Meld. St. 26 (2011–2012)

Den norske idrettsmodellen

Til innholdsfortegnelse

9 Idrettspolitikk for framtiden – mål og verdigrunnlag

9.1 Hvorfor er idrett viktig?

Idrett er en sentral del av livet til en stor del av Norges befolkning. Den organiserte idretten har lang tradisjon. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) fylte 150 år i 2011 og enkelte av særforbundene som er medlemmer i NIF er enda eldre.

Idretten er landets største frivillige bevegelse. NIF er samlet landets største frivillige barne- og ungdomsorganisasjon.

Det å drive idrett gir utfordringer. Gjennom deltakelse i trening eller konkurranser utvikles enkeltmennesket både fysisk og mentalt. Idrett er en kilde til glede, overskudd, fysisk og psykisk mestring.

Idretten handler også om deltakelse i sosiale fellesskap. Samlet gir dette en idrett som bidrar til personlig utvikling for enkeltmennesket, samtidig som den gjennom sin fellesskapsorientering har en samfunnsbyggende funksjon. Lokale idrettslag er gjennom sin brede tilslutning i barnegruppen et av sivilsamfunnets viktigste bidrag til gode og trygge oppvekstvilkår.

Idrett rekrutterer bredt og er en av samfunnets viktigste inkluderingsarenaer. Svært mange barn har erfaring fra idretten. Selv om oppslutningen blir gradvis lavere i løpet av ungdomsårene, er idrett en dominerende fritidsaktivitet også for denne aldersgruppen.

Lokale idrettslag er møteplasser på tvers av generasjoner og sosiale skillelinjer. Idrett har deltakelse fra ulike kulturelle og etniske miljøer. Den organiserte idretten har selv påtatt seg et ansvar og har høye mål om å gi et godt aktivitetstilbud på alle ferdighetsnivåer for personer med nedsatt funksjonsevne.

Figur 9.1 

Figur 9.1

Kilde: Foto: Stian Broch Photography

I tillegg har idrett bred publikumsappell. En betydelig andel av landets befolkning finner glede i å oppleve idrett ved direkte tilstedeværelse på idrettsarrangementer eller gjennom ulike medier. Det store engasjement, begeistring og samhold idretten utløser, er en kilde til glede og en rikere tilværelse.

Fysisk inaktivitet er et økende samfunnsproblem. Det er i første rekke en mer stillesittende hverdag som er årsaken til at kun 20 prosent av befolkningen oppfyller myndighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet.

Andelen som oppgir at de trener eller mosjonerer regelmessig har aldri vært høyere enn i dag. Idrett, trening og mosjon er derfor et vesentlig bidrag for å nå nasjonale helsepolitiske mål.

Oppsummert kan det derfor sies at idrett er viktig i seg selv, som fellesskapsarena og på grunn av dens potensial til å bidra til å løse utfordringer på andre samfunnsområder.

9.2 Idrett som en del av kulturpolitikken

Staten har gitt økonomisk tilskudd til idrettsformål siden 1863. Begrunnelsene for den statlige støtten har variert opp gjennom årene. Opprinnelig var hensynet til landets forsvarsevne en framtredende begrunnelse. Senere ble den helsemessige gevinsten ved å drive idrett trukket fram som viktigst.

Siden 1970-tallet er idrett definert som en naturlig del av kulturpolitikken. I dette ligger en dreining vekk fra å vektlegge idrettens instrumentelle sider, forsvarsevne og folkehelse, og over mot idrettens sosiale og meningsbærende funksjon.

Samtidig fulgte et økt fokus på idrettens egenverdi, gjerne beskrevet ved begreper som glede, mestring og samhold, som selvstendig begrunnelse for statlig støtte.

Vektleggingen av verdier som samhold og fellesskap, representerer en glidende overgang fra egenverdi over mot idrettens samfunnsmessige betydning. Dette representerer imidlertid en annen type nytteverdi enn hensyn knyttet til folkehelse og forsvarsevne.

Et aspekt ved kulturbegrepet er at det er et uttrykk for verdier, referanser og symboler som binder mennesker sammen. Når idrett er en del av kulturbegrepet er det på grunn av dens evne til å skape begeistring og tilhørighet. Idretten på alle ferdighetsnivåer bidrar med gode felles opplevelser for aktive, frivillige og tilskuere.

