Meld. St. 27 (2015–2016)

Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet

Til innholdsfortegnelse

Del 5
Økonomiske og administrative konsekvenser

36 Økonomiske og administrative konsekvenser

Denne meldingen presenterer regjeringens politikk for hvordan Norge kan utnytte IKT til samfunnets beste. Politikkens innretning vil bidra til at vi legger et bedre grunnlag for en brukerrettet, effektiv og omstillingsdyktig forvaltning samt økt verdiskaping for alle.

Produktivitetsveksten i norsk næringsliv har avtatt i årene etter finanskrisen. De demografiske endringene vil medføre at offentlig sektor må omstille seg. Både Produktivitetskommisjonen og Perspektivmeldingen påpeker at bruk av teknologi står sentralt for å forbedre og fornye offentlig sektor i Norge. Digitalisering er et av de viktigste virkemidlene for omstilling og produktivitet.

Det er gjort en rekke studier på betydningen av IKT for økonomisk verdiskaping. For eksempel viser en studie1 at mellom 2001 og 2011 sto digitalisering for 30 prosent av veksten i BNP i EU. En studie2 av Norge kan tyde på at IKT-investeringer bidro til 30–47 prosent av produktivitetsveksten, i perioden 1995–2013.

Meldingen presenterer fem hovedprioriteringer med tiltak som angir retningen og fokus for IKT-politikken Det trekkes også opp overordnede problemstillinger og dilemmaer knyttet til digitalisering i offentlig sektor og digitalisering i samfunnet for øvrig.

Mange av tiltakene er pågående initiativ og satsinger eller tiltak som gir konkrete rammeverk som legger til rette for reduserte kostnader, bedre kvalitet, tidsbesparelser, bedre styring og gevinstrealisering. Hvordan slike tiltak blir tatt i bruk vil avgjøre kostnadene og nytten. Eksempler på dette er arbeidet med skystrategi og styring av IKT-prosjekter over ti millioner. Andre tiltak innebærer videre utredningsarbeider for å vurdere eventuelle politikkendringer. Utredningsarbeidet vil omfatte de økonomiske og administrative konsekvensene av de aktuelle tiltakene. Eksempler på slike tiltak kan være digitalisering i helsesektoren, økt IKT-samordning mellom stat og kommune, eventuelle tiltak for å sikre varig bredbåndstilbud til alle, digitalt førstevalg, smarte byer og universell utforming av digitale læremidler.

Kostnadene ved de tiltakene som fremmes i meldingen dekkes innenfor de berørte departementers gjeldende budsjettrammer.

Fotnoter

1.

Unlocking the ICT Growth Potential in Europe: Enabling People and Businesses. The conference Board for the European Commission. 2013.

2.

IKT og produktivitet, betydningen av IKT for produktivitetsveksten i Norge, vekstregnskap. Rapport fra Ny Analyse og Samfunnsøkonomisk analyse. 2015.

Til dokumentets forside