Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Rælingen kommune - Kommunedelplan for Fjerdingby oversendelse for vurdering og stadfesting etter markaloven

Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 25. august 2010. Fylkesmannen har oversendt kommunedelplan for Fjerdingby for stadfesting etter Lov av 6. juni 2009 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) § 6.

Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 25. august 2010. Fylkesmannen har oversendt kommunedelplan for Fjerdingby for stadfesting etter Lov av 6. juni 2009 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) § 6. 

Miljøverndepartementet finner å kunne stadfeste deler av kommunedelplan for Fjerdingby, slik at planlagt utvidelse av Marikollen hopp- og alpinanlegg, etablering av et langrennsområde med ulike langrennstraséer for trening/ konkurranse og etablering av to transportløyper (skitraséer) fra Blystadlia og fram til toppen og bunnen av framtidig utvidet alpinanlegg i Marikollen, tillates med mindre justeringer som angitt. Departementet legger til grunn at disse tiltakene er i tråd med markalovens formål og at anleggene i liten grad berører andre viktige marka­interesser og naturmangfold i området. Det skal utarbeides regulerings­plan før gjennom­føring av tiltakene.

Miljøverndepartementet godkjenner ikke bygging av ny kollektiv- og beredskapsveg mellom Fjerdingby og Blystadlia, samt ny parkeringsplass ved Blystadlia. Det er ikke sannsynliggjort at fordelene ved disse to tiltakene er større enn de skader og ulemper tiltaket kan medføre for friluftslivet i denne delen av marka, naturmangfold i området og de allmenne interesser for øvrig.

Sakens bakgrunn

Rælingen kommunestyre sluttbehandlet kommunedelplan for Fjerdingby i møte 17. mars 2010. Deler av planområdet vedrører Marka, og planen er derfor sendt Miljøvern­departementet for vurdering og stadfesting. Formålet med kommunedelplanen er å legge til rette for økt aktivitet i den nordre delen av kommunen gjennom å videreutvikle Fjerdingby-området som et attraktivt tettsted for hele kommunen med idrettsaktiviteter, offentlige tjenestetilbud og sentrumsfunksjoner. I tillegg er det ønske om å legge til rette for en kollektiv- og beredskapsforbindelse mellom Blystadlia og Fjerdingby for å knytte bebyggelsen sammen på tvers i kommunen.

Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen fremmet under høringen innvendinger på nivå med innsigelse til 3 av planens elementer innfor marka. Dette gjelder;

  • Utvidelse mot nordvest av Marikollen hopp- og alpinanlegg med 120 dekar.
  • Etablering av en ny lyssatt veg på 1,2 kilometer gjennom marka mellom Fjerdingby og Blystadlia. Vegen skal være beredskapsveg for utryknings­kjøretøyer til Blystad­lia, samt kollektivveg for busser.
  • Bygging av en parkeringsplass på ca 3,4 dekar ved Blystadlia for brukere av marka.

Tiltakene knyttet til;

  • avsetting av et område på 85 dekar sørøst for Marikollen skianlegg til framtidig idretts­anlegg, for å utvikle området til et langrennsområde med ulike lang­renns­traséer for trening og konkurranse, og
  • anleggelse av to ulike transportløyper (skitraséer) fra Blystadlia og fram til toppen og bunnen av et framtidig utvidet alpinanlegg i Marikollen,

fant fylkesmannen å kunne akseptere i henhold til markaloven med krav om reguler­ingsplan før gjennomføring.

Fylkesmannens begrunnelse for merknadene var blant annet at arealet innenfor marka­grensen som er foreslått avsatt til utvidelse av Marikollen idretts­anlegg (alpint/hopp) vil få negative konsekvenser for andre friluftslivsverdier i området, jf markalovens formål. Fylkesmannen pekte på at det må foretas en nærmere vurdering av konsekvenser og tilpasning til friluftslivsinteressene i området. Deler av området har flere viktige naturtyper og rødlistearter, der forekomster, konsekvenser og tilpasning ikke er tilstrekkelig utredet og vurdert i planen.

I forhold til ny veg innenfor markagrensen mellom Fjerdingby og Blystadlia finner fylkesmannens miljø­vernavdeling ikke at behovet for å gjøre atkomsten Blystadlia og Fjerdingby lettere og sikrere, kan forsvare et så vidt betydelig inngrep i Marka. Avdelingen mener tiltaket vil gi vesentlige negative konsekvenser for de hensyn som markaloven skal ivareta. Atkomsten til Blystadlia kan gjøres sikrere vinterstid på andre måter, for eksempel ved å ha et enda sterkere fokus på brøyting og strøing, mv. Vegen vil utgjøre et vesentlig terrenginngrep i et viktig nærområde av Marka, og skal lyssettes og trafikkeres jevnlig med busser. Dette vil gi til dels vesentlige negative konsekvenser for friluftsliv og naturopplevelse, som er en viktig del av formålet med markaloven. Videre bemerkes at Kongevegen går parallelt med foreslått vegtrasé, og at den ene av de foreslåtte transporttraséene til Marikollen vil gå parallelt med Kongevegen på motsatt side. Disse to tiltakene vil sammen medføre et betydelig inngrep i et lite område av Marka. Samlet sett finner fylkesmannens miljøvernavdeling at den foreslåtte kollektiv- og beredskapsvegen bryter med bestemmelsene og føringene i markaloven.

Fylkesmannens beredskapsstab støtter derimot kommunens, brannvesenets og amk - sentralens ønske om bygging av beredskapsveg. Det forutsettes at veien tilpasses terrenget i så stor grad som mulig og ikke bygges bredere enn helt nødvendig.

Fylkesmannen mener det avsatte området for parkering innenfor markagrensen ved Blystadlia, bryter med bestemmelsene og føringene i markaloven. Markagrensen i dette området er lagt i vegen (Blystadringen), der Marka ligger på den ene siden av vegen, mens den andre siden av vegen har boligbebyggelse. Et inngrep i form av en parker­ingsplass inne i Marka her vil bli meget synlig og dominerende i land­skapet, og vil endre naturmiljøet i dette nærområdet av Marka. I tillegg til at parkerings­plassen beslaglegger areal i Marka vil den gi området et annet preg enn i dag. Det vises videre til at parkerings­plasser ikke er nevnt blant de tiltak det kan gis tillatelse til gjennom plan, jf. markalovens § 7

Rælingen kommune har i etterkant av høringen, ved brev av 29. januar 2010 til fylkesmannen, redegjort nærmere for forslagene og søkt å utkvittere den delen av inn­sigelsene som knyttet seg til manglende utredninger og vurderinger. Det ble i tillegg avholdt et dialog­møte mellom kommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling og beredskapsstab, den 10. februar 2010. Status etter møtet er at for området avsatt til utvidelse av alpin-/hoppanlegget med 120 dekar har kommunen gjort tilleggs­undersøkelser i forhold til naturmangfoldet og registrert funn av to rødlistearter i området; ferskenstorpigg og vrangstorpigg, klassifisert som VU (sårbar). Kommunen mener det vil være mulig å bevare disse lokalitetene, ved å legge de nye skitraséene rundt forekomstene, som bevares med en randsone rundt.

