Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 15 (2011–2012)

Hvordan leve med farene— – om flom og skred

Til innholdsfortegnelse

12 Forskning, utdanning og formidling

For å håndtere flom og skred på en god måte kreves langsiktig, systematisk og kunnskapsbasert innsats. Det forutsetter forskning og utviklingsarbeid og tilgang til en tilstrekkelig mengde fagfolk til å dekke behovet i forvaltningen, konsulentbransjen og til forskning og utvikling.

Formidling og kommunikasjon om flom- og skredfare er en viktig del av det forebyggende arbeidet, og skal være en integrert del av den helhetlige forvaltningsmodellen.

12.1 Forskning og utvikling (FoU)

Det er viktig å holde kontinuitet og høyt faglig nivå innen forskning og utvikling på flom og skred for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Kunnskapsoppbyggingen skjer både gjennom FoU-aktiviteter og gjennom utøvelse av praktisk forvaltning. FoU-arbeidet må derfor i stor grad skje i et samspill med aktører som driver praktisk varslings-, forvaltnings- og utredningsarbeid. Det vil bidra til å sikre relevans og tilbakeføring av erfaringer. Samtidig er grunnleggende forskning og internasjonalt samarbeid avgjørende i et langsiktig perspektiv for å sikre god kvalitet og trekke til seg gode forskere.

FoU på flom og skred kjennetegnes ved et samspill mellom mange fagfelt innenfor naturvitenskap og samfunnsvitenskap, og involverer blant annet hydrologi, meteorologi, snøfysikk, hydrogeologi, geomorfologi, geoteknikk og en rekke fagområder knyttet til samfunnsplanlegging. En rekke aktører innenfor universitets- og instituttmiljøene samt enkelte kommersielle aktører, driver i dag FoU på tema knyttet til flom og skred.

Forskningen i Norge på skred holder høyt faglig nivå og det foregår et utstrakt samarbeid med det internasjonale fagmiljøet. International Centre for Geohazards (ICG) ble etablert av Norges Forskningsråd som et senter for fremragende forskning for perioden 2003–2012. ICG er organisert som et konsortium under Norges geotekniske institutt (NGI) med Norges geologiske undersøkelse (NGU), Norwegian seismic array (NORSAR), Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) som partnere. ICG står sentralt i skredforskningen i Norge og høster stor anerkjennelse nasjonalt og internasjonalt. ICG driver forskning på flere typer skred, men ikke snøskred. NGI har siden 1972 drevet snøskredforskning i Norge og har bygd opp en feltstasjon i Grasdalen i Stryn med anlegg for fullskalaforsøk.

Fagmiljøet knyttet til hydrologi, inkludert flom, er nylig evaluert av en internasjonal ekspertgruppe nedsatt av Norges forskningsråd. Hydrologifaget i Norge står sterkt og listes opp som et av geofagene på et internasjonalt fremragende nivå. NVE er som Norges hydrologiske faginstitusjon det viktigste forskningssenteret i det hydrologiske fagmiljøet i Norge. Innen universitets- og høyskolesektoren er det i hovedsak UiO og NTNU som har omfattende aktiviteter innen hydrologi og flom. Flere institusjoner har bygd opp laboratorier som utgjør en viktig infrastruktur for flom og skredforskningen. For praktiske forsøk på vassdragssiden er Norsk Hydroteknisk Laboratorium ved NTNU det største.

Finansieringen av forskningsaktivitetene skjer dels gjennom rammetildelinger til de ulike institusjonene, dels gjennom prosjektfinansiering fra Norges forskningsråd, EUs rammeprogrammer mv. Forskningsrådet har per i dag ikke spesifikke FoU-programmer på flom og skred, men har finansiert en rekke prosjekter innenfor ulike programmer. Flom og skred inngår blant annet som viktige komponenter i det store programmet «NORKLIMA: klimaendringer og konsekvenser i Norge» (2004–2013). Forskningsrådet har i tillegg finansiert ICG.

