Næring: Skape jobber og kutte utslipp

En aktiv næringspolitikk

Norge står overfor store oppgaver i dette tiåret. Vi skal få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslippene med 55 prosent. Disse fire målene skal vi nå i fellesskap, gjennom en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk.

Privat eierskap er utgangspunktet for norsk næringsliv. Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst. Staten skal engasjere seg mer gjennom en kraftfull verktøykasse og ta sitt ansvar for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngå partnerskap som forener utslippskutt og næringsutvikling, bidra med kapital og annen risikoavlastning og bruke sin innkjøpsmakt til å skape sterke hjemmemarkeder. Kommunene og fylkene skal få en mer sentral rolle i næringsutviklingen, slik at vi legger til rette for levende lokalsamfunn og arbeidsplasser i hele landet.

Innen enkelte områder er det avgjørende at fellesskapet bruker statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll. Dette gjelder spesielt våre energi- og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk næringsliv. Det statlige eierskapet skal utvikles og forsterkes i omstillingen av norsk økonomi, slik at fellesskapet får ta eierskap til og bidrar til vekst og utvikling innen de nye, grønne næringene.

Regjeringen vil:

  • Gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse. Gjennomgangen skal skje i tett dialog og partnerskap med bedrifter, tillitsvalgte, kommuner og fylker.
  • Gi Innovasjon Norge et tydeligere mandat knyttet til næringsutvikling i distriktene.
  • Føre en næringspolitikk som bidrar til å styrke handelsbalansen utenom olje og gass med utlandet.
  • Utforme en ny eierskapsmelding med mål om at statlig kapital og eierskap bidrar til økt eksport, utvikling av nye, grønne verdikjeder og flere arbeidsplasser.
  • Utøve det statlige eierskapet mer aktivt for å fremme fellesskapets interesser knyttet til klima og bærekraft, lønns- og arbeidsvilkår, lokale ringvirkninger, læreplasser, kamp mot sosial dumping og moderasjon i lederlønninger.
  • Stille økte krav til bedrifter i tråd med samfunnskontrakten mellom staten, kommunene og næringslivet når det gjelder bærekraft, lønns- og arbeidsvilkår, innovasjon, lokale ringvirkninger og et inkluderende arbeidsliv.
  • Åpne for at staten etablerer eller kjøper seg inn i selskaper på områder der det er av strategisk interesse for Norge. Det skal utredes et statlig eierskapsinstrument for å styrke det nasjonale eierskapet.
  • Videreutvikle Investinor med mål om å kunne inngå partnerskap med private eiere for å sikre langsiktig industrielt eierskap og kapital.
  • Føre en lederlønnspolitikk i selskaper med staten som hel- eller deleier basert på moderasjon, hvor bonuser begrenses kraftig og ses på som en del av en leders samlede lønnsavtale.
  • Endre regelverk og praksis for offentlige anskaffelser slik at de støtter viktige mål som bærekraft, gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, innovasjon og lokale ringvirkninger. Offentlige anskaffelser må utformes og kontraktstørrelsen må tilpasses slik at norske bedrifter kan delta i konkurransen.

Handel og eksportfremme

Norge er en liten, åpen økonomi, og inntektene fra handel med utlandet er en forutsetning for å finansiere våre sterke velferdsordninger. Å verne om og videreutvikle et åpent, regulert, forutsigbart og rettferdig handelssystem er derfor viktig. EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold til Europa. Handlingsrommet i avtalen skal utredes og brukes aktivt, og det skal jobbes målrettet for å forsvare norske interesser overfor EU.

Statens verktøy for å bistå norske eksportbedrifter skal styrkes, slik at flere kan lykkes i internasjonal konkurranse. Dette gjelder særlig ordninger som legger til rette for økt eksport av tilvirkede varer og tjenester.

