Høringssvar til KD på rapport "Statlig tildeling av grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern"

1 Innledning

SINTEF vil takke Kunnskapsdepartementet for muligheten til å svare ut på høringen om rapporten der Forskningsrådet har fått i mandat fra Kunnskapsdepartementet (KD) å utrede behovet for endringer i grunnfinansieringen for instituttene. Mandatet er forankret i regjeringens Strategi for instituttpolitikk.

Mye av det forskningspolitiske landskapet er nå inne i en periode for justering eller endring. Forskningsrådet innfører en del justeringer og det er derfor viktig at denne rapporten ses i sammenheng med alle andre endringer som nå gjøres. Dette omfatter blant annet endringer i søknadsbehandling og søknadskriterier, justeringer i forskerprosjekter, IPN, Kommersialiseringsvirkemiddelet, samt endringer i kvalifiseringsindikatorene separat fra denne rapporten. SINTEF må derfor se på det totale bildet og se på hvordan rapportens elementer gjennom denne vesentlige ordningen påvirker driften til SINTEF på lang sikt.

I tilbakemeldingen fra SINTEF har det vært viktig å se på det prinsipielle med endringene slik at indikatorene oppleves både egnede og robuste, samt at de bygger opp under legitimiteten til ordningen slik Forskningsrådet ønsker. Det er viktig for SINTEF at instituttene på grunnfinansieringsordningen svarer godt både på resultatindikatorene og kvalifiseringsindikatorene for å understøtte de tre grunnleggende prinsippene for ordningen som Forskningsrådet presiserer som skiller instituttene fra universitetene. Forskningsleveransene skal ha høy vitenskapelig kvalitet, og det forventes å ta vi tar del i forskningsfronten innenfor våre områder, hvilket skiller oss fra mange andre tjenesteleverandører. Denne rollen begrunner en grunnfinansiering, både for å sikre vitenskapelig kvalitet, men ikke minst for at vi som forskningsinstitutt skal kunne etablere ny forskningsbasert kunnskap og teknologier for eksisterende næringsliv og for det nye næringslivet som ikke finnes. Det vil også være viktig for SINTEF å vise vår forståelse av det totale bildet og at vi gir innspill vi mener er vesentlige for at ordningen skal fungere etter hensikten og i en sammenheng med andre virkemidler.

2 SINTEF sin overordnede kommentar til rapporten

Rapporten fremstår som velgjennomarbeidet og grundig vurdert, samtidig som den er veldig teknisk og til dels komplisert å forstå. Det er etter SINTEF sin mening bra at man gjør vurderinger og justeringer hvis man oppfatter at dagens ordning har elementer i seg som ikke er hensiktsmessige eller fører til uønsket atferd. Rapporten kunne med fordel gitt mer plass til vurderingene rundt valg av modell. Det antas at det ligger flere og mer grundige vurderinger fra Forskningsrådet i valg av modell enn det som fremgår av rapporten. Dagens modell er godt kjent og justert over en lengre tidsperiode i tillegg til at den har legitimitet utenfor sektoren. SINTEF forstår at Forskningsrådet velger å gjøre justeringer på en gjennomarbeidet modell, men tror justeringene i mindre grad oppfyller kravet om mer transparens eller en forenkling. Metodene for utregningene for resultatindikatorene fremstår som mer komplekse enn tidligere og man kan stille spørsmålet om det er nødvendig.