At idrett er definert som en del av kulturpolitikken har også sammenheng med den organisasjonsform som idretten tradisjonelt har. Idrettslagene er frivillige organisasjoner som ikke har fortjeneste som formål. Lagenes aktiviteter tar utgangspunkt i felles interesser og mål i lokal- og nærmiljøet.

Idrettslagene er sosiale møteplasser i fritiden, der deltakelse har en verdi ut over organisasjonens primæraktiviteter. Deltakelse i lokale lag og foreninger gir innpass i lokale fellesskap, noe som er verdifullt både for den enkelte og for samfunnet.

Idrettslagenes virksomhet er i første rekke rettet mot barn og ungdom. Ved siden av den egenverdien idrett har for den enkelte, er det av avgjørende betydning for staten at idretten er en av samfunnets absolutt viktigste bidragsytere til gode og trygge rammer for oppvekst og ungdomstid.

Det norske samfunnet er i endring. En dimensjon ved dette er at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn. Idrett er, og har trolig et ytterligere potensial for å være, en viktig integreringsarena. Selve idrettsaktiviteten representerer gjenkjennelige og felles verdier på tvers av kulturer og landegrenser.

Frivillig deltakelse innenfor idrett stiller ikke nødvendigvis krav til særskilt kompetanse. Idrettsaktivitet når barn og ungdom. Det bør være et godt utgangspunkt for å inkludere deres foreldre i det fellesskapet idrettslagene utgjør landet rundt.

Statlig støtte til toppidrett må også forstås som et uttrykk for idrettens plass innenfor kulturpolitikken. Idrett på øverste nivå er en prestasjonskultur som har klare fellestrekk med det som finnes på andre områder innenfor kulturlivet.

Få områder i samfunnet er omfattet av så stort engasjement, entusiasme og begeistring som toppidrett. Toppidrett som underholdning, men også dypere sett som identitets- og meningsskaper for publikum, befester idrettens posisjon som et viktig kulturfenomen.

9.3 Fysisk aktivitet gir helsegevinst

Regjeringen har som mål å legge til rette for at så mange som mulig tar del i idrett og fysisk aktivitet.

Det er derfor viktig at både kulturpolitiske og helsepolitiske virkemidler ses i sammenheng for å nå dette målet. Selv om idrett er en del av kulturpolitikken, er det også vesentlig at fysisk aktivitet har store helsemessige gevinster.

Idrettens fremste bidrag til folkehelsen er den svært omfattende daglige aktiviteten som foregår i lagene over hele landet. Når hverdagsaktiviteten går ned, blir den organiserte idrettsaktiviteten et enda viktigere bidrag til det forebyggende helsearbeidet.

Derfor er tilrettelegging for idrettslagenes primæraktiviteter og for egenorganisert aktivitet, det viktigste bidraget staten og andre offentlige forvaltningsnivåer kan yte, også når målet er å styrke folkehelsen.

Idrettens og andre frivillige organisasjoners potensial i forhold til folkehelsen er viet en sentral plass i samhandlingsreformen innenfor helsesektoren. Frivillige organisasjoner vil kunne ha andre forutsetninger for å bidra enn det offentlige.

Frivillighet har en verdi i seg selv gjennom formidling av medmenneskelighet, engasjement og sosialt ansvar. I den nye folkehelseloven (jf. Prop. 90 L (2010–2011) Lov om folkehelsearbeid) er også de frivillige organisasjonenes plass i dette arbeidet framhevet.

Figur 9.2 

Figur 9.2

Kilde: Foto: Beate Patay/Hammer Turn

9.4 For et aktivt og inkluderende samfunn

Regjeringen har siden 2005 lansert, iverksatt og videreutviklet et betydelig kulturløft. Visjonen bak kulturløftet er at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet.

Kulturløftet har hevet kulturens status som samfunns- og politikkområde. Kunst og kultur har stor verdi i seg selv. Samtidig har satsing på kultur stor betydning for andre samfunnsmål som næringsutvikling og arbeidsplasser, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Kulturløftet har blitt fulgt opp av årlige økninger til kulturformål i statsbudsjettet. Målet er at 1 prosent av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen 2014.

Regjeringen mener det er behov for å styrke innsatsen på idrettsområdet. Idrett og egenorganisert fysisk aktivitet har mange av de samme positive kjennetegnene som den øvrige kulturen.