Det framkommer av kommunens tilleggsutredninger at utvidelsen er nødvendig i det planlagte omfang for at idrettsanlegget skal bli lønnsomt å drive, og for at anlegget skal kunne utvides i forhold til den nåværende situasjonen. Videre dokumenteres det at et stort antall mennesker bor i nærområdet, og kommunen anfører at anlegget har god tilgjengelighet uten bruk av bil. Anlegget ligger i randsonen av Marka, og grenser inntil eksisterende bebyggelse. Det pekes videre på at dette området av Oslo-regionen ikke har andre større alpinanlegg, og at det dermed er marked og behov for et større alpinanlegg her. Det anføres at dette også vil medføre at befolkningen i området ikke trenger å reise til dels vesentlig lenger unna, for eksempel til Tryvann eller Varings­kollen, for å få et alpintilbud. Dette er i følge kommunen også viktig i et miljø- og klimaperspektiv. Kommunen mener utredningene viser at tiltaket ikke vil berøre eksisterende stier eller løyper, og at tiltaket dermed ikke gir direkte negative konsekvenser for friluftsliv.

Kommunen har ut fra tilleggsutredningene ikke endret størrelsen på utvidelses­for­slaget eller tatt ut noen av forslagene fylkesmannen har innvendinger mot, men det er foretatt enkelte endringer i planbestemmelsene og i retningslinjene.

Fylkesmannen konkluderer i sitt oversendelsesbrev med at den foreslåtte utvidelsen av Marikollen hopp-, og alpinanlegg ikke vil bryte med markaloven. Fylkesmannen finner derfor at anføringen i tidligere høringsuttalelse om at tiltaket må utredes nærmere er ivaretatt, og at innvendingen dermed kan trekkes.

Fylkesmannen har ved sin oversendelse av saken valgt ikke å komme med noen anbefaling i forhold til kollektiv-/beredskapsvegen, men fastslår at; Fylkesmannens miljø­vernavdeling mener at veien er uforenlig med markalovens bestemmelser. Embetets beredskapsstab støtter imidlertid kommunens syn på at det er et sterkt behov for en beredskapsvei til Blystadlia. Fylkesmannen ber departementet foreta en samlet vurdering av disse hensyn.

I forhold til parkeringsplassen ved Blystadlia opprettholder fylkesmannen sin inn­vend­ing og anbefaler at den ikke tillates.

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus satte i brev av 7. juni 2010 fram forslag om vern som friluftsområde (eventyrskog) for 60 dekar av området som i planen er avsatt til framtidig langrennsområde. Fylkesmannen har befart området, men finner ikke at det samlet sett kvalifiserer for vern etter markaloven. Det aktuelle området er heller ikke med blant de 32 områdene som er med i vurderingsprosessen for vern av frilufts­områder (”eventyrskoger”) i Marka.

Møte og befaring i saken ble avholdt 26. oktober 2010. Tilstede på møtet var blant annet representanter fra Rælingen kommune, fylkesmannen, Nedre Romerike brann- og redningsvesen, Naturvernforbundet, Østmarkas venner, Oslo og Omland friluftsråd og Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet har mottatt brev av 31. oktober 2010 brev der Kari Anne Taije framsetter sitt syn på planene om framtidige langrennstrasé (skiløyper) i skogområdet sør i planom­rådet. For å opprettholde det rike dyrelivet og verdien av området som tur- og rekreasjonsområde har grunneier avstått fra flatehogst og kun foretatt plukkhogst i liten skala for ikke å ødelegge det naturlige skogbildet. Framtidig grunneier ønsker å fortsette dette arbeidet og ønsker derfor ikke at det skal anlegges langrennstrasé i dette skogland­skapet.

Rælingen kommune vil involvere grunneier i den påfølgende reguler­ingsprosessen for det aktuelle området.

Fylkesmannen tok i februar 2011 kontakt og gjorde oppmerksom på at de i sin over­sendelse hadde glemt å gjøre oppmerksom på at store deler av planområdet så ut til å inngå i statlig sikret friområde. Gjennom dialog med Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Rælingen kommune har det framkommet at Nedre Aamodt skog friluftslivs­område (gnr.102, bnr.5) i Rælingen kommune ble statlig sikret i 1982. Eiendommen utgjorde da 2.632 dekar, men størstedelen av eiendommen har senere blitt fradelt og overført/solgt til private grunneiere i forbindelse med etableringen av naturreser­vatene Ramstadslottet (2001) og Østmarka (2002). Rælingen kommune ble grunneier i 2008 av de gjenværende to delene av gbnr 102/5, som er en teig på ca 36 dekar langs strand­kanten av Åmotdammen og et område på ca 255 dekar på begge sider av hoppanlegget i Marikollen. Teigen ved Åmotdammen er utenfor planområdet, mens arealene rundt hoppbakken ikke omfatter de deler av planområdet som det er reist innvendinger mot. Staten ved DN har klausul på området (siden 1982) og blir således en rettighetshaver på eiendommen. Klausulen er ikke tinglyst, men er juridisk bindende mellom partene basert på økonomisk tilskudd fra staten i 1982 med forutsetning om allmennhetens bruk av området som friluftslivsområde.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har uttalt følgende vedrørende omdisponer­ing av det statlig sikrede friluftslivsområdet; Områdets omfang skal i utgangspunktet fram­komme i Naturbase, men her har det blitt en feil. De tre naboeiendommene (gnr 102, bnr. 357, 359 og 360) har feilaktig skravur i Naturbase, da disse etter eiendomsjusteringer ikke lenger inngår i det statlig sikret friluftslivsområde. Disse eiendommene har i dag private grunneiere, men DN har ikke fått rettet opp uriktighetene i Naturbase ved å innhente gjeldende eiendomsgrenser for gnr.102, bnr.5 fra Rælingen kommune. Dette vil bli gjort. Områdets omfang i dag vises på kartutsnitt under med skravur i oransje farge.

 

 

Utsnitt fra Naturbase
DN ved friluftslivsseksjonen har rolle som rettighetshaver i denne saken, og ikke som planmyndighet. Når det gjelder ivaretakelse av det statlig sikrede friluftslivsområde for allmennhetens bruk i gjeldende sak, er vi av den oppfatning at Markalovens bestemmelser som kommer til anvendelse i denne plansaken, vil ivareta dette på en tilfredsstillende måte.