Resultatindikatorene

Forskningsrådet foreslår å beholde noen samtidig som de ønsker å justere eller endre andre resultatindikatorer. SINTEF mener det er bra at man beholder indikatorene for vitenskapelig publisering, nasjonale oppdragsinntekter og internasjonale inntekter. Definisjonen for internasjonale bidragsinntekter er for snever og tar ikke opp i seg forventningene norske myndigheter har i forbindelse med EU aktiviteten som går utenfor EUs rammeprogram for forskning. Det samme gjelder for nasjonale bidragsinntekter, da definisjonen er strammet inn på en måte som ikke gjenspeiler instituttenes aktivitet i bidragsmarkedet totalt sett. Det er også viktig at man likestiller oppdragsmarkedet uavhengig om det er fra privat eller offentlig sektor, så lenge det foregår ved en åpen konkurranse. Det er på bakgrunn av dette at vi ikke ønsker å støtte opp under en ny indikator for Nasjonale brukerrettede bidragsinntekter, da dette ikke er en robust indikator for relevans, så lenge det ikke er under åpen konkurranse og til dels utenfor denne. SINTEF støtter at man endrer indikatoren fra avlagte doktorgrader til ansatte med doktorgrad, da dette er en mer egnet og robust indikator. SINTEF mener at størrelse er en indikator som sier noe om faglig robusthet som bør opprettholdes og vurdert skjerpet inn. Siteringer bør vurderes som en indikator som skal benyttes og bør vurderes ytterligere da dette er en egnet indikator for kvalitet. Derimot ser vi at selv om formidling ligger som krav i alle Forskningsrådets og EU prosjekter er dette en indikator som er vanskelig å måle. SINTEF mener det er riktig at det etableres en indikator for instituttenes kommersialiseringsaktivitet, og at denne bør gjelde instituttenes aktiviteter og resultater for å kommersialisere sine egeneide forskningsresultat gjennom enten lisensiering eller salg. SINTEF mener disse indikatorene både bør vise hvilke aktiviteter instituttene har på dette området, samt også hvilke resultater kommersialiseringsaktiviteten gir. Vi synes ikke forslaget som er gitt i notatet er særlig egnet for å måle dette. Forskningsrådet mener det kan være svakheter ved en resultatbasert indikatorer da det er deler av en virksomhet som ikke fanges opp. På bakgrunn av dette kan det være aktuelt å innføre en indikator for volum på virksomheten og benytte denne til å dimensjonere deler av grunnbevilgningen. Det er to indikatorer som har vært oppe til diskusjon: forskerårsverk og driftsinntekter eksklusive inntekter overført til andre. SINTEF synes det er uklart hva denne indikatoren skal omfatte og hvilke konsekvenser dette gir. Størrelse i form av volum ville være mer i retning av en kvalifiseringsindikator. I utgangspunktet mener SINTEF at antall årsverk er en egnet og robust indikator.

Kvalifiseringsindikatorene

Kvalifiseringsindikatorene er ikke omfattet av KD sine retningslinjer og er kun omtalt i Forskningsrådet sin utdypning av retningslinjene og disse er derfor ikke beregnet og modellert i denne rapporten. Det er planer om endringer i disse indikatorene og dette er et arbeid Forskningsrådet vil gjøre høsten 2020 i tett dialog med FFA. Kvalifiseringsindikatorene er tatt inn i rapporten og overordnet mener SINTEF at det er viktig at kvalifikasjonskravene er strenge og eventuelt skjerpes inn. Det er vesentlig at det opprettholdes tydelige krav til de som skal komme inn på ordningen og de som er på ordningen for å skape legitimitet for ordningen.

Arenainndeling

Forskningsrådet anbefaler at det blir en resultatarena for omfordeling av grunnbevilgningen for å unngå atypiske resultatscore for enkeltinstitutter som kan gi uforholdsmessige store utslag i bevilgningen. Forskningsrådet ønsker også en vurdering på sikt om grunnbevilgningen skal deles fra ett departement eller færre departement for å ivareta uavhengighet og tverrfaglighet rundt midlene. Når det gjelder primærarenaen foreslår Forskningsrådet at arenaen splittes opp i to mellom LMD og NFD.

SINTEF mener det er hensiktsmessig å gå over fra fire til en resultatbasert omfordelingsarena for å unngå at det blir store variasjoner innen en arena og at det ikke skal lønne seg å være atypisk.

Omfordelingsprosent fra 10%-20%

SINTEF mener det er fornuftig med en økning fra 10% til 20% i omfordelingsprosent for at man skal kunne reduserer historiske ulikhet i bevilgningsnivå, som i dag ikke er begrunnet, som skal viskes ut over tid. En økning på omfordelingsprosenten fra 10%-20% vil gjøre at endringer skjer i et raskere tempo slik at modellen vil automatisk sørge for at institutter som over tid endrer størrelse, vil få sin grunnbevilgning justert tilsvarende

Trunkering av resultatindikatorene

SINTEF mener det er hensiktsmessig å benytte trunkering for å unngå at det blir store variasjoner innen en arena og at det ikke skal lønne seg å være atypisk.