Fordi idretten betyr så mye i seg selv og som motivator og inspirasjonskilde, for folkehelsen og som felleskapsarena er det avgjørende at staten støtter opp om dette viktige samfunnsområdet.

Det offentlige har i begrenset grad et eget apparat for å initiere og drive idrettsaktivitet. Statens politikk på idrettsområdet vil i hovedsak være innrettet mot å sikre gode rammebetingelser for de frivillige organisasjonenes aktiviteter og for egenorganisert fysisk aktivitet.

En grunnleggende forutsetning for nesten all idrett og fysisk aktivitet er tilrettelegging i form av anlegg og egnede områder. Tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet vil derfor være den viktigste innsatsfaktoren på idrettsområdet kommende år.

Økt satsing på idrett vil gi et enda bedre aktivitetstilbud. Det vil gi enda flere muligheten til å oppleve et inkluderende fellesskap, glede og fysisk og psykisk overskudd. Regjeringen vil stimulere til et mer aktivt, inkluderende og mangfoldig samfunn.

9.5 Overordnede mål

Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er en videreføring av tidligere mål.

Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom sin virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet.

Med idrett forstås i denne sammenheng trening og konkurransevirksomhet i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet refererer til egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter. I tillegg er det et mål å stimulere til fysisk aktivitet i form av friluftsliv.

Fysisk aktivitet kan selvsagt utøves i en rekke andre sammenhenger enn det som inngår i definisjonen over. For det forebyggende helsearbeidet vil eksempelvis omfanget av fysisk aktivitet i hverdagen være av minst like stor betydning som treningsaktiviteter.

Med hverdagsaktivitet menes for eksempel det å gå til butikken eller til jobb, bruke trappen istedenfor heisen, eller annen type aktivitet som er en direkte følge av dagligdagse gjøremål. Det å stimulere til denne type hverdagsaktiviteter faller utenfor rammene for idrettspolitikken.

Kulturdepartementet har gjennom idrettspolitikken et ansvar for å legge til rette for idrett og fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon på fritiden.

På denne bakgrunn kan følgende overordnede mål utledes for den statlige støtten til idrettsformål;

  • Alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon på det nivå de selv ønsker.

  • Den frivillige, medlemsbaserte idretten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom.

  • Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet.

  • Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer.

9.6 Sentrale målgrupper

Selv med et overordnet mål om å legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet, er det enkelte prioriterte målgrupper som det er særlig viktig at den statlige virkemiddelbruken rettes inn mot å nå.

9.6.1 Barn og ungdom

Barn og ungdom vil fortsatt være de viktigste målgruppene for den statlige idrettspolitikken. Med barn menes aldersgruppen 6 til 12 år, mens ungdom er definert som aldersgruppen 13 til 19 år.

For barn og ungdom er den organiserte idretten svært viktig både for utøvelse av fysisk aktivitet, som sosialiseringsarena og som innfallsport til sivilsamfunnet. For disse aldersgruppene representerer idretten et fellesskap og et aktivitetstilbud som ikke kan skapes av andre, verken det offentlige eller private, fortjenestebaserte aktører.

For regjeringen er det et mål at barns og ungdoms muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet på fritiden ikke skal være avhengig av foreldrenes inntekt eller bosted. Det lokale idrettslaget, drevet av frivillighet, er den fremste garantisten for et åpent og inkluderende aktivitetstilbud for alle.

Det er viktig at det legges vekt på å utvikle aktivitetstilbudet for barn og ungdom, slik at både de som ønsker å satse på konkurranseidrett, men også de som primært ønsker et trenings- og aktivitetstilbud ivaretas på en god måte. Det er derfor et mål for staten å bidra til å sikre at barn og ungdom har et godt aktivitetstilbud uavhengig av ambisjonsnivå.

9.6.2 Personer med nedsatt funksjonsevne

Den statlige idrettspolitikken har et særlig ansvar for å legge til rette for idrettsdeltakelse for mennesker som kan oppleve barrierer, eller som i noen tilfeller trenger en form for tilrettelegging for å kunne være fysisk aktive.

Fysisk aktivitet kan være særlig viktig for personer med nedsatt funksjonsevne. Idrett og fysisk aktivitet kan også være av stor betydning som arena for sosialisering og allmenn ferdighetsutvikling.

Regjeringen vil derfor legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut fra sine ønsker og forutsetninger. Dette vil ligge til grunn for virkemiddelbruk både på aktivitets- og anleggsområdet.