Flere statsetater, som NVE, Statens vegvesen og Jernbaneverket finansierer forvaltningsrettede FoU-aktiviteter knyttet til flom og skred innenfor egen sektor. Innen forvaltningsrettet FoU har Statens vegvesen nylig avsluttet programmet «Klima og Transport» der flom og skred var sentrale tema. NVE, Statens Vegvesen og Jernbaneverket har gått sammen om et nytt program om naturfare, der hovedfokus er på flom og skred (NIFS-programmet). Dette er et godt eksempel på samarbeid på tvers av sektorer for å finne løsninger på felles utfordringer.

Som nasjonal faginstitusjon for hydrologi har NVE også egne forskere. Samspillet mellom vannressursforvaltning og hydrologisk forskning i NVE gir synergieffekter. For skred er det flere aktører som driver forvaltningsrettet forskning, og NVE skal utnytte eksterne miljøer. Utlysninger og tildelinger må vurderes opp mot annen forvaltningsrettet forskning innen NVEs totale ramme til dette formålet.

Det er gjort en vurdering av FoU-behovet knyttet til flom og skred basert på innspill fra de mest sentrale forsknings- og forvaltningsinstitusjonene. Det er identifisert en rekke tema for videre prioritering av forskningsinnsatsen på feltet. Det er viktig at forskningen framskaffer kunnskap som kan anvendes til å løse samfunnets utfordringer og behov. I bunnen for den mer forvaltnings-/ sektorspesifikke forskningen ligger kunnskap om klimasystemet og hydrologiske og geologiske prosesser. Både på skred og flom må grunnleggende forskning som øker forståelsen av systemet og prosessene prioriteres. Klimaendringer aktualiserer behovet for kunnskap om prosessene, så vel som bedre observasjoner. Når det gjelder flom er forskning på ekstremnedbør, modellering av små nedbørfelt og håndtering av overvann i byer og tettsteder spesielt viktig ettersom klimascenarioene tilsier økt forekomst av episoder med ekstrem nedbør. Utvikling av bedre modeller og beregningsverktøy som kan brukes blant annet i varslingsøyemed og til kartlegging av fareområder for flom og skred bør prioriteres. Med sikte på en god forvaltning og valg av virkemidler er det viktig med tverrfaglig forskning på konsekvenser av flom og skred, samt utforming og effekten av tiltak, herunder økt kunnskap om økosystemtjenester som flom- og skreddempende tiltak.

Forskningsmiljøene mener også at etablering og oppgradering av forskningsinfrastruktur bør prioriteres. Det kan bidra til å heve kvaliteten på den grunnleggende forskningen og gjennomføre forskning i internasjonal front der Norge har særlige fortrinn, blant annet knyttet til snøskred, referanseområder for geoteknisk forskning og glasiologiske og hydrologiske laboratorier.

Det er viktig å opprettholde et høyt nivå på forskningen for å få fram god og relevant kunnskap om flom og skred, blant annet konsekvenser og effekt av tiltak, herunder betydningen av intakt natur for forebygging og demping av flom og skred. I anbefalingene fra geofagevalueringen til Forskningsrådet i 2011 oppfordres det til utvidet samarbeid innen hydrologisk FoU-virksomhet mellom NVE, UiO og Meteorologisk institutt, og det pekes spesielt på mulighetene for å etablere et senter for hydro-meteorologisk forskning samordnet av NVE. Forskning på flom og skred må ses i sammenheng med opptrappingen av norsk klimaforskning, der temaområdene knyttet til konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer er spesielt relevante.

12.2 Utdanning og kompetanseoppbygging

Det er økende etterspørsel etter fagfolk for å drive forvaltning, utredning og forskning knyttet til flom og skred. Dette ventes å bli forsterket gjennom økt fokus på sikkerhet mot naturfare og behov for bedre tilpasning til dagens og framtidens klima.