3 Kommentarer eller merknader til de enkelte kapitler i rapporten

Dagens finansieringsmodell fordeler grunnbevilgningen på bakgrunn av følgende to faktorer:

A. Historiske tall fra året før som er en "fast" sum som tilsvarer 90% av grunnbevilgningen.

B. Resultatindikatorer som er ett sett av indikatorer som alltid oppgis i absolutte størrelser og er 10% av arenaens tildelte midler.

Forskningsrådet ønsker at resultatindikatorene skal økes til 20% av tildelingen i løpet av tre år, der fast andel blir redusert til 80%.

SINTEF mener: Det er mange grunner til å støtte Forskningsrådets vurdering av en økt omfordelingsprosent fra 10% til 20% på bakgrunn av deres argumentasjon for behovet for utjevning og at endringene i sektoren bør skje innen rimelig tid. En tidsfaktor på 10% gjør at endringene skjer sakte og over lang tid. Prinsipielt mener SINTEF at endringer og utjevning på arenaen bør skje innen rimelig tid, da det er store forskjeller på hvor man er da man kommer inn på arenaen eller hvordan utslag indikatorene faktisk har. SINTEF støtter derfor Forskningsrådet på at det er hensiktsmessig å øke omfordelingsfaktoren fra 10%-20%.

3.1 Resultatindikatorer

Vi vil nedenfor kommentere de enkelte indikatorene hver for seg, både gamle og nye. Rapporten går gjennom både resultatindikatorer og kvalifiseringsindikatorer. Vi vil først ta for oss forslag til resultatindikatorer, før vi går gjennom forslag til kvalifiseringsindikatorer. Noen indikatorer foreslås å dekke begge funksjoner

De resultatbaserte indikatorene er et sett av indikatorer som blir benyttet for å omfordele 10% av grunnbevilgningen i arenaen. Pr i dag er følgende indikatorer benyttet. Forskningsrådet anbefaler at alle disse videreføres (dagens vekting i parentes):

· Vitenskapelig publisering (30%)

· Avlagte doktorgrader (5%)

· Internasjonale inntekter (20%)

· Nasjonale oppdragsinntekter (45%)

Forskningsrådet anbefaler følgende nye resultatindikatorer:

· Antall ansatte med PhD-grad (5%)

· Nasjonale brukerrettede bidragsinntekter (5%)

· Kommersialiseringsaktivitet (2%)

Videre anbefaler Forskningsrådet at det innføres en maksimumsgrense for uttelling pr. indikator for et enkelt institutt og at grensen settes 50 % høyere enn indikatorens andel av resultatbevilgningen. Dette er en mekanisme for at det ikke skal bli for store utsalg for å lykkes på enkeltindikatorer, da det er ønskelig med en bredde i vurderingen.

SINTEF mener: Det er hensiktsmessig å benytte seg av trunkering for å sette en maksimumsgrense for hva en resultatindikator skall gi av uttelling. Dette er en mekanisme som vil fungere for å få bort dagens uønskede effekt med at noen kan score veldig høyt på én indikator og ikke må etterstrebe å oppnå tilfredsstillende resultater på alle indikatorene. SINTEF støtter Forskningsrådet ønske om å legitimere ordningen ved at instituttene må svare ut på flere av indikatorene som støtte opp under de tre grunnleggende prinsippene: vitenskapelig kvalitet, objektivitet og driver for aktørene.

3.1.1 Vitenskapelig publisering, målt ved publikasjonspoeng

Publikasjonspoeng pr forskerårsverk foreslås videreført som resultatindikator, og normert når benyttet som kvalifiseringsindikator.

SINTEF mener: En resultatindikator for publikasjonspoeng er robust og godt egnet for å vise kvalitet, men den må justeres for forskjeller i nivå av grunnfinansiering. Forskningsrådet understreker at nivået på grunnfinansieringen har direkte sammenheng med forventninger om økt vitenskapelig publisering, og rapportens tabell 5.1 viser at investert grunnfinansiering til den teknisk-industrielle arenaen gir mer avkastning i form av publiseringspoeng enn i andre arenaer. Faktisk gir en investering i TI-arenaen dobbelt så stor avkastning sammenliknet med primærnæringsinstituttene. En resultatindikator for publiseringspoeng må derfor justeres for nivå av grunnfinansiering. SINTEF mener også at indikatoren for vitenskapelig publisering bør legges tettere opp mot hvordan dette måles internasjonalt og i EU.

