Høring - Utkast til endringer i forskrifter om verdipapirfond gjennomføring av råds- og parlamentsdirektiv 2001/107 og 108/EF om endringer i UCITS-direktivet

Høringsfrist: 4. juli 2003

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 04.07.2003

  • Høringsfrist: 4. juli 2003
  • Høringsuttalelsene vil bli fortløpende publisert i pdf-format
  • Høringen har resultert i endringer i følgende forskrifter
    - Forskrift 28.05.1999 nr. 654 om årsregnskap for verdipapirfond
    - Forskrift 28.07.1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond
    - Forskrift 08.07.2002 nr. 800 om verdipapirfonds handel med derivater
 
 
 

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

03/1861 FM CBe

23.05.2003

Utkast til endringer i forskrifter om verdipapirfond – gjennomføring av råds- og parlamentsdirektiv 2001/107 og 108/EF om endringer i UCITS-direktivet

Vedlagt følger tre høringsnotater datert 19. mai 2003 med utkast til endringer av:

• Forskrift 8. juli 2002 nr. 800 om verdipapirfonds handel med derivater
• Forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond
• Forskrift 28. mai 1999 nr. 654 om årsregnskap for verdipapirfond

Endringene foreslås blant annet for å gjennomføre EØS-reglene som svarer til råds- og parlamentsdirektiv 2001/107 og 108/EF om endringer i UCITS-direktivet (85/611/EØF). Høringsnotat med utkast til regelverksendringer er utarbeidet av Kredittilsynet.

I høringsnotatet til endringer i derivatforskriften er det vist til rapport fra arbeidsgruppen nedsatt av UCITS Contact Committee, Task Force on Financial Derivative Instruments. Rapporten (foreløpig) er vedlagt.

Det bes om høringsinstansenes merknader til forslagene innen 4. juli 2003. Høringsuttalelser på mer enn én side bes vedlagt på diskett eller sendes i elektronisk form til e-postadresse: arkiv.postmottak@finans.dep.no

Med hilsen

Jan Bjørland
ekspedisjonssjef

Tore Mydske
avdelingsdirektør

Vedlegg:
Høringsnotat 19. mai 2003 om endringer i derivatforskriften
Høringsnotat 19. mai 2003 om endringer i prospektforskriften
Høringsnotat 19. mai 2003 om endringer i årsregnskapsforskriften
Foreløpig rapport fra Task Force on Financial Derivative Instruments

Gjenpart: Kredittilsynet

As agreed in the last Contact Committee meeting of 14th and 15th November 2002, a task force was created to study the concepts related to the use of financial derivatives instruments (FDIs) by UCITS.

The task force was empowered to achieve a common reading of the Directive on this matter and report it to the Committee by the end of February 2003.

The issues on which the task force should focus its efforts were the following (citations hereunder and along the report are made to the UCITS Directive 85/611/CE, amended by Directive 2001/108/CE):

  1. Limitations to leverage by use of financial derivative instruments under art.36 and art. 21 (3), first, second and third sub-paragraphs;
  2. Definition of global exposure under art. 21 (3), first sub-paragraph, and formulas for calculation of global investment limits in financial derivative instruments;
  3. Definition of exposure from financial derivative transactions for application of concentration limits under Art. 21 (3), second and third sub-paragraphs, and Art. 22;
  4. Definition of cover, also for the purposes of applying art. 42;
  5. Identification of transactions in financial derivative instruments for hedging operations and application of the respective investment limits;
  6. Methodologies for taking account of counterparty risk, including recognition of collateral;
  7. The use of financial derivative instruments by passively managed UCITS - covering remedial measures in case the limits in articles 21 and 22 are “passively” broken - and the conditions for exemption from diversification rules when UCITS invest in index-based financial derivative instruments, according to Art. 21 (3), third sub-paragraph, last sentence.

Delegations have volunteered to develop the terms of reference in the following manner:

  • Luxembourg – (1) Limitations to leverage;
  • Belgium – (2) Definition of global exposure;
  • France – (3) Definition of exposure for application of concentration limits
  • Ireland – (4) Definition of cover;
  • Portugal – (5) Definition of hedging operations;
  • Spain – (6) Methodologies to assess counterparty risk;
  • United Kingdom – (7) The use of financial derivative instruments by passively managed UCITS

Italy and Germany have also contributed with papers covering all the items from 1-7.

The group held a meeting in Lisbon on January 17 th >2003, in which the several members’ contributions were discussed and conclusions were withdrawn.

The present report aims to provide the Commission and the UCITS Contact Committee with the main conclusions reached by the group regarding the use of FDIs by UCITS.

  1. Limitations to leverage by use of financial derivative instruments under art.36 and art. 21 (3), first, second and third sub-paragraph.

Article 36 establishes that UCITS may borrow just on a temporary basis and within the limit of 10% of their assets.

Nevertheless, this restriction could not be seen as a non-leverage principle because article 36 cannot be read separately from article 21 (3) and, subsequently, the evolution that the Directive has suffered in what respects FDIs has to be considered.

In fact, the letter of article 21 (3), 1 st> sub-paragraph, together with recital 11 of the UCITS Directive 107/2001/CE, seems to clearly define that the exposure arising from the use of FDIs by a UCITS cannot be greater than its total assets.

This results in UCITS with a leverage of almost twice ( 1The UCITS leverage should be understood as the ratio (UCITS’ position in securities + global exposure from FDI) / NAV.) its assets because only the exposition arising from derivatives are taken into account in comparison with the other UCITS assets.

The main conclusion that can be withdrawn is that the cash positions held by UCITS must always be enough to cover the exposure arising from FDIs.

In this context, the task force has concluded that:

  1. The directive builds a comprehensive system based on a general authorisation for UCITS to use financial derivatives and on subsequent specific requirements, which are set in articles 21 and 24(a) of the directive. Therefore, leverage is specifically limited by article 21 (3), 1 st> paragraph.
  1. Article 36 relates to the handling of cash mismatches and should therefore be interpreted in that sense when applied to FDIs. It would not be coherent to interpret it as another limit to the leverage introduced by FDIs.
  1. Given the objectives pursued by article 36, its provisions cannot be used to purchase financial derivative instruments: borrowing may be used to handle cash mismatches resulting from redemptions 2Or to pay fees., not as a means of increasing the investment of the UCITS in FDIs.
  1. Definition of global exposure under art. 21 (3), first sub-paragraph, and formulas for calculation of global investment limits in financial derivative instruments.

As mentioned in the previous point, the first sub-paragraph of article 21 (3) establishes that the exposure resulting from the use of FDIs by a UCITS cannot be greater than its total assets.

The task force has understood that this principle allows UCITS to expose themselves to FDIs underlying assets until the exact same amount of all the other securities held “directly” by the UCITS and, thus, that UCITS may not default in any case.

Consequently, the task force has agreed that the calculation of the global exposure set by article 21 (3), 1 st> sub-paragraph should generally be interpreted as limiting both 3In some specific case, the simultaneous use of these two approaches may not be relevant and it should then be recognised that the implementation of article 21(3), 2nd paragraph, can rely on one of these approaches.:

  1. The maximum leverage effect that can be reached by a UCITS to twice its assets value 4Germany has mentioned that this would collide with their present regulation but they also informed that they could accept it as such. (leverage approach);
  1. The exposure arising from FDIs so that it will always be covered by cash positions held by UCITS (solvency approach).

Within this framework, the task force concluded that two simultaneous approaches should be considered by regulators to measure global exposure:

  1. Converting the derivative positions of UCITS into the correspondent positions in the underlying assets embedded in those derivatives 5For complex OTC FDI, the conversion into underlying assets may not always be assessable or relevant. The management company to the regulation authorities must then submit alternative methods. (so-called commitment approach 6Basle Committee on Banking Supervision - Solvency approach.). This approach is relevant to assess the leverage of the UCITS;

The task force considered such an approach, already applied in some Member States, acceptable under the new UCITS Directive, because it allows setting a precise global limit to exposure in terms of total net value of the UCITS portfolio. The group underlines also the importance of developing a common methodology to consider the netting of positions underlying FDIs.

  1. Estimation of the maximum potential loss that UCITS portfolio could suffer, either through a VAR approach (within a certain time horizon and degree of confidence) or through stress tests. In those cases, several models can be adopted.

With reference to this approach, the task force considered that, in order to ensure a uniform application of this approach at Community level, it is necessary to clarify further within the UCITS Contact Committee the maximum VAR allowed under the UCITS Directive. In particular, it should be clarified whether the maximum VAR could it be equal to the NAV or whether it should be limited to a certain percentage of the NAV 7In line with what is defined in point 2 a., a possible approach would be to admit an incremental VAR of 100%. For example, if a UCITS has a VAR of 10% before using FDIs, its VAR after investing in FDIs could not overcome 20%..

The task force concluded that although reference model(s) can be prescribed, freedom should be given to management companies to propose their own risk measurement models 8A list of models recognised by the regulators could be disclosed., subject to validation/approval by the regulator, namely those that could better adapt to each UCITS characteristic.

The task force has also concluded that some UCITS might get involved in non-sophisticated FDIs what would make the use of “complicated models” extremely expensive and non-relevant given the level of risk linked to FDIs. In this sense, regulators should be able to grant relief for those UCITS that, for example, compromise in their sales documents to use FDIs just to reduce their risk or that impose strong limitations to leverage and thus use simple FDIs (e.g. plain vanilla options). These UCITS should be allowed to use simplified models.

Finally, the task force would welcome if the Commission could collect and circulate among the UCITS Contact Committee members the national regulation on this item resulting from transposition of Directive 2001/108/EC, as soon as they will be available.

  1. Definition of exposure from financial derivative transactions for application of concentration limits under Art. 21 (3), second and third sub-paragraph, and Art. 22.

The third paragraph of article 21.3 of the directive 9“A UCITS may invest as a part of its investment policy and within the limit laid down in Article 22(5) in financial derivatives instruments provided that the exposure to the underlying assets does not exceed in aggregate the investment limits laid down in Article 22. The Member States may allow that when a UCITS invests in index-based financial derivative instruments, these investments do not have to be combined to the limits laid down in Article 22”. raises the question of the method to be used for the purpose of assessing the exposure of a UCITS to the underlying assets in the case of financial derivative instruments.

The group first of all noted that the calculation of the concentration limits for assets held in the portfolio of a UCITS is based on the marked to market value of each individual asset. According to the third paragraph of Article 22 (5), companies belonging to the same group must be considered as one company for the calculation of the concentration limits. However, no provisions are made for companies whose assets may be highly correlated. In other words, these concentration limits aim at preventing the concentration of risk on a single entity, not on an industrial or a geographical sector or more generally on correlated assets. It is a “first order” approach, which does not take any account any second order variations (correlations).

The group therefore considers that:

  1. it is legitimate to use the same “first order” approach to assess the contribution of financial derivative instruments to the concentration limits. This results in a conversion of derivative positions into equivalent underlying assets. For forwards, futures and swaps, the assessment is then based on the marked to market value of the contracts.
  2. for options and for option swaps, the assessment is then based on the calculation of the quantity of underlying assets that should be held/sold by the UCITS to have the same exposure to these assets as it has through the option (delta approach).