Innen flom, med hovedtema hydrologi og vassdragsteknikk, er det tilrettelagte utdanningsløp ved noen få utdanningssteder, som hver har noe ulikt fokus. Innenfor skredrelatert utdanning er det ikke like tydelige utdanningsvalg, men flere institusjoner tilbyr tunge fagutdanninger innen geofag. Etter at ICG ble opprettet, ble det initiert masterkurs både ved NTNU og UiO knyttet til naturfare. Det er behov for å øke fokus på og tydeliggjøre et skredrettet utdanningsløp som kan ivareta samfunnets behov innenfor forvaltningen. Spesielt innenfor snøskred savnes tydeligere tilbud om spesialistutdanning.

Innenfor fagområder som er spesielt relevante for skred- og flomforvaltning, utdannes en meget begrenset mengde kandidater på høyere akademisk nivå. Både forvaltningen, konsulentbransjen og utdanningsinstitusjonene melder at det allerede i dag er vanskelig å få tak i fagfolk med kompetanse innen flom og skred. Kapasiteten innen geoteknisk prosjektering skaper i dag flaskehalser som hindrer fremdrift i mange typer bygge- og anleggsprosjekter. Etterspørselen etter geoteknikere vil ytterligere øke som følge av at store eksamenskull fra 1970-tallet pensjoneres. Med de framtidige oppgavene i offentlig og privat sektor innenfor flom og skred, er det nødvendig å utdanne flere kandidater. Klimatiske endringer og strengere krav til sikkerhetsvurderinger medfører et stort behov for utredning av fare og planlegging av tiltak for alle typer skred og flom. Det bør utdannes flere eksperter, slik at det oppnås tilstrekkelig kapasitet og bredde i konsulentbransjen til å dekke alle typer skred og flom.

Det er i samspillet utdanning, forskning og innovasjon at ny kunnskap oppstår og kommer til anvendelse. Det er sentralt å stimulere til interesse for realfag og annen relevant kompetanse på alle nivåer i utdanningssystemet. Regjeringen har i strategien «Realfag for framtida – Strategi for styrking av realfag og teknologi 2010–2014» identifisert en del utfordringer og definert en rekke tiltak for å styrke rekrutteringen til realfagene generelt. Geofag som studieretningsfag i videregående skole ble innført ved Kunnskapsløftet i 2006, og et av hovedområdene i dette faget er naturkatastrofer. Innføringen av geofag er et viktig og godt steg på veien mot å bevisstgjøre ungdom på at en kan ta utdanning innen flom og skred. For å skape et godt omdømme rundt geofaget både hos lærere og elever, er det utviklet et 5-årig Geoprogram gjennom Naturfagsenteret1 som startet sommeren 2008.

Det må jobbes målrettet med rekruttering fra grunnskole til høyere utdanning og til forskning. Regjeringen vil styrke rekrutteringen til fagene relevant for blant annet flom og skred i samsvar med strategien «Realfag for framtida».

12.3 Formidling og kommunikasjon – NVEs rolle

Som forvaltningsorgan for flom og skred spiller NVE en viktig rolle i formidlings- og kommunikasjonsarbeidet. Det er opprettet en egen kunnskaps- og formidlingsenhet for skred i Førde for å øke fokuset på disse problemstillingene. Mange problemstillinger er felles for flom og skred. For å utnytte synergien mellom flom- og skredproblematikk mener Olje- og energidepartementet det er hensiktsmessig at enheten også engasjerer seg i kunnskapsutvikling og formidling knyttet til flom.

Kommunen er den mest sentrale mottakeren av flom- og skredinformasjon. Det er også viktig med informasjon til alle som bor og ferdes i flom- og skredfarlig terreng, andre offentlige etater, samt til konsulentbransjen som i mange tilfeller bistår kommunene i vurdering av risiko. Kommunikasjonen må tilpasses brukernes behov.

