NOU 1996: 4

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 1996

Til innholdsfortegnelse

1 Den samlede inntektsutviklingen

  • Over 5 prosent økning i disponibel realinntekt for Norge i 1995 – produksjonsveksten bidrar klart mest.

I de to siste årene har det vært markert vekst i disponibel realinntekt for Norge, etter flere år med en moderat utvikling. For 1995 anslår Beregningsutvalget økningen til hele 5 ¾ prosent mot 4,4 prosent i 1994 og 1,9 prosent i 1993. Revisjonen av inntektstallene til og med 1994 fra siste rapport har i hovedsak sitt utspring i at inntektstallene nå er basert på nasjonalregnskapets nye regnskapskonvensjoner. Fram til nå har Statistisk sentralbyrå bare kommet med slike tall for perioden fra 1988 til 3. kvartal 1995.

Tabell 1.1 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1) . Prosent

  Endring fra året før
  19891990199119921993199419954)
Vekst i disponibel realinntekt2,82,31,41,31,94,45 ¾
Bidrag til vekst, prosentpoeng:2)
Produksjonsvekst i utvinning og rørtransport av råolje og gass3)3,00,71,71,50,61,61
Produksjonsvekst i øvrige næringer3)-2,02,00,31,61,44,63 ½
Endring i bytteforholdet1,10,10,1-3,10,2-1,3¼
Endring i rente og stønadsbalansen overfor utlandet0,7-0,6-0,71,3-0,5-0,41

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Veksten i disponibel realinntekt for Norge kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet ( terms of trade). Vekstbidragene er vist i tabell 1.1, der bidraget fra produksjonsveksten videre er oppdelt i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidraget fra produksjonsveksten har tatt seg markert opp i 1994 og 1995. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten har hittil på 1990-tallet gitt et positivt og stabilt bidrag til veksten i disponibel realinntekt for Norge på omlag 1 prosentpoeng. De to siste årenes klare oppgang i disponibel realinntekt for Norge følger av en sterk produksjonsøkning i næringer utenom petroleumsvirksomheten. Etter tidligere på 1990-tallet å ha gitt positive vekstbidrag på under 2 prosentpoeng ser bidraget ut til å ha vært 4,6 prosentpoeng i 1994 og 3 ½ i fjor. Produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten var i 1994 også forholdsvis høy, men var noe lavere i fjor. Det samlede vekstbidraget fra produksjonsvirksomhet ser derfor ut til å ha vært hele 6,2 prosentpoeng i 1994 og er anslått til 4 ½ prosentpoeng i 1995.

Bytteforholdet overfor utlandet har gjennomgående forverret seg i første halvdel av 1990-tallet. I 1995 er imidlertid endringen i bytteforholdet anslått å ha gitt et positivt vekstbidrag til disponibel realinntekt på ¼ prosentpoeng mot et negativt bidrag på 1,3 prosentpoeng året før. Nedgang i råoljeprisene har virket negativt for bytteforholdet i begge disse årene, mens oppgang i metallprisene og prisene på andre industrielle råvarer klart har bidratt positivt begge år.

Figur 1.1 Bytteforholdet overfor utlandet

Figur 1.1 Bytteforholdet overfor utlandet

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I de senere årene har inntektsbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen vært moderate. I 1995 er det anslått et positivt bidrag på 1 prosentpoeng mot et negativt bidrag på om lag 0,5 prosentpoeng i de to forutgående årene.

En nærmere presentasjon og analyse av inntektsutviklingen for husholdningssektoren blir gitt i neste kapittel.

Boks 1.1 Noen inntektsbegreper i Nasjonalregnskapet

Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet som netto verdiskaping eller nettoinntekt opptjent i Norge. Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalproduktet også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter på fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer. Nasjonalinntekten er den samlede inntekt som tilfaller nordmenn, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og annen finansinntekt fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge. Disponibel inntekt viser hva Norge har til disposisjon til konsum og sparing. For et land er sparing det samme som summen av netto realinvestering (økning av produksjonskapitalen) og netto finansinvestering (økning av netto fordringer på utlandet). Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.

Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.

Til forsiden