Arbeid og sosial: Arbeid til alle i et tryggere arbeidsliv

Organisert arbeidsliv

Regjeringens mål er full sysselsetting. Høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Den har gitt norsk arbeidsliv høy produktivitet og et unikt konkurransefortrinn, og et samfunn med høy tillit, små forskjeller og stor omstillingsevne. Regjeringen ønsker et forsterket trepartssamarbeid som er tettere, mer forpliktende og mer strategisk for å møte de store utfordringene Norge står overfor i årene som kommer. Vi vil føre en politikk som stimulerer til økt organisasjonsgrad blant både arbeidstakerne og arbeidsgivere, og jobbe i nært samarbeid med partene for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv. Regjeringen vil gjennomføre en storrengjøring i arbeidslivet for å sikre faste, hele, stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår. Krisetiltakene i forbindelse med koronapandemien skal vare like lenge som krisen, og videreføres eller fases ut i dialog med partene i arbeidslivet.

Regjeringen vil:

  • Doble fagforeningsfradraget.
  • Fornye og forsterke trepartssamarbeidet og gi samarbeidet betydelig større samfunnsoppgaver og -ansvar innenfor områder som kompetanseutvikling, bærekraft og økt eksport.
  • Sørge for at partene i arbeidslivet er representert i alle relevante regjeringsutvalg.
  • Øke organisasjonsgraden ved å gi virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett, ytterligere unntak og rettigheter.
  • Gjeninnføre en kollektiv søksmålsrett for å forhindre ulovlig innleie og arbeidslivskriminalitet, og vurdere kollektiv søksmålsrett på flere områder.
  • Bidra til mer informasjon om fagforeningens rolle og trepartssamarbeidet, blant annet i skolen, i lederutdanningene, og på arbeidsplassene for arbeidere som kommer fra land med svake fagforeninger, slik alle kan treffe et informert valg om de vil organisere seg.
  • Legge frem jevnlige kartlegginger av utviklingen i arbeidslivet knyttet til organisasjonsgrad, tariffavtaledekning, innleie, samt faste og midlertidige ansettelsesforhold og andre tilknytningsformer .
  • Innlemme ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven.
  • Sette ned en lavinntektskommisjon, med deltakelse fra partene i arbeidslivet og følge opp konklusjonene med politiske grep for å redusere inntektsforskjellene i Norge.

Arbeid til alle i et inkluderende arbeidsliv

Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Regjeringen legger arbeidslinja til grunn i arbeids- og velferdspolitikken. Derfor må fellesskapet stille mer opp med aktive tiltak for å hjelpe folk i arbeid. Regjeringen skal gjøre det lettere for flere å delta i opplæring og kompetanseheving. Det er særlig viktig å få unge mennesker som i dag mottar passive trygdeytelser, over i aktivitet. Det skal bli lettere for personer som lever på trygd, å kombinere trygd med arbeid. Folk med nedsatt funksjonsevne og helsemessige utfordringer skal møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende. Innvandrere skal få bidra med sine ressurser. Kvinner og menn skal ha de samme mulighetene, og ingen skal bli utsatt for trakassering eller vold i arbeidslivet.

Det lokale NAV-kontoret skal være et tilgjengelig kontaktsted for alle arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og bidra til at brukeren får tilbud om helhetlig oppfølging av sine behov uavhengig av eierskapet til ytelser og tjenester.

Regjeringen vil:

