3 Ti høydepunkter

Regjeringen jobber med en lang rekke næringspolitiske satsninger. Her oppsummerer vi ti av de mest sentrale prosjektene så langt.

Grønt industriløft

Norge skal forbli en industrigigant også i det bærekraftige nullutslippssamfunnet. Grønt industriløft er regjeringens prestisjeprosjekt som viser hvordan vi kan bruke våre naturressurser, kunnskapsmiljøer, industrielle kompetanse og historiske fortrinn for å sette fart på omstillingen og skape grønne verdikjeder med stort eksportpotensial. Regjeringen lanserte i juni 2022 det første veikartet for Grønt industriløft, med syv innsatsområder og 100 tiltak. Et år senere er 96 av tiltakene igangsatt eller fullført. I september i år lanserte vi et oppdatert veikart med to nye innsatsområder, nær 50 nye tiltak og en historisk pakke på 15 milliarder kroner i garantier, lån, egenkapital og tilskudd.

Grønt industriløft omhandler nå havvind, batterier, hydrogen, sol, prosessindustri, karbonfangst og lagring, treforedling og bioøkonomi, maritim industri og produksjonsindustri. Vi har også presentert egne strategier og veikart med tiltak for å sette fart på utviklingen på helsenæringen, mineralnæringen og en komplett, lønnsom verdikjede for batterier. Det har aldri vært målt høyere investeringer i norsk industri enn nå.

Hele Norge eksporterer

I Hurdalsplattformen har vi satt oss et ambisiøst mål om at Norge skal øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Hele Norge eksporterer er reformen som legger til rette for at myndigheter, næringslivet og virkemiddelapparatet skal jobbe sammen i et offentlig-privat partnerskap og gjøre offensive fremstøt i utpekte markeder der norsk næringsliv har stort potensiale for å lykkes. Etter innspill fra næringslivet er det så langt pekt på flere strategiske eksportnæringer, og iverksatt satsinger på havvind og grønn maritim eksport.

Vi har også samordnet Team Norway-innsatsen i utlandet, styrket eksportfinansieringen og innført en ordning der små og mellomstore bedrifter kan få dekket inntil halvparten av kostnadene for sine eksportfremstøt. Det har aldri vært målt høyere eksport fra fastlandet enn nå.

Virkemiddelapparatet 2.0: Én vei inn

Regjeringen vil gjøre virkemiddelapparatet mer brukervennlig. Gjennom reformen Virkemiddelapparatet 2.0: Én vei inn skal vi forenkle søkeprosessen for gründere og bedrifter i alle faser, og dermed frigi mer tid til innovasjon og jobbskaping. Målet er å få et system som spør «hva kan jeg hjelpe deg med?», og som tilpasser seg brukerens behov, heller enn at brukeren må tilpasse seg systemet. Da kan bedriftene bruke mer tid og energi på det de kan best.

Vi vrir også virkemidlene i grønn retning. Regjeringen har innført et nytt prinsipp om at alle prosjekter som får støtte, skal ha en plass på veien til lavutslippssamfunnet.

Mer bærekraftige og innovative anskaffelser

Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året. Det er en stor mulighet til å bruke innkjøpskreftene til å nå regjeringens mål om å kutte klimagassutslipp med minst 55 prosent innen 2030. Fra og med 1. januar skal klima og miljø som hovedregel vektes med minst 30 prosent i alle offentlige anskaffelser, og høyere der det er relevant. Dette vil bidra til å påvirke markedet i positiv retning.

Vi vil også presentere et helt nytt anskaffelsesregelverk som i enda større grad skal fremme innovasjon og bærekraftig utvikling, samtidig som det skal bli enklere for små og mellomstore bedrifter å levere varer og tjenester til det offentlige.

Regjeringen ruller ut Norgesmodellen med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Vi har startet med bygg- og anlegg og renholdsbransjen. Hensikten er å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet gjennom å stille krav om blant annet HMS-kort, obligatorisk tjenestepensjon, betaling via bank og etter hvert også skjerpede krav til lærlinger.

Norgesmodellen utvikles i nært samarbeid med partene i arbeidslivet og vil øke konkurransekraften til norske bedrifter.

Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap

Eierpolitikken er videreutviklet og tilpasset muligheter og utfordringer i dette tiåret. Målet er økt verdiskaping i hele Norge, og en fortsatt god og bærekraftig forvaltning av det statlige eierskapet. Regjeringen har et pragmatisk syn på hvor mye staten skal eie. Vi har lagt fram en ny eierskapsmelding hvor vi stiller flere og tydeligere forventninger til selskapene der staten er med på eiersiden. Dette gjelder særlig områdene klima, naturmangfold og økosystemer, risikostyring, åpenhet og rapportering, arbeidsvilkår, og lønn og godtgjørelse. Norge er det første og foreløpig eneste landet i verden med forventning om at selskapene skal ha vitenskapsbaserte klimamål der dette er tilgjengelig.