For example, in the case of options, by considering the option’s delta.

Should this approach not be relevant or possible, alternative methods must then be determined and used. An approach based on the maximum possible loss linked to a given derivative can be accepted as an upper-bound assessment of the solvency risk.

The group also considers that the exposure arising from derivatives should be considered both to increase and to reduce risk. On one hand, if UCITS buy a call on security X, this adds to the cash position of the UCITS in security X. On the other hand, if UCITS buy a put on security X this contributes to reduce the risk of the cash position on that same security 10This means that positions resulting from cash investment and from FDI may be netted.. For the purpose of calculating the concentration limits, the relation between the UCITS positions vis-à-vis a same issuer and the total amount of the UCITS assets must be considered.

Regarding index-based derivatives, the task force has concluded that article 22 should not be applied, provided that the underlying indexes observe the diversification principles laid down in article 22-A, 1st paragraph.

In this case, the increment of risk could be seen as marginal and, therefore, the application of article 22 could be disregarded.

  1. Definition of cover, also for the purposes of applying art. 42.

Article 42.º mentions that UCITS may not carry out uncovered sales of transferable securities.

Nevertheless, the risks associated with short selling operations of transferable securities are mainly of two types:

  1. A price risk - the risk of having to buy securities at a higher price and making a loss,
  2. A liquidity risk - the risk of not being able to deliver securities for settlement,

while in the context of an operation with FDIs with the same financial profile of an uncovered sale, these risks are not always relevant.

Thus, it is the group’s opinion that the concept of uncovered sales should be restricted to those operations in which the UCITS are forced to buy securities in the market to meet their obligations and not to be extensive to all derivative positions with the same financial profile of an uncovered sale.

In this context, an uncovered transaction should be one that exposes the UCITS to a risk that it cannot meet all, or a part, of their commitments under the terms of the FDIs transaction 11Definition suggested by the Irish delegation, which is also responsible for the text below this paragraph, regarding point 4..

Subject to the application of the principle mentioned below, the cover requirements of Article 42 should not apply to purchased options or to those components of FDIs which do not provide UCITS with any future commitments or obligations, e.g. entitlement to a stream of payments under a swap transaction.

The group considers that the liquidity of FDIs traded on regulated markets is sufficient to enable a UCITS to close its positions by entering into an offsetting trade at the same moment the opening transaction is conducted by an uncovered sale and thus avoid to be placed into the position of having to provide a security that it does not hold. Therefore, article 42 could under these conditions be considered only for OTC FDIs.

When the OTC FDIs provides, either automatically or at the counterpart’s choice, for physical delivery of the underlying financial instrument on maturity or exercise, the UCITS must hold the underlying security as cover in their investment portfolio.

On the other hand, when the OTC FDIs are automatically, or at the UCITS discretion, cash settled, UCITS should not be required to hold the specific underlying financial instrument as cover. In this case, it is proposed that the following categories should be acceptable:

  1. Cash,
  2. Liquid debt instruments,
  3. Highly liquid equity assets and/or liquid FDIs, appropriately weighed ( 12The Italian delegation suggested deleting letter e), as it believes that it is difficult to ensure a harmonised application of the concept of “highly liquid equity assets and/or liquid FDI”.).

“liquid” is defined as being capable of being converted to cash in less than 5 business days or the maturity / expiry or exercise date of the FDIs at a price closely approximating its current valuation.

Finally, the level of cover required should be calculated in line with the acceptable measure for calculating the exposure of the FDIs as required under Article 21(3).

  1. Identification of transactions in financial derivative instruments for hedging operations and application of the investment limits in financial derivative instruments;

The UCITS Directive does not require that Member States must establish a definition of hedging.

Therefore, following the conclusions withdrawn in point 2, the group has not identified the need to define hedging operations.

In fact, even though it is possible to say that in some cases the FDIs whose underlying assets are exactly the same of those held by UCITS may hedge together (e.g. a short position on a future contract on 1 stock X versus 1 stock X held) or that a hedging operation would be, for instance, one that reduces UCITS risk or VAR, the task force is of the opinion that compliance with the principles referred in point 2 of this report is the relevant issue.

  1. Methodologies for taking account of counterparty risk, including recognition of collateral.

Assuming that all derivatives traded in a regulated market carry no credit risk, due to the existence of a clearinghouse, the issue of counterparty risk is restricted to OTC derivatives.

Regarding OTC derivatives and their use by UCITS, article 22 (1) 2 nd> subparagraph already defines two limits per counterparty. Those limits are:

  1. 10% of UCITS assets if the counterparty is a Credit Institution
  2. 5%, in other cases;

nevertheless, nothing is mentioned about how to measure the exposure per counterparty.

In this sense, the group has analysed the issue and has concluded that Member States should consider as a relevant figure the amount that UCITS may lose if the counterparty defaults rather than the notional value of the OTC contract.

For instance, in an Income Rate Swap (IRS), the notional value is far greater than the sum of the “cash-flows at risk” if the counterparty fails to meet its obligations. Consequently, only positive cash-flows can be seen as representing a counterparty risk for the UCITS i.e. if the IRS is at a premium for the UCITS.

It was also concluded that counterparty risk should be calculated according to Directive 93/6/EEC 13The French delegation has indicated that it would need to further investigate the pros and cons of using Directive 93/6/EEC to assess counterparty risk. (so called “credit equivalent approach”).

Concerning collateral that may be provided to UCITS in order to reduce counterparty risk, assuming that the collateral:

  1. Is marked-to-market on a daily basis and exceeds the value of the amount at risk,
  2. Has quality standards (e.g. government bonds or cash) and is liquid,
  3. Is held by a third part custodian not related to the provider or is secured from the consequences of a failure of one of these parties,
  4. Can be enforced by the UCITS at any time,

the task force concluded that it should be accepted14During the debate the question was raised of the use of an insurance contract or a bank guarantee for the purpose of reducing or eliminating counterparty risk. This issue was left pending. Furthermore, the use of credit derivatives has been referred as another possible way of reducing risk. The task force seeks the group and the Commission guidance on how to address this issue since this matter was not included in the terms of reference..

It was yet concluded that UCITS should also be admitted to net their OTC derivatives positions towards the same counterparty, provided that the netting procedures comply with the conditions provided for in Directive 93/6/EEC.

  1. The use of financial derivative instruments by passively managed UCITS - covering remedial measures in case the limits in articles 21 and 22 are “passively” broken - and the conditions for exemption from diversification rules when UCITS invest in index-based financial derivative instruments, according to Art. 21 (3), third sub-paragraph last sentence.

Instead of using the cash market, i.e., buying shares/bonds, the use of FDIs as a strategy for tracking an index may sometimes prove to be a cheaper and easier method for UCITS to achieve their investment goals.

If the UCITS uses index-based FDIs, article 21 (3) 3 rd> paragraph grants member states the alternative not to apply the investment limits laid down in article 22, if certain conditions are met.

The UCITS may also use FDIs that are not index-based to track an index. In that case, the investment limits laid down by article 22 and 22(a) do apply, however, the provisions laid down in article 22(a) to waive some of the limits of article 22 in the case of index funds also apply to the underlying assets of theses FDIs.

Concerning this last point, what was concluded in point 3 regarding the application of article 22 allows UCITS to use index-based FDIs to track an index.

Independently of using FDIs or shares/bonds as a strategy for tracking an index, passive breaches may occur whenever an index basket changes its composition, in the sense that it becomes more concentrated in one or more of its constituents.

Since this events are normally outside the UCITS managers’ will, the group has considered that the principle laid down in article 26 (1), 2 nd> paragraph should be applied, i.e., the maximum time to reassure compliance with the UCITS Directive rules could be established as six months starting from the occurrence of the first breach ( 15The six-month period seems appropriate considering also that normally indexes are reviewed on a half yearly basis.).

During that period of time, management companies should either take measures to adapt the UCITS investment policy to another index that adequately replaces it or cease full replication 16For instance, when the index does not respect the concentration limits laid down in the Directive, but still is in line with it’s the UCITS investment policy..

Considering that article 1 (5) establishes that member states shall forbid UCITS which are subject to the Directive to become collective investment undertakings which are not covered by the Directive this seems to be the correct way to assure the effectiveness of this rule. 17In the more general case of passively managed funds (which may not be tracker funds), the Irish delegation has mentioned that to assure that investor’s expectations are not defrauded it should be allowed for a UCITS to maintain the “passive breach”. Since this perspective seems to collide with article 1 (5) the Contact Committee should analyse this possibility.

Article 26 (1), 2nd paragraph should also be applied in the cases in which an index ceases to be calculated or publicly disclaimed, despite the fact that these events cannot be seen as passive breaches.

17 th> February 2003

‘The Task Force on Financial Derivative Instruments’

HØRINGSNOTAT
Kredittilsynet, 19. mai 2003
EHU

FORSLAG OM ENDRING I FORSKRIFT AV 28. MAI 1999 NR. 654 OM ÅRSREGNSKAP M.M. FOR VERDIPAPIRFOND

1. Bakgrunn

Rådsdirektiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) ble endret ved Parlaments- og rådsdirektiv 2001/108/EF. Formell implementeringsfrist er 13. august 2003. Endringsdirektivet innfører bl.a. en utvidet rett for UCITS-fond, som er fond som kan tilbys grensekryssende innenfor EØS-området uten ytterligere tillatelse i vertslandet, til å plassere sine midler i andre verdipapirfondsandeler. Samtidig med den utvidete adgangen til å plassere midler i andre fondsandeler, er det vedtatt en bestemmelse i endringsdirektivet som skal ivareta andelseiernes behov for informasjon om forvaltningsgodtgjørelsens størrelse. I følge direktiv 2001/108/EF artikkel 24 nr. 3 skal verdipapirfond som har en høy andel av fondets midler investert i andre verdipapirfond, opplyse i årsrapporten (annual report) for fondet om den høyeste andel av forvaltningsgodtgjørelse som er belastet verdipapirfondet og eventuelle andre verdipapirfond fondet plasserer midler i.

2. Nærmere om opplysningsplikten

I følge direktiv 2001/108/EF art. 24 nr. 3 skal det inntas opplysning i et fonds årsrapport om den maksimale andel av forvaltningsgodtgjørelse som er belastet (engelsk tekst: ”the maximum proportion of management fees charged ….”). Kredittilsynet forstår ordlyden i direktivet slik at det er den høyeste prosentsatsen som i den aktuelle perioden har vært benyttet ved beregningen av forvaltningsgodtgjørelsen, som det skal opplyses om.

I følge direktivet skal det i tillegg gis opplysninger om belastet forvaltningsgodtgjørelse i de verdipapirfond som fondet eventuelt har plassert sine midler i.

Forskrift om årsregnskap m.m. for verdipapirfond angir i kapittel 5 krav til noteopplysninger. I følge § 5-12 i forskriften skal det gis opplysninger om forvaltningshonorar. Bestemmelsen lyder:

§ 5-12 Forvaltningshonorar

Det skal opplyses om grunnlaget for beregning av den godtgjørelse som forvaltningsselskapet har belastet verdipapirfondet og hvilken prosentsats som benyttes.