DN har i forbindelse med at de ble koblet inn i saken kommet med følgende anbefaling som fagmyndighet;
DN har ikke full oversikt over det planfaglige grunnlag for den planlegging som vi er fore­lagt, men det ser for oss ut som det ikke foreligger noen helhetlig markaplanlegging med analyse av bl.a. sti- og løypeforbindelser, sammenhenger ved grønnstruktur gjennom bolig­områder til marka og innen marka osv., som DN mener bør gjennomføres, og som vi har omtalt og anbefalt i vår Markaveileder (håndbok 24-2003). Vi viser til denne og forut­setninger ved behandlingen av St.meld. 23 om at det i alle større kommuner med grense mot skog og mark skal utarbeides plan for forvaltning av disse områdene innen 2006. Det er for mange bolig­områder, bydeler og tettsteder godt utviklete sti- og løypenett mot Oslomarka, men uten en slik analyse kan det også være mangler og udekkete behov. DN mener derfor at det er viktig at det gjennomføres slik planlegging som grunnlag for all endret arealdisponering i markaområdene eller randsonene til marka, enten det dreier seg om klassisk utbygging, vegforbindelser eller tilpassinger, omgjøringer eller arealutvidelser for idrettsområder. Kravene til universell utforming, føringer om at utøvelsen av friluftsliv bør gjøres mindre bilbruksavhengig for å redusere klimautslipp og kravet til vurderinger etter naturmangfold­lovens prinsipper, er blant de forhold som bør ivaretas gjennom markaplanlegging med gjennomgang av sti-/løypenett, områder for leik og aktiviteter osv.

Det er videre etter vårt syn viktig at videreutvikling av tilrettelegging og aktivitetsanlegg innen marka ikke (enda mer) bidrar til å avskjære, men heller bedre ivaretar, viktige sammenhenger for eksisterende bruk, bl.a. eksisterende sti- og løypeforbindelser, fine steder/områder, viktige sammenhenger og ”inngangsporter” til marka fra boligområdene osv. Det samme gjelder for behov og muligheter som ennå ikke er utviklet. Det kan f.eks. gjelde sti- og løypeforbindelser som ivaretar sammenhenger tvers gjennom område med hopp- eller alpinbakker og behovet kan være generelt å forbedre sti- og løypenettet, eller også videreutvikle dette så det er bedre universelt utformet. Det bør understrekes at det for de nære markaområder til tettbygd strøk som dette, så vil det kreves et forholdsvis tettvevd nett med turmuligheter.

Generelt vil sammenhenger og overgangsområder mellom marka og boligområder, bydeler og tettsteder være særlig viktige deler av marka. De vil utgjøre inngangsporten til marka for mange og en forutsetning for at de har lett tilgang til friluftslivsmuligheter. Denne overgangssonen er ofte særlig presset av utbygginger av tradisjonelle utbyggingsformål, men kanskje oftere ”gode formål” som barnehager, idretts- og aktivitetsanlegg, utfartsparkering og lignende, som uten noen plananalyse for de aktuelle markaområdene kan framstå som kurant å bygge ut.

Vi har ikke nok faktisk grunnlag for å vurdere om den foreslåtte utfartsparkeringen ved Blystadlia kan være et område som ikke bør utbygges og om dette er et hensiktsmessig sted å lokalisere en markarettet parkeringsplass. Men vi har problemer med å se at det kan være noen god begrunnelse for en slik lokalisering. Kan hende ville det være bedre å legge en utfartsparkering i et område med potensial for ulike typer turer innover og ikke bare ”nedover” i skyggesida. For øvrig støtter vi Fylkesmannens vurdering om at befolknings­konsentrasjonen i Blystadlia må anses å ligge innenfor gangavstand til marka og at det derfor er vanskelig å se det behovet som kommunen argumenterer for.

Når det gjelder den planlagte vegen mellom Blystadlia og Fjerdingby, bør det vektlegges at Kongevegen går parallelt med foreslått trasé og at foreslått transporttrasé til Marikollen vil gå parallelt med Kongevegen. Disse tiltakene vil til sammen medføre et betydelig inngrep i et lite område av marka som allerede er ”avsnørt” ved utbyggingen øverst på åsen. Det er dessuten et viktig poeng at den planlagte vegen vil kunne virke som en ”knipetangs­manøver” ved at dette allerede begrensete området deles i to og avskjæres ytterligere og at dette senere vil kunne føre til et større utbyggingspress av området nord for vegen.

Miljøverndepartementets vurdering

Etter markaloven § 6 andre ledd skal kommunens endelige vedtak av kommunedel­planer med arealdel som vedrører Marka, stadfestes av Miljøverndepartementet før planen kan få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementet kan gjøre de endringer i planen som anses nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.

Miljøverndepartementet skal derfor ta stilling til om Rælingen kommunes vedtak av kommunedelplan for Fjerdingby skal stadfestes. Det betyr at departementet skal avgjøre om kommunedelplanens tiltak innfor Marka skal tillates. Det foreligger ingen innsigelser til de deler av kommunedelplanen som er utenfor Marka.

Markalovens hovedformål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i Marka. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

Innenfor markalovens geografiske virkeområde er det innført et generelt byggeforbud. Ingen bygge- og anleggstiltak kan gjennomføres uten tillatelse etter markaloven, jf. markaloven §§ 5 og 1. Forbudet gjelder i utgangspunktet for alle typer anlegg og tiltak inkludert idrettsanlegg. Idrettsanlegg kan imidlertid tillates i plan innenfor rammene av bærekraftig flerbruk, slik det framgår av lovens formålsbestemmelse i § 1 og § 7 første ledd nr. 3. Lovens formål er dermed blant annet å fremme og tilrettelegge for idrett, men dette gjelder for idrett som kan innpasses i Marka. Dette vil i utgangspunktet si idrett som tradisjonelt har vært utøvd i Marka og som følge av krav til topografi og areal har en naturlig arena i Marka. I vurderingen av om slike anlegg skal tillates må de ulike hensynene loven skal ivareta veies opp mot hverandre. I denne vurderingen må det tas hensyn til hvor i Marka anlegget skal bygges og hvilke inngrep som er i området fra før. Det vil kunne innpasses større anlegg i tilknytning til eksisterende anlegg enn i områder som tidligere ikke er bebygd.

Markaloven § 7 første ledd nr. 4 gir unntak for en del angitte offentlige infrastruktur­anlegg inkludert veger. Når det gjelder åpningen for offentlig veg er denne mer begrenset enn den for idrettsanlegg, jf at veger ikke er innenfor lovens formål. Dispensasjonsbestemmelsen for infrastruktur­anlegg er begrunnet i at visse slike tiltak og funksjoner vanskelig kan unngås på grunn av det samfunnsmessige og funksjonelle behovet for anlegget. Ved vurdering av slike tiltak er det viktig å sikre en best mulig saksopplysning og helhetlig avveining mellom behovet for infrastrukturtiltaket og de negative effekter av tiltaket for Marka som natur- og friluftsområde.

Forholdet til naturmangfoldloven

Saken skal i tillegg vurderes etter naturmangfoldloven, jf lovens kapittel II. Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og vurderingen og vekt­leggingen skal framgå av vedtaket.

