4 Utenriksdepartementets oppgaver og nasjonalt samarbeid om eksportkontroll
Utenriksdepartementets oppgaver som myndighet for den strategiske eksportkontrollen i Norge består av forvaltningsoppgaver, samt politikk- og regelverksutvikling. Dette inkluderer utvikling av norsk eksportkontrollpolitikk, ivaretagelse av norske interesser i et omfattende multilateralt samarbeid, informasjonsarbeid overfor næringslivet, samt behandling av søknader om eksportlisenser, rapportering om eksport samt saker relatert til håndhevelse av eksportkontroll- og sanksjonsregelverket. Departementet er også ansvarlig for håndhevelse av sanksjonsregimer som er vedtatt i FNs sikkerhetsråd og for restriktive tiltak vedtatt av EUs råd som Norge har sluttet seg til.
Forvaltningsarbeidet er avhengig av at departementet besitter spesialisert ekspertise og tilstrekkelige ressurser for å sikre en effektiv og ansvarlig forvaltning. Det er et mål at bedriftenes søknader behandles effektivt. Et oppdatert regelverk, samt juridisk-, sikkerhetspolitisk-, eksportkontrollfaglig- og teknisk kompetanse er avgjørende for å sikre gjennomføring av en effektiv kontroll, ivareta Stortingets forutsetninger og våre internasjonale forpliktelser.
En prioritert oppgave for Utenriksdepartementet er informasjonsvirksomhet overfor næringslivet. Det legges stor vekt på å sikre departementets tilgjengelighet og nær kontakt med eksportbedriftene om både konkrete eksportsaker og om veiledning om eksportkontrollregelverket generelt. God kontakt er også viktig for at departementet skal kunne ha nødvendig oversikt over norske teknologimiljøer, norsk teknologiutvikling og viktige næringsinteresser. Utenriksdepartementet gjennomførte i januar 2022 et digitalt informasjonsmøte for næringslivet, med rekordstor påmelding. Departementet gjennomførte også et eget informasjonsmøte for sivilsamfunnet.
Utenriksdepartementet samarbeider tett med partene i det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll. I kapittel 4.3 redegjøres det nærmere for samarbeidet mellom ulike etater og departementer om en mest mulig effektiv eksportkontroll.
Regjeringen vil fortsatt sikre tilstrekkelig kompetanse, tilstrekkelige ressurser og rammebetingelser for å kunne ivareta eksportkontrolloppgavene på et område som er i rask endring.
Det ble redegjort grundig for Utenriksdepartementets oppgaver i og Meld. St. 8 (2015–2016).
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med strategisk eksportkontroll ble lagt frem i februar 2021. Utenriksdepartementet jobber kontinuerlig med tiltak for å følge opp undersøkelsen, bl.a. gjennomgang av eldre landklareringer, styrket systematikk for kvalitetssikring av lisensvilkår, full revisjon av rutiner samt styrket dokumentasjon av vurderinger i saksbehandlingen. Anskaffelsen av nytt søknads- og saksbehandlingssystem er også en viktig del av dette arbeidet.
4.1 Kontrollen med eksport av flerbruksvarer
Kontrollen med eksport av flerbruksvarer bidrar til å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler for slike våpen. Gjennom nasjonal gjennomføring av kontrollen, støtter Norge også opp under internasjonale ikke-spredningsinstrumenter.
Flerbruksvarer er varer som opprinnelig er utviklet for sivil bruk, men som også kan ha viktige militære anvendelser eksempelvis i aktiviteter knyttet til masseødeleggelsesvåpen (MØV) og leveringsmidler for slike våpen.
Flerbruksvarer er beskrevet i eksportkontrollforskriftens liste II. Listen består av flerbruksvarelistene som er fremforhandlet i de multilaterale regimene som Norge deltar i, og som EU har sammenstilt til en felles og brukervennlig liste. Innenfor Australia-gruppen, missilkontrollregimet MTCR, det kjernefysiske regimet NSG og Wassenaar-samarbeidet, pågår det løpende forhandlinger innenfor tekniske ekspertgrupper om nye teknologier og oppdatering av kontrollistene. EUs flerbruksliste, og dermed den norske liste II, oppdateres i tråd med endringene som er vedtatt i de ulike regimene.
Innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene utveksles det omfattende informasjon om spredningstrender og anskaffelsesforsøk, fremvoksende teknologier samt om relevante nasjonale avslag på lisenssøknader. Dette er informasjon som skal tas hensyn til i de enkelte medlemslandenes lisensvurderinger. Dersom et land har notifisert lisensavslag, forutsettes det at øvrige medlemsland avslår tilsvarende lisenssøknader til den samme mottakeren. Denne «no undercut»-prosedyren skal bidra til å forebygge leveranser til bruk i MØV-aktiviteter, samt hindre kommersiell undergraving mellom bedrifter i medlemslandene.
Kontrollen med eksport av flerbruksvarer kan være svært kompleks og medfører grundige risikovurderinger. I saksbehandlingen inngår ofte gradert informasjon knyttet til det aktuelle mottakerlandet, herunder om bekymringsfulle våpenprogrammer. Det er ikke mulig å gi samme forutsigbarhet om muligheten for å få lisens for flerbruksvarer som ved eksport av forsvarsmateriell, som baserer seg på nasjonal sikkerhetspolitikk og nasjonal diskresjon.