Kredittilsynet kan ikke se at det følger av ordlyden i bestemmelsen at det er den maksimale prosentsats som har vært belastet verdipapirfondet det skal opplyses om. Gjeldende paragraf krever heller ikke at det skal opplyses om forvaltningsgodtgjørelsen i eventuelle verdipapirfond som fondet plasserer midler i. Implementering av direktiv 2001/108/EF forutsetter derfor en endring i ordlyden i forskriften § 5-12. Direktiv 2001/108/EF art. 24 nr. 3 synes etter sin ordlyd å knytte opplysningsplikten til at et verdipapirfond har en høy andel investert i andre verdipapirfond (”a substantial proportion ….”). Kredittilsynet kan ikke se at endringsdirektivet presiserer nærmere hva som skal til for at et fond kan sies å ha en høy andel investert i andre verdipapirfond. Forvaltnings­godtgjørelsens størrelse er sentral for andelseier. Kredittilsynet foreslår derfor at opplysnings­plikt om den maksimale forvaltningsgodtgjørelsens størrelse i årsrapporten bør gjelde uavhengig av hvor stor andel av et verdipapirfonds midler som er plassert i andre verdipapirfond. I tillegg vil Kredittilsynet foreslå at opplysningsplikten skal gjelde generelt uten hensyn til om et verdipapirfonds midler er plassert i andre verdipapirfond eller ikke. Direktiv 2001/108/EF er ikke til hinder for at årsregnskapsforskriften har en strengere regulering enn direktivet på dette punkt.

Forslagets ordlyd om at det skal opplyses ”hvilke prosentsatser” som har vært belastet fondet, er ment å omfatte både den maksimale prosentsats og eventuelt andre prosentsatser som har vært benyttet.

3. Økonomiske og administrative konsekvenser

Kredittilsynet kan ikke se at forslaget vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for forvaltningsselskapene eller myndighetene.

4. Kredittilsynets forslag til forskriftsendring

På grunnlag av ovennevnte foreslår Kredittilsynet følgende:

Forskrift om endring av forskrift av 28. mai 1999 nr. 654 om årsregnskap m.m. for verdipapirfond

Fastsatt av Finansdepartementet …. med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 10-1 tredje ledd.

I

I forskrift av 28. mai 1999 nr. 654 om årsregnskap m.m. for verdipapirfond gjøres følgende endringer:

§ 5-12 skal lyde:

§ 5-12 Forvaltningshonorar

Det skal opplyses om grunnlaget for beregning av den godtgjørelse som forvaltningsselskapet har belastet verdipapirfondet . I tillegg skal det opplyses om hvilke prosentsatser som har blitt belastet henholdsvis fondet og de enkelte verdipapirfondene som fondet eventuelt har plassert sine midler i.

II

Endringene i ovennevnte forskrift trer i kraft fra (………..).

19.05.2003
Kredittilsynet
LBR

FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT AV 28. JULI 1994 NR 750 OM PROSPEKT FOR VERDIPAPIRFOND

1. Innledning

Departementet har ved Ot.prp. nr 68 (2002-2003) lagt frem forslag til endringer i lov av 12. juni 1981 nr 52 om verdipapirfond (vpfl). Bakgrunnen for endringene er endringer i EØS-reglene som svarer til Rådsdirektiv 85/611/EØF om samordning av lover, forskrifter og administrative beslutninger om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS-direktivet). Direktivet ble endret ved europaparlaments- og Rådsdirektiv 2001/107/EF med bestemmelser om forvaltningsselskaps virksomhet og forenklet prospekt. Videre ble direktivet endret ved europaparlaments- og Rådsdirektiv 2001/108/EF med endringer i reglene for verdipapirfondenes investeringer. Lovforslaget fra Finans­departementet forutsetter fastsettelse av visse utfyllende forskrifter, herunder endring av forskrift av 28. juli 1994 nr 750 om prospekt for verdipapirfond (heretter omtalt som prospektforskriften). Den formelle implementeringsfristen er 13. august 2003.

Det følger av artikkel 27 i UCITS-direktivet, slik artikkelen lyder etter endringen i 2001/107/EF-direktivet, at forvaltningsselskap for hvert av de fond selskapet forvalter blant annet skal utarbeide et fullstendig prospekt og et forenklet prospekt. Kravet til prospekt er lovfestet i vpfl § 7-2, og Finansdepartementet foreslår at bestemmelsen endres slik at også kravet til forenklet prospekt inntas i loven. I tillegg krever flere av artiklene i UCITS, etter endringene ved direktiv 2001/108/EF, at visse opplysninger skal inntas i prospektet. Kredittilsynet har på denne bakgrunn utarbeidet forslag til forskrift om endring av prospekt­forskriften for verdipapirfond.

Finansdepartementet sendte høsten 2002 et forslag til forskrift om forvaltnings­selskapers informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og periodevis rapportering til andelseierne på høring. Forslaget var utarbeidet av Kredittilsynet. Hovedformålet med forskriftsutkastet var å sikre at andelseierne på en enkel måte kunne sammenligne sparing i verdipapirfond med andre sparealternativer, samt at de ved kjøp av fondsandeler skulle få informasjon om risiko knyttet til fondsparing sammenlignet med andre sparealternativer. Forskriftsforslaget er ikke ferdigbehandlet av Finansdepartementet. Etter Kredittilsynets vurdering kan kravene til informasjon i salgssituasjonen etter nevnte forskriftsforslag innarbeides i prospektforskriften.

Forslaget til endring i prospektforskriften er utarbeidet under forutsetning av at endringene i verdipapirfondloven blir vedtatt slik Finansdepartementet har lagt dem frem for Stortinget.

2. Prospekter- generelt

UCITS-direktivet og verdipapirfondloven pålegger forvaltningsselskapene utstrakt informasjons­plikt. Krav om at det skal utarbeides prospekt for verdipapirfond reguleres av verdipapirfondloven §§ 7-2, 7-3 og 7-4, samt prospektforskriften.

Det følger av UCITS-direktivet artikkel 27, slik den lyder etter endringen ved 2001/107/EF-direktivet, at det for hvert fond skal utarbeides en årsberetning for hvert regnskapsår, en halvårsrapport som dekker de første seks månedene av regnskapsåret, et fullstendig prospekt og et forenklet prospekt.

Verdipapirfondloven § 7-2 vil lyde slik dersom Finansdepartementets forslag til endring blir vedtatt (heretter kalt verdipapirfondloven § 7-2):

Ӥ 7-2 Fullstendig og forenklet prospekt

Forvaltningsselskapet skal påse at det utarbeides fullstendig prospekt og forenklet prospekt for hvert verdipapirfond som det forvalter. Prospektene skal inneholde den informasjon som kreves for å kunne foreta en velbegrunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet ved investering i fondet. Prospektene skal være allment tilgjengelig hos forvaltningsselskapet, depotmottaker og foretak som nevnt i § 6-8. Ved endringer av betydning for andelstegnere og andelseiere skal prospektene oppdateres.

Det fullstendige prospektet skal inneholde en tydelig og lettfattelig forklaring av fondets risikoprofil. Fullstendig prospekt skal i tillegg minst inneholde følgende opplysninger:

  1. De rettigheter og forpliktelser verdipapirfondsandelen representerer, jf lovens § 3-1
  2. Verdipapirfondets vedtekter
  3. Verdipapirfondets revisor
  4. En kort redegjørelse for de skatteregler som gjelder for verdipapirfondet og andelseierne
  5. Særskilt angivelse av eventuelle vedtektsfestede bestemmelser om utdeling av midler fra fondet til frivillige organisasjoner
  6. Opplysninger som etter § 7-3 skal gis i prospektet
  7. Opplysninger om forvaltningsgodtgjørelsen

Det fullstendige prospektet skal også inneholde opplysninger om forvaltningsselskapets forretnings­kontor, stiftelsesdato og innbetalt aksjekapital. I tillegg skal det opplyses om depotmottakers forretnings­kontor, hovedvirksomhet og selskapsform.

Det forenklede prospektet skal utformes på en slik måte at det er lett forståelig for den gjennomsnittlige investor. Det forenklede prospektet skal inneholde et sammendrag av opplysninger som omhandlet i annet og tredje ledd. Forenklet prospekt kan inngå som en avtakbar del til fullstendig prospekt.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om fullstendig og forenklet prospekt og at prospektene skal inneholde flere opplysninger enn nevnt i annet ledd, bl.a. særskilte krav om redegjørelse for avkastning og risiko i forhold til plasseringsstrategien for fondet.

Forenklet prospekt skal tilbys andelstegner kostnadsfritt før kontraktsinngåelse. Fullstendig prospekt skal etter forespørsel utleveres til andelstegner kostnadsfritt før kontraktsinngåelse. Prospektene kan oversendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom mottageren ønsker dette.”

Det følger av verdipapirfondloven § 7-2 at ”prospektene skal inneholde den informasjon som kreves for å kunne foreta en velbegrunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet ved investering i fondet.” Det følger av dette at prospektene skal danne grunnlag for en potensiell andelseiers vurdering av hvorvidt han skal investere i det aktuelle fondet.

Det er det forenklede prospektet som skal tilbys tegnere før avtale om kjøp av andeler sluttes. Fullstendig prospekt, samt de øvrige dokumentene som årsberetning med videre, kan andels­eier kreve fremlagt kostnadsfritt. Dette skal derfor opplyses i det forenklede prospektet. Ettersom investorene vil foreta beslutning om investering i fondet på bakgrunn av det forenklede prospektet, med mindre de ber om flere opplysninger, legger UCITS-direktivet opp til at det forenklede prospektet skal kunne brukes som markedsføringsverktøy ved grensekryssende salg innenfor EU. Slik Kredittilsynet forstår UCITS-direktivet artikkel 28, slik den lyder etter endringen i 2001/107/EF- direktivet, kan medlemsstatene ikke kreve ytterligere dokumentasjon eller opplysninger i det forenklede prospektet enn det som følger av listen inntatt i vedlegg 1, skjema C til direktivet. Dette omhandles nærmere nedenfor i forbindelse med det forenklede prospektet.

Det følger ikke av verdipapirfondloven at prospektene, verken i fullstendig eller i forenklet form, skal godkjennes av Kredittilsynet.

3. Fullstendig prospekt

Innledning

Det som i dag betegnes prospekt for verdipapirfond, tilfredsstiller kravene til det fullstendige prospektet, dog slik at det må inntas en tydelig og lettfattelig forklaring av fondets risiko­profil, jf verdipapirfondloven § 7-2 annet ledd og UCITS-direktivet artikkel 28. I tillegg er det ved direktiv 2001/108/EF gjort enkelte endringer som også nødvendiggjør tilpasninger i kravene til det fullstendige prospektet, som for eksempel opplysning om maksimal forvaltnings­godtgjørelse som kan bli belastet verdipapirfondet.