  • Styrke arbeidsmarkedstiltakene betydelig slik at en større andel av de som står utenfor arbeidslivet får kvalifisering og bistand til å komme i jobb, blant annet ved økt brukt av lønnstilskudd og opplæring. Bemanningen i NAV må også varig styrkes for å sikre tettere oppfølging av brukerne.
  • Øke bruken av ordninger som gjør det lettere å kombinere trygd og arbeid.
  • Styrke ordninger som kvalifiseringsprogrammet, arbeidsforberedende trening (AFT), praksisplasser og varig tilrettelagt arbeid (VTA) og gjøre dem tilgjengelige for flere.
  • Motvirke at ungdom og unge voksne faller på utsiden av skole og arbeid ved å sikre en bedre samordning av helsetjenester, NAV og utdanningssystemet. Slik kan unge få helhetlig oppfølging tilpasset den enkelte med fokus på aktivitet og mestring.
  • Sørge for at NAV i samarbeid med oppfølgingstjenesten oppsøker ungdom under 30 år som står utenfor jobb, utdanning eller arbeidstrening.
  • Sikre at unge under 30 år som står utenfor arbeid, raskest mulig får tilbud om jobb, utdanning eller kompetansegivende opplæring, og gjennom flere ungdomsteam og ungdomsveiledere sikre tettere oppfølging av unge. Det skal utarbeides en ny og forbedret ungdomsgaranti.
  • Innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, slik at de som kan jobbe noe, gis en jobbgaranti som sikrer reell mulighet til å kombinere trygd og arbeid. NAV skal ha et overordnet ansvar for å sikre jobber tilpasset denne gruppen, samtidig som kommunene får en plikt til å sikre at denne gruppen får jobb. Ordningen skal fases inn gradvis og starte med de unge. Kommunenes merkostnader skal dekkes.
  • Bygge styringen av NAV på tillit til de ansattes kompetanse og delegere mer myndighet til førstelinja.
  • Støtte at kommuner som ønsker å gjenåpne NAV-kontor, kan gjøre det.
  • Sikre at NAV-kontorenes åpningstider sikrer god tilgjengelighet for alle brukere.
  • Styrke NAVs rolle som arbeidsformidler.
  • Legge til rette for at også mindre tiltaksarrangører kan levere tilbud til NAV.
  • Sikre rammevilkårene for de kommunalt eide og de ideelle attføringsbedriftene og unngå anbudsregimer som sentraliserer og bygger ned tilbud.
  • Forplikte offentlige arbeidsgivere til å ansette flere med nedsatt funksjonsevne.

Arbeidstakernes rettigheter

For regjeringen er det viktig å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Innleie og midlertidige stillinger som fortrenger faste ansettelser, samt tilknytningsformer der hensikten er å omgå arbeidsgiveransvaret, skaper økte forskjeller i arbeidslivet og utrygghet for folk. Arbeidsmiljøloven er en bærebjelke i  den norske modellen , og må forsterkes og fornyes for å møte utviklingen i arbeidslivet. Regjeringen vil derfor raskt følge opp forslagene fra Fougner-utvalget om fremtidens arbeidsliv.

Regjeringen vil:

  • Fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser (arbeidsmiljøloven §14-9 F).
  • Stramme inn på muligheten til å omgå arbeidsgiveransvaret og sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres, har rettigheter og plikter som arbeidsgiver, blant annet ved å endre arbeidsmiljøloven.
  • Sette i gang et lovarbeid for å begrense bemanningsbransjens omfang og rolle. Arbeidet skal også klargjøre regelverket for utsendte arbeidstakere.
  • Gjeninnføre en kollektiv søksmålsrett for å forhindre ulovlig innleie og arbeidslivskriminalitet.
  • Sikre at lønns- og arbeidsvilkår styrkes ved anbudsprosesser, oppsplitting av selskaper og andre endringer i selskapsstruktur.

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Det trygge, seriøse og organiserte arbeidslivet i Norge utfordres av useriøse aktører, sosial dumping og lav organisasjonsgrad i utsatte bransjer. Det bidrar til økte forskjeller, svekker den norske modellen og svekker rekrutteringen til viktige yrker. Arbeidsinnvandring kan utfordre det norske arbeidsmarkedet. Den kan påvirke produktivitetsutvikling og lønnsvekst, gi lett tilgang til arbeidskraft for useriøse aktører og føre til sosial dumping. Derfor kreves det forsterket innsats og nasjonale tiltak for å styre utviklingen i arbeidslivet. Regjeringen vil føre en aktiv politikk for å hindre at mennesker blir utnyttet på jobb, bekjempe sosial dumping og sikre at fellesskapet ikke unndras inntekter. Regjeringen vil gjennomføre en storrengjøring i arbeidslivet for å rydde opp og forsikre oss om at norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder. Regjeringen vil ta kampen for den norske arbeidslivsmodellen gjennom å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, og i de situasjoner der norsk arbeidslovgivning og tariffavtaler blir utfordret, drive aktivt politisk arbeid i EØS-samarbeidet.

Regjeringen vil:

Utarbeide en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser.

Styrke Arbeidstilsynet og samarbeidet mellom de viktigste etatene på området, slik at kapasiteten til å utføre stedlige tilsyn øker betydelig.

Øke Arbeidstilsynets bruk av overtredelsesgebyr.

