Meld. St. 9 (2016–2017)

Fagfolk for fremtiden — Fagskoleutdanning

Til innholdsfortegnelse

1 Fagskoleutdanning – en viktig del av kunnskapssamfunnet

Vår konkurransekraft vil ligge i en arbeidsstyrke som har høy og relevant kompetanse, god omstillingsevne og at vi er med i teknologiutviklingen.
NOU 2015: 1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd

I den norske befolkningen får stadig nye generasjoner lengre og bedre utdanning enn de foregående. Dette er dels et resultat av politiske valg, dels av personlige valg, samfunnsutvikling og behov i arbeidslivet. Mens universitetene, høyskolene og videregående opplæring har hatt store reformer og uttalte politiske mål om økt adgang, har fagskolene i større grad vokst frem som et resultat av behov i arbeidsmarkedet og studentenes etterspørsel.

I tall utgjør fagskolen en liten del av det norske utdanningssystemet, med vel 15 000 studenter i alt. Det er rundt 230 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, hvorav 39 000 lærlinger, og 250 000 studenter ved universiteter og høyskoler. Fagskoleutdanningen er likevel viktig ettersom den utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer. Denne meldingen legger til rette for kvalitetsutvikling i utdanningene og vekst i søkningen til fagskoleutdanningene.

God kvalitet på alle nivåer i utdanningssystemet er nødvendig for å sikre høyt kvalifisert arbeidskraft, velfungerende velferdstjenester og et konkurransedyktig næringsliv. God utdanningskvalitet er også viktig for å videreutvikle et velfungerende demokratisk samfunn med aktive borgere. Stadig raskere teknologiske endringer stiller krav til kontinuerlige endringer i utdanningene for at de skal være relevante for studenter og arbeidsliv. Dette er spesielt merkbart for fagskoleutdanningene, som har som formål å være fleksible og yrkesrettede og tilpasset ny teknologi og nye trender og behov i arbeidslivet.

Gjennom å være utviklet i nært samarbeid med samfunns- og arbeidsliv for å sikre behovet for oppdatert og spesialisert kompetanse, og samtidig være korte og praktiske, er fagskoleutdanningene meget godt egnet til å møte omstillingsbehov i et livslangt læringsperspektiv.

Fagskolen er sammen med det øvrige utdanningssystemet en viktig forutsetning for produktivitetsutvikling i økonomien ved at den gir arbeidslivet kandidater med gode kunnskaper og etterspurt kompetanse. Kunnskap, kompetanse og ny teknologi gir grunnlag for innovasjon og nye løsninger som er avgjørende for å møte de utfordringene vi står foran nasjonalt og globalt.

Våre nasjonale utfordringer er knyttet til hvordan vi kan bevare velferdsstatens bærekraft og gjennomføre det grønne skiftet samtidig som vi opprettholder vår konkurransekraft og produktivitet. Ifølge Produktivitetskommisjonen vil et velfungerende utdanningssystem være en sentral forutsetning for å kunne få til ny inntektsvekst, som primært skapes gjennom nye næringer.1 Knyttes dette også opp mot de oljerelaterte utfordringene til den norske økonomien, er vi på vei fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi.

Kvalitet i alle ledd

Kvalitet i utdanning og opplæring på alle nivåer er blant regjeringens viktigste mål. Våren 2015 la regjeringen frem en melding til Stortinget om strukturreform for å fremme kvaliteten ved universiteter og høyskoler.2 Samtidig ble det varslet en egen melding om kvalitet ved disse institusjonene våren 2017. Meldingen vil behandle temaer som frafall og gjennomføring, karaktersetting, læringsutbyttebeskrivelser, praksis, samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet, koblingen mellom utdanning og forskning, de ansattes faglige kompetanse og internasjonalt samarbeid.

Parallelt med dette foretas det en gjennomgang av de yrkesfaglige programmene i videregående opplæring for å sikre at yrkesfagutdanningene gir arbeidslivet mer relevant kompetanse. Utdanningsdirektoratet vil på bakgrunn av gjennomgangen foreslå nødvendige endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen, og departementet vil legge frem forslag til endringer våren 2017. Det vil i den forbindelse også vurderes om noen fag i videregående opplæring bør gjøres om og tilbys på fagskolenivå.