Opplysninger om fondets risikoprofil

Verdipapirfondloven § 7-2 krever at det fullstendige prospektet skal inneholde en tydelig og lettfattelig forklaring av fondets risikoprofil. Flere krav til opplysninger i prospektet følger av UCITS-direktivet artikkel 24a, slik denne lyder etter endringen i 2001/108/EF-direktivet. Blant annet skal de ulike kategorier aktiva et verdipapirfond kan investere i fremgå av prospektet. Videre følger det at dersom fondet kan handle i derivater, skal det i prospektet inntas en fremtredende (”prominent”) erklæring hvor det angis om handlene utføres med henblikk på risikostyring eller som ledd for å oppfylle investeringsmålene, samt hvilke eventuelle virkninger derivathandelen har på fondets risikoprofil. Etter artikkel 24a nr 2, skal indeksfond og fond som hovedsaklig investerer i derivater, verdipapirfondsandeler eller bankinnskudd opplyse særskilt om sin investeringspolitikk i prospektet. Videre skal verdipapir­­fond med en portefølje­sammensetning eller forvaltningsteknikker som kan medføre høy volatilitet, innta en fremtredende erklæring om dette i prospektet. Det følger ikke av direktivteksten hvorvidt det er det fullstendige eller det forenklede prospektet det tenkes på. Det forenklede prospektet skal være en summarisk utgave av det fullstendige prospektet, og skal således ikke i utgangspunktet inneholde flere opplysninger enn det fullstendige prospektet. Det følger av listen i vedlegg 1 skjema C til UCITS-direktivet, at opplysninger i overensstemmelse med UCITS-direktivet artikkel 24a skal inntas dersom det er relevant. Kredittilsynet legger derfor til grunn at de utfyllende opplysningene skal inntas i det fullstendige prospektet, og i det forenklede prospektet i summarisk form.

Det følger allerede av verdipapirfondloven § 7-2 annet ledd at det fullstendige prospektet skal inneholde en tydelig og lettfattelig forklaring av fondets risikoprofil. Etter Kredittilsynets oppfatning vil det neppe være mulig å gi en dekkende beskrivelse av fondets risikoprofil uten å opplyse om slike særlige forhold som omtalt i avsnittet ovenfor. Kredittilsynet foreslår likevel at kravene skal fremgå eksplisitt av forskriften. Det vises her til de foreslåtte endringene i forskriften § 3. Erklæringen om høy volatilitet grunnet ”portfolio composition or the portfolio mangement techniques” er foreslått implementert slik at det skal opplyses om høy volatilitet, uten at dette er knyttet til årsakene.

Opplysning om forvaltningshonorar

UCITS-direktivet artikkel 24, slik denne lyder etter endringene i 2001/108/EF-direktivet, krever at det i prospektet skal inntas opplysning om den maksimale forvaltningsgodtgjørelse som kan bli belastet (”the maximum proportion of the management fees that may be charged”) både i fondet og i de verdipapirfond som fondet eventuelt har plassert sine midler i dersom fondet plasserer en ikke uvesentlig del av sine midler i verdipapirfondsandeler. Kredittilsynet legger til grunn at det forenklede prospektet i utgangspunktet ikke skal inneholde flere opplysninger enn det som følger av det fullstendige prospektet. Kredittilsynet antar derfor at opplysingene etter UCITS-direktivet artikkel 24 skal inntas i det fullstendige prospektet. Det er altså den høyeste prosentsatsen som kan benyttes ved beregningen av forvaltningsgodtgjørelsen det skal opplyses om. Direktivet artikkel 24 krever også at det skal gis opplysning om forvaltningsgodtgjørelsen i årsrapporten for verdipapirfond. Kredittilsynet har utarbeidet forslag til endring av forskrift av 28. mai 1999 nr 654 om årsregnskap med mer for verdipapirfond i samsvar med UCITS artikkel 24. I høringsnotatet til endring av årsregnskaps­forskriften er det foreslått at opplysningsplikt om den maksimale forvaltnings­godtgjørelsens størrelse i årsrapporten bør gjelde uavhengig av hvor stor del av et verdipapir­fonds midler som er plassert i andre verdipapirfond. I tillegg har Kredittilsynet foreslått at opplysningsplikten skal gjelde generelt uten hensyn til om et verdipapirfonds midler er plassert i andre verdipapirfond eller ikke. Kredittilsynet anser det hensiktsmessig at kravet til opplysning på dette punkt så vidt mulig utformes likt i prospektforskriften. Direktiv 2001/108 EF er ikke til hinder for at prospektforskriften har en strengere regulering enn direktivet på dette punkt. Det vises til forslaget til endring av forskriften § 3.

Det følger av forskriften om differensiert forvaltningsgodtgjørelse for verdipapirfondsandeler av 6. januar 2003 nr 10 at bestemmelser om differensiert forvaltningsgodtgjørelse for fondet skal fremgå klart bl.a. av fondets prospekt. Det skal også eksplisitt fremgå hvorvidt forvaltningsselskapet kan fastsette individuell forvaltningsgodtgjørelse i enkelttilfeller. Kredittilsynet anser det hensiktsmessig at kravene til prospekt i størst mulig grad er uttømmende regulert i prospektforskriften, og foreslår derfor krav om at regler om differensiert forvaltningsgodtgjørelse inntas i det fullstendige prospektet. Det vises her til forslaget til endring av forskriften § 3.

Opplysninger om utkontraktering

Det følger av forskrift av 8. juli 2002 nr 798 om forvaltningsselskaper for verdipapirfonds bruk av oppdragstakere (utkontraktering) § 9 at opplysninger om avtale om utkontraktering skal inntas i fondets prospekt og delårsrapporter. Kredittilsynet anser det som en fordel at man i prospektforskriften i størst mulig grad kan få en uttømmende regulering av kravene til innholdet. Kredittilsynet foreslår på denne bakgrunn at det inntas i prospektforskriften at opplysninger om eventuell utkontraktering skal fremgå av det fullstendige prospektet, herunder opplysning om hvilke funksjoner som er satt bort. Det vises her til forslaget til endring av forskriften § 3.

Språkvask

Etter prospektforskriften § 3 skal det blant annet gis opplysning om hvem som er administrerende direktør i forvaltningsselskapet. Kredittilsynet foreslår å endre betegnelsen ”administrerende direktør” til daglig leder i samsvar med begrepsbruken i aksjelovene. Det vises her til forslaget til endring av forskriften § 3.

4. Forenklet prospekt

Innledning

Det følger av verdipapirfondloven § 7-2 sjette ledd at det forenklede prospektet skal tilbys andelstegner kostnadsfritt før kontraktsinngåelse. Med mindre andelstegneren benytter seg av muligheten til å få utlevert fullstendig prospekt og årsberetning, vil det forenklede prospektet danne grunnlaget for andelstegnerens beslutning om å kjøpe andeler i fondet. Det følger derfor av verdipapirfondloven § 7-2 første ledd at også det forenklede prospektet skal inneholde den informasjon som kreves for å kunne foreta en velbegrunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet ved investering i fondet. Det forenklede prospektet skal utformes nettopp med tanke på at andelstegneren skal kunne foreta en velfundert bedømming av fondet før kontraktsinngåelse, jf også fjerde ledd hvoretter det forenklede prospektet skal utformes slik at det er lett forståelig for den gjennomsnittlige investor. Kredittilsynet antar at det er den gjennomsnittlige investor i massemarkedet prospektet skal utformes for.

Et ledd i vurderingen av hvorvidt investoren skal kjøpe andeler i det aktuelle fondet, er sammenligning mellom ulike fond og sammenligning med andre sparealternativer som for eksempel å sette pengene i banken. Det forenklede prospektet bør derfor til enn viss grad utformes etter en standard for å gjøre slik sammenligning lettere.

Innholdet i forenklet prospekt

Det følger av UCITS-direktivet artikkel 28, slik denne lyder etter endringen ved 2001/107/EF-direktivet, at det forenklede prospektet i summarisk form skal inneholde den nøkkelinformasjon som er listet opp i vedlegg 1 skjema C til UCITS. Etter artikkel 28 kan forenklede prospekter bli benyttet som markedsføringsverktøy i samtlige medlemsstater uten endringer, bortsett fra oversettelse. Medlemsstatene kan derfor ikke stille krav om ytterligere dokumenter eller opplysninger (”Member States may therefore not require any further documents or additional information to be added”). Det følger av fortalen til UCITS-direktivet, slik denne er endret etter 2001/107/EF direktivet, at medlemsstatene som hovedregel kan fastsette strengere regler enn det som følger av direktivet. Kredittilsynet forstår direktivet slik at medlemsstatene ikke kan kreve ytterligere dokumenter eller opplysninger i tilknytning til det forenklede prospektet enn det som følger av vedlegg 1 skjema C til direktivet for så vidt gjelder markedsføring og salg på tvers av grensene innenfor EØS-området. For markedsføring og salg internt i det enkelte medlemsland legger Kredittilsynet til grunn at strengere vilkår kan stilles.

UCITS Contact Committee, en arbeidsgruppe bestående av representanter for tilsynsmyndigheter for verdipapirfond i EU, og hvor Norge, Island og Liechtenstein er observatører, arbeider med spørsmål knyttet til implementering av UCITS-direktivet, og endringene som følger av 2001/107/EF og 2001/108/EF. Gruppen drøfter nå innholdet i det forenklede prospektet med sikte på å oppnå en omforent forståelse av hvilke krav som følger av vedlegg 1 skjema C til UCITS. Gruppen er i skrivende stund ikke kommet i mål. For å sikre tilstrekkelig implementering av UCITS innen fristen, foreslår Kredittilsynet å innta krav som tilsvarer innholdet i listen i vedlegg 1 skjema C i prospektforskriften. Når UCITS Contact Committee har oppnådd en felles forståelse av hvordan det forenklede prospektet skal utformes, vil Kredittilsynet kunne presisere prospektforskriften i form av veiledende standard eller eventuelt ved forskriftsendringer.

Kravene til fullstendig prospekt som er inntatt i prospektforskriften bygger på listen som er inntatt i vedlegg 1 skjema A til UCITS. Det forenklede prospektet skal være en summarisk utgave av det fullstendige prospektet. Det synes derfor også av denne grunn hensiktsmessig å ta utgangspunkt i listen inntatt i vedlegg 1 skjema C til UCITS når innholdet i det forenklede prospektet skal vurderes.

Vedlegg 1 skjema C følger vedlagt på engelsk til orientering.

Forholdet til forslaget om forvaltningsselskapenes informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og etterfølgende rapportering

Finansdepartementet har til behandling utkast til forskrift om forvaltningsselskapenes informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og etterfølgende rapportering (heretter omtalt som salgs- og rapporteringsforskriften). Etter utkastet, som var på høring høsten 2002, stilles det krav til at forvaltningsselskapet før det inngås avtale om tegning av fondsandeler, gir kunden skriftlig informasjon blant annet om historisk avkastning i fondet, fondets risikoprofil og kostnader fondet ble belastet med foregående år. I tillegg stilles det krav om at fondets avkastning skal sammenlignes med NIBOR rente minus 0,5 prosent, for slik å kunne danne grunnlag for sammenligning mellom sparing i fond og sparing i andre alternativer, for eksempel bankinnskudd. Forskriftsutkastet regulerer dessuten forvaltningsselskapets plikt til å informere andelseier om beholdning og verdiutvikling mv.

