NOU 2007: 10

Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering— Gjennomføring av EØS-regler tilsvarende EUs tredje hvitvaskingsdirektiv i norsk rett

Til innholdsfortegnelse

11 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Formålsangivelsen bygger på gjeldende hvitvaskingslov § 1, men er formulert noe videre. I forhold til begrepene «utbytte» og «straffbare handlinger» vises det til punkt 5.2.3.2.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 2.2.

Til § 2

Bestemmelsen definerer enkelte sentrale begreper og uttrykk som benyttes i loven. Nr. 1 og nr. 2 er en videreføring av definisjonene i gjeldende hvitvaskingslov § 2.

Nr. 2 viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 2 nr. 2, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 4.3. Transaksjonsbegrepet skal tolkes vidt, og omfatter også transaksjoner som allerede er foretatt og fremtidige transaksjoner.

Nr. 3 definerer uttrykket «reelle rettighetshavere». Uttrykket benyttes i §§ 7 første ledd nr. 3 og 8 tredje ledd. Definisjonen bygger på tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 3 (6). Med «regulert marked», menes regulert marked som definert i direktiv 2004/39/EF (verdipapirmarkedsdirektivet) artikkel 4 nr. 1 punkt 14, herunder regulerte markeder med tillatelse etter lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven). Med «informasjonsplikt tilsvarende det som gjelder ved notering på et regulert marked i EØS-stat» menes informasjonsplikt tilsvarende det som følger av direktiv 2004/109/EF (rapporteringsdirektivet) og direktiv 2003/6/EF (markedsmisbruksdirektivet). De nevnte direktivene er implementert ved lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven). Det vises til omtale i utredningen punkt 4.4.3.5.

Nr. 4 definerer «tilbydere av virksomhetstjenester». Uttrykket benyttes i § 4 annet ledd nr. 6. Definisjonen bygger på tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 3 (7). Det vises til omtale i utredningen punkt 3.6.

Til § 3

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 3, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 4.4.

Til § 4

Første ledd angir en rekke typer juridiske personer som omfattes av loven, hvorav de fleste utøver virksomhet som er underlagt lovbestemt konsesjon. Bestemmelsen viderefører i vesentlig grad gjeldende hvitvaskingslov § 4 første ledd.

Etter første ledd nr. 1 omfattes finansinstitusjoner som definert i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) § 1 – 3.

Etter første ledd nr. 2 omfattes Norges Bank.

Etter første ledd nr. 3 omfattes e-pengeforetak som definert i lov 13. desember 2002 nr. 13 om e-pengeforetak § 1 – 1.

Etter første ledd nr. 4 omfattes foretak som driver virksomhet som består i overføring av penger eller pengefordringer.

Etter første ledd nr. 5 omfattes verdipapirforetak som definert i verdipapirhandelloven § 2 – 3 første ledd.

Etter første ledd nr. 6 omfattes forvaltningsselskaper som definert i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven) § 1 – 2 første ledd nr. 2.

Etter første ledd nr. 7 omfattes forsikringsselskaper som reguleres av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsloven).

Etter første ledd nr. 8 omfattes pensjonskasser som reguleres av forsikringsloven.

Etter første ledd nr. 9 omfattes foretak som driver forsikringsformidling som ikke er gjenforsikringsmegling. Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 3 (2) (e), og innebærer en utvidelse i forhold til gjeldende hvitvaskingslov § 4 annet ledd nr. 4. Begrepene «forsikringsformidling» og «gjenforsikringsmegling» defineres i lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven) § 1 – 2. Det vises til omtale i utredningen punkt 3.2.

Etter første ledd nr. 10 omfattes postoperatører ved formidling av verdisendinger. Bestemmelsen gjennomfører FATFs spesialanbefaling VI om alternative overføringssystemer. Bestemmelsen bygger på gjeldende hvitvaskingslov § 4 første ledd nr. 9, men er endret ved at bestemmelsens rekkevidde er begrenset til verdisendinger, og ikke til postsendinger generelt. Det vises til omtale i utredningen punkt 3.9.