Vi har også innført et følg eller forklar-prinsipp for lederlønninger. Hvis en ledende ansatt i et statlig eid selskap får høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet av de ansatte, skal dette begrunnes særskilt og legges frem for eierne på generalforsamlingen. I 2022 økte lederlønningene mindre enn gjennomsnittet i befolkningen.

Historisk mange dagligvaretiltak

Mangel på tøff konkurranse i dagligvarebransjen kan føre til at vi betaler mer for maten enn vi må, og at utvalget er dårligere enn det kunne vært. Regjeringen har derfor iverksatt historisk mange tiltak for å bedre konkurranseforholdene i dagligvarebransjen, og bidra til bedre utvalg og lavere priser for forbrukerne. Regjeringen følger opp sin tipunktsplan, og har blant annet besluttet å forby negative servitutter, en praksis som innebærer at dagligvarekjeder kan hindre konkurrenter fra å åpne ny butikk i et lokale.

Tidligere har vi sett at aktørene signaliserer kommende prisøkninger gjennom mediene, det har vi tatt tak i, og aktørene har endret sin praksis.

Flere lov- og forskriftsendringer har vært på høring og vil bli fulgt opp. Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet har fått sterkere muskler og mer midler til sitt arbeid med dagligvare og vi er i full gang med analyser om kjedenes egne merkevarer, vertikal integrasjon og hvem som tjener på prisøkningene i bransjen. Regjeringen fører en kunnskapsbasert dagligvarepolitikk, og vil fortløpende følge opp med nye tiltak der det er nødvendig.

Industripartnerskap og handel

Regjeringen arbeider målrettet for å posisjonere norsk, bærekraftig næringsliv internasjonalt. I april 2023 inngikk regjeringen Grønn allianse med EU. Denne avtalen skal sikre et forsterket klima-, energi- og industrisamarbeid mellom Norge og EU. Regjeringen har også styrket samarbeidet med Tyskland, USA og de nordiske landene gjennom strategiske partnerskap.

Vi jobber aktivt for å utvikle og inngå nye handelsavtaler, og for å bidra til at norsk næringsliv kan lykkes best mulig i det globale markedet.

Mer likestilling i næringslivet

Kun 20 prosent av styremedlemmene i norske virksomheter er kvinner. Regjeringen har derfor lagt frem forslag om å stille krav til 40 prosent av hvert kjønn i styrene til store og mellomstore aksjeselskaper, og i flere andre selskaper. De nye reglene er utformet sammen med NHO og LO og vil innføres gradvis fra 2024. I løpet av de neste årene vil reglene omhandle om lag 20 000 selskaper.

Norge er nå det første landet i verden som innfører slike regler og vi mener at dette vil bidra til å skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og økt verdiskaping i norsk økonomi.

Forenkling og digitalisering

Det skal være enklest mulig å drive bedrifter og skape jobber i Norge. Regjeringen har satt et mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og innrapporteringsplikter med 11 milliarder kroner innen 2025, og arbeidet er godt i gang. Vi har invitert næringslivet til å komme med forslag og har så langt mottatt over 140 ulike ideer.

Regjeringen er også i gang med et arbeid for å øke digitaliseringen mellom bedrifter og det offentlige, slik at jobbskaperne kan bruke mest mulig tid på verdiskaping, ikke på å fylle ut skjemaer og til å lete frem i offentlig byråkrati.

Ren, rimelig og fornybar energi

Regjeringen har satt i gang en storstilt utbygging av havvind som skal doble norsk kraftproduksjon de neste årene, skape mange nye kompetansearbeidsplasser og bidra til at ren og rimelig fornybar energi forblir et fortrinn for norsk næringsliv. Under energikrisen i 2022 etablerte regjeringen sammen med LO, NHO og Virke en energitilskuddsordning som bidro til at de mest strømintensive bedriftene kunne gjennomføre enøktiltak tilsvarende strømforbruket til Kristiansands befolkning.

I tillegg har vi tatt strukturelt grep og fått på plass et nytt og varig marked for fastprisavtaler. Høsten 2022 mente vi at slike avtaler burde koste under 1 krone/kwt. Nå har vi fasiten: bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet kan tegne fastprisavtaler ned til under 60 øre/kwt og fleksibiliteten blir stadig bedre.