Det forenklede prospektet skal forelegges andelstegner før kontraktsinngåelse, jf verdipapirfondloven § 7-2 sjette ledd. Det følger av forslaget til salgs- og rapporteringsforskrift at forvaltningsselskapet plikter å forelegge andelstegner visse opplysninger før kontraktsinngåelse. Kredittilsynet finner det hensiktsmessig å samordne kravene i salgs- og rapporteringsforskriften for så vidt gjelder informasjon som skal gis før kontraktinngåelse med prospektforskriften. Kredittilsynet foreslår at forslaget om krav om informasjon i forbindelse med salg, jf salgs- og rapporteringsforskriften § 2-1 tas inn i prospektforskriften. Opplysning om fondets risikoprofil vil på denne måte kunne standardiseres for å lette sammenligning mellom ulike fond og også sammenligne ulike sparealternativer. Det samme gjelder opplysninger om historisk avkastning. Det vises her til forslag til ny § 3a. Forslaget til salgs- og rapporteringsforskrift vil da bare inneholde regler om etterfølgende rapportering til andelseiere.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Kredittilsynet kan ikke se at forslaget vil får økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for myndighetene. Forslagene til endringer i kravene til fullstendig prospekt innebærer ikke noe nytt for forvaltningsselskapene idet det gjennomgående dreier seg om presisering av krav som allerede følger av andre forskrifter. Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av det forenklede prospektet og de særlige opplysningene om risikoprofil og historisk avkastning, vises det til forslag til forskrift om forvaltnings­selskapenes informasjonsplikt i forbindelse med salg av fondsandeler og etterfølgende rapportering, som Finansdepartementet sendte på høring høsten 2002.

6. Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 2 Prospektets formål

Bestemmelsens første ledd foreslås justert i samsvar med lovendringen i vpfl § 7-2 første ledd.

Til § 3 Prospektets innhold

Bestemmelsen får ny overskrift. I tillegg foreslås administrerende direktør byttet ut med daglig leder, som er betegnelsen i aksjelovene.

Det følger av vpfl § 7-2 annet ledd at det fullstendige prospektet skal inneholde en tydelig og lettfattelig forklaring av fondets risikoprofil. Kravet foreslås tatt inn i § 3 pkt 2.7a. I tillegg foreslås opplysninger om hvilke typer aktiva fondets midler kan plasseres i, samt eventuell adgang til å plassere midler i derivater, inntatt i bestemmelsen, jf. 108-direktivet artikkel 24a nr. 1.

Krav til opplysning om hvilke funksjoner forvaltningsselskapet har utkontraktert, jf forskrift av 8. juli 2002 nr 790 om forvaltningsselskaper for verdipapirfonds bruk av oppdragstakere (utkontrakteringsforskriften), foreslås inntatt i prospektforskriften § 3 pkt 1.7. Plikten til å innta opplysning om utkontraktering følger også av utkontrakteringsforskriften.

Krav til opplysning om maksimalt forvaltningshonorar foreslås inntatt i forskriften § 3 pkt 2.10. Formuleringen samsvarer med forslaget til endring av forskrift av 28. mai 1999 nr 654 om årsregnskap med mer for verdipapirfond. Videre foreslås opplysninger om differensiert forvaltningsgodtgjørelse inntatt i prospektforskriften. Plikten til å innta slike opplysninger i prospektet følger også av forskrift av 6. januar 2003 nr 10 om differensiering av forvaltningsgodtgjørelsen for verdipapirfondsandeler.

Til ny § 3a Det forenklede prospektets innhold

Listen som er inntatt i vedlegg 1 skjema C til UCITS-direktivet foreslås implementert i prospektforskriften i form av krav til innhold i det forenklede prospektet som tilsvarer skjemaet. Informasjonen som er omhandlet i bestemmelsen skal gis i summarisk form, og samtidig være lett forståelig for den gjennomsnittlige investor, jf verdipapirfondloven § 7-2 fjerde ledd. Norske verdipapirfond har ikke ulike investeringsavdelinger, og plikt til eventuelt å opplyse om dette foreslås ikke inntatt i forskriften, selv om det følger av listen i vedlegg 1 skjema C til direktivet.

Kredittilsynet foreslår å innarbeide kravene til den informasjon forvaltningsselskapet etter forslaget til salgs- og rapporteringsforskriften skal gi andelstegner før kontraktsinngåelse, i det forenklede prospektet. Kravene er inntatt i ny § 3a punkt 2.2.1 til 2.4.

Til ny § 3b Forenklet prospekt til bruk ved markedsføring i andre EØS-land

Ved markedsføring og salg i andre EØS-stater vil neppe sammenligning med NIBOR være relevant. Kredittilsynet foreslår derfor at forenklet prospekt som skal benyttes ved salg og markedsføring i andre EØS-stater utformes etter § 3a, dog slik at pkt 2.2.1 og punkt 2.3.3 ikke gjelder. Slike forenklede prospekter vil da være i samsvar med innholdet i listen i vedlegg 1 skjema C til UCITS.

7. Kredittilsynets forslag til forskriftsendring

Forskrift om endring av forskrift av 28. juli 1994 nr 750 om prospekt for verdipapirfond

Fastsatt av Finansdepartementet dd.mm.2003 med hjemmel i lov av 12. juni 1981 nr 52 om verdipapirfond § 7-2 femte ledd.

I

I forskrift av 28. juli 1994 nr 750 om prospekt for verdipapirfond gjøres følgende endringer:

§ 2 Prospekters formål første setning skal lyde:

Fullstendig og forenklet prospekt utarbeidet i henhold til verdipapirfondloven § 7-2 skal inneholde den informasjon som kreves for å kunne foreta en velbegrunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet ved investering i fondet.

§ 3 Prospektets innhold får ny overskrift:

§ 3 Detfullstendige prospektets innhold

§ 3 annet ledd pkt 1.6 skal lyde:

Navn og adresse på styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen eller representantskapet, daglig leder og revisor.

Det skal gis en oversikt over de nevnte personers stilling i selskapet og opplyses om deres hovedvirksomhet utenfor selskapet dersom denne er av betydning i forhold til selskapet.

Lønn og annen godtgjørelse til tillitsvalgte og daglig leder.

§ 3 pkt 1.7 nytt tredje ledd:

Om selskapet har inngått avtale om utkontraktering og i så fall hvilke funksjoner som er satt bort.

Nytt § 3 annet ledd pkt 2.7a skal lyde:

Tydelig og lettfattelig forklaring av fondets risikoprofil.

§ 3 annet ledd pkt 2.9 skal lyde:

Beskrivelse av fondets investeringsmål, herunder de finansielle mål som for eksempel økning av kapital eller inntekt, av investeringspolitikken, herunder spesialisering innen bestemte geografiske områder eller næringssektorer, av begrensninger i investeringspolitikken samt opplysninger om metoder og hjelpemidler eller lånefullmakter som kan benyttes i forvaltningen av fondet og en angivelse av hvilke kategorier aktiva fondets midler kan plasseres i.

Om fondet kan foreta plasseringer i derivater, om formålet med slike plasseringer i så fall er risikostyring eller å oppfylle investeringsmålene og om virkningen på fondets risikoprofil.

Indeksfond og fond som hovedsaklig foretar plasseringer i derivater, verdipapirfondsandeler og bankinnskudd skal angi dette.

Dersom samlet verdi av fondets netto portefølje forventes å ha høy volatilitet, skal dette angis.

§ 3 annet ledd pkt 2.10 skal lyde:

Størrelsen på de vederlag som debiteres fondet til fordel for forvaltningsselskapet, depotmottaker og tredjemenn, hvordan vederlagene utbetales, fondets refusjon av omkostninger til forvaltningsselskapet, depotmottaker eller tredjemenn, og hvilke maksimale prosentsatser som kan bli belastet i forvaltningsgodtgjørelse henholdsvis i fondet og de enkelte verdipapirfondene som fondet eventuelt har plassert sine midler i.

Eventuelle bestemmelser om differensiert forvaltningsgodtgjørelse, herunder eventuell adgang til å fastsette individuell godtgjørelse.

Ny § 3a skal lyde:

§ 3a Det forenklede prospektets innhold

Følgende informasjon skal sammenfattes i det forenklede prospektet:

1. Kort presentasjon av fondet

1.1 Når fondet ble stiftet og angivelse av hvilket land det er registrert i

1.2 Forvaltningsselskapet

1.3 Forventet varighet (dersom relevant)

1.4 Depotmottaker

1.5 Revisor

1.6 Hvilket finanskonsern forvaltningsselskapet er tilknyttet

2. Informasjon om investeringene

2.1 Kort beskrivelse av fondets formål

2.2 Fondets investeringspolitikk, samt en kortfattet redegjørelse for fondets risikoprofil.

2.2.1 Fondets risiko sammenlignet med NIBOR rente minus 0,5 prosent siste halvår, siste fem år og de siste ti år, eller siden fondets oppstart dersom fondet har eksistert i kortere tid

2.2.2 De kostnader en fondsandel ble belastet i løpet av foregående kalenderår og i tillegg tegningskostnader og innløsningskostnader. Dersom det er besluttet endringer i forvaltningsgodtgjørelsen, tegningskostnader og innløsningskostnader må disse framkomme.

Kostnadene oppgis i prosent av netto andelsverdi og omfatter følgende: forvaltnings­godtgjørelse, tegningskostnader, innløsningskostnader og transaksjonsdrevne kostnader unntatt kurtasjekostnader. Kostnadene skal oppgis både som en totalkostnad og spesifisert. Det skal fremgå at kurtasjekostnaden ikke er oppgitt som en del av totalkostnaden. Verdien av én andel fratrukket innløsningsverdien skal oppgis.

2.2.3 Risikoen ved plassering i henholdsvis verdipapirfond og i bankinnskudd som nevnt i 2.2.1 skal sammenlignes ved hjelp av et linjediagram med gjennomsnittlig avkastning hvert kvartal som målepunkt i diagrammet. Dersom fondet har en sammenlignbar referanseindeks skal risikoen sammenlignes også med den. Følgende tekst skal inn i informasjonen: ” Nedenstående linjediagram viser variasjonene i avkastningen de siste ti år ved investeringer i henholdsvis fondet og høyrenteinnskudd i bank. Svingningene viser hvor positiv og negativ avkastningen har vært i perioden. Positiv avkastning øker verdien av ditt innskudd, mens negativ avkastning reduserer verdien på ditt innskudd. Desto høyere svingningene har vært, jo høyere har usikkerheten med hensyn til avkastning vært. Er svingningene i avkastningen stor, vil usikkerheten med hensyn til hvor mye du kan få utbetalt på et gitt fremtidig tidspunkt øke.” I tillegg skal det opplyses om følgende: ” I norske banker er innskudd på inntil 2 millioner kroner garantert av banksikringsfondet.”.

