Klima og miljø: En rettferdig klimapolitikk

Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring. Klimamålene skal nås, og økonomien må innrettes mot å bli stadig mer fornybar, sirkulær og bærekraftig. Utslippskutt skal være kjernen i strategien for vekst, eksport og jobbskaping.

For å nå klimamålene er det avgjørende å få på plass tiltak for raske utslippskutt. Det må etableres ny, grønn industri som kan bidra med løsninger på veien frem mot en karbonnøytral verden innen 2050, og vi må få til effektivt internasjonalt klimasamarbeid, energiomstilling og klimabistand. Regjeringen skal for inneværende stortingsperiode iverksette tiltak som gir reelle utslippskutt, og føre en ambisiøs og effektiv klimapolitikk i tråd med målene i Parisavtalen. Innen 2030 skal 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor. Regjeringen vil gjøre Norge til en pådriver for en mer ambisiøs internasjonal klimapolitikk, med mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over nivået i førindustriell tid.

Regjeringens klimapolitikk skal skape og bevare jobber og sikre rettferdig fordeling, et sterkt nasjonalt eierskap til naturressurser og et aktivt internasjonalt samarbeid om energi og klima. Vi vil videreutvikle Norge som en verdensledende, bærekraftig industrinasjon basert på fornybar energi. Mange av løsningene på klimautfordringene ligger i industrien. Det er menneskene som jobber her, som skal utvikle og skape morgendagens arbeidsplasser. Det er avgjørende at klimapolitikken er både effektiv og rettferdig. For å sikre bred oppslutning om klimapolitikken skal omstillingen være sosialt og geografisk rettferdig og inkluderende. Alle må få mulighet til å ta klimavennlige valg, uavhengig av økonomi og bosted.

Regjeringen vil sørge for at avgiftssystemet bidrar til en klimaomstilling som er både effektiv og sosialt og geografisk rettferdig. CO2-avgiften skal gradvis økes til om lag 2000 kr frem mot 2030. Det skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for særskilt berørte grupper og næringer, og tas hensyn til næringers konkurransekraft. Miljø- og klimaavgifter skal innrettes sosialt rettferdig og differensieres geografisk der det er mulig og hensiktsmessig.

Vi skal bruke våre fornybare energiressurser til å skape arbeidsplasser i Norge og sørge for fremtidig verdiskaping og inntekter til fellesskapet.

Regjeringen vil:

  • Kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor.
  • Bruke skogen aktivt som en sentral del av klimapolitikken og utarbeide et nasjonalt mål og strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur.
  • Utvikle effektive ordninger for omlegging av næringstransporten, for eksempel en ny fondsløsning.
  • Innføre konkrete mål for utslippskutt for hver enkeltsektor og -næring i Norge. Målene skal utvikles i samarbeid med berørte næringer. Det skal etableres et system for jevnlig og forpliktende oppfølging av tiltak og måloppnåelse.
  • Raskt utarbeide en ny klimaplan for hele økonomien, som kutter utslipp i tråd med Norges klimamål, for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
  • Videreføre Norges klimasamarbeid med EU og videreutvikle samarbeidet til å inkludere et strategisk industripartnerskap som styrker norske muligheter til å skape arbeidsplasser i hele Norge.
  • Videreføre Norges deltakelse i det europeiske kvotemarkedet, som et av flere virkemiddel for å oppnå vårt overordnede mål for utslippskutt i Norge.
  • Gradvis øke CO2-avgiften på sokkelen.
  • Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.
  • Vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 pst i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant.
  • Invitere partene i arbeidslivet og næringer til forpliktende klimasamarbeid for utslippskutt. Det skal opprettes et nasjonalt råd for rettferdig omstilling der arbeidslivets parter har en sentral rolle.
  • Utvikle bruk av lav- og nullutslippsteknologi som setter fart på den grønne omstillingen i næringslivet gjennom gjensidig forpliktende avtaler, også kalt klimapartnerskap
  • Oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket.
  • Ikke innføre avgift på klimagassutslipp som følger av biologiske prosesser.