Når utdanning er så avgjørende for den enkelte og for samfunnet som helhet, må vi sikre at alle barn får en god start på utdanningsløpet slik at de kan gjennomføre og få den utdannelsen de trenger for å kunne skape seg en god og sikker fremtid, og for å kunne bidra i og til samfunnet. Regjeringen vil derfor legge frem en melding som behandler skoleeierskap, innretting av statlige virkemidler og kvalitet i skolen. Målet er å i større grad sette skolesektoren i stand til å utvikle seg selv. Det vil blant annet skje ved å gi lokalt nivå større ansvar og innflytelse over tiltak for kompetanseutvikling, men også ved å ansvarliggjøre regionene som over tid ikke oppnår tilfredsstillende resultat på indikatorer som læringsmiljø, gjennomføring og læringsutbytte.

I denne meldingen til Stortinget, Fagfolk for fremtiden, er hovedmålet en fagskoleutdanning som er av god kvalitet og tilpasset arbeidslivets behov. Meldingen har en helhetlig tilnærming til fagskoleutdanning og behandler fagskolenes organisering og finansiering, fagskolestudentenes vei gjennom utdanningen og samspillet mellom fagskolene og arbeidslivet.

Andre nåværende og fremtidige prosesser vil også fortsette å påvirke fagskolesektoren, enten det gjelder innhold, behov eller synlighet. Eksempler på dette er oppfølging av NOU-en om karriereveiledning, stortingsmeldingen Fra utenforskap til ny sjanse, nasjonal kompetansepolitisk strategi og det nye systemet for fremtidige kompetansebehov.3 Oppfølginger vil også kunne komme i statsbudsjett og revideringer av lov og forskrifter i de kommende årene. Regjeringen la i tillegg nylig frem en regionmelding der den understreket de nye folkevalgte regionenes ansvar for kompetansepolitisk planlegging og utvikling.4 Dette ansvaret har stor betydning for eierskapet til, og utviklingen av, fagskolene i fremtiden og deres muligheter til å spille en viktig rolle i regionale kompetansepolitiske strategier. Regjeringen vil i tillegg legge frem en industrimelding i 2017. Den vil kunne bidra til å løfte frem fagskolenes betydning for næringslivets konkurransekraft gjennom å tilføre kunnskap og kompetanse.

1.1 NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg

Ved kongelig resolusjon 23. august 2013 ble det oppnevnt et offentlig utvalg som skulle foreta en gjennomgang av fagskolesektoren. Utvalget ble ledet av professor Jan Grund og avla sin rapport 15. desember 2014, NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg.5 Utvalget mener det er behov for omfattende endringer i sektoren og foreslår en rekke tiltak for å fremme en helhetlig fagskolepolitikk. Sammenfattet ser utvalget følgende utfordringer for fagskolesektoren:

  • fagskolens uklare plass og svake status i det norske utdanningssystemet

  • arbeidslivets manglende eierskap til fagskolen

  • behov for å styrke kvaliteten i fagskoleutdanningene

  • uhensiktsmessig og for svak styring av fagskolesektoren, herunder uhensiktsmessig struktur

  • utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende finansieringssystem.

  • behov for at myndighetene, arbeidslivet og fagskolene sammen tar ansvar for å gi fagskoleutdanningen et nødvendig løft.

Kunnskapsministeren varslet allerede ved overleveringen av utredningen at regjeringen ville legge frem en melding til Stortinget om fagskoleutdanningene. Denne meldingen skulle blant annet se nærmere på hvilken rolle fagskolen bør spille i det totale utdanningslandskapet, og hvordan kvaliteten i fagskoleutdanningen kan løftes.

1.2 Fagfolk for fremtiden

Undersøkelser tyder på at det i dag ikke er mange nok som tar yrkesrettet utdanning på tertiært nivå til at det dekker markedets behov.6 For å kunne dekke behovet på sikt ønsker regjeringen at fagskoleutdanningen skal styrkes gjennom økt kvalitet og anerkjennelse slik at flere søker seg til den. Ved å tilrettelegge for at studentene får en utdanning med relevant kompetanse og praksisnær kunnskap, og at de kan studere under gode vilkår, ønsker regjeringen å gi arbeidslivet nok fagfolk for fremtiden.

Alle deler av sektoren må engasjeres for å bygge opp under ambisjonen. Fagskolene skal tilby relevant utdanning for et arbeidsliv i endring. De må tilby utdanninger med innhold og læringsarenaer som tilpasses behovene i arbeidslivet lokalt og regionalt. Den kompetansepolitiske planleggingen og utviklingen er et viktig bidrag for å styrke fagskoleutdanningen slik at den kan gi arbeidslivet gode fagfolk for fremtiden.