2.3 Historisk avkastning og opplysning om at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning.

2.3.1 Fondets gjennomsnittlige avkastning oppgitt i kroner og i prosent av netto andelsverdi siste halvår, siste fem år og de siste ti år, eller antall hele år regnet fra rapporteringstidspunktet dersom fondet har eksistert i kortere tid.

2.3.2 Gjennomsnittlig avkastning for hvert enkelt år siste ti år, eller antall hele år regnet fra rapporteringstidspunktet dersom fondet har eksistert i kortere tid, vises ved søylediagram.

2.3.3 Fondets avkastning sammenlignet med NIBOR rente minus 0,5 prosent siste halvår, siste fem og siste ti år, eller antall hele år regnet fra rapporteringstidspunktet dersom fondet har eksistert i kortere tid, vist i tabell.

2.3.4 Med avkastning menes avkastning etter fradrag for kostnader som andelen er belastet i perioden. Gjennomsnittet skal beregnes geometrisk. Dersom det finnes en sammenlignbar referanseindeks for fondet, skal fondets avkastning som nevnt i forrige ledd tredje punktum sammenlignes også med denne.

2.4 Beskrivelse av den typiske investoren fondet er opprettet for.

3. Økonomisk informasjon

3.1 Skatteregler

3.2 Tegnings- og innløsningsgebyr

3.3 Eventuelle andre kostnader og utgifter. Det skal skilles mellom kostnader og utgifter som pålegges andelseier og fondet

4. Kommersiell informasjon

4.1 Hvordan andeler kjøpes

4.2 Hvordan andeler innløses

4.3 Når og hvordan utbytte utbetales

4.4 Hvor ofte og hvor/hvordan kurser offentliggjøres eller gjøres tilgjengelig

5. Ytterligere informasjon

5.1 Opplysning om at det fullstendige prospektet, årsberetning og halvårsrapport på forespørsel kan bli kostnadsfritt tilsendt

5.2 Tilsynsmyndighet

5.3 Sted som om nødvendig, kan kontaktes for innhenting av supplerende opplysninger

5.4 Dato for publisering av prospektet

Ny § 3b skal lyde:

§ 3b Forenklet prospekt til bruk ved markedsføring i andre EØS-land

For markedsføring i andre EØS-land utformes forenklet prospekt i samsvar med § 3a, unntatt punkt 2.2.1 og 2.3.3.

II

Endringene i ovennevnte forskrift trer i kraft fra (…….).

HØRINGSNOTAT

Forslag til endringer i forskrift 8. juli 2002 nr. 800
om verdipapirfonds handel med derivater
som følge av råds- og parlamentsdirektiv 2001/108 EF

1. Innledning

Forskriftsforslaget implementerer de derivatbestemmelsene i endringsdirektiv 2001/108/EF, fastsatt 21. januar 2002, til direktiv 85/611/EØF (UCITS-direktivet) som ikke er foreslått implementert gjennom lovendring, jf. Ot.prp. nr. 68 (2002-2003) om endringer til lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond.

Noen direktivendringer ble implementert da forskrift nr. 800 om verdipapirfonds handel med derivater (derivatforskriften) ble fastsatt 8. juli 2002. Forskrifts­teksten tok utgangspunkt i det forslaget til direktivendringer som da forelå. Blant annet som en følge av forskjeller mellom tidligere versjoner av direktivet og den endelige teksten er det foreslått ytterligere endringer.

En arbeidsgruppe nedsatt av UCITS Contact Committee, Task Force on Financial Derivative Instruments (UCITS-arbeidsgruppe), har arbeidet for å komme fram til en felles forståelse av direktivets bestemmelser om derivater. Dette gjelder artiklene 21 nr. 3 om derivat­eksponering, 36 om låneopptak, 42 om salg av verdipapirer fondet ikke eier og 22 om plasserings­regler. UCITS-arbeidsgruppas rapport ble behandlet på møtet i UCITS Contact Committee 25. feb­ruar 2003. Det er ikke full enighet på alle punkter, og alle problem­stillinger er ikke endelig avklart. Forskriftsutkastet bygger på UCITS-arbeidsgruppas anbefalinger.

Departementet foreslår i Ot.prp. nr. 68 (2002-2003) endringer til lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (vpfl.). Lovhenvisningene nedenfor er til proposisjonen.

Notatet er organisert som følger: I punkt 2 gjengis direktivets hovedbestemmelser om derivater. Det er kommentert hvor direktiv­teksten allerede er eller foreslås implementert. Henvisningene er til forskriftsutkastet, ikke gjeldende forskrift. I punkt 3 er forslaget til endringer av den enkelte bestemmelse kommentert. Punkt 4 inneholder forslaget til utforming av forskriftsendringer.

2. Direktivets to hovedbestemmelser om derivater

Artikkel 19 nr. 1 bokstav g)

En värdepappersfonds eller ett investeringsbolags tillgångar får placeras endast i:

[…]

g ) finansiella derivat, inklusive motsvarande kontantavräknade instrument, som omsätts på en sådan reglerad marknad som avses i punkterna a, b och c, och/eller finansiella derivatinstrument som handlas direkt mellan parterna (nedan kallade OTC-derivat), förutsatt att

  • de underliggande tillgångarna utgörs av sådana instrument som avses i denna punkt 1, finansiella index, räntesatser, växelkurser eller utländska valutor, i vilka fondföretaget kan investera utifrån de investeringsmål som det har angett i sina fondbestämmelser eller sin bolagsordning,
  • motparterna vid affärer med OTC-derivat är institutioner som omfattas av tillsyn och tillhör de kategorier som godkänts av de behöriga myndigheterna med ansvar för fondföretaget, och
  • OTC-derivaten är föremål för tillförlitlig och verifierbar värdering från dag till dag samt att de vid varje tidpunkt, på fondföretagets initiativ, kan säljas, lösas in eller avslutas genom en utjämnande transaktion till ett rimligt värde

Innledningen og første strekpunkt foreslås implementert i § 1 annet ledd og § 3 første ledd.

Andre strekpunkt er implementert i forskriften § 3 fjerde ledd.

Tredje strekpunkt er implementert i forskriften § 3 tredje ledd.

Artikkel 21

  1. Förvaltnings- eller investeringsbolaget måste använda ett förfarande för riskhantering som gör det möj­ligt för det att vid varje tidpunkt kontrollera och bedöma den risk som är knuten till positionerna och deras bidrag till portföljens allmänna riskprofil; bolaget måste använda ett förfarande som möjliggör en exakt och oberoende bedömning av värdet på OTC-derivat. Bolaget måste underrätta de behöriga myn­dig­heterna regelbundet och i enlighet med de detaljerade regler de skall fastställa om de typer av derivat­instrument, underliggande risker, kvantitativa begränsningar liksom de metoder som valts för att beräkna de risker som åtföljer transaktioner med derivatinstrument för varje fondföretag som det förvaltar.
  2. Medlemsstaterna får ge fondföretag tillstånd att använda sig av sådan teknik och sådana instrument som hänför sig till överlåtbara värdepapper och penningmarknadsinstrument på de villkor och inom de gränser medlemsstaterna föreskriver, förutsatt att sådan teknik och sådana instrument används i syfte att åstadkomma en effektiv förvaltning av värdepappersportföljen. Om denna verksamhet gäller användning av derivatinstrument skall dessa villkor och gränser överensstämma med bestämmelserna i detta direktiv.

    Denna verksamhet får under inga omständigheter leda till att fondföretagen avviker från sina investerings­mål såsom de fastställts i fondföretagens fondbestämmelser, bolagsordning eller prospekt
  3. Ett fondföretag skall säkerställa att dess totala exponering som hänför sig till derivatinstrument inte överskrider dess portföljs totala nettovärde.

    Exponeringen skall beräknas med hänsyn till det aktuella värdet av de underliggande tillgångarna, motpartsrisken, kommande marknadsrörelser och den tid som finns tillgänglig för att lösa in positionerna. Detta skall även gälla följande stycken.

    Ett fondföretag får inom den gräns som anges i artikel 22.5 investera i finansiella derivatinstrument som ett led i sin investeringspolicy, förutsatt att exponeringen mot de underliggande tillgångarna inte samman­lagt överstiger de investeringsgränser som anges i artikel 22. När ett fondföretag investerar i indexbaserade finansiella derivatinstrument får medlemsstaterna medge att dessa investeringar samman­lagt inte behöver rymmas inom de gränser som anges i artikel 22.

    När ett överlåtbart värdepapper eller ett penningmarknadsinstrument innefattar ett derivat måste detta beaktas när kraven i denna artikel skall uppfyllas.
  4. Senast den 13 februari 2004 skall medlemsstaterna till kommissionen överlämna fullständig information om, och eventuella förändringar i, reglerna för de metoder som används för att beräkna riskexponering enligt punkt 3, inklusive riskexponeringen för en motpart vid transaktioner med OTC-derivat. Kom­mis­sionen skall vidarebefordra denna information till övriga medlemsstater. Sådan information kommer att vara föremål för överväganden inom kontaktkommittén i enlighet med förfarandet i artikel 53.4.
  • Nr. 1 første punktum første semikolon er implementert i forskriften § 5 annet ledd.
  • Nr. 1 første punktum annet semikolon er implementert i forskriften § 5 tredje ledd.
  • Nr. 1 annet punktum foreslås implementert i forskriften § 6 nytt tredje ledd. Se også kommentarene til § 2 første ledd.
  • Nr. 2. Det er ikke foreslått spesielle bestemmelser. Se kommentar til første punktum nedenfor.
  • Nr. 3 første og annet ledd er implementert i forskriften § 2 første ledd.
  • Nr. 3 tredje ledd foreslås implementert i forskriften § 4 første til fjerde ledd.
  • Nr. 3 fjerde ledd foreslås implementert i § 1 fjerde ledd.

Til nr. 2 første punktum

Ordlyden kan leses slik at det settes et vilkår om at derivater med omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter som underliggende skal ha et effektiviseringsformål. Før endrings­direktivet hjemlet artikkel 21 plasseringer i derivater gjennom uttrykket «metoder og teknikker». Kredittilsynet har likevel ikke foreslått en formålsbestemmelse for derivater med omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter som underliggende. Den viktigste grunnen er at Kredittilsynet leser fortalen punkt 11 og artikkel 19 nr. 1 bokstav g) slik at verdipapirfond kan plassere kapitalinnskudd i derivater som ledd i sin alminnelige investerings­strategi. Kredittilsynet ser en egen formålsbestemmelse som en begrensning i forhold til dette. Siden direktivteksten er så uklar som den er mener Kredittilsynet artikkel 21 må sies å være implementert uten at det konkret foreslås en egen tekst.

3. Kommentarer til den enkelte bestemmelse

navn på forskriften

Handel er byttet ut med plassering.

Hjemler

Utvidelse av investeringsområdet § 1 annet ledd for noterte og unoterte derivater gis med hjemmel i vpfl. § 4-5 første ledd nr. 6. Samme hjemmel er brukt i forhold til strukturerte produkter i § 1 fjerde ledd . Adgangen for UCITS-fond til fullt ut å kunne handle i unoterte derivater gis med hjemmel i vpfl. § 4-6 tredje ledd. Rapporteringskravet i § 6 tredje ledd gis med hjemmel i vpfl. § 4-5 annet ledd. Spredningsregler for underliggende og motparter i § 4 første til fjerde ledd er gitt med hjemmel i vpfl. § 4-8 sjuende ledd. Eier­begrensnings­reglene i fjerde ledd er gitt med hjemmel i vpfl. § 4-9 tredje ledd.