Etter første ledd nr. 11 omfattes verdipapirregistre som definert i lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) § 1 – 3.

Etter første ledd nr. 12 gjelder loven for foretak som driver virksomhet som består i depotvirksomhet. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett, jf. gjeldende hvitvaskingslov § 4 første ledd nr. 11, hvoretter «depotvirksomhet» var omfattet. Bestemmelsen bygger på tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 3 nr. 2 (a), jf. vedlegg I punkt 12 til direktiv 2000/12/EF. Det vises til omtale i utredningen punkt 3.3.

Annet ledd angir lovens virkeområde for en rekke juridiske og fysiske personer i utøvelsen av deres yrke, og viderefører i stor grad gjeldende hvitvaskingslov § 4 annet ledd.

Etter annet ledd nr. 1 omfattes statsautoriserte og registrerte revisorer som er godkjent etter lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven).

Etter annet ledd nr. 2 omfattes regnskapsførere med autorisasjon etter lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven).

Etter annet ledd nr. 3 omfattes advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter selvstendig juridisk bistand, når de bistår eller opptrer på vegne av klienter ved planlegging eller utføring av finansielle transaksjoner eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller gjenstander med verdi over 40 000 kroner. Bestemmelsen presiserer gjeldende hvitvaskingslov § 4 annet ledd nr. 7, jf. Ot. prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 5.5 og spesialmerknader til bestemmelsen i proposisjonen side 103. I forhold til hvem som ervervsmessig eller stadig kan yte juridisk bistand, vises det til lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 218. Det legges til grunn at «finansielle transaksjoner» skal tolkes vidt. Aktuelle finansielle transaksjoner er blant annet bistand til klienter med planlegging og gjennomføring av transaksjoner i forbindelse med kjøp og salg av virksomheter, forvaltning av klientmidler, åpning eller forvaltning av bankkonto eller verdipapirkonto, opprettelse, drift eller innhenting av kapital til opprettelse eller drift av selskaper eller andre sammenslutninger.

Etter annet ledd nr. 4 omfattes eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling, jf. omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 5.4.

Etter annet ledd nr. 5 omfattes foretak som mot vederlag tilbyr tilsvarende tjenester som nevnt i nr. 1 til 4. Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 4 nr. 9.

Etter annet ledd nr. 6 omfattes «tilbydere av virksomhetstjenester». Uttrykket er definert i § 2 nr. 4. Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 3 (7). Det vises til omtale i utredningen punkt 3.6.

Etter annet ledd nr. 7 omfattes forhandlere av gjenstander ved kontanttransaksjoner på 40 000 norske kroner eller mer. Begrepet «gjenstander» omfatter alle typer fysiske gjenstander, herunder møbler, gull og edelstener, biler, datautstyr, kunst og byggevarer. Bestemmelsen omfatter situasjoner hvor det gis selgerkreditt, selv om det i slike tilfeller ikke betales «kontant» for gjenstanden, samt betaling med elektroniske penger, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 5.6.4. Det vises til omtale i utredningen punkt 3.8.3.2.

Tredje ledd viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 4 tredje ledd.

Fjerde ledd viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 4 fjerde ledd, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 5.5.5.

Femte ledd første punktum viderefører departementets forskriftshjemmel i gjeldende hvitvaskingslov § 18 nr. 2.

Femte ledd annet punktum viderefører i vesentlig grad gjeldende hvitvaskingslov § 4 annet ledd nr. 8 annet punktum. Det vises til omtale i utredningen punkt 3.8.3.

Sjette ledd viderefører Kongens forskriftshjemmel etter gjeldende hvitvaskingslov § 4 femte ledd, jf. omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 5.7, 5.9 og 5.11, samt utredningen punkt 3.10. Hjemmelen er utvidet til å omfatte formidlere av andeler i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, som erstatning for angivelsen av «prosjektmeglere» i gjeldende hvitvaskingslov § 4 annet ledd nr. 5. Det vises til omtale i utredningen punkt 3.7.