Formidling og kommunikasjon med kommunene

NVE formidler fare- og risikokart, flom- og skredvarsler, veiledere og retningslinjer, samt generell informasjon om håndtering av flom og skred til kommunene. Det er stor variasjon i hvordan kommunene er i stand til å håndtere denne informasjonen. Det er viktig at kommunene er i stand til å forstå hva informasjonen innebærer slik at skaderisiko lokalt blir vurdert, flom- og skredhensyn innarbeidet i arealplanleggingen og beredskapsplikten ivaretatt. Det er i tillegg viktig at kommunene er godt kjent med sin egen og NVEs rolle i flom- og skredarbeidet for å ivareta sikkerheten til innbyggerne best mulig. Dette sikres i dag ved informasjon på NVEs nettsider, personlig overlevering av kartmateriale når dette er utarbeidet, ved kontakt i konkrete saker, samt gjennom seminarer i regi av NVE eller andre. I løpet av perioden 2010 til våren 2012 har samtlige kommuner i Norge fått tilbud om å delta på fagseminar om flom og skred i regi av NVE. Det er viktig at disse tiltakene opprettholdes.

Formidling og kommunikasjon med allmennheten

Formidling og kommunikasjon om flom og skred til allmennheten bidrar til økt kunnskap om risikoen. Det er viktig at de som utfører arbeid eller ferdes i flom- og skredutsatt terreng har kompetanse som gjør at flom- og skredfare blir tatt hensyn til. Den økte risikoen som følger av at stadig flere driver skikjøring i bratt terreng utenom oppmerkete løyper bør for eksempel ikke bare møtes med bedre varslingstjeneste, men også med informasjon og tilbud om kursing slik at den enkelte bedre kan vurdere situasjonen.

I dag publiseres en rekke data på nett, men dataene og systemene er i stor grad tilpasset avanserte brukere. NVE skal arbeide for å forenkle og skreddersy informasjon for publikum, slik at informasjonen lettere kan forstås og brukes for å hindre og/eller redusere konsekvenser av flom og skred.

Informasjon til grunnskole, videregående skole og høyere utdanningsnivå om flom og skred, øker den generelle bevisstheten om flom- og skredrisiko og kan bidra til at flere ønsker å utdanne seg innenfor disse fagdisiplinene. De regionale vitensentrene2 er også viktige aktører som må utnyttes både i arbeidet med å øke rekrutteringen og i formidlingsarbeidet.

Formidling og kommunikasjon med konsulentbransjen

Konsulentbransjen er en viktig målgruppe for informasjon fra NVE, ettersom de utfører oppdrag for kommunene og andre offentlige etater. Det er viktig at bransjen opptrer mest mulig enhetlig med tanke på kvaliteten på vurderingene som leveres til kommunene. NVE må sørge for at konsulentbransjen er godt kjent med gjeldende retningslinjer og veiledere.

Formidling og kommunikasjon med andre offentlige etater

Det er mange statlige aktører som er involvert i håndtering av flom- og skredrisiko. Eksempelvis driver Statens vegvesen og Jernbaneverket forebygging på henholdsvis vei og bane, og politiet er involvert i hendelser. I tillegg er Fylkesmannen, fylkeskommuner, Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, NGU og Sivilforsvaret involvert på ulike stadier av forebygging. Det er viktig med god kommunikasjon mellom aktører slik at enhver har informasjon til å ivareta sine spesifikke oppgaver og at informasjon utad er koordinert. Det er allerede etablert et samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbaneverket, Meteorologisk institutt og NVE. I tillegg ble det 1. september 2011 opprettet et Klimaservicesenter ved Meteorologisk institutt i samarbeid med NVE. En særlig viktig oppgave for senteret vil være å tilrettelegge relevante klimadata (meteorologi og hydrologi) og analyser av dagens og framtidens klima for statlig forvaltning, fylkeskommuner, kommuner, næringsinteresser, forskning og utdanning.

Etablering av en nasjonal strategi for flom og skred skal legge til rette for bedre kommunikasjon mellom aktørene (se kapittel 4.5 for nærmere omtale av strategien). I denne forbindelse skal det utformes en helhetlig strategi for kommunikasjon og formidling for å øke kunnskapen og bevisstheten om flom- og skredrisiko.

Fotnoter

1.

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret) ble etablert våren 2003 ved Universitetet i Oslo etter initiativ fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

2.

Et vitensenter er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innen, matematikk, naturvitenskap og teknologi der de besøkende lærer ved å eksperimentere selv.

Til toppen
Til dokumentets forside