Som kvalifiseringsindikator må kravet om økt publisering knyttes til økt grunnfinansiering opp mot 15%. Det er derfor viktig at terskelverdien for publisering ses i direkte sammenheng med nivået av den statlige grunnfinansieringen.

3.1.2 Avlagte doktorgrader

Avlagte doktorgrader er benyttet som en indikator for å vise vitenskapelig kvalitet. Forskningsrådet mener sammen med FFA at dette ikke er en robust og god indikator for vitenskapelig kvalitet. Noen mener den er nyttig for å stimulere og premiere vitenskapelig kvalitet, andre mener den ligger for tett opp mot UH sektorens ansvar.

SINTEF mener: SINTEF støtter FFA og Forskningsrådet sin vurdering at avlagte doktorgrader er en lite robust indikator.

3.1.3 Nasjonale oppdragsinntekter

Nasjonale oppdragsinntekter: Rapporten sier at indikatoren nasjonale oppdragsinntekter benyttes i dag som resultatindikator. Indikatoren oppfattes som formålstjenlig, både blant instituttene og i departementene. Instituttenes oppdragsvirksomhet er en egnet indikator for etterspørsel, spesielt fra privat sektor. Fra noen av de offentlig rettede instituttene har det tidligere vært reist spørsmål om ikke et betydelig volum av offentlig bidragsfinansiering bør sidestilles med inntekter fra private oppdragsgivere. Forskningsrådet mener at andel nasjonale oppdragsinntekter for næringslivet og offentlig forvaltning er en egnet og robust indikator. Indikatoren kan benyttes både som resultatindikator og normert som kvalifiseringsindikator for å indikere relevans

SINTEF mener: Nasjonale oppdragsinntekter er en viktig resultatindikator som er egnet og robust for å vise relevans.

3.1.4 Internasjonale inntekter

Internasjonale inntekter: Denne indikatoren innbefatter både bidrags- og oppdragsinntekter. Forskningsrådet foreslår å videreføre denne. Forskningsrådet mener den er en egnet og robust indikator.

SINTEF mener: Internasjonale inntekter en robust og egnet indikator. SINTEF mener at resultatindikatorens vekting bør opprettholdes på 20% da det både er økende forventning til internasjonalt og økte forventninger på innsatsen på internasjonale bidragsinntekter gjennom EU samarbeid.

3.1.5 Antall årsverk utført av forskere og annet faglig personale, faglige årsverk

Forskningsrådet utdyper i sin statlige retningslinje en nedre grense for faglige årsverk. De politiske signalene er at man ønsker seg større og robuste miljøer, noe ordningen for INSTFUS har bidratt til. Størrelse sier noe om faglig robusthet over tid, og dette er en indikator man ønsker å se nærmere på.

SINTEF mener: Det er i dag større krav til flerfaglighet i samarbeid for å nå de overordnede samfunnsmessige målene og man bør derfor fortsette å støtte en konsolidering av institutter i sektoren fremover. SINTEF mener at størrelse er en indikator som sier noe om faglig robusthet.

3.1.6 Nasjonale og internasjonale bidragsinntekter

Nasjonale og internasjonale bidragsinntekter: foreslås av Forskningsrådet videreført som kvalifiseringsindikator for kvalitet, avgrenset til bidragsinntekter fra Forskningsrådet og EUs rammeprogram.

SINTEF Mener: Nasjonale bidragsinntekter. SINTEF mener det nye forslaget får en for snever definisjon for hva om skal være en del av grunnlaget for de nasjonale bidragsinntektene. Det er unaturlig å diskvalifisere alle aktører utenfor Forskningsrådet som f.eks. RFF-midler og INTERREG. SINTEF frykter at en innsnevring av definisjonen på nasjonale bidragsmidler undergraver andre aktører i virkemiddelsystemet og bidrar til en enda større stiavhengiget til Forskningsrådet enn i dag, der konkurransen er økende.