Til § 5

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv art. 8 nr. 2.

Første ledd fastslår det sentrale prinsippet om at kundekontroll og løpende oppfølging skal skje med utgangspunkt i en risikobasert vurdering.

Dokumentasjonsplikten etter annet ledd har sammenheng med plikten til å utarbeide kontroll- og kommunikasjonsrutiner etter § 22. Ved kundeforhold eller transaksjoner som etter sin art innebærer større risiko enn det som er normalt for den aktuelle rapporteringspliktiges virksomhet, skal det kunne dokumenteres hvilke tiltak som konkret er gjennomført.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.2.

Til § 6

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 7, og bygger på gjeldende hvitvaskingslov § 5.

Etter første ledd nr. 1 skal kundekontroll foretas ved «etablering av kundeforhold». Hvorvidt det er etablert et kundeforhold i lovens forstand vil bero på en konkret vurdering, hvor blant annet forholdets varighet, art og formål vil være momenter av betydning. Dersom det opprettes en forbindelse av en viss varighet, vil det i de aller fleste tilfeller være opprettet et kundeforhold. Kortvarige forbindelser vil imidlertid også kunne anses som etablering av kundeforhold. For eksempel vil opprettelse av bankkonto i alle tilfeller anses som etablering av kundeforhold, selv om det ved opprettelsen er klart at kontoen vil benyttes i et enkeltstående tilfelle og avsluttes etter kort tid. Enkeltstående innskudd av kontanter eller betaling av giro i en bank, uten at det skal opprettes bankkonto i en bank, vil ikke innebære etablering av kundeforhold. I slike tilfeller vil imidlertid plikt til å foreta kundekontroll kunne utløses etter nr. 2 eller 3.

Plikt til å foreta kundekontroll etter første ledd nr. 3 vil inntre samtidig som plikten til å foreta nærmere undersøkelser etter § 16.

Første ledd nr. 4 må ses i sammenheng med plikten til løpende oppfølging etter § 13.

Etter omstendighetene, og basert på konkrete risikovurderinger, vil det kunne utløses plikt for rapporteringspliktige til å gjennomføre kundekontroll i forhold til kundeforhold etablert før 1. januar 1994. Det vises til omtale i utredningen punkt 4.10.3.

Annet ledd fastslår, til forskjell fra gjeldende hvitvaskingslov, en ubetinget plikt for forhandlere av gjenstander til å foreta kundekontroll ved transaksjoner i kontanter på 40 000 norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.3.3.

Til § 7

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 6 og artikkel 8 nr. 1 (a) til (c) og bygger til dels på gjeldende hvitvaskingslov § 5.

Første ledd nr. 2 må ses i sammenheng med fjerde ledd, hvoretter departementet har hjemmel til å fastsette nærmere regler om hva som skal anses som gyldig legitimasjon. Det vises til omtale i utredningen punkt 4.4.3.2.

Etter første ledd nr. 3 skal rapporteringspliktige bekrefte identiteten til reelle rettighetshavere. «Reelle rettighetshavere» er definert i § 2 nr. 3. Omfanget av tiltak som institusjonen eller personen bør iverksette for å oppfylle plikten til identitetskontroll av reelle rettighetshavere, må avgjøres på bakgrunn av en risikovurdering. Hvilke dokumenter og opplysninger som er tilgjengelige for bekreftelse av identiteten til reelle rettighetshavere vil variere, avhengig av typen juridisk person. Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.4.3.5.

Etter første ledd nr. 4 skal rapporteringspliktige innhente opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Dette vil normalt fremkomme ved avtaleinngåelse mellom den rapporteringspliktige og kunden. Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.4.3.6.

Annet ledd gjennomfører FATF-anbefaling 5 tredje ledd i henhold til FATFs tolkingsuttalelse («Interpretative Note») til anbefalingen. Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.4.3.2.