For å kunne sikre dette trengs det faglig solide fagskoler, som styres godt, som har en stabil og forutsigbar finansiering og kompetente lærere. Fagskolene skal være attraktive for utdanningssøkende som ønsker å øke sin kompetanse, endre karrierevei eller få en grunnutdanning. Fagskolene skal være godt synlige for utdanningssøkende som et reelt og anerkjent utdanningsvalg på linje med annen utdanning på nivået over videregående opplæring.

Gjennom styrking av studentdemokratienes stilling ved fagskolene settes studentene i stand til å påvirke utdanningsmiljøet og det faglige innholdet i utdanningene og å bidra til å gjøre fagskolene enda bedre. En attraktiv fagskole innebærer engasjerte studenter som tar del i styringen og påvirker utviklingen.

Regjeringens visjon er at fagskoleutdanningen på sikt skal være mer attraktiv, ha flere studenter, større fagmiljøer og at fagskolesektoren som helhet skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet. Tiltakene som foreslås i meldingen vil langt på vei bidra til å oppfylle denne visjonen. Regjeringen vil prioritere å gi et løft til fagskolesektoren hva gjelder kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring. I tillegg vil regjeringen prioritere å utvikle kunnskapsgrunnlaget om fagskolene fordi det i dag er for lite kunnskap om de enkeltfaktorene som påvirker kvaliteten i fagskoleutdanningene.

Det vil være behov for å fortsette å rette oppmerksomhet mot fagskolesektoren også i fremtiden. Med denne meldingen vil regjeringen legge til rette for god utdanningskvalitet, mer solide fagskoler og et tettere samarbeid mellom fagskolene og arbeidslivet og samtidig berede grunnen for ytterligere løft for fagskolesektoren i tiden fremover.

Regjeringens ambisjoner og mål for fagskolene

Regjeringen ønsker at flere tar yrkesrettet utdanning av god kvalitet, som er relevant og tilpasset arbeidslivets behov. For å oppnå dette må fagskoleutdanningene være anerkjente og synlige for utdanningssøkende og arbeidsgivere.

I tillegg til et aktivt og involverende samarbeid mellom fagskolene og arbeidslivet skal:

  • studentene engasjere seg i faget og lykkes i utdanningen

  • fagmiljøene ha oppdatert og praksisnær fag- og yrkeskompetanse

  • fagskolene tilby utdanning som arbeidslivet trenger og studentene ønsker

  • fagskolesektoren være godt organisert, med tydelig eierskap og god styring

1.3 Meldingens innhold

I meldingen foreslår regjeringen tiltak som er rettet mot fagskolesektoren som helhet. Tiltakene angår studentenes vei gjennom fagskoleutdanningen, fagmiljøenes kompetanse, fagskolenes samarbeid med arbeidslivet og fagskolesektorens organisering. Tiltakene skal bidra til å bedre utdanningskvaliteten og finansieringen av fagskoleutdanningene samt fagskolenes styringsordning og tilknytning til arbeidslivet. De skal også bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget om fagskolesektoren og fagskoleutdanningenes synlighet og anerkjennelse.

Regjeringen vil gjennom dette bidra til å skape tydeligere rammer for sektoren og legge til rette for god utdanningskvalitet og for at fagskoleutdanningene skal være godt tilpasset arbeidslivets behov. Regjeringen ønsker at flere skal velge fagskoleutdanning i årene fremover.

Meldingen har to deler, som tar for seg henholdsvis dagens situasjon for fagskolene (del I) og regjeringens forslag til politikk og tiltak for fagskolesektoren (del II).

Kapittel 1 presenterer regjeringens mål og visjoner for fagskolesektoren.

Del I av meldingen gir en innføring i fagskolesektoren. Kapitlene 2–6 gir oversikt over fagskolesektorens utvikling og historie, fagskolenes utdanningstilbud, fagskoleutdanningens plassering i utdanningssystemet, fagskoleutdanning i et internasjonalt perspektiv, statens styring av fagskolesektoren, fagskolenes arbeidslivstilknytning og finansiering av fagskolesektoren. Kapittel 7 oppsummerer NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg og høringsinnspillene til NOU-en.

Del II av meldingen tar for seg regjeringens mål og visjoner for fagskolesektoren og regjeringens forslag til tiltak for å oppfylle disse.