Regjeringen vil:

  • Trygge arbeidsplasser i eksportnæringene ved å sikre bedriftene god adgang til sine viktigste markeder gjennom internasjonale avtaler og klare kjøreregler for handel gjennom WTO.
  • Sikre at Norge engasjerer seg aktivt og tidlig i politiske prosesser i EU som er viktige for norske interesser og utviklingen av norsk næringsliv.
  • Fastsette et mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030, og sette ned et partssammensatt utvalg som skal konkretisere tiltak og virkemidler for å nå dette målet. Utvalgets arbeid skal etterfølges av en offensiv eksportstrategi, bransjeavtaler og styrking av ordninger som skal fremme norsk eksport.
  • Gjøre arbeidet med å fremme norsk eksport til en kjerneoppgave i relevante deler av forvaltningen.
  • Gi Eksportfinansiering Norge et bredere mandat og finansieringsløsninger som er på nivå med våre handelspartnere, inkludert mulighet til å låne ut til innenlandske klimaprosjekter i industrien med stort eksportpotensial. Vi vil sørge for godt samarbeid med lokale finansinstitusjoner, samt styrke etatens lokale tilstedeværelse.
  • Utnytte det internasjonale handlingsrommet for eksportgarantier.
  • Arbeide for å inngå nye handelsavtaler som kan legge til rette for økt eksport, nye arbeidsplasser, tilgang til nye markeder og lavere utslipp globalt, hvor man ivaretar og sikrer norske interesser, herunder norske landbruksinteresser.
  • Arbeide for at flernasjonale handelsavtaler tar inn grunnleggende standarder og rettigheter basert på ILOs kjernekonvensjoner, som også kan bygges inn i globale handelsavtaler i regi av WTO.
  • Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.

Et krafttak for industrien

Verden etterspør i stadig større grad produkter med lavt klimaavtrykk. De norske industrimiljøene sitter på kompetanse som er avgjørende i omstillingen til lav- og nullutslippsløsninger. Gjennom en grønn industrioffensiv kan Norge skape jobber, trygge fremtidens velferd og bidra til å kutte verdens utslipp.

Det er et mål å legge til rette for at fremtidsrettet industri etablerer seg i Norge. For å få til dette må vi sikre bedre rammebetingelser og at norske naturressurser, herunder rimelig fornybar kraft, forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Staten skal i større grad bidra til at bedrifter kan utvikle og skalere industriell teknologi i Norge. Industrien skal møtes med strenge krav til utslippskutt, men samtidig kunne få hjelp til å gjennomføre kuttene der dette trengs.

Regjeringen vil:

  • Sikre størst mulig grad av videreforedling av våre naturressurser i Norge, slik at disse gir merverdier til samfunnet gjennom lengre verdikjeder, flere sysselsatte og større eksportinntekter.
  • Inngå gjensidig forpliktende klimapartnerskap, der fellesskapet bidrar med støtte til omlegging og teknologiskifte til lav- og nullutslippsløsninger.
  • Bidra til industriell satsing basert på utnyttelse og foredling av grønne, norske råvarer og fornybart karbon, for eksempel gjennom et grønt statlig investeringsselskap.
  • Starte fullskalaprosjektet for karbonfangst og -lagring i sementproduksjonen i Brevik, og fortsette arbeidet med å få finansiert prosjektet på avfallsforbrenningen på Klemetsrud.
  • Sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar kraft til ny og eksisterende industri på fastlandet, og at kraftoverskudd bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting i norsk industri. Fornybar kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.
  • Sikre at tariffmodellene for overføring av kraft ivaretar norsk industri på en bedre måte enn i dag, og at rimelig og ren norsk kraft gjør det attraktivt å etablere ny kraftforedlende industri i hele Norge.
  • Sørge for at staten tar et ansvar for å få på plass infrastruktur der den trengs, og når den trengs, herunder at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet, og at konsesjonsbehandlingstiden kortes ned.
  • Legge frem en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn. Strategien skal sikre tilgang til areal, energiforsyning, infrastruktur og kompetanse til fremtidige industrietableringer.
  • Styrke SIVA, for eksempel ved å vurdere å gi selskapet ansvar for forskuttering av industritomter.
  • Styrke arbeidet med robotisering og automatisering på tvers av ulike industrier, med mål om å få industriaktører som er flyttet ut, tilbake til Norge.
  • Stille langsiktig kapital til rådighet der dette kan spille en avgjørende rolle for å få til nye industrielle satsinger i Norge, eksempelvis innen helseindustrien, hydrogen- og mineralnæringene.
  • Utnytte potensialet for økt verdiskaping, eksport og sysselsetting ved å tilrettelegge for produksjon av kritisk viktige legemidler i Norge, som vaksiner, antibiotika og råstoff til legemidler. Vi vil etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler.
  • Etablere et program for industri 4.0 i samarbeid med relevante industrimiljø, for å se digitalisering, automatisering og kompetanse i industrien i sammenheng.
  • Videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.
  • Legge til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter.
  • Satse på romindustrien, blant annet gjennom aksen Andøy–Narvik–Tromsø–Svalbard. Vi vil arbeide for et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø og et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet på Andøya, og utnytte næringspotensialet i at Andøya Spaceport nå realiseres.
  • Bruke Statkraft som en spydspiss i utviklingen av fornybar energi gjennom et forutsigbart og aktivt eierskap. Vi vil også bidra til at Statkraft blir en industriell utvikler innen grønn hydrogen- og batterivirksomhet og trekker med seg norsk leverandørindustri til utlandet.
  • Legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge, gjennom å sikre næringen rammebetingelser som i større grad er konkurransedyktige internasjonalt.
  • Satse på industriell aktivitet i en komplett batteriverdikjede, inkludert råmaterialer, komponenter, utnyttelse, innsamling og resirkulering.
  • Legge frem tiltak som gjør det mer attraktivt å produsere dataspill i Norge, og som bidrar til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser i den norske spillindustrien.