Sirkulærøkonomi

Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens politikk. Vi må gå fra en lineærøkonomi med bruk-og-kast til en sirkulærøkonomi basert på tanken om at minst mulig ressurser skal gå til spille og måtte håndteres som avfall. Regjeringen vil satse på industri og jobber i Norge knyttet til resirkulering av materialer og legge bedre til rette for at norsk eksportindustri kan fremstille resirkulerbare og resirkulerte produkter. Det bidrar til å redusere presset på naturressurser.

Veksten i avfall må stoppes og det må legges til rette for mer gjenvinningsindustri i Norge. Målet er økt ressursproduktivitet der man bruker innsatsfaktorene i produksjonen mer effektivt samtidig som utslippene blir lavere.

Regjeringen vil:

  • Legge frem en gjenbruksstrategi for offentlig virksomhet samt gjennomgå og endre statens avhendingsinstruks slik at gjenbruk av statens eiendom og eiendeler blir enklere.
  • Lage en ny og forbedret handlingsplan for sirkulærøkonomi med konkrete og målrettede tiltak for å redusere avfall - og for å sikre økt gjenvinningsindustri og handel basert på resirkulerte ressurser i Norge.
  • Jobbe for at avfall håndteres og gjenvinnes lokalt eller regionalt heller enn å bli transportert over større avstander, og oppdatere forurensningsloven for å sørge for mer effektiv avfallshåndtering, slik at avfallet sorteres, videreforedles og brukes på nytt som råstoff.
  • Sørge for at staten inngår avtaler med næringslivet for å øke gjenbruk av materialer.
  • Stille krav om at nye bygg og anlegg bygges med klimavennlige materialer og designes for lavt energibruk og gjenbruk, samt legge opp til at byggeplasser blir fossilfrie.
  • Jobbe for at forbrukere og innkjøpere får informasjon om hvor mye ressurser som er brukt for å lage et produkt, hvor store utslipp det står for, eventuelle skadelige miljøgifter og hvordan arbeidsforholdene er for de som lager dem. Det skal legges til rette for at produkter kan merkes med informasjon om hvordan de kan repareres, gjenbrukes og resirkuleres.
  • Vurdere avgift på fossil plast, krav til sporing av plast og gjenvinning av halvparten av plastemballasjen i Norge.
  • Utrede et mulig regime for avgifter på bruk av førstegangs bruk av ikke-fornybare naturressurser og innføre en ordning med økt produsentansvar for produktets levetid.
  • Arbeide for at alle batterier som skal brukes i Norge, skal kunne resirkuleres.
  • Legge til rette for CO2-fangst og -lagring på alle større forbrenningsanlegg på sikt, og utnytting av CO2 i industriell produksjon gjennom CCUS.

Klimatilpasning

Varmere klima fører med seg et uforutsigbart værmønster der flom og skred, skogbranner, jorderosjon, steinsprang og tørke vil forekomme oftere. Samfunnssikkerheten utfordres og tilgangen på livsviktige naturressurser trues. Behovet for klimaforebygging- og klimatilpasning er stort og økende. Regjeringen vil styrke klimaberedskapen.

Regjeringen vil:

  • Planmessig styrke arbeidet for å forebygge mot fremtidige ekstremhendelser, og øke NVE og kommunenes mulighet til å forsere dette arbeidet.
  • Bidra med løsninger til kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger. Regjeringen vil fremme forslag om en sektorlov for vann.
  • Øke fokuset i arealplanleggingen på naturområder som binder jordsmonnet, lagrer karbon, beskytter mot erosjon og som er viktig for overvannshåndtering og flomdemping.
  • Styrke ordningen med «klimasats» for kommuner og fylkeskommuner.
  • Styrke øving på krisehåndtering ved klimarelaterte katastrofer.
  • Sikre tydelige ansvarsforhold i krisehåndtering knyttet til klimarelaterte risiko.
  • Legge til rette for at alle planer samordnes og er en del av de lokale beredskapsplanene.

Forvalte naturen for fremtidens velferd

Naturen er selve grunnlaget for velferden vår, og bærekraftig bruk av naturressursene er avgjørende for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting over hele landet. Regjeringen vil ta et krafttak for naturen gjennom å bruke og styrke naturens egen evne til å fange og lagre klimagasser. Norge skal være en aktiv pådriver i arbeidet for å sikre en best mulig naturavtale under FN-toppmøtet i Kunming, Kina, som balanserer bruk og vern av natur.

Langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnprinsippet i regjeringens miljøpolitikk. Regjeringen vil sikre biologisk mangfold og sårbare økosystemer gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og god og langsiktig lokal forvaltning. Gode forvaltertradisjoner gir ofte et bedre og mer langsiktig vern enn bare det formaliserte vernet. Mye av det biologiske mangfoldet i Norge er avhengig av menneskelig bruk, blant annet av beiteområder og slåttemark.

Regjeringen mener vern av naturtyper og dyre- eller plantearter er nødvendig i enkelte tilfeller. Vern er et middel for å bevare natur, ikke et mål i seg selv. Vern av sjeldne arter og naturtyper må være kunnskapsbasert og skje etter naturvitenskaplige kriterier. Regjeringen vil videreutvikle og styrke dagens modell med regional og lokal forvaltning. I områder hvor vern er aktuelt, må verneprosessene foregå slik at lokaldemokratiet og grunneierne får økt innflytelse. Skog som vernes på privateid grunn skal være frivillig vern. Jordvernet skal styrkes.

Tap av sårbar natur skal forebygges og repareres, og vern av representativ norsk natur skal sikres. Dette skal skje etter naturvitenskapelige kriterier. Vern skal konsekvensutredes før vedtak om vern, og forskrifter skal fastsettes samtidig eller umiddelbart etter vernevedtaket.

Regjeringen vil:

  • Gjennomføre en utredning av naturrisiko for norsk økonomi etter modell fra Klimarisikoutvalget og etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand.
  • Utvikle gode metoder for hvordan man fører naturregneskap, der ulike naturtyper vektes i tråd med deres naturverdi.
  • Satse på naturbaserte løsninger på klimakrisen, blant annet øke karbonlagringen i for eksempel matjord, tareskog og skog.
  • Styrke det frivillige skogvernet, gjennom en mer treffsikker ordning for frivillig vern og økt drift av den produktive skogen.
  • Intensivere arbeidet med å redde truede norske arter og naturtyper og ta vare på bier og andre pollinerende insekter i Norge.
  • Følge raskt opp handlingsplanen for Oslofjorden med tiltak som reduserer avrenning fra kommuner og landbruket, innføre forbud mot tømming av septik fra fritidsbåter i hele fjorden, og sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i Oslofjorden og Skagerrak.
  • Styrke hensynet til natur og miljø i vassdragsrevisjonene, blant annet gjennom krav til minstevannføring og sørge for at restaurering av natur og artsmangfold langs vassdrag sikres.

Rovdyr

Det skal føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Regjeringens rovdyrpolitikk bygger på rovviltforlikene, den todelte målsettingen og Bernkonvensjonen. Regjeringen bygger på den lokale forvaltningsmodellen som ble nedfelt i rovviltforliket, og vil styrke de regionale rovviltnemndenes rolle. Det skal legges avgjørende vekt på nemndenes avgjørelser.

Regjeringen vil:

  • Sikre at bestandsmålene faktisk følges opp. Når en bestand ligger over bestandsmålet, skal den forvaltes i tråd med det bestandsmålet som til enhver tid er vedtatt av Stortinget.
  • Innrette praktiseringen av rovviltforliket slik at kvoter på lisensfelling tas ut i samsvar med vedtak, og at beiteprioriterte områder blir respektert ved at skadegjørere blir felt uten ugrunnet opphold. Det skal ikke etableres forvaltningsmessige ordninger som ikke har hjemmel i lov eller politiske vedtak.
  • Effektivisere lisensjakt på jerv med mer moderne jaktmetoder.
  • Utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn, med mål om å redusere belastningen for beitenæringene og lokalsamfunn.
  • Fjerne intervallmål. Bestandsmål skal defineres som både minimums- og maksimumsmål. Ved skade skal det gis raske og effektive fellingstillatelser med lengre varighet utenfor rovdyrsoner.
  • Gjennomføre en bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene.
Til dokumentets forside