Kapittel 8 gir en overordnet fremstilling av regjeringens politiske mål for fagskoleutdanningen. Kapitlet adresserer også viktigheten av samarbeidet mellom fagskolene og arbeidslivet samt spørsmål om fagskolens plassering i utdanningssystemet.

Kapittel 9 handler om hvordan ansvaret og eierskapet for fagskoleutdanning skal fordeles mellom forvaltningsnivåene, og det vurderes hvordan offentlige tilskudd til fagskolesektoren skal innrettes. Kapitlet kommer også inn på fagskolenes organisering, styring og ledelse. I tillegg drøftes tilknytning til studentsamskipnader, godkjenning av fagskoleutdanning og fagområdegodkjenning og rollen til Nasjonalt fagskoleråd.

Kapittel 10 følger fagskolestudentenes vei gjennom fagskoleutdanningen. Kapitlets overordnede tema er kvalitet i fagskoleutdanningen, og kapitlet tar opp temaer som rekruttering og opptak til fagskoleutdanning, studentenes læringsmiljø, tilrettelegging for fleksibel utdanning, utdanningenes lengde, internasjonalisering, fagmiljøenes kompetanse, gjennomstrømning og frafall, læringsutbytte, vitnemål, tittel og grad og fagskolepoeng. Kapitlet diskuterer også veier videre etter endt fagskoleutdanning, som arbeidsliv og gründerskap, samt videre utdanning og overgang mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning. Behov for økt kunnskap om sektoren er et tema som berøres flere steder i kapitlet.

Kapittel 11 gir en fullstendig oversikt over alle tiltak som er foreslått i meldingen, og kapittel 12 tar for seg økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene i meldingen.

1.4 Oppsummering av tiltak

For å nå regjeringens mål for fagskolesektoren er det i meldingen foreslått til sammen 48 tiltak for fagskolesektoren. Tiltakene bygger opp under regjeringens hovedmålsettinger for fagskoleutdanningene. Under er tiltakene sortert under hver av målsettingene.

Studentene skal engasjere seg i faget og lykkes i utdanningen

For at studentene skal lykkes i utdanningen, må de trives, ha gode levekår og et godt og inkluderende læringsmiljø. Regjeringen vil følge opp endringene i fagskoleloven fra 1. juli 2016 ved å styrke studentvelferden ytterligere for fagskolestudentene.

Ved å legge til rette for at fagskolen blir et mer synlig og attraktivt utdanningsvalg, og for at studentene tar informerte utdanningsvalg, vil regjeringen at det skal rekrutteres flere motiverte og kvalifiserte studenter til fagskoleutdanningene. Dette ønsker regjeringen å gjøre gjennom å synliggjøre opptak til fagskolene parallelt med opptak til universiteter og høyskoler, bedre opptaksbestemmelsene og styrke karriereveiledningen.

Fagskolene skal først og fremst utdanne gode kandidater som kan gå rett inn i arbeidslivet, men regjeringen vil også legge bedre til rette for at de som ønsker å fortsette sin utdanning på universiteter og høyskoler, kan gjøre det.

Regjeringen vil

  • foreslå en rett til tilknytning til samskipnad for fagskoler som har mer enn 50 studenter, og som tilbyr utdanning av minst 60 fagskolepoengs omfang

  • innføre rett til studie- og eventuelt skolepengestøtte for opphold i utlandet som ledd i norsk fagskoleutdanning

  • be Universell om å foreta en kartlegging av hvilket behov fagskolene har for støtte til arbeidet med studenter med ulike funksjonsnedsettelser og utrede aktuelle tiltak

  • inkludere fagskolestudentene i den neste levekårsundersøkelsen blant studentene

  • styrke kunnskapsgrunnlaget om gjennomføring av fagskoleutdanning gjennom en frafallsundersøkelse

  • utvikle en veiledning for realkompetansevurdering ved fritak for del av fagskoleutdanning

  • foreslå en aldersgrense på minimum 23 år for opptak til fagskoleutdanning på grunnlag av realkompetanse

  • legge frem forslag om endring i fagskoleloven for å endre betegnelsen for normert studietid og læringsutbytte fra fagskolepoeng til studiepoeng

  • foreslå å fastsette generelle bestemmelser om realkompetansevurdering i forskrift

  • vurdere å fastsette en egen felles nasjonal opptaksforskrift for fagskoleutdanning