Innovasjon, forenkling og gründerskap

Forskning, utvikling og innovasjon er avgjørende for at norske bedrifter skal hevde seg internasjonalt over tid, og for at vi skal nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss. Politikken må derfor gi næringslivet insentiver til å utforske og ta i bruk ny teknologi, særlig innen lav- og nullutslippsløsninger, kunstig intelligens, stordata, autonome systemer og tingenes internett.

For å sikre en bærekraftig og effektiv offentlig sektor må den ta opp i seg utviklingen av ny teknologi. Digitalisering må være kjernekompetanse i det offentlige, og må skje i partnerskap med privat sektor for å bidra til å bygge nye vekstnæringer.

Norge er ledende på mange teknologiområder, uten at dette nødvendigvis har gitt skalering og utprøving av løsninger i Norge. Staten må gjennom kapital og infrastruktur legge til rette for at flere norske vekstbedrifter kan lykkes. Det må i tillegg være enklest mulig for bedrifter å forholde seg til det offentlige, enten det gjelder rapporteringskrav, regelverk eller virkemiddelapparatet.

Regjeringen vil:

  • Redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025. Ved nye reguleringer skal det som hovedregel vurderes om små selskaper kan få spesielle tilpasninger eller unntak.
  • Samordne offentlige tilsyn og rapportering.
  • Gjennomgå det norske lovverket grundig med mål om å identifisere og fjerne hindringer for innovasjon og digitalisering.
  • Opprette et eget program for å forenkle og gjøre tilgjengelig virkemiddelapparatet for små og mellomstore bedrifter som søker støtte.
  • Se på opsjonsbeskatningen med mål om at flere ansatte kan ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstbedrifter.
  • Legge til rette for at flere vekstbedrifter har tilgang på inkubatorer, næringshager og næringsklynger.
  • Evaluere virkemiddelapparatet, herunder Argentum og Investinor, for å sikre at vekstbedrifter har tilgang på kapital i en tidlig fase.
  • Utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.
  • Avklare nødvendige reguleringer for nye næringer på et tidlig tidspunkt.
  • Redusere behandlingstiden for offentlige tillatelser til næringslivet.
  • Ta initiativ til en nordisk hub for globale digitale miljøer for å bidra til utvalgte bærekraftsmål.

Digitalisering og data

Det norske samfunnet er et av verdens mest digitaliserte, og befolkningen har høy digital kompetanse. Dette må utnyttes til å skape nye arbeidsplasser og bedre offentlige tjenester i hele landet. Det krever at vi legger til rette for at næringslivet har tilgang på god digital kompetanse og infrastruktur, at videreforedling av data har gode rammebetingelser i Norge, og at fellesskapet sikres en rettmessig andel av verdiskapingen som skjer basert på offentlige data. Næringslivet i hele landet må sikres tilgang til god digital infrastruktur.