SINTEF Mener: De internasjonale bidragsinntektene er i likhet med de nasjonale bidragsinntektene er foreslått operasjonalisert for snevert. Det er en forventing fra norske myndigheter at instituttene skal hente mer midler gjennom EU-samarbeid og med endringen som ligger til grunn for neste programperiode vil dette undergrave insentiver for å nå dette. Norge deltar og vil delta i flere av EUs sektorprogrammer og SINTEF vil være aktiv i andre deler av EUs sektorprogrammer som f.eks. Digital Europe og romprogrammet, samt EØS midlene med mer. Med tanke på at EU ser til større synergier mellom finansieringskilder, bør Forskningsrådet og departementene insentivere økt bruk av alle de europeiske programmene Norge tar del i.

3.2 Vurdering av andre indikatorer

3.2.1 Nasjonale brukerrettede bidragsinntekter, eksklusive forvaltingsinntekter

Forskningsrådet foreslår å innføre en ny indikator for å ivareta relevans for institutter med lite oppdragsvirksomhet. Det er ønskelig å definere en indikator som fanger opp en etterspørsel etter instituttenes kompetanse som ikke finansieres gjennom oppdrag. For å sikre en rimelig robust indikator bør den begrenses til nasjonale midler. Indikatoren bør også finnes i allerede eksisterende nøkkeltallsrapportering ifølge Forskningsrådets anbefalinger.

SINTEF mener: Departementet bør likestille oppdrag fra privat og offentlig sektor, så sant det er en åpen konkurranse om oppdragene. SINTEF stiller seg derfor kritisk til denne indikatoren som er både utydelig på hvilke brukerrettede bidragsinntekter som skal inkluderes og fordi disse i mange tilfeller tildeles utenfor en åpen konkurransearena. SINTEF mener det bør være et krav at inntekter som brukes i resultatindikatorer i konkurransen om grunnfinansiering ikke er direkte offentlig finansiering, men vunnet i åpen konkurranse. SINTEF mener at offentlig midler i størst mulig grad skal konkurranseutsettes og at alle skal ha mulighet for å konkurrere om disse.

I tillegg er definisjonen på hvilke type bidragsinntekter dette skal kunne gjelde for snever, da den kun tar for seg departement og underliggende etater. Kommuner og fylkeskommuner er f.eks ikke omfattet av definisjonen. SINTEF mener derfor at dette ikke er en god indikator for å måle relevans.

3.2.2 Kommersialiseringsaktivitet

Kommersialisering: Det har over flere år vært indikert fra instituttsektoren at man ønsker en indikator på innovasjon og kommersialisering for å vise relevans. Forskningsrådet anbefaler at kommersialisering fra offentlig finansiert forskning insentiveres gjennom grunnbevilgningen til FoU-instituttene ved å innføre en resultatindikator for kommersialisering. Indikatoren bør ifølge rapporten bestå av følgende fire elementer:

• Antall nasjonale patentsøknader

• Antall internasjonale patentsøknader

• Antall meddelte patenter

• Antall lisenser solgt

SINTEF mener: Det er riktig at det etableres en indikator for instituttenes kommersialiseringsaktivitet, og at denne bør gjelde instituttenes aktiviteter og resultater for å kommersialisere sine egeneide forskningsresultat gjennom enten lisensiering eller salg. SINTEF mener disse indikatorene både bør vise hvilke aktiviteter instituttene har på dette området, samt også hvilke resultater kommersialiseringsaktiviteten gir. Vi synes ikke forslaget som er gitt i notatet er særlig egnet. Dette blant annet av følgende grunner:

- patentering kan like gjerne kan være et strategisk tiltak for å beskytte et forskningsområde som en delaktivitet rettet mot kommersialisering av et forskningsresultat

- patentering er bare en av mange tiltak når man skal kommersialisere et forskningsresultat

- patentering er dyrt og krevende, og vi er engstelige for at et slikt særskilt fokus på patentering vil gi uheldige incentiver til instituttene om å patentsøke uten at det kommersielle grunnlaget for dette er gjennomgått godt nok

- vi mener det er riktig å telle antall lisensavtaler som er inngått, men man må også telle med forskningsresultater som er solgt. Det er mulig den foreslåtte indikatoren på dette tar begge aspekter opp i seg, men språklig er den litt uklar.

3.2.3 Antall forskere/annen faglig stilling ved instituttet med doktorgrad

Avlagte doktorgrader foreslås av Forskningsrådet erstattet med Ansatte med PhD-grad som resultatindikator for kvalitet og som kvalifiseringsindikator.

