Høring - større fleksibilitet i omsorgspengeordningen (fravær fra arbeid pga. barns sykdom) Folketrygdloven kapittel 9

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

07.03.02

Høring - større fleksibilitet i omsorgspengeordningen (fravær fra arbeid pga. barns sykdom) Folketrygdloven kapittel 9

1. Innledning

Sosialdepartementet vurderer å foreslå enkelte justeringer i folketrygdlovens regler om omsorgspenger, slik at rettighetene bringes mer i samsvar med den faktiske omsorgssituasjonen som dagens familiestruktur medfører. Gjeldende regler er utformet med utgangspunkt i den tradisjonelle kjernefamilien, og mange opplever å falle utenfor ordningen.

Forslagene gjelder

  • selvstendig rett til omsorgspenger for samværsberettiget (pkt. 3.1)
  • mulighet for overføring av stønadsdager til ny ektefelle/samboer (pkt. 3.2)
  • innføring av omsorgspengerettigheter til fosterforeldre (pkt. 3.3)
  • rett til omsorgspenger ved undersøkelse og kontroll av barn i forbindelse med oppfølging av sykdom (pkt. 3.4)

Vi ber om merknader til forslagene innen fredag 14. mars 2003.

Eventuell oppfølging i forhold til arbeidsmiljøloven og reglene om rett til fri fra arbeid ved barns sykdom mv. vil bli foretatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

2. Gjeldende rett

Folketrygdloven kapittel 9 del II har regler om omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom. Den enkelte arbeidstaker kan få omsorgspenger i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår, se § 9-6. Har vedkommende omsorgen for mer enn to barn, ytes det omsorgspenger i opptil 15 stønadsdager. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager (40 dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen).

Retten til omsorgspenger omfatter arbeidstakere som har ”omsorg for barn”, jf. § 9-5 første ledd. Uttrykket ”omsorg for barn” tolkes slik at man må ha barnet boende hos seg til daglig og ha foreldreansvar for å være omfattet av reglene. Etter samlivsbrudd vil foreldrene fortsatt ha rett til 10 dager hver med omsorgspenger dersom foreldreansvaret er delt (eventuelt 15 ved omsorg for mer enn to barn, eller 20 dersom barnet er kronisk sykt/funksjonshemmet). Dersom den ene har den daglige omsorgen regnes vedkommende som alene om omsorgen og har rett til 20 (evt. 30 eller 40) dager. Det kan i slike tilfeller inngås en avtale mellom foreldrene om fordeling av stønadsdagene (20, 30 eller 40) i forhold til omfanget av avtalt samvær. (Med andre ord har den samværsberettigede i dag ingen selvstendig rett til omsorgspenger). Hvis den som er alene om omsorgen for barnet inngår et nytt samboerforhold eller gifter seg, opprettholdes status som alene om omsorgen og rett til dobbel kvote med omsorgspenger så lenge det ikke er fellesbarn i det nye forholdet.

Kravet om foreldreansvar medfører at flere persongrupper som til daglig utøver omsorg for andres barn, ikke har rett til omsorgspenger for å være hjemme og ta seg av barnet når det er sykt. Dette gjelder først og fremst ny samboer/ektefelle (forutsatt at paret ikke har felles barn), fosterforeldre og homofile samboende.

Hvis den som er alene om omsorgen får barn sammen med ny samboer/ektefelle, anses vedkommende ikke lenger å være alene om omsorgen, og mister retten til det utvidede dagantallet. Som en konsekvens av dette, godtas at ny samboer/ektefelle kan bruke av sine 10 dager (som vedkommende får pga. fellesbarnet) også når det er den andres særkullsbarn som er syke.

Den forannevnte regelen om avtalefordeling av omsorgspengedager når foreldrene ikke bor sammen, ble innført i 1997. Før lovendringen var det bare den barnet bodde fast hos som hadde rett til omsorgspenger, selv om den andre faktisk hadde en betydelig del av omsorgstiden. Når det gjelder de situasjoner som er nevnt foran (vedkommende får nytt barn i nytt forhold og er ikke lenger å regne som alene om omsorgen), er det noe uklart hvordan det forholder seg med den inngåtte avtalen. Både forarbeidene og lovtekst ser ut til å forutsette at slik fordeling av dager forutsetter at den ene av partene har aleneomsorg og dobbelt dagantall. Når vedkommende ikke lenger er å regne som alene om omsorgen, er det ikke lovhjemmel for at den samværsberettigede kan beholde det avtalte dagantallet.

3. Vurderinger/forslag

3.1 Selvstendig rett til omsorgspenger for samværsberettigede

Gjeldende rett synes ikke i tilstrekkelig grad å ivareta hensynet til den faktiske omsorgssituasjonen etter samlivsbrudd. Både for den samværsberettigede og for barnet er det uheldig at retten til omsorgspenger skal være avhengig av en forhåndsinngått avtale. Selv om det er inngått avtale, vil dette heller ikke alltid være tilstrekkelig. Dersom barnet blir sykt under samværet, kan omsorgsbehovet strekke seg utover det fordelte dagantall. Etter departementets vurdering bør det derfor innføres en selvstendig rett til omsorgspenger fra arbeidsgiveren for samværsberettigede, med opptil 10 dager. Riktignok vil man i slike tilfeller (ved inntil to barn) få en total kvote på 30 dager (samlet fra arbeidsgiver og trygden) i stedet for 20, men dette må betraktes som en sikkerhetsmargin som ikke uten videre gir grunn til å forvente noen økning av det faktiske forbruket. Antall omsorgspengedager som vil bli benyttet av den samværsberettigede vil avhenge av hvor mye samvær som utøves, og dersom disse dagene blir mange, vil man måtte legge grunn at den andres uttak vil bli tilsvarende mindre. Forenklingshensyn taler også for en slik ordning. Herunder vil man også løse de uklarheter som oppstår i forhold til avtale om fordeling av dager i tilfeller hvor den som har den daglige omsorgen etablerer ny familie og dermed mister det dobbelte dagantallet.

