7 Sanksjoner og restriktive tiltak
Sanksjoner er et ikke-militært sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk virkemiddel som innebærer at det innføres økonomiske og diplomatiske restriksjoner som begrenser handlefriheten til en stat, en gruppe og/eller enkeltpersoner og selskaper eller andre enheter.
Tradisjonelt har sanksjoner blitt utformet som brede handelsblokader mot et land med tilhørende diplomatisk isolasjon og våpenembargo. I dag rettes sanksjoner, generelt sett, i større grad mot enkeltpersoner eller enheter, slik som den styrende eliten i et land eller andre aktører som er direkte involvert i handlingene det reageres mot.
Sanksjoner kan blant annet bestå av at enkeltpersoner, selskaper eller andre enheter som anses ansvarlige for handlingene det reageres mot, oppføres på en liste over personer eller enheter underlagt økonomiske frystiltak og/eller reiserestriksjoner. Økonomiske frystiltak innebærer at det innføres et påbud om at listeførte økonomiske midler skal fryses og et forbud mot å stille til rådighet eller gjøre tilgjengelig penger eller formuesgoder for vedkommende. Reiserestriksjonene innebærer at listeførte skal nektes å reise inn til og gjennom landet.
I tillegg til økonomiske frystiltak og reiserestriksjoner, er de vanligste sanksjonstypene i dag våpenembargoer, som bl.a. forbyr salg, og relaterte tjenester, av våpen og flerbruksvarer, og i noen tilfeller utstyr som kan brukes til intern undertrykking og overvåking. Videre benyttes sektorielle restriksjoner som for eksempel særskilte handelsforbud, finansieringsforbud, transportforbud eller lignende.
FNs sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. I tillegg vedtar også Rådet for Den europeiske union restriktive tiltak overfor ulike stater, personer eller enheter. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre Sikkerhetsrådets bindende vedtak, og etter en konkret vurdering kan Norge slutte opp om EU-tiltakene. Flere av sanksjons- og tiltaksregimene inneholder bestemmelser om våpenembargo.
Stortinget vedtok 8. april 2021 lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner. Loven erstatter de to tidligere hjemmelslovene, herunder lov av 7. juni 1968 nr. 4 om gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd og lov av 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomiske eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler. Regjeringens fullmakt til å iverksette sanksjoner og restriktive tiltak samles i den nye loven, uavhengig av om det er snakk om FN-sanksjoner eller restriktive tiltak fra EU. Loven styrker også rettsikkerheten til listeførte gjennom innføring av en forvaltningsrettslig klageadgang for de listeførte og gir en mulighet for listeførte til å få oppnevnt en særskilt advokat dersom vedkommende går til søksmål mot staten for å få prøvd gyldigheten av listeføringen. I tillegg utvides anvendelsesområdet for sanksjonslovgivningen til å inkludere Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse for de norske bilandene.
Visse typer tiltak som er omfattet av FN-sanksjoner og/eller EU-tiltak gjennomføres med hjemmel i annen norsk lovgivning. Dette gjelder bl.a. reiserestriksjoner, som er gjennomført i utlendingsregelverket, og våpenembargoer, som dels er gjennomført med hjemmel i den alminnelige eksportkontrollovgivningen. Når det gjelder gjennomføringen av våpenembargo, vil varene, teknologien og tjenestene som omfattes av handelsforbudet, i de fleste tilfeller stå på eksportkontrollforskriftens kontrollister og derfor være lisenspliktige. Det er derfor bare i noen av sanksjons- og tiltaksforskriftene at det er inntatt uttrykkelige bestemmelser om våpenembargo. I forbindelse med søknader om eksport av varer, tjenester eller teknologi på varelistene til land underlagt våpenembargo vil det bli gitt avslag på søknaden med mindre det er aktuelt å gjøre enkelte unntak på humanitært grunnlag, for eksempel for eksport av militært beskyttelsesutstyr til bruk av humanitære aktører. Videre følger det av eksportkontrollforskriften § 7 bokstav b, jf. § 3, at det er lisensplikt for enhver vare, teknologi eller tjeneste til militær bruk til områder som er underlagt våpenembargo vedtatt av FNs sikkerhetsråd eller som del av andre tiltaksregimer Norge har sluttet seg til. Det vil ikke bli gitt lisens dersom det foreligger våpenembargo og det er en uakseptabel risiko for at varen, teknologien eller tjenesten er til militær bruk.
7.1 Særlig om Russland
Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet trådte i kraft 15. august 2014. Som følge av Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 har EU innført en rekke nye og omfattende restriktive tiltak mot Russland. Samtlige av de restriktive tiltakene er gjennomført i norsk rett, med unntak av tiltakene knyttet til Russia Today og Sputnik. Det er gjort enkelte tilpasninger ved gjennomføring av havneforbudet. Norge står sammen med EU og andre land for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt, men også for å bidra til størst mulig forutberegnelighet for næringslivet.
Det er forbud mot å handle med listeførte personer og enheter. Listeføring innebærer frys av listeførtes økonomiske midler, reiserestriksjoner og forbud mot å stille til rådighet penger og formuesgoder til listeførte. Et meget stort antall personer samt enheter er nå listeført.
Når det gjelder finansielle tiltak, er det blant annet forbud mot handel med eller investering i finansielle instrumenter utstedt av Russland og Russlands regjering, en rekke russisk eide banker eller den russiske sentralbanken, samt forbud mot finansiering av russisk statsgjeld. En rekke russiske banker er utestengt fra SWIFT. Det er også forbud mot å motta innskudd av en viss størrelse fra russiske statsborgere. Det samme gjelder å investere, delta eller på annen måte medvirke i prosjekter som samfinansieres av det russiske fondet for direkteinvestering. Samt salg, eksport mv. av pengesedler i norske kroner eller en EU-medlemsstats offisielle valuta til Russland er også forbudt.
På eksportkontrollområdet videreføres forbudet mot eksport av forsvarsrelaterte varer oppført i Liste I til eksportkontrollforskriften. Forbud mot eksport av flerbruksvarer og teknologi oppført i Liste II til eksportkontrollforskriften står ved lag. Videre er det forbud mot:
Handel og investeringer til og fra de ikke-regjeringskontrollerte delene av Luhansk og Donetsk.
Forbud mot eksport av varer som kan bidra til å styrke Russlands militære og teknologiske kapasiteter oppført i forskriften
Forbud mot eksport av varer, teknologi og tjenester for bruk i oljeraffinering
Forbud mot eksport av varer og teknologi til bruk i luftfarts- og romindustrien, samt forbud mot vedlikehold og relaterte tjenester
Forbud mot eksport av varer og teknologi beregnet på maritim navigasjon
Forbud mot eksport mv. av visse produkter til bruk i oljeindustrien der det tidligere var krav om forhåndstillatelse
Forbud mot finansiering, nye eller utvidede eierinteresser i, og nye eller utvidede fellesforetak med russisk energisektor
Forbud mot import, kjøp, transport mv. av visse jern- og stålprodukter med opprinnelse i Russland eller eksportert fra Russland
Importrestriksjoner på kull fra Russland, og importrestriksjoner på varer som er viktige inntektskilder for Russland
Forbud mot eksport mv. av luksusvarer.
Oversikt over de til enhver tid gjeldende restriktive tiltak er tilgjengelig på www.lovdata.no.