10 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene
Utvalget fremmer i kapittel 9 forslag om en tiltakspakke for å redusere det betydelige vedlikeholdsetterslepet utvalget konstaterer. Utvalget fremmer videre en rekke tiltak for å bedre den løpende forvaltningen av kommunale og fylkeskommunale eiendommer. Dette er i hovedsak forslag til systemforbedringer.
Utvalget legger frem forslag som vil ha en positiv effekt på kommunesektorens eiendomsmasse og økonomi på sikt. Utvalgets forslag innebærer at det etableres gode systemer for eiendomsforvaltning, og at deler at vedlikeholdsetterslepet blir innhentet gjennom finansielle tiltak. Når systemene er etablert og det mest mangelfulle vedlikeholdsetterslepet er innhentet, vil kommunesektoren ha lavere årlige kostnader til sine eiendommer enn det de ellers ville ha hatt.
10.1 Konsekvenser av forslag knyttet til endringer i regelverk
Utvalget fremmer ikke forslag til egne lovbestemmelser, men gir anbefalinger til det regelverksarbeid som gjøres av Bygningslovutvalget, Kommunal- og regionaldepartementet og de respektive departementer, etater og utvalg som vurderer de forskjellige regelverk.
Plan- og bygningsloven
En utvidelse av muligheten kommunen eller overordnet tilsyn har til å gi pålegg til eksisterende bebyggelse etter pbl §§ 89, 87, 92 b og 106, vil kunne medføre at kommunene får mer umiddelbare økonomiske forpliktelser når det gjelder vedlikehold og utbedring. Mye av investeringene vil allerede være påkrevd for å oppfylle dagens krav i regelverk, for eksempel arbeidsmiljøloven, opplæringsloven § 9a–2 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Økt krav til oppgradering vil naturlig nok føre til økte kostnader for både samfunnet og den enkelte eier på kort sikt.
Samtidig vil disse tiltakene kunne medføre kostnadsbesparelser i fremtiden som følge av redusert behov for uforutsette reparasjonsarbeider. Forslagene vil ha som konsekvens at vedlikeholdet ivaretas, og at verdiforringelse dermed forhindres. Bedre bygninger med bedre inneklima, bedre sikkerhet, færre driftsforstyrrelser etc. vil også gi økt verdi og reduserte kostnader for brukerne av bygningene.
Kommunene må sette av noe mer ressurser til tilsyn. For byggesakenes vedkommende ligger finansieringen av tilsynet inne som en del av gebyrene og er avhengig av kommunenes prioritering mellom saksbehandling og tilsyn. Pålegg som gjelder eksisterende bebyggelse, kan neppe gebyrfinansieres, og denne delen av tilsynet må kommunen sette av egne midler til.
En bedre samordning av de forskjellige tilsyn og pålegg vil også kunne gi bedre oversikt og mulighet for prioritering mellom de forskjellige tiltakene.
Koordineringen av tilsynsfunksjonene vil kunne medføre en del merarbeid for kommunene, i alle fall i en overgangsfase. På sikt bør imidlertid koordinering kunne gi innsparinger. Ved at tilsyn et ulike regelverk kan skje samlet og ikke hver for seg, vil reisetid og arbeidstid for tilsynsmyndigheten kunne reduseres og avbrudd i arbeidstiden og tid til oppfølging fra eiendomsforvalter reduseres. Krav om vedlikeholdsplaner og årskostnadsberegninger vil gi en viss økonomisk og administrativ merbelastning for byggherren. Kravene til oppbevaring av dokumentasjon vil også medføre en del kostnader. På den andre siden er dette kvalitetsforbedringer som vil gi eieren et verdifullt grunnlag for en bedre og mer kostnadseffektiv eiendomsforvaltning, slik at den samlede effekten bør bli reduserte livsløpskostnader.
Annet regelverk
Ettersom harmoniseringen av de forskjellige regelverkene etter utvalgets vurdering må tas som en del av den ordinære regelverksutviklingen, antas denne harmoniseringen ikke å føre til økte kostnader.
Påleggs- og tilsynsmyndighet
For kommunens del viser utvalget til fremstillingen ovenfor. Organisering av et nytt overordnet tilsyn gir utfordringer både av organisatorisk og økonomisk karakter. Uansett om et slikt tilsyn skal ligge hos fylkesmannen eller hos andre organer, vil det medføre krav til ressurser og kompetanse.
Selv om fylkesmannsembetene også i dag har påleggsmyndighet i byggesaker, er kompetansen i disse sakene så å si utelukkende juridisk. Dersom embetene skal få et utvidet tilsynsansvar, vil dette også kreve teknisk kompetanse. I den utstrekning kommunenes bygningsmyndigheter har ført et tilsyn med kommunale bygninger, vil overføring av denne funksjonen innebære en tilsvarende avlastning for kommunene.