Det skal vurderes om planen vil berøre naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven § 7. Kunnskap om naturmangfold er hentet fra Artsdatabankens Artskart, Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase og dokumentasjon oversendt fra fylkesmannen. I denne saken gjennomførte kommunen en tilleggsutredning/kartlegging basert på anbefalinger fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, etter at planen var vedtatt.

Innenfor planområdet er det registrert et område ”Knollmåsan øst” på 13 dekar med naturtypen ”Gammel barskog” (ID: BN00011027). Biotopen er vurdert til å være en mindre biotop med en del elementer som på sikt vil kunne tjene som levested for arter som vil ha problemer med å overleve ellers i landskapet. Den er klassifisert som lokalt viktig.

Det er også registrert en dam ”Marikollen” på 0,9 dekar (ID: BN 00011047) Lokaliteten består av et lite skogstjern/skogsdam der mye av vannspeilet ligger i skygge. Dammen er grunn og med steile kanter. Det er ikke fisk i dammen. Lokaliteten hadde ved registrering i 1997 og 2000 forekomster av minst 2 amfibiearter, og er registrert som yngleområde for Vanlig frosk og Spissnutefrosk, hvorav sistnevnte er rødlistet. Ved ny registrering i 2002 ble det registrert at utfyllingsarbeider, en leire-/jordfylling fra alpinanlegget som grenser direkte mot dammen, har forringet dammens østlige bredd vesentlig. Undersøkelsen viste at dammen framdeles huser mye vanlig frosk. Lokalitetsverdien er redusert til nasjonalt/regionalt viktig naturtype (fra svært viktig) p.g.a. forringelsen.

Innenfor planområdet, men utenfor marka er det i nordøst (i området avsatt til LNF) registrert et ravineområde ”Sundvegen” på 33 daa med naturtype ”Gråor-heggeskog” (ID: BN 00011048). Området er omtalt som en markert ravinedal med tydelig bekk i bunnen. Området er klassifisert som nasjonalt/regionalt viktig naturtype.

Kommunen har i sin tilleggsregistrering for de nye områdene i kommunedelplanen registrert 2 områder med verdifulle naturtyper. Det er område 1 som utgjør den nord­ligste del av ”Knøllmåsan øst” og et mindre nyregistrert område 2 mellom Kongevegen og foreslått ny kollektiv- og beredskapsveg. Dammen ved Marikollen (BN 00011047) og den sydligste delen av ”Knøllmåsan øst” har kommunen ikke gjennomgått på nytt da de ble konsekvensvurdert ved forrige plan for utvidelse av Marikollen. Området ved Sundvegen omtales/vurderes ikke da det er avsatt til LNF-område.

Område 1 beskrives av kommunen som et; Kalkpåvirket område midt i foreslått utvidelse av alpinanlegg. Dette er et rikere parti av lia, blant annet med noen eldre seljer og mye blåveis, legeveronika og markjordbær i feltsjiktet. Deler av området er hogd, men det finnes fortsatt en del eldre granskog her. Funnene av de to rødlistede storpiggartene er punktfestet i dette området og kan godt være gjort her, selv om nøyaktigheten på funnene ikke er særlig god. Området har trolig potensial for truete markboende sopp. Det kan derfor være viktig å bevare den gjenstående gammelskogen her. Sterk hogstpåvirking og usikker presisjon på rødlistefunn gjør at lokaliteten under tvil vurderes som lokalt viktig, C, etter natursystemet.

De to soppartene er som tidligere omtalt ferskenstorpigg og vrangstorpigg, klassifisert som VU (sårbar)

Område 2 beskrives med følgende; Nord for alpinbakken vil det meste av skogen bli stående urørt, dog med en ny tilførselsløype fra Blystadlia. Det er ikke funnet sårbare arter i dette området, bortsett fra en naturtype ved Kongevegen i nærheten av beredskapsveien. Naturtypen er en myr/sump med gråor og svart or som ligger helt inntil veien. Området er lite men med intakt sumpskog med en del svartor, gråor og bjørk. Ingen spesielle kar­planter ble registrert, men slike sumpskoger er viktige habitater (områdetype en art helst velger å leve i) for fugler, amfibier og insekter. Lokaliteten klassifiseres som rik sumpskog og vurderes etter naturtypesystemet som lokalt viktig, C.

Det er dermed påvist truet og verdifullt naturmangfold innenfor planområdet i følge opplysningene i Naturbase (område BN 00011048, BN 00011027 og BN 00011047) og i kommunens registrering (område 1 og 2). Etter departementets oppfatning er det mulig å utforme reguleringsplan etter kommunedelplanens § 1 for de tiltak som tillates, slik at nødvendige avbøtende tiltak innarbeides. Miljøverndepartementet vil også foreslå en supplerende bestemmelse for å sikre at planene utarbeides på et grunnlag som sikrer at det ikke oppstår uønskede effekter på slik natur og at ikke utbygging foretas på en slik måte at naturverdiene forringes. Aktuelle tiltak er omtalt mer detaljert under vurderingen av hvert enkeltformål i planen, lengre bak. Det bør i tillegg vurderes om det ved gjennomføring av de nye anleggene er mulig å reversere de skader som er påført dammen i Marikollen.

Departementet anser at det foreliggende kunnskapsgrunnlaget oppfyller de krav som følger av naturmangfoldloven § 8. Kunnskapsgrunnlaget tillegges stor vekt i saken. Kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt.

Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 er vurdert, men får mindre betydning ettersom det er et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i saken på det nåværende plannivå.

Departementet forutsetter i tråd med prinsippet i naturmangfoldloven § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, at hensynet til de registrerte biotopene (naturtypene) og truede artene ivaretas i etterfølgende reguleringsplan. Under denne forutsetningen finner Miljøvern­departementet at de tiltakene som godkjennes ikke vil medføre konsekvenser for naturmangfoldet og dermed heller ingen belastning på økosystemet.

Siden tiltakene gitt de omtalte forutsetninger ikke vil medføre konsekvenser for naturmangfoldet og heller ingen belastning på økosystemet, får ikke prinsippene i naturmangfoldloven § 11 særlig betydning. Heller ikke forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 påvirkes av beslutningen.

Nærmere om enkeltformålene i planen innenfor Marka

Kommunedelplanen for Fjerdingby omfatter i alt 5 ulike tiltak/formål innenfor marka som medfører at LNF-områder omgjøres.