Dersom det i vurderingen av en lisenssøknad vurderes at det aktuelle salget utelukkende er for sivil sluttbruk, skal lisens innvilges slik at legitim handel ikke hindres unødig.
4.2 Nytt søknads- og saksbehandlingssystem
En viktig forutsetning for Utenriksdepartementets gjennomføring av kontrolloppgavene er et effektivt, sporbart og sikkert søknads- og saksbehandlingssystem. I 2015 tok departementet i bruk søknads- og saksbehandlingssystemet E-lisens. Dette systemet benyttes til å motta og behandle konkrete søknader om eksportlisenser, samt til innsending og behandling av andre søknader og henvendelser om eksportkontroll. Systemet benyttes også av industrien til rapportering om eksport av forsvarsmateriell og for fremstilling av det tallmaterialet som inngår i denne meldingen. E-lisens sørger for nødvendig sikkerhet for å beskytte sensitive opplysninger.
E-lisens sørger også for at departementet kan kontrollere at bedriftene oppfyller det lovpålagte kravet om å rapportere på den konkrete eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer for militær bruk som har funnet sted på bakgrunn av gyldige lisenser.
Utenriksdepartementet har satt i gang et arbeid med et nytt og forbedret system. Det nye systemet skal styrke sporbarhet og skriftliggjøring av vurderinger i saksbehandlingen, sikre mer effektiv samhandling i forvaltningsapparatet, bedre funksjoner for oppfølging av vilkår og særvilkår tilknyttet lisenser, samt bli et mer brukervennlig og effektivt system for industrien. Det nye systemet skal inkludere elementer som allerede er blitt oppdatert i departementet, herunder vedtaksmaler, standardiserte besvarelser, tydelig og korrekt hjemmelsbruk, samt sørge for styrket ivaretagelse av bestemmelsene i forvaltningsloven. Det skal i tillegg lages en integrasjon mellom E-lisens og Tolletatens deklarasjonssystem TVINN, for å styrke den digitale samhandlingen mellom departementet og Tolletaten i kontrollen av eksport av strategiske varer.
Økningen i antallet saker, økt kompleksitet, nye kontrolloppgaver og behovet for forbedret funksjonalitet og brukervennlighet, gjør det nødvendig å styrke E-lisens. Arbeidet med å anskaffe et nytt og mer moderne E-lisens-system er godt i gang, og har høy prioritet i departementet. Dette er et strategisk viktig tiltak for å sikre en mer effektiv oppgaveløsning, en mer effektiv forvaltning av eksportkontrollen og bedre utnyttelse av departementets ressurser. I arbeidet har enkelte sentrale forsvarsbedrifter gitt innspill til ønsket funksjonalitet og behov. Departementet vil, innenfor kostnadsrammene som er satt, søke å utvikle et system som ivaretar industriens- og departementets behov.
4.3 Det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll
Det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll består av et tett operativt samarbeid mellom Utenriksdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Tolletaten og Etterretningstjenesten. PST er gjennom politiloven ansvarlig for å forebygge og etterforske brudd på eksportkontrollregelverket. Tolletaten er ansvarlig for vare- og dokumentkontroll ved eksport. Etterretningstjenesten har gjennom den nye etterretningstjenesteloven også lovpålagte oppgaver knyttet til eksportkontroll og ikke-spredning.
Departementet trekker ved behov på ekspertise fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Riksrevisjonens rapport påpeker at det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll og ikke-spredning er godt, men at det er nødvendig å styrke informasjonsutvekslingen, også på gradert nivå. Det anses nødvendig å etablere en effektiv, felles kommunikasjonsplattform for å styre det nasjonale samarbeidet og informasjonsutvekslingen.
Departementet legger videre stor vekt på fortsette arbeidet med å styrke og videreutvikle det nasjonale samarbeidet om eksportkontroll. Det legges vekt på tett operativt samarbeid med PST, Tolletaten og Etterretningstjenesten, og strategisk samarbeid med de ansvarlige departementene. Etatene samarbeider også om utvalgte saker i Operativ eksportkontrollgruppe (OEG) der formålet er å bistå departementet med beslutningsstøtte.
Utviklingen i internasjonal spredningsaktivitet medfører at kontrolloppgavene blir stadig mer utfordrende og komplekse. Flere norske bedrifter utvikler eller produserer strategiske varer og teknologi som er etterspurt av land det er knyttet bekymring til med tanke på mulig utvikling av masseødeleggelsesvåpen, eller til andre uønskede militære formål. Også norske bedrifter utsettes for fordekte anskaffelsesforsøk, og det er en viktig oppgave for myndighetene å bidra til økt årvåkenhet blant norske bedrifter. Det nasjonale samarbeidet spiller en avgjørende rolle for å sikre en ansvarlig gjennomføring av kontrolloppgavene, samt etterlevelse av Norges internasjonale forpliktelser på området. I denne sammenheng er det nødvendig at PST, Tolletaten, Etterretningstjenesten, FFI og DSA deltar i relevante ekspertmøter innenfor rammen av det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet.
Regjeringen er opptatt av å sikre et godt nasjonalt samarbeid. Det er nødvendig at alle de involverte nasjonale aktørene prioriterer arbeidet med eksportkontroll, og at disse har tilstrekkelige ressurser og kompetanse for å kunne støtte opp om en ansvarlig eksportkontroll og forebygge spredning av masseødeleggelsesvåpen.