FFA er enig i forslaget. Denne indikatoren er også mer uavhengig av fagområde enn publiseringsindikatoren.

SINTEF mener: Vi støtter forslaget om å endre indikatoren fra å gjelde avlagte doktorgrader til å omfatte andelen ansatte med doktorgrad.

3.2.4 Siteringer

Forskningsrådet mener tiden ikke er moden for å utrede siteringer som indikator.

SINTEF mener: Sitering bør vurderes som en ny indikator da den er en indikator på kvalitet. SINTEF er derfor ikke enig i at dette er en indikator man ikke skal utrede videre, men mener tvert imot at denne kan vurderes.

3.2.5 Bidragsinntekter til forvaltningsoppgaver

Forskningsrådet mener det må gjøres en større utredning før denne indikatoren kan tas i bruk.

SINTEF mener: Mest mulig av de offentlige midlene skal være på det åpne markedet og det bør foregå en reel konkurranse mellom forskningsmiljøene.

3.2.6 Forskerårsverk/ Driftsinntekter eksklusive inntekter overført til andre

Forskerårsverk/ Driftsinntekter: Forskningsrådet mener det kan være svakheter ved en resultatbasert indikator da det er deler av en virksomhet som ikke fanges opp. På bakgrunn av dette kan det være aktuelt å innføre en indikator for volum på virksomheten og benytte denne til å dimensjonere deler av grunnbevilgningen. Det er to indikatorer som har vært oppe til diskusjon: forskerårsverk og driftsinntekter eksklusive inntekter overført til andre. Forskningsrådet sier i sin rapport at: antall forskerårsverk ikke er en god indikator for volum av virksomheten ved et institutt da den ikke hensyntar ulikhet i driftskostnader ved ulike type aktivitet. Forskningsrådet mener at driftsinntekter eksklusive inntekter overført til andre er en egnet og robust indikator for volum i et institutts virksomhet.

SINTEF mener: Det er uklart hva denne indikatoren skal omfatte og hvilke konsekvenser dette gir. En resultatindikator som skal hensynta alle former for drift i et institutt er uegnet som del av konkurransen om grunnfinansiering, og må minimum justeres i tråd med §5.1 i Retningslinjene, om hva grunnfinansieringen kan brukes til. SINTEF mener det er for mye uklarheter i denne indikatoren og hvilke utslag denne skal gi som resultatindikator. I utgangspunktet mener SINTEF at størrelse målt i antall årsverk er en egnet og robust indikator for det som grunnfinansieringen skal dekke.

.

3.2.7 Formidling

Forskningsrådet anbefaler ikke å innføre formidling som indikator.

SINTEF mener: Selv om formidling ligger som et krav i alle prosjekter som tildeles fra Forskningsrådet, mener SINTEF at dette er en lite robust og egnet indikator. Instituttene bør vise etterlevelse av dette kravet på andre måter.

3.3 Kvalifiseringsindikatorer

Kvalifiseringskriteriene (inn/ut-kriteriene) er «terskelkriterier» som representerer minimumskriterier for å delta i grunnbevilgningsordningen, mens omfordelingskriteriene/resultatindikatorene er incentiver for å forbedre ulike kvalitets- og relevansmål. Pr i dag er følgende indikatorer benyttet:

· Publikasjonspoeng pr. Årsverk utført av forskere og annet faglig personale (Instituttets publikasjonspoeng pr. faglig årsverk må være minst 1/3 av gjennomsnittsverdien for arenaen som helhet i den siste treårsperioden)

· Inntekter fra oppdrag, nasjonale og internasjonalt, som andel av instituttets samlede FoU-inntekter (utgjøre minst 25 % av instituttets samlede FoU-inntekter)

· Nasjonale og internasjonale bidragsinntekter, eksklusive forvaltningsoppgaver, som andel av instituttets totale FoU-inntekter (må utgjøre minst 10 % av instituttets totale FoU-inntekter siste treårsperiode)

· Antall årsverk utført av forskere og annet personale (20 forskerårsverk)

Kvalifiseringsindikatorene er ikke omfattet av KD sine retningslinjer og er kun omtalt i Forskningsrådet sin utdypning av retningslinjene og disse er derfor ikke beregnet og modellert i denne rapporten. Det er planer om endringer i disse indikatorene og dette er et arbeid Forskningsrådet vil gjøre høsten 2020 i tette dialog med FFA og instituttene.