  • foreslå å innføre et nasjonalt opptakssystem for fagskoleutdanninger

  • foreslå at opptak til fagskoleutdanning synliggjøres på samme nettsted som det samordnede opptaket til universiteter og høyskoler

  • foreslå tilleggspoeng for fagskoleutdanning ved opptak til universiteter og høyskoler

  • foreslå å fjerne kravet om norsk fra bestemmelsen om at to års fagskoleutdanning gir generell studiekompetanse

  • gi NOKUT i oppdrag å tilrettelegge veiledning for institusjoner og skoler som søker å finne overgangsordninger mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning i Norge

  • utrede overgangsordninger innenfor maritime utdanninger og innenfor økonomi og administrasjon

  • følge opp universiteter og høyskolers behandling av fritakssøknader fra fagskolekandidater, og vil understreke at disse sakene skal behandles som enkeltvedtak

  • støtte oppfølgingen av utredningen om innpassing av tekniske fagskoleutdanning i ingeniørutdanning i regi av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning

  • vurdere å gjøre tilgjengelig samarbeidsmidler for fagskoler og høyskoler/universiteter i Norge som ønsker å finne gode overgangsordninger mellom sine utdanninger

Fagmiljøene skal ha oppdatert og praksisnær fag- og yrkeskompetanse

For at fagskoleutdanning skal bli attraktivt og for at studentene skal engasjere seg og lykkes i studiene, må utdanningen være av god kvalitet. Et av de viktigste tiltakene for å heve utdanningskvaliteten i fagskoleutdanningene er å sikre at fagmiljøene ved utdanningene har god kompetanse. Fagmiljøene ved fagskolene skal kjennetegnes av høy fag- og yrkeskompetanse. Samtidig er det også viktig med formelle kvalifikasjoner og pedagogisk kompetanse. Mange fagskoleutdanninger tilbys på nett, og det er derfor viktig å styrke kompetansen på pedagogisk bruk av digitale verktøy for læring i disse fagmiljøene. Ved å gjøre utviklingsmidler tilgjengelig og innføre en kvalitetspris for fagskoleutdanning ønsker regjeringen å fremme utvikling av gode fagmiljøer og utdanninger.

Regjeringen vil

  • sikre et godt system for informasjon om fagskoleansattes kvalifikasjoner

  • kartlegge kompetansebehovet i fagskolen som grunnlag for å vurdere kompetansekravene til fagmiljø og undervisningspersonale

  • sette i verk tiltak for å heve den pedagogiske kompetansen hos fagskolelærere

  • foreslå å opprette en kvalitetspris for fagskoleutdanning

  • foreslå å tilrettelegge for å fremme bruk av teknologi for læring i fagskoleutdanningen

  • foreslå å opprette søkbare utviklingsmidler for kvalitetsheving av fagskoleutdanning

  • prioritere fagskoler med fagområdegodkjenning ved tildeling av utviklingsmidler

Fagskolene skal tilby utdanning som arbeidslivet trenger og studentene ønsker

Fagskolenes nære samarbeid med arbeidslivet skal gjenspeiles i fagmiljøet og utviklingen av fagene, men også i hva slags utdanninger fagskolene tilbyr. Regjeringen ønsker å styrke dette samarbeidet og å sikre at fremtidens fagskoleutdanning i enda større grad blir tilpasset arbeidslivets behov. Nasjonale undersøkelser skal styrke kunnskapsgrunnlaget for god dimensjonering og gode utdanningsvalg.

Dokumentasjon av kandidatenes kompetanse, gode muligheter for å sette sammen ulike moduler og lengre fagskoleutdanninger er sentrale bidrag for å sikre arbeidslivet den fagskolekompetansen som trengs.

Regjeringen vil

  • foreslå å innføre studiebarometer for fagskoleutdanningene

  • gjennomføre jevnlige kandidatundersøkelser blant alle som har fullført fagskoleutdanning

  • innhente ny kunnskap om fagskoleutdanningens relevans og kvalitet gjennom en arbeidsgiverundersøkelse

  • styrke kunnskap og informasjon om fagskoleutdanning i offentlige karriereveiledningstjenester

  • foreslå å endre fagskoleloven § 1 slik at det kommer tydelig frem at fagskoleutdanning skal ligge på et nivå over videregående opplæring

  • sikre at Nasjonal vitnemåls- og karakterportal skal omfatte fagskoleutdanningen