Departementet antar at en slik endring i stor grad vil være i samsvar med arbeidsgiveres praktisering av reglene. I mange tilfeller vil arbeidsgiver ikke ha oversikt over den enkeltes samværssituasjon, avtaler mv. Det er derfor grunn til å tro at arbeidsgivere i dag utbetaler omsorgspenger til arbeidstakere med barn i opptil 10 dager uavhengig av samværsordning. De praktiske konsekvensene/kostnader for arbeidsgiveren ved en slik endring vil under denne forutsetning dermed være beskjedne.

3.2 Adgang til overføring av stønadsdager til ny ektefelle/samboer

Når det gjelder omsorgspersoner som bor sammen med barn de ikke har foreldreansvaret for, finner departementet det uheldig at omsorgspengeretten kun er knyttet til foreldrene, uten muligheter for tilpasning til den faktiske omsorgssituasjonen. Blant annet har man mottatt reaksjoner på at det ikke foreligger omsorgspengerett for ny ektefelle når biologisk far eller mor er død. I de tilfeller hvor far eller mor har dobbelt dagantall med omsorgspenger, bør det gis adgang til å overføre opptil 10 dager av omsorgspengene til ny ektefelle/samboer. (For ordens skyld nevnes at en slik overføring ikke vil påvirke en samværsberettiget forelders rettigheter). Blant annet av hensyn til arbeidsgiver bør det imidlertid stilles krav til at et samboerforhold må være av en viss varighet før deler av omsorgspengerettighetene kan overføres. Det bør derfor foreligge et krav om at samboerforholdet har vart i 12 måneder.

Ovennevnte regelendring vil kunne innebære noe økte kostnader for arbeidsgiveren til ektefelle/samboer, men aleneforelderens arbeidsgiver vil på sin side kunne få en fordel i form av mindre fravær. Det bør også legges vekt på at muligheten for å kunne dele dager vil kunne bedre aleneforelderens arbeidssituasjon ved at det blir mulig å dele den belastningen det kan innebære å måtte være mye borte fra jobb.

Videre vil en slik ordning bare ha konsekvenser for samboers/ektefelles arbeidsgiver i tilfeller hvor denne ikke har egne barn, eller når paret ikke har felles barn.

3.3 Omsorgspenger til fosterforeldre

Omsorgspengerettighetene bør også omfatte fosterforeldre, som i dag faller utenfor ordningen. Selv om en slik endring kan innebære merkostnader for arbeidsgiveren, bør hensynet til barnet likevel veie tyngst. Mange arbeidsgivere er nok uansett fleksible i forhold til slike situasjoner. Departementet ser ingen gode grunner til å opprettholde skillet mellom fosterforeldre og andre foreldre, og mener at arbeidsgivers ansvar bør være det samme i de to tilfellene. Disse tilfellene vil uansett bare komme på spissen i de tilfeller hvor arbeidstakeren ikke har egne barn i tillegg. (Når arbeidstakeren har egne barn, må arbeidsgiver uansett dekke 10 dager med omsorgspenger. ”Medregning” av fosterbarn kan medføre at arbeidstaker vil få rett til å være borte i flere enn 10 dager, men disse utgiftene vil eventuelt bli refundert fra trygden).

3.4 Omsorgspenger ved undersøkelse og kontroll i forbindelse med barns sykdom

Etter gjeldende regler omfattes bare legebesøk mv. dersom barnet er sykt/pleietrengende. Departementet mener at nødvendig oppfølging på grunn av sykdom bør være omfattet, selv om barnet ikke kan sies å være sykt den aktuelle dagen. Som eksempel kan nevnes undersøkelse/kontroll hos lege, eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom. I slike situasjoner vil det oftest ikke være nødvendig å være borte fra arbeid hele dagen. Loven er ikke til hinder for at arbeidstaker og arbeidsgiver avtaler bruk av for eksempel halve dager.

4. Aktuelle lovforslag

På bakgrunn av det ovenstående vurderes følgende endringer i folketrygdloven §§ 9-5 og 9-6:

§ 9-5 ny bokstav d skal lyde:

d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging i form av legebesøk m.v.

Nytt andre ledd skal lyde:

Retten til omsorgspenger etter første ledd gjelder også fosterforeldre, og foreldre som utøver samværsrett.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 9-6 femte ledd oppheves. Nytt femte ledd skal lyde:

Når en av foreldrene er alene om den daglige omsorgen kan opptil 10 av stønadsdagene (20, 30 eller 40) overføres til ektefelle, eller samboer når samboerforholdet har vart i minst 12 måneder. Det er et vilkår at trygdekontoret får skriftlig melding om overføringen.

Med hilsen

Aase Rokvam e.f.
ekspedisjonssjef

Knut B. Christophersen
avdelingsdirektør

AFFO (Aleneforeldreforeningen)

Akademikerne

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Barne- og familiedepartementet

F2F (Foreningen to foreldre)

Finansdepartementet

Helsedepartementet

HSH

KS

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

LO

NHO

Nærings- og handelsdepartementet

Rikstrygdeverket

UHO

YS

Uttalelsene vil enten bli lagt ut her, eller kan fåes ved henvendelse til Sosialdepartementet ved Trygdeavdelingen, tlf. 22 24 86 01.