SINTEF mener: Overordnet mener SINTEF at det er viktig at kvalifikasjonskravene er strenge og eventuelt skjerpes inn. Det er vesentlig at det opprettholdes tydelige krav til de som skal komme inn på ordningen og de som er på ordningen.

4 Ulike modeller for tildeling av grunnbevilgning

Rapporten tar for seg en vurdering av fem ulike modeller:

1. Dagens Modell

2. UH-modellen

3. Kombinasjonsmodellen (med elementer fra 1 og 2, og i to varianter)

4. Terskelmodellen

5. Dialogmodellen

Kriteriene for en god modell er definert til en modell som er stabil, transparent, rettferdighet, helhetlig, dynamisk, insentiverer ønsket adferd, bidrar til strategisk arbeid og gir legitimitet. Forskningsrådet har gjort en grundig vurdering og de mener at dagens modell står seg best, men med enkelte justeringer. Ikke minst har dagens modell en ekstern legitimitet som er viktig for sektoren. Forskningsrådet mener at dagens modell bør justeres slik at man får mekanismer som skaper insentiver for hvert enkelt institutt for å score i en viss bredde av resultatindikatorene.

SINTEF mener: SINTEF mener at rapporten har gjort en del forenklinger da det gjelder gjennomgangene av de ulike modellene. Det er ikke så enkelt å sette seg inn i dybden av de ulike modellene slik de er fremstilt og få et helhetlig godt fundamentert inntrykk. SINTEF vet at dagens modell er godt utprøvd og justert over lang tid, samtidig som modellen har legitimitet innad og utenfor sektoren. SINTEF sin bekymring ved endringene som nå er foreslått er at de kompliserer dagens modell ytterligere og at man hverken når ambisjonen om forenkling eller støtte transparens.

5 Arenainndeling

Det er pr i dag fire arenainndelinger for grunnbevilgningen:

· De samfunnsvitenskapelige

· De teknisk industrielle

· Miljøinstituttene

· Primærinstituttene

Forskningsrådet drøfter fordeler og ulemper mellom fordelingsarena, resultatarena og ansvarsarena. I dag er disse tre typene sammenfallende, bortsett for primærarenaen der LMD og NFD har hver sin ansvarsarena innenfor en og samme fordelingsarena.

Forskningsrådet stiller spm ved om grunnbevilgningsansvaret bør kobles for tett på fagdepartementet med interesser for å kunne ivareta uavhengigheten instituttene skal ha. Forskningsrådet anbefaler at det blir en resultatarena for omfordeling av grunnbevilgningen for å unngå atypiske resultatscore for enkeltinstitutter som kan gi uforholdsmessige store utslag i bevilgningen. Forskningsrådet ønsker også en vurdering på sikt om grunnbevilgningen skal deles fra ett departement eller færre departement for å ivareta uavhengighet og tverrfaglighet rundt midlene. Da det gjelder for primærarenaen foreslår Forskningsrådet at arenaen splittes opp i to mellom LMD og NFD.

SINTEF mener: Det er hensiktsmessig å støtte Forskningsrådets sitt forslag om å samle alle institutter under en omfordelingsarena, da dette vil utjevne dagens problem med institutter som er atypiske på sin egen arena. SINTEF er usikker på om det er hensiktsmessig å legge grunnfinansiering under ett departement vs at fagdepartementene har arenaansvar slik som i dag. Fordelen kan sies å være at man kan anta en større uavhengighet mellom ansvarsarena og fordelingsarena, samt ivareta i større grad kravet om tverrfaglig fokus. Ulempen er at hvert enkelt departement kan miste sitt engasjement for instituttene om avstanden mellom ansvarsarena og fordelingsarena blir for stor. Forskning blir lite relevant for andre departementer enn KD, noe som svekker forskningen totalt sett. SINTEF støtter Forskningsrådets sin vurdering i at så lenge primærarenaen ikke spiller på lag med resten av arenaene kan det være hensiktsmessig at denne arenaen deles i to slik Forskningsrådet pr i dag ønsker.

Med vennlig hilsen

for SINTEF Konsernstab

Carina Hundhammer

Leder for forskningspolitikk