Kommunen har som del av planarbeidet fått utarbeidet en helhetsplan for Marikollen idrettspark (datert 18. november 2008), som et underlag for de tiltakene en ønsker å gjøre i forhold til idretts- og friluftsområdene. Den viser mer detaljerte planer for de tre delformålene knyttet til idrettsanlegget og omtaler tiltakene og bruksmulighetene knyttet til anleggene for hopp, alpint, langrenn og transportløyper (ski/turtraséer)

Miljøverndepartementet ser at det er en svakhet slik Direktoratet for naturforvaltning har pekt på at det ikke foreligger noen helhetlig plan for markaområdene rundt Marikollen idrettspark med analyse av bl.a. sti- og løypeforbindelser, sammenhenger ved grønnstruktur gjennom bolig­områder til og innen Marka osv. Planforslaget medfører om det godkjennes at mer enn 200 dekar av Marka tas i bruk til hopp-, alpin- eller langrenns­anlegg. Kommunen har gjort noen vurderinger av konsekvensene for friluftsliv i sitt tilleggsnotat, men de er av begrenset omfang. For områdene som berøres av utvidelsen av hopp-/alpinanlegget med tilhørende transportløyper skriver kommunen blant annet følgende; Arealet for utvidelsen av skianlegget består av et bratt terreng som er lite brukt til friluftsliv. Det kan være noe i bruk til bær- og soppsanking. De fleste turgåere går lysløypa, Kongevegen og sti opp til Bjønnåsen. Det går en bratt sti opp til Knøllsmåsan, og denne er mindre brukt. Øvrige viktige turtraséer i området rundt Marikollen går innover mot Fjerdingbydammen.

Miljøverndepartementet har ut fra den dokumentasjonen som foreligger og innspillene fra fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning foretatt en vurdering av hvert av delområdene kommunen ønsker tatt i bruk av Marka. Disse oppsummeres med;

Nytt område med ulike langrennstraséer for trening og konkurranse

Det er foreslått avsatt et område på 85 dekar sørøst for Marikollen skianlegg til fram­tidig idrettsanlegg, for å utvikle området til et langrennsområde med ulike lang­renns­traséer for trening og konkurranse egnet for snølegging med kunstsnø. Framtidig grunneier har gitt uttrykk for at dette er en bruk av deres skogsteig hun anser som lite ønskelig. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Oslo og omegn friluftsråd fram­hever at området har store opplevelseskvaliteter og fungerer som en 100-meter skog. De mener derfor at andre områder bør vurderes framfor det foreslåtte til det nye langrenns­anlegget. 60 dekar av området har også blitt foreslått som ”eventyrskog” med vern etter markaloven.

Departementet viser til at langrenn er en idrett som naturlig hører hjemme i marka. Etablering av anlegget vil etter departementets syn være i samsvar med markalovens formål om å tilrettelegge for idrett. Det foreslåtte langrennsområdet er lagt utenom alle registrerte naturverdier i Naturbase, men det er samtidig klart at dette området har stor verdi som nærrekreasjonsområde med dagens enkle lysløype, et variert stinett og godt forvaltet skogsnatur. På den andre siden vil det foreslåtte langrennsanlegget gi bedre treningsforhold for lokale langrennsutøvere, ikke minst barn og unge, og dessuten komme allmennheten til gode både i form av utvidet skiløypenett og ny lysløype egnet for legging av kunstsnø. Det er også gunstig at flere idretter gis anlegg sammen, ikke minst for familier der en vil kunne kjøre samlet til hopp, alpint og langrenn. Lysløypa vil med asfaltdekke sommerstid kunne tjene både som universelt utformet tursti og tren­ings­løype for rulle­ski.

Miljøverndepartementet har vurdert området foreslått avsatt til idrettsanlegg - langrenn i forhold til kriteriene for ”eventyrskog”. Området er ikke blant de 32 områdene som omfattes av kartleggingen av verdifulle friluftsområder som Sweco har utført på opp­drag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fylkesmannen har ikke hatt innvendinger mot tiltaket forutsatt at reguleringsplanen for tiltaket tar tilstrekkelig hensyn til natur-, og landskapsverdier, og anlegget legges slik at landskapsvirkningen og eksponeringen av anlegget blir minst mulig. Det er kun de 32 områdene utredet av fylkesmannen som er aktuelle å ta med videre i prosessen for vern av friluftsområder (”eventyrskoger”) i Marka. Området ved Marikollen er således per i dag ikke aktuelt for vern etter marka­loven § 11 (som er bestemmelsen som hjemler vern av friluftsområder). Samlet finner Miljøverndepartementet at den foreslåtte plasseringen ikke er i konflikt med regionale eller nasjonale interesser.

Miljøverndepartementet finner på det grunnlaget som foreligger at markaloven gir nødvendig hjemmel og at det kan tillates at det etableres et langrennsanlegg ved Marikollen med løyper for konkurranse og trening. Samtidig vil anlegget innebære et forholdsvis stort terrenginngrep, som stiller strenge krav til detaljutformingen for at det ikke skal virke skjemmende. Departementet forutsetter at landskapstilpasning og best mulig bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon blir vektlagt i reguleringsplan­arbeidet og at landskapsinngrep begrenses til det som er nødvendig. Departementet forutsetter at de nærmere detaljer for anlegget inkludert nødvendige tiltak for å sikre verdifullt naturmangfold fastsettes gjennom reguleringsplan (jf justerte planbestem­melser) og at inngrepene begrenses til det som er nødvendig for å få et hensiktsmessig anlegg.

Anleggelse av transportløyper (ski-/turtraséer) fra Blystadlia

Planforslaget omfatter anleggelse av to ulike transportløyper (ski-/turtraséer) gjennom LNF-området (Marka) fra Blystadlia og fram til toppen og bunnen av et framtidig utvidet alpinanlegg i Marikollen. Transportløypene henger nært sammen med den påtenkte utvidelsen av alpinanlegget, men vil normalt kunne fungere som skiløyper. Sommerbruk av dem vil være tur-/sykkelsti. Det er lagt til grunn at transport­løypene ikke skal bygges som veger og at de ikke skal medføre større terrenginngrep, men utformes som kjørbare ski-/turtraséer som følger terrenget uten fast dekke. Den ene løypen gjenbruker delvis eksisterende lysløype.

Departementet finner at etablering av transportløypene gitt forutsetningene over vil være i samsvar med markalovens formål om å tilrettelegge for idrett. Løypene vil i tillegg til tilkomstfunksjonen til idrettsanlegget kunne fungere som ski-/turløyper og dermed gi grunnlag for at flere benytter denne delen av marka også til turbruk.

Den vestligste transportløypen til toppen av det utvidede alpinanlegget er ikke i konflikt med noen kjente naturmang­foldverdier, men plassering og utformingen må sees i sammenheng med den endelige utformingen av alpinbakken, som vil måtte tilpasses det registrerte området ”Knollmåsan øst” (ID: BN00011027). Den østlige transport­løypen ned til bunnen av alpinanlegget gjenbruker en eksisterende lysløype i et lengre parti parallelt med og svært nær Kongevegen. Denne plasseringen er bare akseptabel om eksister­ende lysløype kan gjenbrukes uten endringer av terrenget. I utgangs­punktet mener departe­mentet at transportløypen skal legges slik at den ikke endrer omgivelsene rundt Kongevegen, og alle endringer innenfor en avstand av 100 meter fra Kongevegen bør være en landskapsmessig forbedring eller tilbakeføring mot en mer historisk riktig situasjon. Jf at transportløypen (skiløypen) med fordel kan trekkes lengre bort fra Kongevegen slik at det kan etableres en vegetasjonsskjerm mellom dem. Plassering, utforming og påvirkning i forhold til Kongevegen må utredes nærmere i regulerings­plan, men departementet legger som en forutsetning at tran­sport­løypen ikke skal endre omgivelsene (landskapsbildet) rundt Kongevegen negativt. Dersom det er ønskelig med koblingsmulighet mellom transport­løypen og Kongevegen skal den utformes tydelig slik at en unngår at de to vegene ”sklir” over i hverandre. Miljøvern­departe­mentet forutsetter at planbestemmelsene rettes slik at disse forutsetningene inngår.