  • gi NOKUT, i samarbeid med SIU, i oppdrag å organisere utvikling av Europass fagbeskrivelser for fagskoleutdanningene i samsvar med ny bestemmelse om Europass

  • foreslå å åpne for at det kan stilles krav om autorisasjon som del av opptaksgrunnlaget for fagskoleutdanninger der dette er relevant

  • foreslå å åpne for at det kan stilles krav om annen fullført fagskoleutdanning eller relevant arbeidserfaring i tillegg til kravet om fullført videregående opplæring for opptak til fagskoleutdanning

  • foreslå en unntaksbestemmelse i fagskoleloven for åpne for fagskoleutdanning på tre år

  • foreslå å endre fagskoleloven slik at den kan åpne for gradstildeling for fagskoleutdanning av ett års varighet eller mer, og vurderer fagskolekandidat som gradsbenevnelse for fagskoleutdanning

  • legge til rette for at flere skal kunne ta fagskoleutdanning.

Fagskolesektoren skal være godt organisert, med tydelig eierskap og god styring

Regjeringen vil gjennom en felles statlig tilskuddsordning, dialog og lovgivning legge til rette for at fylkeskommunene, og på sikt regionene, får gode vilkår for å tilby fagskoleutdanning i tråd med regionale og nasjonale kompetansebehov.

En mer hensiktsmessig tilskuddsordning med grunntilskudd og resultatbasert tilskudd med åpen budsjettramme vil danne et godt grunnlag for at fagskolene skal utvikle seg videre, og utdanne flere dyktige fagfolk.

For å tydeliggjøre at fagskoleutdanning ligger på nivå over videregående opplæring åpner regjeringen for at fagskoleutdanning kan kalles for høyere yrkesutdanning.

For å styrke fagskolenes styrer og samarbeid med arbeidslivet vil regjeringen foreslå å utvide fagskolestyrene og at minst to av styremedlemmene skal være tilknyttet relevant arbeidsliv. Det vil også bidra til å styrke rettighetene til studenter og ansatte å innføre stemmerett for studenter og ansatte i fagskolenes styre.

En evaluering av de kvalitetshevende tiltakene i meldingen vil danne grunnlag for en videreutvikling av fagskolesektoren og fagskoleutdanningene også i fremtiden.

Regjeringen vil

  • foreslå en evaluering av de kvalitetshevende tiltakene i meldingen tidligst fem år etter at de er satt i gang. Evalueringen kan danne grunnlag for en videreutvikling av utdanningene og begrepsbruken i fagskolesektoren.

  • åpne for at fagskoleutdanning kan kalles for høyere yrkesutdanning

  • innføre et dialogmøte om fagskoleutdanning som en møteplass mellom Kunnskapsdepartementet og regionene

  • foreslå å endre fagskoleloven med sikte på å tydeliggjøre at det er styret for fagskolen som har det øverste ansvaret for all virksomhet ved fagskolen

  • foreslå at det lovfestes at minst to styremedlemmer skal være tilknyttet relevant arbeidsliv, fortrinnsvis med regional tilknytning

  • foreslå at det innføres stemmerett for studenter og ansatte i fagskolens styre, og at styret skal ha minst sju medlemmer

  • foreslå at det lovfestes at styret for fagskolen kan tilsette rektor

  • foreta en gjennomgang av regelverket med sikte på å fjerne unødvendige administrative hindringer for at akkrediterte høyskoler og universiteter skal kunne søke om godkjenning for fagskoleutdanning

  • samle bevilgningene til fagskoler i en felles tilskuddsordning til fylkeskommunene, og på sikt regionene

  • foreslå at tilskuddsordningen settes sammen av et grunntilskudd og et resultatbasert tilskudd, med åpen budsjettramme for det resultatbaserte tilskuddet

Fotnoter

1.

NOU 2016: 3 Ved et vendepunkt – Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi

2.

Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet

3.

NOU 2016: 7 Norge i omstilling, Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse, Nasjonal kompetanseplitisk strategi: http://www.vox.no/nasjonal-strategi-for-kompetansepolitikk/, System for fremtidig kompetansebehov: https://www.regjeringen.no/fremtiden

4.

Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner. Merk: Der meldingen refererer til fylkeskommuner og fylkeskommunale oppgaver vil dette være tilsvarende for folkevalgte regioner.

5.

NOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg

6.

Se for eksempel Solberg, Børling, Rørstad og Carlsten (2016)

Til toppen
Til dokumentets forside