Digitalisering og plattformteknologier kan svekke den norske modellen, øke tendensen til maktkonsentrasjon og kompetanseulikhet og gi mindre åpenhet. For å legge til rette for mer rettferdig konkurranse, forhindre monopolisering og sikre bred deltakelse i et mer digitalt samfunn skal staten vurdere å ta et større eierskap i den digitale økonomien.

Regjeringen vil:

  • Sette ned et utvalg for å sikre demokratisk kontroll over digitaliseringen av samfunnet og sørge for at norske data gir verdiskaping i Norge.
  • Legge til rette for deling av offentlige data som grunnlag for ny næringsvirksomhet.
  • Vurdere i hvilke tilfeller staten bør ta eierskap til digital infrastruktur, plattformer, plattformutvikling og standardutvikling.
  • Utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og informasjon om innbyggere og infrastruktur.
  • Arbeide internasjonalt for å sikre at de globale plattformselskapene skattlegges effektivt, og gjennomføre nasjonale tiltak ved utilstrekkelig fremgang i dette arbeidet.
  • Lage en nasjonal strategi og et godt regelverk for data fra innbyggerne, for å sikre økt verdiskaping og at fellesskapet tar del i denne verdiskapingen.
  • Satse på forskningssentre for næringsdrevet digitalisering (FND), som samler ekspertise fra forskning, akademia og næringsliv etter modell fra tilsvarende ordninger på miljøvennlig energi.
  • Vurdere krav om datadeling fra private selskaper, og beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning.
  • Vurdere et strategisk forskningsprogram for aldersvennlig digitalisering.
  • Vurdere et nasjonalt fond for digital etter- og videreutdanning i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Handelsnæringen

Handelsnæringen er en næring som sikrer stor sysselsetting og arbeidsplasser i hele landet. Den bidrar til levende lokalsamfunn og aktive sentrum i by og bygd. Næringen er imidlertid sterkt påvirket av ny teknologi og endrede handlevaner, og det er et mål å sikre at næringen kommer styrket gjennom denne utviklingen på en måte som sikrer norske arbeidsplasser.

Regjeringen vil:

  • Satse på kompetanseutvikling slik at ansatte i handelsnæringen har relevant kunnskap i møte med økt digitalisering og automatisering.
  • Støtte norske nettaktører i konkurranse med internasjonale giganter.
  • Sikre gode rammevilkår for fysiske butikker som er viktige for sitt lokalsamfunn, og videreutvikle Merkur-ordningen.
  • Tilrettelegge for gårdssalg av lokalprodusert alkoholholdig drikke.
  • Sikre effektiv innføring av lov om god handelsskikk og sørge for tilstrekkelig tilsyn og åpenhet som sikrer forbrukernes interesser.
  • Holde fast på dagens regelverk for søndagsåpne butikker.
  • Legge til rette for forsknings- og innovasjonsprosjekter i handelsnæringen.

Reiseliv

Reiselivet er en fremtidsnæring som skal bidra til å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Det må jobbes målrettet for å gjøre næringen mer bærekraftig, for å sikre flere helårs arbeidsplasser i næringen og for at ikke konsekvensene av koronakrisen blir langvarige. Destinasjonsselskaper og regionalt samarbeid skal sikre grunnlaget for de lokalt forankrede reiselivsbedriftene.

Regjeringen vil:

  • Utvikle en nasjonal plan for reiselivsnæringen, med fokus på bærekraftig utvikling, markedsføring, kompetanse, helårlige arbeidsplasser, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet.
  • Igangsette forslaget om REIS21 som et virkemiddel for kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i norsk reiseliv.
  • Lansere et eget pilotprogram for et bærekraftig reiseliv, som støtter opp om lokal natur- og miljøforvaltning og utslippsfrie reiser til og fra norske reisemål.
  • Utvikle en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionguider, turledere og fjellførere, i samarbeid med friluftsorganisasjonene.
  • Sikre lokal verdiskaping og tilrettelegging ved å gi kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag. Det skal raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter, for eksempel i Lofoten, basert på lokalt initiativ.
  • Utrede endringer i innretningen av reisegarantiordningen for pakkereisearrangører, i lys av erfaringene fra koronapandemien.
  • Gjennomgå rammebetingelsene for de regionale destinasjonsselskapene i samarbeid med næringen.
  • Sikre norske reiselivsbedrifter i møte med internasjonale plattformselskaper.
  • Videreutvikle ordningen med nasjonale turistveier.