Miljøverndepartementet finner på det grunnlaget som foreligger at markaloven gir nødvendig hjemmel til at det kan tillates etablert to transportløyper (ski-/turtraséer) fra Blystadlia med de forutsetninger og tilpasninger som departementet har beskrevet. Departementet forutsetter at landskapstilpasning og bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon blir vektlagt i reguleringsplanarbeidet og at landskapsinngrep begrenses til det som er absolutt nødvendig. Departementet forutsetter at de nærmere detaljer for og endelig plassering av transportløypene, inkludert nødvendige tiltak for å sikre verdi­fullt naturmangfold og omgivelsene rundt Kongevegen, fastsettes gjennom regulerings­plan. Jevnfør justerte planbestem­melser og retningslinjer i kommunedelplanen.

Utvidelse av Marikollen hopp- og alpinanlegg

Det framkommer av helhetsplanen for Marikollen idrettsanlegg at de planlagte utvid­elsene av hopp- og alpinanlegget er omfattende (120 dekar) og vil gi behov for større ombygginger også av det eksisterende anlegget. Idretter som krever anlegg som medfører større inngrep i naturen, omfattes ikke direkte av markalovens formål. Vurderingen av hva som kan innpasses i Marka, varierer med hvor i Marka anlegget ønskes bygget og hva som er i området fra før. Eksisterende del av Marikollen idrettsanlegg er holdt utenfor Marka og utvidelsene er dermed i randsonen av Marka, hvilket tilsier at man kan innpasse mer her enn lenger inne i Marka. Videre vil det kunne innpasses større anlegg i tilknytning til eksisterende anlegg enn i områder som ikke er bebygd fra før. Departementet legger vekt på at Marikollen idrettsanlegg er et eksisterende anlegg og at det i lang tid har vært utøvd hopp- og alpinsport i området.

De planlagte utvidelsene vil gi behov for økte mengder med kunstsnø og det er i hel­hetsplanen skissert et system med dammer langs bekkedraget sydøst for hoppanlegget. Dette vil påvirke vannbalansen i de tilliggende områdene, og dette må utredes grundig som del av reguleringsplanen. Miljøverndepartementet ser alvorlig på at dammen i Marikollen (BN00011047) har blitt skadet gjennom fyllings­arbeider i tilknytning til det eksisterende alpinanlegget. Det forventes at kommunen følger opp og påser at det ikke skjer ytterligere skade på bekker og dammer med tilhørende amfibiearter, og at alle mulige tiltak for å reetablere opprinnelig situasjon blir vurdert.

Området foreslått benyttet til alpin- og hoppanlegget har mindre verdi som nærtur­område enn området foreslått til langrenn og områdene nord for planområdet (Rælings­åsen). Noen eksisterende stier vil bli avskåret, men de nye transportløypene kan delvis avbøte dette. Behovet for å erstatte eksisterende stier ytterligere bør utredes som del av regulerings­planarbeidet.

De foreliggende planene (helhetsplanen og kommunedelplanen) har ikke innarbeidet/ ivaretatt de registrerte lokalt viktige naturtypene og deres verdifulle og sårbare natur­mangfolds­verdier. Departementet mener det er mulig å bevare de registrerte naturtype­lokalitetene (BN00011027 og BN00011047), ved å legge de nye alpintraséene rundt/ utenom dem med nødvendig sikkerhetssone. Videre at det er mulig å lage et system for kunstsnøanlegget som ikke påfører omgivelsene uønskede eller skadelige endringer, men derimot tilrettelegger for en bedret situasjon for sårbare og truede arter og naturtyper. Departementet forutsetter at dette følges opp i detaljreguleringen og at anleggets utforming tilpasses/endres slik at ikke registrert verdifullt naturmangfold eller truede arter nedbygges eller påføres skade, jf gjennomgangen over om forholdet til natur­mangfoldloven.

Miljøverndepartementet finner på det grunnlaget som foreligger at markaloven gir nødvendig hjemmel til å åpne for at en utvikling av hopp- og alpindelen av Marikollen idrettspark faller inn under markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for idrett. Departementet mener det i arbeidet med regulerings­plan vil være mulig å finne løsninger som i tilfredsstillende grad forener hopp- og alpinanleggets utvidelsesbehov med friluftsinteressene i området. Det er en forutsetning for godkjenningen at det som del av detaljreguleringen utarbeides en plan som redegjør for de eksisterende natur­mangfoldverdiene og hvordan de blir sikret både i anleggs- og driftsfasen. Videre skal det utarbeides en plan for vannforvaltn­ingen knyttet til kunst­snøanlegget i området som sikrer at ikke naturmangfoldverdier knyttet til de aktuelle bekkeløp og dammer (også utenfor planområdet) blir påført skade.

Parkeringsplass ved Blystadlia for brukere av marka

Det er avsatt et areal på ca 3,4 dekar for en utfartsparkering med ca 60 plasser, på utsiden av Blystadringen Markagrensen i dette området utgjøres tydelig av vegen (Blystadringen), der Marka ligger på den ene siden av vegen, mens den andre siden av vegen har boligbebyggelse. Dette er et særpreg for boligområdet på Blystadlia at bebyggelsen ligger innenfor Blystadringen og at denne utgjør Markagrensen. Blystadringen følger terrenget i samme kotehøyde rundt bebyggelsen i en halvsirkel inn mot toppen av Rælingsåsen og vegen er dermed et sterkt element i landskapet. Et inngrep i form av en parkeringsplass inne i Marka her, vil dermed bli meget synlig og dominerende i landskapet, og vil endre naturmiljøet i dette nærområdet av Marka. I tillegg til at parkeringsplassen beslaglegger areal i Marka, vil den gi området et annet preg enn i dag. Slik Direktoratet for naturforvaltning peker på er det vanskelig å se at det kan være noen god begrunnelse for den valgte lokaliseringen. Dette er et område med lite potensial for ulike typer turer innover og ikke bare ”nedover” i skyggesida. Befolkningskonsentrasjonen i Blystadlia må anses å ligge innenfor gangavstand til marka og har dermed lite behov for den aktuelle innfartsparkeringen, som dermed primært vil betjene tilreisende og øke trafikken opp den bratte veien til Blystadlia. I helhetsplanen for Marikollen idrettsanlegg framkommer det at parkeringsarealet på Blystadlia er tenkt å avlaste den øvrige parkeringen ved Marikollen i perioder med mye publikum. Miljøverndepartementet kan ikke se at eventuelt trafikale konsekvenser av en slik bruk er utredet, men det vil ytterligere forsterke den negative effekten av å trekke biler opp i ett boligområde som i seg selv har gangadkomst til Marka og derfor ikke trenger noen innfartsparkering.