9.6.3 Inaktive

Det vil være et mål for den statlige idrettspolitikken å legge til rette for at personer som i dag er fysisk inaktive, kommer i gang med et aktivt liv.

Fysisk aktivitet og idrettsdeltakelse er et gode. Staten søker som vist over å legge til rette for at alle som ønsker det skal ha en reell mulighet til å drive fysisk aktivitet i form at trening og mosjon.

Et økende antall i befolkningen trener, men samtidig er det et faktum at en for stor andel er fysisk inaktive eller har et meget lavt aktivitetsnivå. Disse gruppene vil bli forsøkt stimulert til idrettsdeltakelse og aktivitet gjennom en variert og målrettet virkemiddelbruk.

9.7 Viktige satsingsområder

På bakgrunn av de mål og det verdigrunnlag som framkommer ovenfor, ønsker Kulturdepartementet å legge særlig vekt på noen viktige satsingsområder for den statlige idrettspolitikken de kommende årene:

  • Økt satsing på anlegg for idrett og egenorganisert fysisk aktivitet. Både organisert idrett og egenorganisert aktivitet er avhengig av tilrettelegging i form av anlegg eller tilrettelagte områder for fysisk aktivitet. Investeringer i anlegg er derfor en forutsetning, men ingen garanti, for økt aktivitetsomfang i befolkningen.

  • Bidra til å skape gode rammebetingelser for den organiserte idretten, slik at den er i stand til å opprettholde og videreutvikle sine primæraktiviteter. Fra statens side er det viktig å legge til rette for at idrettsaktivitet for barn og ungdom kan utøves innenfor rammen av et inkluderende fellesskap. Idrettslagene utgjør gjennom sin medlemsbaserte, frivillige organisering slike fellesskap.

  • Økt satsing på ungdomsidrett. Dette er viktig både for omfanget av fysisk aktivitet blant ungdom, for å utvikle meningsfylte fellesarenaer for ungdom på fritiden og fordi det vil bidra til å etablere gode aktivitetsvaner for framtiden. Satsingen på ungdom vil avspeiles i både anleggs- og aktivitetspolitikken.

  • Sikre gode rammebetingelser for barneidretten. Gjennom anleggs- og aktivitetspolitikken skal det skapes gode forutsetninger for et omfattende, variert og kvalitativt godt aktivitetstilbud for barn.

  • Bidra til å opprettholde og videreutvikle toppidretten. Gjennom et eget rammetilskudd vil staten støtte opp om en toppidrett som utøves innenfor faglig og etisk forsvarlige rammer, og som bidrar til en positiv prestasjonskultur som kan ha overføringsverdi til andre samfunnsområder.

  • Legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv. Gjennom anleggsprioriteringer og tilskudd til fysisk aktivitet i form av friluftsliv vil det legges til rette for egenorganisert fysisk aktivitet.

  • Målrettet satsing for å nå inaktive. Innenfor rammen av idrettspolitikken, og i samarbeid med andre relevante departementer, vil det iverksettes målrettede forsøk og tiltak for å stimulere til fysisk aktivitet blant de som enten er helt inaktive eller som har et lavt aktivitetsnivå.

  • Bidra til et godt aktivitetstilbud for grupper med behov for særlig tilrettelegging. Virkemiddelbruken innenfor anleggs- og aktivitetsområdet må innrettes slik at det tas høyde for særskilte grupper som trenger særlig tilrettelegging, herunder personer med nedsatt funksjonsevne.

  • Bidra til å opprettholde og utvikle idretten som en viktig arena for inkludering. Idretten er gjennom sine primæroppgaver viktig som arena for inkludering. Staten vil ved hjelp av både særskilte satsinger og en styrking av idrettslagenes rammebetingelser legge til rette for at idretten fortsatt kan være åpen og inkluderende.

9.8 Økonomisk grunnlag

Den del av overskuddet til Norsk Tipping AS som avsettes til idrettsformål, vil fortsatt utgjøre den viktigste finansieringskilden for den statlige idrettspolitikken.

Nye tiltak og prioriteringer som omtales i meldingen vil, der ikke annet framgår, finansieres innenfor rammen av spillemidler til idrettsformål. Regjeringens forslag til prioriteringer og tiltak i meldingen forutsetter en endring i pengespilloven og fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS.

Til forsiden