Dersom en tilsynsfunksjon legges til andre organer enn fylkesmannsembetene, er det sannsynligvis grunn til å tro at det må legges inn flere ressurser. Grunnen til det er at det i så fall må etableres nye kontaktlinjer, mens disse allerede finnes i en viss utstrekning mellom embetene og kommunene.
10.2 Konsekvenser av forslag knyttet til organisering
Forslagene til en egen lov om kommunale og fylkeskommunale selskaper innebærer ingen nye materielle plikter for kommuner og fylkeskommuner. Siktemålet med forslagene er å utvide mulige organisasjonsformer spesielt tilpasset eiendomsforvaltningen i kommunesektoren. Forslaget til nye organisasjonsformer er således et tilbud som kommuner og fylkeskommuner kan velge å benytte seg av dersom de finner det hensiktsmessig. De økonomiske og administrative konsekvensene blir dermed avhengig av de valgene den enkelte kommune eller fylkeskommune gjør. Utvalget legger til grunn at forslagene vil danne grunnlag for en bedre utnyttelse av kommunale og fylkeskommunale ressurser.
Den nye organisasjonsformen vil åpne for en mer selvstendig eiendomsforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Målet er større kostnadseffektivitet og bedre tilstand på bygningsmassen. Forslaget medfører ikke utgiftsøkninger for kommuner og fylkeskommuner. Offentlig støtte til selskaper i form av garantier eller overføringer direkte vil ikke være i samsvar med de reglene for offentlig støtte som Norge har sluttet seg til gjennom EØS-avtalen. Dette innebærer at modellen vil gi kommuner og fylkeskommuner en viss økt økonomisk risiko i forhold til en modell innenfor rammen av gjeldende kommunelovgivning.
Forslaget vil ikke påføre staten økte utgifter ut over utarbeiding og forvaltning av et nytt regelverk. Tilsvarende gjelder for kirkeforvaltningen.
10.3 Konsekvenser av forslag knyttet til økonomiske, administrative og regnskapsmessige prinsipper
Forslaget om at kommunale og fylkeskommunale eiendomsforetak og eiendomsselskaper skal følge regnskapsloven, antas å gi en liten administrativ og økonomisk merbelastning for kommunene og fylkeskommunene på kort sikt. Det har sammenheng med at det må etableres systemer og tilføres kompetanse i de tilfeller dette ikke allerede finnes. Dette vil være engangskostnader.
Kostnadsbasert husleie for brukere av kommunale eiendommer vil medføre noen kostnader knyttet til systemutvikling (se nedenfor under avsnitt 10.4) og implementering. Etter at ordningen er innført, vil kommunesektoren få en marginal økning av sine administrative oppgaver med fakturering og regnskapsføring, rapportering, revisjon, oppfølging osv.
10.4 Konsekvenser av kompetanse-utvikling, konkurranseutsetting og andre tiltak
Utvalget foreslår et øremerket tilskudd til kurs og etterutdanning på 5 millioner kroner per år. Det foreslås at tilskuddet forvaltes av Kommunenes Sentralforbund i samråd med NBEF, FOBE, NTNU, Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og Riksantikvaren.
Videre foreslår utvalget at det etableres et program for forskning og utvikling innenfor eiendomsforvaltning med 100 millioner kroner fordelt over en femårs periode. Dette utgjør 20 millioner kroner i året, som kan forutsettes også å dekke utgifter knyttet til forvaltning av tiltaket.
Tilrettelegging av systemer for benchmarking vil kreve en del utviklingskostnader på kort sikt, først og fremst for staten. De administrative og økonomiske konsekvenser for kommunene og fylkeskommunene vil være knyttet til å drifte og ivareta systemene etter at de er iverksatt.
Forslaget om husleie for brukere av kommunale eiendommer vil kreve noe utviklingskostnader som det vil være naturlig å utrede sentralt, som et tiltak av betydelig felles nytteverdi for kommunesektoren.
10.5 Konsekvenser av finansielle tiltak
Utvalget foreslår en tiltakspakke med ekstraordinære statlige midler for å innhente vedlikeholdsetterslepet og legge til rette for en vesentlig bedre eiendomsforvaltning og et forsvarlig vedlikehold i fremtiden. Omfanget av pakken har utvalget foreslått til 5 milliarder kroner fordelt over en femårsperiode. Dette gir en årlig utgiftsøkning for staten på 1 milliard kroner. Utvalget forutsetter at pakken utgjør en del av finansieringen av kommunesektorens behov for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og heve kvaliteten på sin eiendomsforvaltning. Tiltaket vil dermed også gi kommunesektoren merutgifter ut over den ene milliarden som finansieres av staten. Tiltakene forutsettes også å omfatte utvikling av eiendomsforvaltningen i kommunene slik at det vil ligge til rette for en god og effektiv forvaltning av eiendommene i fremtiden, i samsvar med de kriteriene utvalget har anbefalt.