§ 1 Plassering i derivater

Til § 1 første ledd:

Videreføres med en tilføyelse.

Til § 1 annet ledd:

Implementerer artikkel 19 nr. 1 bokstav g) fram til og med første strekpunkt, og erstatter henvisningen til verdi­papir­handel­loven. Direktivet bruker begrepet «finansielle derivater». I forskriftsutkastet er «finansielle » ikke tatt med. Direktivet definerer ikke nærmere forskjellen mellom derivater og finansielle derivater. Ettersom varederivater ikke inngår i investerings­området etter forskriften § 1 nr. 3, og innledningen presiserer at derivater med kontant oppgjør er inkludert antar Kredittilsynet at «derivater » er tilstrekkelig.

OTC-derivater er oversatt til unoterte derivater.

Til § 1 tredje ledd:

Videreføres uendret.

Til § 1 fjerde ledd:

Implementerer artikkel 21 nr. 3 fjerde ledd.

§ 2 Generelle begrensninger

Til § 2 første ledd:

Nåværende første ledd implementerer artikkel 21 nr. 3 første og annet ledd og er videreført med et par mindre endringer. Ordene «på noe tidspunkt overstige verdien av fondets for­valtnings­kapital» er byttet ut med «overstige samlet verdi av fondets netto portefølje» for å legge det nærmere direktivteksten og fortolkningen fra UCITS-arbeidsgruppa.

UCITS-arbeidsgruppa mener bestemmelsen må forstås slik at den både setter en øvre grense for gjelds­finansiering (leverage approach) og sikrer at fram­tidige forpliktelser som følger av derivat­eksponering kan dekkes av fondets øvrige plasseringer (solvency approach). UCITS-arbeidsgruppa konkluderer med at forvaltnings­selskapene skal ha frihet til å velge metoder for beregning av total eksponering. Nasjonale tilsyns­myndig­heter kan bli informert om eller godkjenne metodene. UCITS-arbeidsgruppa beskriver to mulige måter å beregne den totale eksponeringen:

  1. Verdien av underliggende til fondets derivater må ikke overstige verdien av fondets øvrige plasseringer. UCITS-arbeidsgruppa mener at harmoniserte regler for motregning må fastsettes før den kan tas i bruk.
  2. Beregning av maksimalt tap på derivatene ved bruk av VAR-modeller eller stresstester. UCITS-arbeidsgruppa mener at harmoniserte regler om maksimalgrenser må fastsettes før den kan tas i bruk.

Med den usikkerhet som fortsatt råder vil Kredittilsynet ikke foreslå en konkretisering av § 2 første ledd. Kredittilsynet er heller ikke innstilt på å forskriftsfeste at risikomodeller skal godkjennes. Kredittilsynet mener dette bør utstå og eventuelt tas opp igjen når det er mer erfaring å støtte seg til.

Til § 2 nåværende annet ledd:

Oppheves. Annet strekpunkt videreføres med en endring i § 3 fjerde ledd.

Til § 2 nåværende tredje ledd:

Videreføres uendret som nytt annet ledd.

§ 3 Særregler for enkelte derivater

Til § 3 første ledd:

Pengemarkedsinstrumenter er tilføyd.

Til § 3 annet ledd:

Endres for at det ikke skal oppstå tvil om at plasseringer i alle typer valutainstrumenter må ha et sikringsformål. Sikringsformålet følger ikke av direktivet, men av loven. Henvisningen til loven er sløyfet.

Til § 3 tredje ledd:

Nåværende tredje ledd implementerer artikkel 19 nr. 1 bokstav g) tredje strekpunkt. Siste punktum er fjernet fordi det er innført egne plasseringsregler for unoterte derivater i § 4 fjerde ledd. Resten er språklige endringer.

Til § 3 nytt fjerde ledd:

Tidligere § 2 annet ledd nr. 2. Bestemmelsen implementerer artikkel 19 nr. 1 bokstav g) annet strekpunkt. Siden motpartskravet bare gjelder unoterte derivater er det flyttet til § 3. Etter direk­tivet skal fondets motpart ved plassering i unoterte derivater være underlagt tilsyn og tilhøre kategorier som er godkjent av tilsynsmyndigheten. Kredittilsynet kjenner ikke til at det er foreslått felles regler om motparter i EU. Kravet i nåværende forskrift videre­føres med en presisering av ratingkravet. Ratingkravet er for øvrig det samme som i forskrift 18. desember 2002 nr. 1685 om krav til utstedelse ved verdipapirforetaks handel med børs­noterte kjøps­retter og salgsretter uten medvirkning av oppgjørssentral.

Direktivet har ingen bestemmelser som tilsvarer nåværende § 2 annet ledd nr. 1 om opp­gjørs­sentral. Kredittilsynet antar at dette skyldes at børsnoterte derivater normalt cleares, og at det ikke er framkommet spesielle behov for beskyttelse utover dette. Bestem­melsen om oppgjørssentralen er derfor foreslått tatt ut.

Til § 3 nåværende fjerde ledd:

Videreføres som nytt femte ledd noe endret.

§ 4 plasseringsregler til verdipapirfondloven §§ 4-8 og 4-9

Til § 4 generelt

Regler for beregning av underliggende i forhold til plasseringsreglene i vpfl. §§ 4-8 og 4-9 er skilt fra hverandre. Første til fjerde ledd har regler i forhold til vpfl. § 4-8 og er gitt med hjemmel i vpfl. § 4-8 sjuende ledd. Henvisningen til vpfl. § 4-6 er fjernet og erstattet av et nytt fjerde ledd med grenser for motpartsrisiko for unoterte derivater. Femte ledd gir regler til vpfl. § 4-9.

Til § 4 nytt første ledd

Etter vpfl. § 4-8 sjuende ledd skal det i forskrift fastsetter reglene om beregning av under­liggende. Forskriftsforslaget er i tråd med synspunktene til UCITS-arbeidsgruppas rapport punkt 3 om implementering av artikkel 21 nr. 3 tredje ledd. De største endringene er at markedsverdien til en opsjons underliggende skal fastsettes ved bruk av dens delta og at det blir større muligheter til motregning.

§ 4 nåværende annet ledd blir nytt femte ledd

Videreføres med en mindre endring.

Til § 4 nytt annet ledd

Etter vpfl. § 4-8a) kan indeksfond ha en høyere andel av aksjer og obligasjoner utstedt av samme selskap enn det som følger av vpfl. § 4-8. Derivater dekkes ikke av vpfl. § 4-8a) etter ordlyden. I forskriftsutkastet er det foreslått at grensene i vpfl. § 4-8a) også skal gjelde for derivater med aksjer eller obligasjoner som underliggende. Indeksfond kan da bruke slike derivater istedenfor eller i tillegg til direkteplasseringer i underliggende. Forslaget er i tråd med forslaget fra UCITS-arbeidsgruppa punkt 3

Til § 4 nytt tredje ledd

Etter artikkel 21 nr. 3 tredje ledd annet punktum kan det enkelte medlemsland bestemme at underliggende til et indeksderivat ikke skal omfattes av reglene i artikkel 22. Forslaget innebærer at underliggende til indeksderivater holdes utenfor når plasseringer mot samme utsteder i vpfl. § 4-8 beregnes. UCITS-arbeidsgruppa anbefaler i punkt 3 at unntaket skal gjelde der underliggende indeks oppfyller kravene for indeksfond. UCITS-arbeidsgruppa begrunner unntaket med at økningen i risiko må antas å være minimal for veldiversifiserte indekser. Slik tredje ledd er foreslått gjelder unntaket all plassering i indeksderivater, og er ikke begrenset til plasseringer i indeksfond.

Til § 4 nytt fjerde ledd

Forskriftsforslaget implementerer plasseringsgrensene i artikkel 22 nr. 1 annet ledd. Direk­tivet har ikke regler for beregningsmåter for motpartsrisiko. UCITS-arbeidsgruppa har vurdert hvordan beregningen skal foretas og viser i rapporten punkt 6 til direktiv 93/6/EEC. Direk­tivet er implementert i Norge gjennom forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markeds­risiko mv for kredittinstitusjoner og verdi­papir­foretak (CAD-for­skriften) som igjen henviser til forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minste­krav til kapital­dekning i finans­institusjoner og verdi­papir­foretak (kapital­deknings­forskriften). Kredittilsynet har foreslått at motpartsrisikoen skal beregnes etter regler i disse også for verdipapirfond. Etter disse reglene vil derivat­plasseringer kunne motregnes. Forslaget følger opp anbefalingen fra UCITS-arbeidsgruppa. UCITS-arbeidsgruppa mener også at finansiell sikkerhetsstillelse kan redusere mot­parts­risikoen og setter opp noen krav til slik sikkerhet for at den skal kunne brukes som mot­regning. Kredittilsynet har ikke foreslått at finansiell sikkerhetsstillelse skal kunne brukes for å redusere motpartsrisikoen utover det som tillates i de to nevnte forskrifter. Kredittilsynet foreslår at man avventer behandlingen av utkast til lov om finansiell sikker­hets­stillelse – om implementering av direktiv 2002/47/EF i norsk rett og vurderer behovet for endring av forskriften deretter. Sjøl om lovforslaget gjelder for sluttavregning for på forhånd avtalte situasjoner, antar Kredittilsynet at reglene, med de nødvendige tilpasninger, også kan anvendes på løpende basis.

Til § 4 nytt femte ledd

Vpfl. § 4-9 setter grenser for hvor stor eier fond kan bli hos en enkeltutsteder. Vpfl. § 4-9 tredje ledd har regler om hvordan underliggende til derivater skal hensyntas. Reglene er ikke foreslått endret i Ot.prp. nr. 68 (2002-2003). Det følger direkte av loven at rett eller plikt til et framtidig kjøp skal sidestilles med kjøp av underliggende. Det er derfor ikke foreslått bruk av deltaverdier ved beregning av en opsjons underliggende. Etter gjeldende derivatforskrift kan rett eller plikt til salg under visse betingelser trekkes fra. Denne muligheten er fjernet i for­skrifts­utkastet. Kredittilsynet mener at den innflytelsen kjøp av derivater gir i forhold til en utsteder ikke reduseres ved solgte derivater.

§ 5 Krav til interne systemer og rutiner

Til § 5 første ledd

Videreføres uendret.

Til § 5 annet ledd

Nåværende forskrift implementerer artikkel 21 nr. 1 første punktum første semikolon Videreføres med et par mindre endringer.

Til § 5 tredje ledd

Nåværende forskrift implementerer artikkel 21 nr. 1 første punktum annet semikolon. Videreføres med en mindre endring.