Tredje ledd viderefører gjeldende hvitvaskingsforskrift §§ 4 tredje ledd og 6 femte ledd.

Kravet om ytterligere dokumentasjon etter fjerde ledd gjelder kun ved bekreftelse av identitet på grunnlag av fysisk legitimasjon, og ikke ved elektronisk legitimasjon. Den supplerende dokumentasjonen vil typisk bekrefte den fysiske legitimasjonens tilhørighet til kunden, for eksempel ved å vise autentisk navnetrekk. Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.4.3.2 og 4.11.3.2.

Unntaksregelen etter femte ledd vil for eksempel kunne være anvendelig dersom den som foretar kundekontrollen kjenner vedkommende personlig. Vurderingen av om det foreligger tilstrekkelig sikker kjennskap til personens identitet, må foretas på bakgrunn av en konkret risikovurdering. Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.4.3.2.

Sjette ledd gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 9 nr. 1, og må ses i sammenheng med departementets hjemmel etter syvende ledd.

Utvalgets forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser i medhold av syvende ledd er omtalt i utredningen punkt 4.4.3.2 og 4.5.3.

Til § 8

Første ledd er en videreføring av gjeldende hvitvaskingslov § 6 første ledd. Kravet om registrering av fødselsnummer, organisasjonsnummer mv. innebærer ikke et krav om at den rapporteringspliktige benytter nummeret som kundenummer eller annet internt referansenummer.

Annet ledd utvider unntaksbestemmelsen etter gjeldende hvitvaskingslov § 6 femte ledd til å gjelde for samtlige rapporteringspliktige.

Tredje ledd bygger på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 4 annet ledd.

Fjerde ledd bygger på opplysninger som skal meddeles ved registrering i Enhetsregisteret etter lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 5 annet ledd. Det vises til omtale i utredningen punkt 4.4.3.3.

Ved registrering av opplysninger etter femte ledd må den rapporteringspliktige på et risikobasert grunnlag vurdere konkret hvilke opplysninger som er nødvendige for entydig identifikasjon.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.4.3.1.

Til § 9

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 9 nr. 5, og bygger på hvitvaskingsforskriften § 9 første punktum.

Plikten til avvikling etter første ledd gjelder kun for kundeforhold som er etablert etter lovens ikrafttredelse, jf. § 32 annet ledd.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.6.

Til § 10

Bestemmelsen åpner for at rapporteringspliktige kan legge til grunn kundekontroll utført av andre rapporteringspliktige. Bestemmelsen gjelder kun den «initielle» kundekontrollen og ikke den løpende oppfølging av eksisterende kundeforhold etter § 13.

Bestemmelsen er ny og gjennomfører direktivet artikkel 14, 15, 16 og 18.

Etter første ledd nr. 1 kan kontroll utført av nærmere angitte norske rapporteringspliktige, legges til grunn. Bestemmelsen omfatter finansinstitusjoner, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forsikringsselskaper, forsikringsformidlere, verdipapirregistre, statsautoriserte og registrerte revisorer, autoriserte regnskapsførere, eiendomsmeglere og advokater.

Etter første ledd nr. 2 kan kontroll utført av tilsvarende utenlandske rapporteringspliktige legges til grunn. Det er et vilkår at utenlandske rapporteringspliktige er etablert i land som har tilsvarende hvitvaskingsregler som de som følger av tredje hvitvaskingsdirektiv. For rapporteringspliktige som ikke nødvendigvis er underlagt tilsvarende registrerings- eller konsesjonsordninger som de som gjelder i Norge, er det i samsvar med direktivet stilt krav om at de er omfattet av lovfastsatte krav til registrering eller konsesjon i hjemlandet. Dette kravet gjelder verdipapirregistere, statsautoriserte og registrerte revisorer, autoriserte regnskapsførere, eiendomsmeglere og advokater.