Maritim

Den maritime næringen er en viktig hjørnestein i mange norske lokalsamfunn og skaper store verdier i hele landet. Kjernen i denne næringen er de norske sjøfolkenes maritime kompetanse og en helhetlig maritim verdikjede bestående av norske rederier, verft, finansaktører og utstyrsleverandører. Politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele verdikjeden.

I årene som kommer, skal næringen kutte utslipp og øke digitaliseringen. Dette vil gi nye muligheter for aktivitet i næringen, og den maritime politikken skal bidra til å utvikle verdensledende norske industri- og kompetansemiljøer. Staten skal sammen med næringen sikre at utvikling av skipsfart med lave utslipp og nullutslipp blir et viktig norsk bidrag til å redusere de globale utslippene.

Regjeringen vil:

  • Styrke nettolønnsordningen.
  • Innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, herunder offshoreflåten.
  • Sikre ordningene i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) som ivaretar vilkårene for norske ansatte.
  • Legge frem en grønn omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip.
  • Styrke aktivitetsskapende tiltak for maritim industri, som omstillingstiltak for offshoreflåten.
  • Lage en strategi for å sikre at offentlige byggeoppdrag innenfor maritim sektor i størst mulig grad havner hos norske verft.
  • Utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen med sikte på at en større del av verdiskapingen fra offentlige kontrakter skal komme den norske maritime næringen til gode.
  • Stille krav til lavere utslipp fra offshoreflåten og fra fartøy som benyttes innenfor havbruk, inkludert underleverandører. Kravet må utformes slik at det sikrer trinnvis innfasing av beste tilgjengelige teknologi og legger til rette for teknologiutvikling i norske kompetansemiljøer.
  • Kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å velge lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter.
  • Satse på Ocean Space Center.
  • Sikre arbeidstakeres rettigheter, herunder krav til HMS og gode lønns- og arbeidsvilkår, i utviklingen av de nye havnæringene.
  • Sørge for god sameksistens mellom de ulike havnæringene, blant annet ved å utarbeide næringsplaner for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet.

Mineraler

Norge har store mineralforekomster som vil være viktige i det grønne skiftet. Vi har muligheten til å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Næringen skal forvaltes med utgangspunkt i strenge utslipps- og miljøkrav og på en måte som sikrer at fellesskapet får sin andel av verdiskapingen. Lokal forankring skal vektlegges før nye prosjekter får konsesjon, og konsesjonstidene skal gjennomgås med sikte på å korte ned behandlingstiden.

Regjeringen vil:

  • Vurdere hvordan staten kan sikre at en større del av verdiskapingen i mineralnæringen blir igjen lokalt og nasjonalt.
  • Korte ned konsesjonsbehandlingstiden.
  • Legge til rette for bedre tilgang på langsiktig kapital der dette kan utløse lønnsomme prosjekter.
  • Øke kartleggingen av mineralressurser både på land og på sokkelen, med særlig vekt på mineralområder som kan spille en stor rolle i det grønne skiftet, for eksempel sjeldne jordarter.
  • Vurdere en lokal deponikostnad for uutnyttede overskuddsmasser.
  • Legge til rette for elektrifisering av gruvedrift og gjenvinning av mineraler, blant annet gjennom igangsetting av nye forskningsprosjekter.
  • Redusere avfallet fra gruver gjennom strengere krav til ressursutnyttelse og tilbakefylling.
  • Sørge for at det gjennomføres konsekvensutredning av alternative deponiområder før sjødeponi vurderes eller tas i bruk.
Til dokumentets forside