4 Tiltak – bærekraftig bruk og beskyttelse av økosystemene
Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester i havområdene og samtidig opprettholde økosystemenes struktur virkemåte, produktivitet og naturmangfold.
Det geografiske hovedfokuset for denne oppdateringen av forvaltningsplanen Barentshavet – Lofoten er den nordlige/arktiske delen av forvaltningsplanområdet. I denne oppdateringen gis det særlig en grundig omtale av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område og den betydningen klimaendringene har for miljøtilstanden og utviklingen av aktiviteter i denne delen av Barentshavet.
Klimaendringer er i dag den dominerende årsaken til endringer som påvirker økosystemer og arter i dette havområdet. Miljøtilstanden i den nordlige delen av Barentshavet er generelt god, men vi ser en nedgang i isutbredelse og reduserte sjøfuglbestander som gir grunn til bekymring. I fremtiden forventes også havforsuring å kunne gi større effekter på de marine økosystemene.
De viktigste menneskelige aktivitetene i den nordlige delen av forvaltningsplanområdet er i dag fiskerier og skipstrafikk. Endringer i isutbredelsen åpner muligheter for nye seilingsruter for skipstrafikk. Det pågår produksjon av petroleum i Barentshavet sør, og nye felt er både under utbygging og i planleggingsfasen. Letevirksomheten har pågått i 35 år og fortsetter i området.
4.1 Videreføring av systemet med forvaltningsplaner
Forvaltningsplanene er et verktøy for både å fremme næringsutvikling og matsikkerhet innenfor bærekraftige rammer og sikre en god miljøtilstand. Forvaltningsplanene bidrar til klarhet i overordnede rammer, samordning og prioriteringer i forvaltningen av havområdene. Det er gjeldende sektorregelverk som ligger til grunn for regulering av aktivitet i området. Norge har gjennom systemet med forvaltningsplaner vært et foregangsland for en helhetlig og økosystembasert havforvaltning. De er et konkret uttrykk for at Norge som kyststat har evne og vilje til å forvalte våre havområder på en forsvarlig måte.
En full revidering av forvaltningsplanene for de enkelte havområdene vil bygge på en grundig faglig vurdering av næringsutvikling, ny kunnskap, resultater fra overvåking og annen kunnskap om langsiktige endringer i økosystemene. En oppdatering er mer begrenset og knyttet til mer avgrensede problemstillinger eller geografiske områder. Stortinget har tidligere sluttet seg til at forvaltningsplanen for Norskehavet skal revideres senest 2025 og forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak senest 2030. Regjeringen legger dette til grunn for sitt arbeid.
Det er nylig foretatt forenkling og effektivisering av det faglige arbeidet for å redusere ressursbruken for deltakende institusjoner i Faglig forum og Overvåkingsgruppen, som er de faglige gruppene i forvaltningsplanarbeidet. Ytterligere forenkling og effektivisering kan gjennomføres for å sikre en hensiktsmessig ressursbruk og innretning.
Regjeringen vil:
Videreføre systemet med forvaltningsplaner.
Fremme en melding til Stortinget om revidering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i 2020.
Starte opp arbeidet i Faglig forum med det faglige grunnlaget for revideringen i inneværende stortingsperiode.
Oppdatere forvaltningsplanene ved behov.
4.2 Særlig verdifulle og sårbare områder – iskanten
Iskanten har en helt spesiell kombinasjon av høy biologisk produksjon og biologisk mangfold, og er derfor identifisert som et særlig verdifullt og sårbart område. Avgrensningen av området er satt der det forekommer is 30 % av dagene i april måned, basert på statistikk over havis for de seneste 30 år. Det skal ikke iverksettes petroleumsvirksomhet ved iskanten. Nyere havisdata viser at den oppdaterte beregningen av iskanten ikke overlapper med områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet.
Regjeringen vil:
Videreføre definisjonen av iskanten som et særlig verdifullt og sårbart område og med avgrensning der det forekommer is 30 % av dagene i april. Denne iskanten beregnes på grunnlag av isdata for 30-årsperioden 1985–2014.
Foreta neste oppdatering av beregningen av iskanten i revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten i 2020.
4.3 Kunnskapsoppbygging
Solid kunnskap er et nødvendig grunnlag for videreutvikling av norsk havforvaltning. Styrking av grunnleggende kunnskap om marine økosystemer skal bidra til å opprettholde og videreutvikle Norges rolle som marin kunnskapsnasjon og en ansvarlig forvalter av havet. En bærekraftig forvaltning er en forutsetning for verdiskaping med utgangspunkt i havets ressurser.
Klimaendringer, forurensning og generelt større aktivitet i havområdene medfører behov for økt kunnskap om påvirkning av de marine økosystemene og hvordan man kan sikre robuste økosystemer. Vi trenger mer kunnskap for å forstå hvilke konsekvenser miljø- og klimaendringer får for økosystemene i nord, og for å legge forsvarlige rammer for økt næringsaktivitet. Marin forskning er også i seg selv en viktig del av norsk tilstedeværelse i nordområdene.
Regjeringen vil:
Vurdere hvordan kunnskapsoppbyggingen om økosystemene i de arktiske delene av norske havområder, inkludert forskning på betydningen av klimarelaterte endringer i arktiske marine økosystemer, mest hensiktsmessig kan samordnes og styrkes.
Videreføre arbeidet med kartlegging av havbunn gjennom MAREANO-programmet.
Videreføre arbeidet med miljøovervåking i havområdene.
Videreføre arbeidet med å utvikle samhandlingssystemet BarentsWatch.
4.4 Styrke det internasjonale samarbeidet om beskyttelse og bærekraftig bruk av det arktiske havmiljøet
Samarbeid over landegrensene er avgjørende for å oppnå en god miljøstatus i havområder som er delt med andre land, slik som Barentshavet og Polhavet.
Regjeringen vil:
Styrke havmiljøsamarbeidet med de andre arktiske statene, herunder i Arktisk råd.
Videreføre havmiljøsamarbeidet med Russland med mål om økosystembasert forvaltning på begge sider av avgrensningslinjen i Barentshavet.