsmannen

Statistisk sentralbyrå

Regjeringsadvokaten

Riksantikvaren

Det norske travselskap

Dyrebeskyttelsen i Norge

Dyrevernalliansen

KNT-forum

Landbrukshelsen

Miljøheimevernet

Miljøstiftelsen Bellona

Natur og ungdom

Nettverk for mat og miljø c/o Miljøheimevernet

NOAH - for dyrs rettigheter

Norges Bondekvinnelag

Norges Bondelag

Norges Bygdeungdomslag

Norges Fiskarlag

Norges Kvinne- og Familieforbund

Norges Miljøvernforbund

Norges Naturvernforbund

Norkorn

Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Norsk forening for ernæring og dietetikk

Norsk Gardsmat

Norsk Jockeyclub

Norsk kennelklubb

Norsk Landbrukssamvirke

Norsk Rikstoto

Debio

KSL

Stiftelsen Matmerk

Private Reindyrslakteriers Landsforening

Den norske emballasjeforening

Prosessindustriens Landsforening

Kosmetikkleverandørenes forening

Teknisk komite for vaske- og desinfeksjonsmidler

Helsekostbransjens Leverandørforening

Konservesfabrikkenes servicekontor

NILU

Coop Norge

Norges Jeger- og fiskerforbund

Helsetjenesten for storfe

Helsetjenesten for svin - Veterinærinstituttet

Koorimp

Forsøksdyrutvalget Statens dyrehelsetilsyn

Helsevernetaten avd. for næringsmiddeltilsyn

Næringsmiddeltilsynet i Asker og Bærum

Næringsmiddeltilsynet for Follo

Næringsmiddeltilsynet i Mossedistriktet

Næringsmiddeltilsynet i Borg

Næringsmiddeltilsynet i Indre Østfold

Næringsmiddeltilsynet Romerike

Næringsmiddeltilsynet i Eidsvoll, Hurdal og Nes

Næringsmiddeltilsynet Glåmdal

Næringsmiddeltilsynet Hedmarken

Ringsaker offentlige kjøttkontroll

Næringsmiddeltilsynet Sør-Østerdal

Næringsmiddeltilsynet for Nord-Østerdal

Næringsmiddeltilsynet for Sør-Gudbrandsdal

Næringsmiddeltilsynet for Nord-Gudbrandsdalen

Næringsmiddeltilsynet for Hadeland og Land

Næringsmiddeltilsynet Gjøvik og Toten IKS

Næringsmiddeltilsynet for Valdres

Næringsmiddeltilsynet i Drammensregionen

Vestfold Interkommunale Næringsmiddeltilsyn

Næringsmiddeltilsynet for Nordre Vestfold

Næringsmiddeltilsynet for Sandefjord, Andebu og Stokke

Næringsmiddeltilsynet i Larvik og Lardal

Næringsmiddeltilsynet for Ringeriksregionen

Næringsmiddeltilsynet for Hallingdal

Næringsmiddeltilsynet for Kongsberg

Næringsmiddeltilsynet for Øvre Telemark

Næringsmiddeltilsynet for Midt-Telemark

Næringsmiddeltilsynet for Skien, Nome og Siljan

Næringsmiddeltilsynet for Kragerø, Drangedal, Fyresdal og Nissedal

Næringsmiddeltilsynet i Porsgrunn og Bamble

Næringsmiddeltilsynet for Midt-Rogaland

Næringsmiddeltilsynet for Sauda og Suldal

Næringsmiddeltilsynet for Dalane

Næringsmiddeltilsynet i Vest-Agder

Næringsmiddeltilsynet for Aust-Agder

Næringsmiddeltilsynet for Bergen og omland

Næringsmiddeltilsynet for Ytre Sunnhordland

Kvinnherad næringsmiddeltilsyn

Næringsmiddeltilsynet Haugaland

Næringsmiddeltilsynet for Etne, Ølen og Vindafjord

Næringsmiddeltilsynet for Jondal,

Næringsmiddeltilsynet for Voss og omland

Næringsmiddeltilsynet for Indre Hardanger

Næringsmiddeltilsynet for Nordhordland og Gulen

Næringsmiddeltilsynet i Ålesund

Næringsmiddeltilsynet for Søre Sunnmøre

Romsdal næringsmiddeltilsyn

Næringsmiddeltilsynet for Ytre Nordmøre

Næringsmiddeltilsynet for Indre Nordmøre

Næringsmiddeltilsynet for Nordfjord

Næringsmiddeltilsynet for Hornindal og Stryn

Sunnfjord og Ytre Sogn kjøt- og næringsmiddelkontroll

Næringsmiddeltilsynet for Sogn

Næringsmiddelkontrollen i Trondheim

Næringsmiddeltilsynet i Fosen

Næringsmiddeltilsynet i Gauldalsregionen

Næringsmiddeltilsynet for Frøya og Hitra

Næringsmiddeltilsynet i Orkdalsregionen

Næringsmiddeltilsynet i Sør-Innherred

Innherred kjøtt- og næringsmiddelkontroll

Næringsmiddelkontrollen i Namdal

Næringsmiddeltilsynet i Salten /Miljørettet Helsevern

Næringsmiddeltilsynet i Lofoten

Næringsmiddeltilsynet i Sortland og Øksnes

Næringsmiddeltilsynet i Hadsel

Næringsmiddeltilsynet for Bø i Vesterålen

Næringsmiddeltilsynet i Andøy

Næringsmiddeltilsynet for Narvik og omland

Næringsmiddeltilsynet for Nord-Helgeland

Næringsmiddeltilsynet for Midt-Helgeland

Næringsmiddeltilsynet i Brønnøy

Næringsmiddeltilsynet i Vega

Næringsmiddeltilsynet i Storfjord

Næringsmiddeltilsynet i Balsfjord

Næringsmiddeltilsynet i Lyngen

Nord-Troms interkommunale kjøtt- og næringsmiddelkontroll

Næringsmiddeltilsynet i Tromsø

Næringsmiddeltilsynet for Senja

Næringsmiddeltilsynet i Målselv

Næringsmiddeltilsynet i Indre Sør-Troms

Næringsmiddeltilsynet i Evenes, Skånland og Tjeldsund

Næringsmiddeltilsynet i Harstad

Næringsmiddeltilsynet for Alta og Loppa

Næringsmiddeltilsynet i Kautokeino

Næringsmiddeltilsynet for Hammerfestregionen

Næringsmiddeltilsynet for Midt-Finnmark

Næringsmiddeltilsynet i Øst-Finnmark