Innvandring og integrering: En rettferdig innvandringspolitikk

Norsk migrasjonspolitikk skal være forutsigbar og ansvarlig, og det skal legges stor vekt på stabilitet og kontinuitet. Det skal legges opp til brede forlik.

Retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Norge skal vise solidaritet med og ta vår del av ansvaret for mennesker på flukt. Internasjonalt samarbeid og bistand til land i konflikt er viktig. Den internasjonale innsatsen for å hjelpe flest mulig i nærheten av deres hjem må styrkes. Regjeringen vil bygge opp en solidaritetspott på utviklingsbudsjettet, som skal gå til å bedre forholdene for mennesker på flukt og gi fattige land som mottar mange flyktninger mulighet til å ivareta flyktningene bedre. Regjeringen vil være med og ta et internasjonalt ansvar for å bekjempe årsakene til at mennesker må flykte. Det inkluderer å øke innsatsen for å hjelpe sårbare stater, styrke den humanitær bistanden og bistå landene som mottar flest flyktninger for å kunne hjelpe flere.

Kvoteflyktninger

For å sikre beskyttelse til personer som flykter fra individuell forfølgelse, må asylordningen være mer rettferdig. Regjeringen mener FNs kvoteflyktningesystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker med behov for beskyttelse. Vi vil prioritere å ta imot kvoteflyktninger gjennom FNs høykommissær for flyktninger. Nivået på kvoteflyktninger sees i sammenheng med nivået på asylankomster.

Barn på flukt

Norge skal være en pådriver for at rettigheter for barn på flukt ivaretas. Saker som omfatter barn skal prioriteres høyt. Regjeringen vil sikre en rask og effektiv saksbehandling som ivaretar rettsikkerheten og unngår å sette barn og unges liv på vent.

Regjeringen vil føre en aktiv arbeidslivspolitikk for å hindre at arbeidsinnvandring fører til sosial dumping og press på norske lønns- og arbeidsvilkår. Fagorganisering og trepartsamarbeidet er viktige virkemidler for å ivareta arbeidsmarkedet i Norge og å sikre høyere sysselsetting.

Regjeringen vil:

  • Bygge opp en solidaritetspott i utviklingsbudsjettet på minst 5 milliarder kroner for å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktninger og fordrevne.
  • Prioritere sårbare grupper som kvinner og barn blant kvoteflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger.
  • Sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn.
  • Gjennomgå praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste for å sikre at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i hver enkelt sak.
  • Sikre at alle barn som oppholder seg i Norge har full tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av deres oppholdsstatus.
  • Prioritere mindreårige asylsøkere i saksbehandlingen.
  • Sørge for raskere saksbehandling, slik at søkere raskt får avklart om de har krav på opphold eller ikke, og kan tilpasse seg deretter.
  • Innføre et tydeligere skille mellom personer som får asyl etter flyktningkonvensjonen og personer som får subsidiær beskyttelse, gjennom begrensninger i retten til familiegjenforening samt utvidet bruk av midlertidige tillatelser
  • Benytte handlingsrommet i dagens lovverk til å henvise asylsøkere til trygge land utenfor Europa dersom de har kommet til Norge via dette landet.
  • Opprettholde tilliten til asylordningen gjennom et effektivt returarbeid.
  • Styrke ordningen med returstøtte.
  • Føre en mer aktiv arbeidslivspolitikk for å hindre at arbeidsinnvandring fører til sosial dumping og press på norske lønns- og arbeidsvilkår.

Integrering: Stille krav og stille opp

Regjeringen hovedmål for integreringsarbeidet er å få flere i arbeid, bygge sterke felleskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling, og bekjempe negativ sosial kontroll. Integreringspolitikken skal legge vekt på raskere saksbehandling og arbeidslinja.

Innvandringen har gjort Norge til et mer mangfoldig samfunn. Regjeringen ser at mangfoldet både er en styrke og gir oss noen utfordringer, som er fullt mulig å håndtere. Den norske modellen, spredt bosetting og måten vi har organisert det norske samfunnet på, er blant av hovedgrunnene til at vi har lyktes bedre med integrering enn flere andre land . Å sikre spredt bosetting er derfor også viktig for at vi skal lykkes med integrering. De som innvilges opphold i Norge skal integreres raskt. Bosetting, arbeid eller utdanning er avgjørende for å komme inn i det norske samfunnet så fort som mulig, lære seg språket og delta på lik linje med alle andre. Innvandrere må oppleve at de møtes med samme forventninger, og får samme muligheter, som alle andre.

Regjeringen vil:

  • Innføre bedre og mer langsiktige økonomiske støtteordninger for kommuner som bosetter flyktninger med særlige behov, for å sikre at alle som har fått oppholdstillatelse, blir bosatt så fort som mulig.
  • Unngå at nyankomne flyktninger bosettes i områder med store levekårsutfordringer.
  • Vurdere et prøveprosjekt med fjernundervisning i norsk til kvoteflyktninger.
  • Starte kvalifisering for arbeid allerede i mottak og styrke kompetanselinja i norsk integreringspolitikk.
  • Styrke det arbeidsrettede integreringsarbeidet i kommunene.
  • Styrke de frivillige organisasjonenes rolle i integreringsarbeidet.
  • Opprette pilotprosjekt for regionale norskopplæringssentre for arbeidsinnvandrere i samarbeid med frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet.
  • Jobbe for sterke kompetansemiljøer på æresvold og sosial kontroll i politidistriktene, samt at de ordinære hjelpetjenestene har bedre forutsetninger for å fange dette opp
  • Fremme forslag om endringer i straffeloven § 282 (familievold) og § 283 (grov familievold) slik at disse er bedre tilpasset særtrekk ved æresvoldssaker, og sikrer at det totale kontrollregimet offeret har blitt utsatt for kan tillegges vekt i vurderingen av straffespørsmålet.
  • Vurdere om tvangsekteskap og æreskontroll på tvers av landegrenser under gitte omstendigheter skal kunne anses som organisert kriminalitet og/eller menneskehandel.
  • Styrke arbeidet for å hindre at barn og unge blir etterlatt av foreldrene i utlandet mot sin vilje.
Til dokumentets forside