Høringsbrev

Oppfølgingen av UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv

UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv ble vedtatt på UNESCOs generalkonferanse høsten 2003, og ratifisert av Norge 17. januar 2007. Konvensjonen er utarbeidet i den hensikt å sikre respekt for og øke bevisstheten om den immaterielle kulturarvens betydning. Den er ment å fungere som et supplement til den såkalte verdensarv-konvensjonen av 1972, som fokuserer på vern av den materielle kulturarven. Målet er å skape en bedre balanse innenfor internasjonalt arbeid med vern av kulturarv.

Konvensjonen trådte for Norges del i kraft 17. april 2007, og departementet arbeider med de videre planene for oppfølgingen av konvensjonens bestemmelser, herunder hvordan spørsmålet om registrering konkret bør løses. I henhold til konvensjonens artikkel 12 skal alle stater lage en eller flere fortegnelser (registre) over sin immaterielle kulturarv. Listene skal oppdateres jevnlig, og i forbindelse med statenes rapportering på konvensjonen skal det samtidig informeres om registrenes status. I denne forbindelse vil departementet gjerne ha innspill fra relevante miljøer, blant annet med hensyn til en kartlegging av hvilke institusjoner som helt konkret ivaretar immateriell kulturarv i Norge, hvilke områder de enkelte institusjoner særskilt fokuserer på, og hvordan et eventuelt sentralt register bør utarbeides og forvaltes. Det er også behov for en konkret vurdering av hva som må registreres.

Følgende spørsmål må særskilt vurderes:

1. På hvilken måte kan UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv best implementeres i Norge?
2. Hvordan bør arbeidet med immateriell kulturarv i Norge samordnes?
3. Med utgangspunkt i den definisjonen UNESCO-konvensjonen gir av immateriell kulturarv, hvilke kulturytringer må være med i en samlet oversikt over immateriell kulturarv i Norge?
4. Hvilket detaljeringsnivå bør en slik oversikt være på?

Departementet vil i denne sammenheng minne om følgende:

UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv omhandler levende praktisering av immateriell kulturarv. Hovedperspektivet er rettet mot kunnskap i å utføre/framføre immateriell kulturarv, ikke kunnskap om. Formålet med å utarbeide en oversikt over immateriell kulturarv er blant annet at den skal gi myndighetene tilstrekkelig informasjon til å forvalte og å skape relevante rammevilkår for praktisering av den immaterielle kulturarven. Oversikten skal videre gi myndighetene et grunnlag for å rapportere på hvordan Norge oppfyller pliktene som følger av konvensjonen. Oversikten skal bygge på og etablere lenker til eksisterende dokumentasjonsressurser om immateriell kulturarv.

Vi minner om definisjonen av immateriell kulturarv i konvensjonen:

“immateriell kulturarv” betyr praksis, fremstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom – som samfunn, grupper og, i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv….”

En konkretisering av dette innebærer:

”a) muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kulturarv,

b) utøvende kunst,

c) sosiale skikker, ritualer og høytidsfester,

d) kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet,

e) tradisjonelt håndverk.”

 

St.prp. nr. 73 om samtykke til ratifikasjon av konvensjonen kan lastes ned på ~/link/94d91937e183470ab65edf6061436c07.aspx. Proposisjonen inneholder den fulle konvensjonsteksten både på engelsk og norsk. 

 Frist for tilbakemelding er 15. mai 2008.

Med hilsen

Christina Smith-Erichsen e.f.
avdelingsdirektør

Christine Hamnen
seniorrådgiver