Miljøverndepartementet støtter Fylkesmannens vurdering av at parkeringsplassen ikke er blant de tiltak det normalt kan gis tillatelse til gjennom plan, jf. markalovens § 7. Departementet finner etter en helhetlig vurdering av det grunnlaget som foreligger at markaloven ikke gir nødvendig hjemmel til å åpne for den foreslåtte parkeringsplassen, og at den heller ikke er ønskelig ut fra trafikale og landskapsmessige vurderinger.

Ny kollektiv- og beredskapsveg mellom Fjerdingby og Blystadlia

Kommunen ønsker å etablere en ny veg på 1,2 kilometer gjennom marka mellom Fjerdingby og Blystadlia. Vegen er beskrevet som beredskapsveg for utryknings­kjøretøyer til Blystadlia, samt kollektivveg for busser. Vegen er lagt parallelt med Kongevegen i skråningen på nordsiden av denne, og er tenkt bred nok til at to busser skal kunne passere hverandre (6-7 meter), samt at den skal være lyssatt. Vegen vil med den foreslåtte traséen gå gjennom det registrerte området med intakt sumpskog i lengderetningen og legger beslag på en vesentlig del av området. Lokaliteten er klassifisert som rik sumpskog med en del svartor, gråor og bjørk. og vurdert etter naturtypesystemet som lokalt viktig, C. Vegen vil avskjære et område av Marka (Rælingsåsen) som skyter seg inn mellom boligbebyggelsen og kutte en lysløype og flere stier.

Miljøverndepartementet har ikke mottatt noen dokumentasjon på at aktuelle kollektiv­selskap vil prioritere å betjene den planlagte vegen med busser i et system av ringruter, framfor dagens system med mer direkte linjer mot Lillestrøm og Oslo fra henholdsvis Blystadlia og Fjerdingby.

Når det gjelder beredskapsbehovet er vegen ønsket både av ambulanse- og brann-/ redningstjenesten. Kommunen har i forbindelse med tilleggsvurderingene fått utarbeidet en enkel risiko- og sårbarhetsanalyse for å underbygge behovet for beredskapsvegen. Her framkommer det at fra Blystadlia ble bygget ut for ca 30 år siden og fram til 2010 har det ikke vært noen episoder der ambulanse eller brannbiler har blitt hindret under utrykning av at eksisterende veg til Blystadlia har vært sperret eller for glatt til å benytte. Antallet hendelser der vegen blir blokkert/uframkommelig er opplyst å være 1-2 ganger pr. vinter. Miljøverndepartementet har forståelse for ønsket om å ha alternative muligheter, men mener som fylkesmannen at det finnes andre og mindre omfattende tiltak som bør kunne prøves ut først, i og med at sannsynligheten for alvorlige hendelser er konkludert til å være ”mindre sannsynlig”. Dagens situasjon der samfunnet har tilgang på helikoptertjenester i en helt annen utstrekning enn tidligere er ikke tatt med i kommunens analyse/vurdering. Miljøverndepartementet finner at dagens tilgang på helikoptre sannsynliggjør at risikoen for at det skal inntreffe en hendelse der en ikke når fram med nødvendig hjelp i forhold til liv og helse er betydelig mindre i dag enn da Blystadlia ble bygget ut, og at de konsekvenser den foretatte analysen omtaler dermed ikke er helt riktige.

Bevaring av landskap og naturmiljø er del av markalovens formål, jfr. § 1. Vegens bredde og det bratte terrenget innebærer at vegen med stor sannsynlighet vil medføre forholdsvis store terrenginngrep i form av skjæringer og fyllinger. Vegen skal på de 1,2 kilometerne forsere en høydeforskjell på rundt 80 meter. Den vil dermed utgjøre et vesentlig visuelt inngrep i skråningen opp mot Rælingsåsen, noe som vil bli under­streket ved at vegen skal ha lysmaster. Vegen kan dermed få negativ innvirkning på landskapet og vil forsterke virkningen av hopp- og alpinanlegget, ved at den strekker ut den delen av åssiden som er lyssatt og framstår med inngrep. Området med sump­skog som berøres av den foreslåtte kollektiv- og beredskapsvegen er slik kommunen beskriver det forholdsvis lite. Det er kanskje mulig å la vegen gå utenom sumpskogen, men kommunen har ikke beskrevet dette som et mulig avbøtende tiltak. Departementet har oppfattet situasjonen dit at kommunen finner andre avbøtende tiltak mer aktuelle i og med at vegen er vanskelig å legge i terrenget på grunn av den store høydeforskjellen mellom Fjerdingby og Blystadlia. Det ble ikke registrert noen spesielle kar­planter i området, men slike sumpskoger er viktige habitater (områdetype en art helst velger å leve i) for fugler, amfibier og insekter. Miljøverndepartementet finner at det at vegen berører landskapet negativt og kan skade verdifullt naturmangfold, svekker grunnlaget for at vegen kan gis dispensasjon etter markaloven.

Når det gjelder den planlagte vegen mellom Blystadlia og Fjerdingby, legger Miljøvern­departementet stor vekt på hensynet til friluftslivet og nærheten til den historiske Kongevegen som går parallelt med foreslått vegtrasé. Den nye vegen vil bli bred, lyssatt, ha fast dekke og være jevnt trafikkert av busser store deler av døgnet om kommunen får det busstilbudet de ønsker. Vegen vil dermed på en helt annen måte enn den foreslåtte transportløypen til Marikollen avskjære eksisterende lysløype og stier, samt påvirke omgivelsene til Kongevegen. Vegen vil medføre et betydelig inngrep i et lite område av marka som allerede er ”avsnørt” ved utbyggingen øverst på åsen, men som har høy verdi som nærrekreasjonsområde og er eneste direkte adkomst til Marka for store befolkningskonsentrasjoner.

Departementet legger også vekt på at den planlagte vegen vil kunne virke som en ”knipetangsmanøver” ved at dette allerede begrensete området deles i to og avskjæres ytterligere, og at dette senere vil kunne føre til et større utbyggingspress av området nord for vegen. Det vises her til at Rælingen kommune som del av kommuneplan 2006-2017 har vedtatt en arealstrategi mot 2040 der målsettingen er å fastsette en grønn strek (ny markagrense). ”Grønn strek” skal være langsiktig grense mellom byggeområder og LNF-områder (inkludert Marka), og følger Kongevegen syd for Blystadlia. Framtidig utbygging ønskes lokalisert nord for denne grønne streken inntegnet på kommune­planens vedtatte arealplankart. Samtidig er det ut fra jordvernhensyn et mål å prioritere utbygging i skogsmark framfor på dyrket mark/i kulturlandskapet. Det området av Marka som avskjæres ved en event­uell etablering av kollektiv- og beredskapsvegen sammenfaller med området som i areal­strategien og på kommuneplankartet ønskes frigitt for framtidig utbygging.