§ 6 Informasjon

Til § 6 generelt

Nåværende forskrift § 6 stiller primært krav til opplysninger om investeringer og risiko. Første ledd fastsetter hva som skal framgå av vedtektene. Annet og tredje ledd stiller krav til prospekter og salgsmateriale. Artikkel 24a nr. 1 har bestemmelser om informasjonsplikten. Det skal framgå av prospektet om fondet kan handle i derivater, formålet med derivathandelen og hvordan den påvirker risikoprofilen. Etter artikkel 24a nr. 2 skal fond som hovedsakelig investerer i derivater opplyse om dette i prospekt og eventuelt i salgsmateriale. Det er regler om opplysningsplikt for fond med eiendeler med høy volatilitet, men dette gjelder uavhengig av hvilke finansielle instrumenter fondet investerer i. Det samme er tilfelle for opplysninger om grenser og metoder for å beregne risiko. Artikkel 24a stiller ingen spesifikke krav til hvilke opplysninger som skal tas inn i vedtektene.

I forslaget til ny § 6 har Kredittilsynet lagt følgende til grunn:

  • Mer detaljert regulering av risiko og investeringsbegrensninger i lov og forskrift som følge av endringsdirektivet reduserer behovet for regulering i den enkelte fondsvedtekt
  • Begrensninger som følger av lov eller forskrift er ikke nødvendig å ha med i vedtektene
  • Informasjon som etter direktivet skal framgå av prospektet inntas ikke i vedtektene med mindre det er særskilt begrunnet
  • Informasjon om derivatplasseringer som skal framgå av prospektet reguleres i forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond (prospektforskriften) og ikke i derivat­forskriften

Til § 6 første ledd

Nr. 1 oppheves. Dersom fondet kan investere i derivater må dette framgå etter nr. 2.

Nr. 2 opprettholdes. Derivater, i likhet med andre finansielle instrumenter som inngår i et fonds investeringsområde, skal framgå av vedtektene.

Nr. 3 oppheves. Prospektet skal inneholde opplysninger om formål. Sikringsformålet for plassering i valutaderivater følger av vpfl. § 4-5 første ledd nr. 5 og forskriften § 3 annet ledd.

Nr. 4 oppheves. Opplysninger om hvordan derivater påvirker risikoprofilen skal framgå av prospektet. Forskriften § 2 første ledd setter en øvre grense for risikoøkning.

Nr. 5 oppheves. Opplysningene skal framgå av prospektet.

Nr. 6 oppheves. Eksponering mot motpart og underliggende er regulert i vpfl. § 4-8 og forskriften § 4 første til fjerde ledd.

Nr. 7 oppheves. Eksponering mot motpart er regulert i forskriften § 4 fjerde ledd.

Nr. 8 oppheves. Direktivet setter ingen grenser for hvor stor sikkerhet et fond kan stille overfor motpart eller oppgjørssentral. Kredittilsynet antar at direktivets nye og mer detaljerte regler for plassering i derivater erstatter kravet til sikkerhet.

Til § 6 nytt annet ledd

Inneholder en henvisning til informasjonskravene i prospektforskriften.

Etter artikkel 24a) nr. 2 skal fond som i hovedsak investerer i derivater opplyse om dette i salgs­materiale når det anses nødvendig. Kredittilsynet mener en egen bestemmelse om dette er lite hensiktsmessig, og mener hensynet er tilstrekkelig dekket av vpfl. § 4-2.

Til § 6 nåværende tredje ledd

Oppheves fordi det anses dekket av forskriften § 2 første ledd og § 6 annet ledd.

§ 6 nytt tredje ledd:

Implementerer artikkel 21 nr. 1 annet punktum. Etter det Kredittilsynet kjenner til er det ikke foreslått harmoniserte regler om rapportering.

§ 7 overgangsregler og ikrafttredelse

4. Kredittilsynets forslag til forskriftsendring

På grunnlag av ovennenvte foreslår Kredittilsynet følgende:

Forskrift om endring av forskrift 8. juli 2002 nr. 800 om verdipapirfonds plassering i derivater

Fastsatt av Finansdepartementet (dato) nr. 800 med hjemmel i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. §§ 4-5 første ledd nr. 6 og annet ledd, 4-6 tredje ledd, 4-8 sjuende ledd og 4-9 tredje ledd.

I

I forskrift 8. juli 2002 nr. 800 om verdipapirfonds plassering i derivater gjøres følgende endringer:

§ 1 Plassering i derivater

§ 1 første ledd skal lyde:

Kapitalinnskudd i verdipapirfond som nevnt i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) kan bare plasseres i derivater i samsvar med bestemmelsene i denne forskrift, med mindre annet følger av lov.

§ 1 annet ledd skal lyde:

Med derivater menes i denne forskrift derivater, herunder tilsvarende derivater med kontant oppgjør, som

  1. omsettes på regulert marked eller
  2. inngås direkte mellom partene, i denne forskrift kalt unoterte derivater, og
  3. har et finansielt instrument som nevnt i verdipapirfondloven § 4-5, en finansiell indeks, rente eller valuta som underliggende.

§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Når et omsettelig verdipapir eller pengemarkedsinstrument inneholder et derivatelement, skal derivatelementet følge bestemmelsene i denne forskrift.

§ 2 Generelle begrensninger

§ 2 første ledd skal lyde:

Et verdipapirfonds totale eksponering knyttet til derivater skal ikke overstige samlet verdi av fondets netto portefølje. Ved beregning av den totale eksponeringen skal det tas utgangspunkt i nåværende verdi av underliggende, motpartsrisikoen, framtidige markedssvingninger og tiden som er tilgjengelig for å stenge posisjonene. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om beregning av verdipapirfonds totale eksponering knyttet til derivater.

§ 2 nåværende annet ledd oppheves.

§ 2 nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.

§ 3 Særregler for enkelte derivater

§ 3 første ledd skal lyde:

Plasseringer i derivater basert på omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter er ikke tillatt med mindre de oppfyller de vilkår som følger av verdipapirfondloven § 4-6 første og annet ledd.

§ 3 annet ledd skal lyde:

Valutaderivater kan bare benyttes til sikring av valutaeksponering i fondets øvrige plasseringer.

§ 3 tredje ledd skal lyde:

Unoterte derivater må daglig kunne verdiberegnes på en pålitelig og verifiserbar måte. På forvaltningsselskapets initiativ må unoterte derivater på ethvert tidspunkt kunne selges, innløses eller stenges ved en motgående handel til en rimelig pris.

§ 3 nytt fjerde ledd skal lyde:

Unoterte derivater må inngås mot bank, forsikringsselskap eller verdipapirforetak med tillatelse fra en EØS-stat. Motparten må minst ha rating «investment grade» fra et anerkjent ratingbyrå.

§ 3 nåværende fjerde ledd blir femte ledd og skal lyde:

Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd dersom fondet ikke skal markedsføres innen EØS etter reglene i direktiv 85/611/EØF.

§ 4 plasseringsregler til verdipapirfondloven §§ 4-8 og 4-9

§ 4 nåværende første og annet ledd oppheves.

§ 4 nytt første ledd skal lyde:

I forhold til verdipapirfondloven § 4-8 annet ledd nr. 1, 2 og 3 skal derivater hensyntas slik at underliggende til derivater medregnes på følgende måter:

  1. Rett eller plikt til kjøp skal legges til fondets øvrige plasseringer mot samme utsteder
  2. Rett eller plikt til salg kan trekkes fra fondets øvrige plasseringer mot samme utsteder

Følgende verdier skal benyttes:

  • Terminer og bytteavtaler: Markedsverdien av underliggende
  • Opsjoner: Markedsverdien av underliggende multiplisert med opsjonens delta

§ 4 nytt annet ledd skal lyde:

For derivater med aksjer eller obligasjoner som underliggende og som skal etterligne sammensetningen av en indeks, vil grensene i verdipapirfondloven § 4-8a) komme til anvendelse dersom betingelsene i nevnte bestemmelse er oppfylt.

§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:

§ 4 første ledd kommer ikke til anvendelse dersom underliggende til derivatet er en aksje- eller obligasjonsindeks som oppfyller betingelsene angitt i verdipapirfondloven § 4-8a) første ledd nr. 2, 3 og 4.

§ 4 nytt fjerde ledd skal lyde:

Ved plassering i unoterte derivater skal risikoeksponeringen mot samme motpart beregnes etter reglene i § 8-3 i forskrift 22. juni 2000 nr. 632 om minstekrav til kapitaldekning for markedsrisiko mv for kredittinstitusjoner og verdi­papir­foretak (CAD-forskriften) som igjen henviser til §§ 5, 6 og 6a i forskrift 22. oktober 1990 nr. 875 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdi­papir­foretak (kapitaldekningsforskriften). Risikoeksponeringen mot samme motpart må ikke overstige

  • 10 % av fondets eiendeler når motparten er en kredittinstitusjon
  • 5 % av fondets eiendeler mot andre motparter enn kredittinstitusjoner

§ 4 nytt femte ledd skal lyde:

I forhold til verdipapirfondloven § 4-9 første og annet ledd skal derivater hensyntas slik at underliggende til derivater medregnes på følgende måter:

  1. Rett eller plikt til kjøp skal legges til fondets øvrige plasseringer mot samme utsteder
  2. Rett eller plikt til salg kan ikke trekkes fra fondets øvrige plasseringer mot samme utsteder

Følgende verdier skal benyttes:

  • Terminer, opsjoner og bytteavtaler: markedsverdien av underliggende

§ 4 nåværende annet ledd blir nytt sjette ledd og skal lyde:

Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra første til femte ledd dersom fondet ikke skal markedsføres innen EØS etter reglene i direktiv 85/611/EØF.

§ 5 Krav til interne systemer og rutiner

§ 5 annet ledd skal lyde:

Forvaltningsselskap skal ha risikostyringssystemer som til enhver tid sikrer overvåking og måling av risikoen ved derivatposisjonene og deres bidrag til risikoen i hele fondets portefølje.

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Forvaltningsselskapet skal ha systemer for markedsriktig og uavhengig fastsettelse av verdien på unoterte derivater.

§ 6 Informasjon

§ 6 nåværende første, annet og tredje ledd oppheves.

§ 6 nytt første ledd skal lyde:

Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan ikke plasseres i derivater før det i fondets vedtekter er inntatt opplysninger om hvilke derivatinstrumenter som kan anvendes.

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

Det skal i prospektet opplyses om plasseringer i derivater etter forskrift 28. juli 1994 nr. 750 om prospekt for verdipapirfond.

§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:

Kredittilsynet kan gi regler om rapportering av plasseringer i derivater.

II

Endringene i ovennevnte forskrift trer i kraft fra […].

Alle departementene
Aksjonærforeningen i Norge
Banklovkommisjonen
Datatilsynet
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Den norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Bergen
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo
Det juridiske Fakultet, Universitetet i Tromsø
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Nord Pool ASA
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Bank
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Investorforum
NOS Clearing ASA
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Finansmegleres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Pensjonskassers Forening
Norske Siviløkonomers Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Regjeringsadvokaten
Skattedirektoratet
Sparebankforeningen i Norge
Statistisk Sentralbyrå
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
ØKOKRIM

ADA/FA/SL/SØ/ØA her