Etablere flere sentre mot arbeidslivskriminalitet (A-krimsentre) og gjøre sentrene sterkere og mer operative, ved blant annet å lempe på taushetsplikten mellom de samarbeidende etatene.

Styrke politiets arbeid mot arbeidslivskriminalitet, og vurdere økt strafferamme for kriminalitet på dette området.

Sørge for at arbeidsinnvandrere gis bedre opplæring i språk og sikkerhetskultur og kunnskap om den norske arbeidslivsmodellen.

Utrede muligheter for å gi fagbevegelsen økt myndighet og flere verktøy for å bekjempe arbeidskriminalitet, og støtte lokale initiativ for et seriøst arbeidsliv.

Avvikle au pairordningen.

Utforme en ny handlingsplan for å bekjempe sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og svart arbeid, og utforme en egen handlingsplan i transportsektoren.

Styrke allmenngjøringsordningen.

Sette ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen, med mål om å sikre arbeidstakeres rettigheter og bekjempe useriøse aktører.

Utvide solidaransvaret til også å gjelde byggherre.

Heltid

Faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Ufrivillig deltid og manglende heltidskultur er likevel et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor, og det rammer særlig kvinner. Regjeringen vil sammen med partene i arbeidslivet jobbe aktivt for å bygge heltidskultur i alle deler av arbeidslivet, styrke retten til heltid i loven og sørge for en kommune- og sykehusøkonomi som gir rom for økt grunnbemanning.

Regjeringen vil:

  • Gjennomføre et heltidsløft i tett samarbeid med kommuner, helseforetak og partene i arbeidslivet, blant annet ved å stimulere til lokalt partssamarbeid om heltidskultur, spre kunnskap om lokale løsninger som har vært vellykkede og sette av midler på statsbudsjettet for å gjennomføre lokale tiltak for å redusere deltidsarbeid.
  • Styrke fortrinnsretten til økt stilling og styrke retten til heltid i lovverket ved at arbeidsgiver må dokumentere at det er behov for deltidsstilling.

Trygd og sosiale tjenester

Trygdeordninger og sosiale tjenester styrt og finansiert av fellesskapet bidrar til å redusere økonomiske forskjeller og bedre levekår for den enkelte. Regjeringen vil ha et samfunn med et sterkt sikkerhetsnett med velferdstjenester for de som trenger det permanent eller i faser av livet. Folk skal ha en økonomi som gjør at man kan leve verdige liv, uten at det går utover arbeidslinja.

Regjeringen vil:

  • Gjøre NAV mer tilgjengelig både fysisk og digitalt, og styrke førstelinja.
  • Sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra NAV eller helsevesenet.
  • Prøve ut en ordning hvor sykepengeperioden gjøres om til en tidskonto ved gradert sykemelding.
  • Forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring.
  • Gjeninnføre feriepengetillegg for permitterte og arbeidsledige.
  • Utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring.
  • Forbedre ordningen med brillestøtte for barn.
  • Styrke bostøtteordningen som skal sikre at husstander med lav inntekt og høye boutgifter har en egnet bolig.

Pensjon

Regjeringens mål er en god og rettferdig pensjon for alle. Folketrygden er det bærende elementet i pensjonssystemet, mens kollektive ordninger, som AFP og tjenestepensjoner, er viktige tillegg. Pensjonssystemet må sikre en trygg og verdig alderdom for alle, være bærekraftig over tid og stimulere til arbeidsdeltakelse. Regjeringen slår ring om pensjonsreformen og hovedprinsippene i reformen, slik som levealdersjusteringen, fleksibelt uttak av pensjon og muligheten til å kombinere pensjon og inntekt fra arbeid.

Regjeringen vil:

  • Følge opp Pensjonsutvalget og involvere partene i dette arbeidet.
  • Endre lov om obligatorisk tjenestepensjon slik at det gis pensjon fra første krone så snart som praktisk mulig.
  • Regulere pensjonene basert på det reelle gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst.
  • Gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjonene, og dermed mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken.
  • Gjeninnføre et skjermingstillegg for uføre som blir alderspensjonister, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen.
  • Gå i forhandling med partene med sikte på en omlegging av ordningen med avtalefestet pensjon, og om statens bidrag.
  • Reversere lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense og gjenoppta forhandlinger med partene om pensjon for ansatte med særaldersgrenser i staten
  • Forbedre sykelønnsordningen, også for selvstendige næringsdrivende.
  • Øke minstepensjonen.
Til dokumentets forside