Miljøverndepartementet finner etter en helhetlig vurdering at det ikke er dokumentert at behovet for eller nytten ved den ønskede kollektiv- og beredskapsvegen oppfyller markalovens (§ 14) forutsetning om at fordelene ved tiltaket må anses større enn de skader og ulemper tiltaket vil medføre for friluftslivet, naturmiljøet eller de allmenne interesser for øvrig. Departementet finner ikke at det er påvist så stort samfunnsmessig og funksjonelt behov for vegen at det gir grunnlag for å åpne for dispensasjon etter markalovens § 7 første ledd nr. 4.

Oppsummering av Miljøverndepartementets vurdering

Miljøverndepartementet finner å kunne tillate utvidelse av Marikollen hopp- og alpinanlegg, etablering av et langrennsområde med ulike langrennstraséer for trening/ konkurranse og etablering av to transportløyper (skitraséer) fra Blystadlia og fram til toppen og bunnen av framtidig utvidet alpinanlegg i Marikollen, forutsatt noen mindre justeringer. Departementet legger til grunn at disse tiltakene er i tråd med markalovens formål og at anleggene i liten grad berører andre viktige marka­interesser og natur­mangfold i området.

Miljøverndepartementet godkjenner ikke bygging av ny kollektiv- og beredskapsveg mellom Fjerdingby og Blystadlia, samt ny parkeringsplass ved Blystadlia. Det er ikke sannsynliggjort at fordelene ved disse to tiltakene er større enn de skader og ulemper tiltaket kan medføre for friluftslivet i denne delen av marka, naturmangfold i området og de allmenne interesser for øvrig.

Departementet forutsetter at det gjøres følgende endringer på plankartet;

  • område avsatt til utfartsparkering ved Blystadlia tas bort
  • område avsatt til kollektiv- og beredskapsveg tas bort
  • de registrerte områdene med verdifullt naturmangfold; Sundvegen (BN00011048), Knollmåsan øst (BN00011027 og det nyregistrerte område1), Marikollen (BN00011047) og det nyregistrerte område 2 langs Kongevegen legges inn på plankartet med nødvendige buffersoner. Jfr. også ny bestemmelse 1.1.3

Miljøverndepartementet forutsetter videre at det gjøres noen endringer i planens bestemmelser og retningslinjer. Disse er som følger;

Under § 1 Fellesbestemmelser tas det inn en ny paragraf 1.1.3 med følgende ordlyd;

Alt påvist (registrert) verdifullt og truet naturmangfold innenfor planområdet skal ivaretas i samsvar med naturmangfoldlovens bestemmelser, og ved utarbeidelse av reguleringsplan utredes i samsvar med denne lovens kapittel II.

Under retningslinjene til pkt 1.2 Plankrav forutsettes det at linjen for ”Kollektiv- og beredskapsveg inkludert innfartsparkering ved Blystadlia” slettes. For Marikollen idrettspark inkludert turveger/transportløyper forutsettes det tatt inn et ”skal”-krav, slik at det står; Det skal utarbeides detaljregulering som omfatter hele Marikollen idrettspark inkludert turveger/transportløyper.

Under øvrige retningslinjer til pkt 1 Fellesbestemmelser rettes retningslinjen knyttet til miljøhensyn slik at det står;

Miljøhensyn. Ved planlegging og utbygging innenfor området skal det tas hensyn til sjeldne plante- og dyrearter. Bekkedrag skal skånes mot utbygging i størst mulig grad, lukkede bekkedrag skal åpnes opp så langt det er mulig og tidligere påførte skader på dammer og bekker søkes rettet opp. Alle reguleringsplaner skal gjøre rede for det aktuelle naturmangfoldet og hvordan dette er ivaretatt i planforslaget, jfr. naturmangfoldlovens kapittel II.

Under § 2 Byggeområder og områdenes bruk og utforming, forutsettes paragraf 2.1.8 om Marikollen idrettspark gitt følgende tilleggsbestemmelser;

Ved utarbeidelse av detaljregulering for idrettsparken skal det redegjøres for;

  • alle terreng- og vegetasjonsinngrep og deres virkning,
  • tiltakenes landskapsvirkning (samlet og hver for seg) og hvilke landskapshensyn som forutsettes
  • naturmangfoldverdiene i samsvar med naturmangfoldlovens kapittel II
  • eksisterende og nye/endrede sti- og løypeforbindelser (sommer og vinter) og deres sammenhenger med omkringliggende grønnstruktur gjennom boligområdene, til marka og innen marka

Ved utvikling av områdene avsatt til langrenn, hopp og alpin skal det redegjøres for behovet for og konsekvensene av tiltakenes samlede behov for kunstsnøanlegg (plassering, utforming, vannforbruk, endre vannføring/-tilgang i utenforliggende områder, mv.) i forhold til vannforvaltningen knyttet til de berørte bekker og dammer (inkludert nyetablerte dammer). Det skal også redegjøres for hvordan de verdifulle naturtypene ”Knollmåsan øst” (BN00011027)og ”Marikollen” (BN 00011047) ivaretas.

Ved detaljutforming av transportløyper (skitraséer) fra Blystadlia skal det legges vekt på landskapstilpasning og bevaring av eksisterende terreng og vegetasjon. Transportløypene forutsettes uten fast dekke, og terrenginngrep skal begrenses mest mulig. I en sone på 100 meter rundt Kongevegen skal det ikke gjøres endringer som kan påvirke Kongevegens omgivelser (opplevelsesverdi) negativt.

Under retningslinjene til pkt. 3 forutsettes den første linjen knyttet til kollektiv- og beredskapsvegen strøket 

Vedtak

I medhold av markaloven § 6 andre ledd stadfester Miljøverndepartementet Rælingen kommunestyres vedtak av 17. mars 2010 for deler av kommunedel­plan for Fjerdingby, slik at planlagt utvidelse av Marikollen hopp- og alpinanlegg, etablering av et langrennsområde med ulike langrennstraséer for trening/konkurranse og etablering av to transportløyper (skitraséer) fra Blystadlia og fram til toppen og bunnen av framtidig utvidet alpinanlegg i Marikollen, tillates med mindre justeringer som angitt for plankart og tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Det skal utarbeides regulerings­plan før gjennom­føring av tiltakene.

Miljøverndepartementet stadfester ikke de deler av kommunedelplanen som omfatter bygging av ny kollektiv-/beredskapsveg mellom Fjerdingby og Blystadlia, samt ny parkeringsplass ved Blystadlia. Disse områdene skal fortsatt være avsatt til LNF-områder som del av Marka.

For kunngjøring av den endelige planen gjelder plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd.

 

Med hilsen

Bård Vegar Solhjell

 

Kopi:
Rælingen kommune
Akershus fylkeskommune