Annet ledd fastslår at den rapporteringspliktige har ansvar for at kundekontroll gjennomføres i samsvar med gjeldende lov og forskrifter, selv om de legger til grunn andres kontroll. Dette innebærer at rapporteringspliktige etter omstendighetene vil kunne sanksjoneres for overtredelser som er begått av andre. Det antas på denne bakgrunn at rapporteringspliktige vil utvise forsiktighet med hensyn til hvilke kontroller de legger til grunn.

Tredje ledd fastslår at rapporteringspliktige skal registrere opplysninger som nevnt i § 8 og oppbevare opplysninger og dokumenter som nevnt i § 21, også i tilfeller hvor de legger til grunn kundekontroll foretatt av andre. Dette innebærer blant annet at rapporteringspliktige skal oppbevare kopier av dokumenter benyttet i forbindelse med kundekontroll og registrerte opplysninger om kunden i fem år etter at kundeforholdet er avsluttet eller transaksjonen er gjennomført. Utlevering av opplysninger og dokumenter som er nødvendige for at den rapporteringspliktige skal kunne oppfylle sine plikter etter §§ 5 annet ledd, 8 og 21 vil ikke innebære brudd på taushetsplikt etter norske regler. Utenlandske rapporteringspliktige vil måtte vurdere eventuell taushetsplikt etter hjemlandets regler. Forbudet mot å avsløre undersøkelser, rapportering eller etterforskning etter § 20 gjelder uavhengig av denne bestemmelsen.

Etter fjerde ledd kan den rapporteringspliktige legge til grunn utenlandske rapporteringspliktiges kontroll, selv om bekreftelse av kundens identitet er foretatt på annet grunnlag enn gyldig legitimasjon.

Femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette unntak fra adgangen til å legge til grunn kundekontroll utført av andre. Forskriftshjemmelen er i utgangspunktet gitt med tanke på gjennomføring av eventuelle vedtak Kommisjonen treffer i henhold til artikkel 40 nr. 4 om at tredjestater ikke oppfyller vilkår i direktivet. Et slikt vedtak medfører at medlemsstatene skal forby institusjoner og personer som omfattes av direktivet å legge til grunn kundekontroll utført av institusjoner i den aktuelle tredjestat, jf. artikkel 17. Ettersom det er et vilkår etter første ledd nr. 2 at utenlandske rapporteringspliktige skal være underlagt tilsvarende krav til kundekontroll som i EØS-land er imidlertid utvalget noe i tvil om behovet for en slik forskriftshjemmel.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i utredningen punkt 4.7.

Et mindretall i utvalget ( Kolrud, Kinn Nilsen og Normann ) foreslår en annen utforming av reglene om kundekontroll ved tredjepart. Forslaget er begrunnet i utredningen punkt 4.7.3.

Til § 11

Bestemmelsen bygger på gjeldende hvitvaskingsforskrift § 8 annet ledd.

Utkontraktering må ikke medføre hindringer for effektivt tilsyn, og må heller ikke påvirke oppfyllelse av plikter den rapporteringspliktige har overfor kunder, tilsynsorgan eller andre offentlige myndigheter. Det forventes at avtaler om utkontraktering inneholder en klar beskrivelse av hvilke oppgaver som utkontrakteres, regler om taushetsplikt og hvordan oppdragstaker skal forholde seg for overlevering av opplysninger til den rapporteringspliktige.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.8.

Til § 12

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 11.

Anvendelse av unntaksregler fastsatt i medhold av bestemmelsen medfører ikke unntak fra plikt utføre løpende oppfølging etter § 13.

Bestemmelsen og utvalgets forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser er omtalt i utredningen punkt 4.9.

Til § 13

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 8 nr. 1 (d) og artikkel 9 nr. 6.

Gjennomføring av plikten til løpende oppfølging skal etter § 5 bero på en risikobasert tilnærming.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.10.

Til § 14

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 13 og artikkel 3 (8).

Første ledd må ses i sammenheng med den generelle plikt til å foreta risikovurderinger etter § 5, og tilsvarende vurderingsmomenter (blant annet type kunde, kundeforhold, produkt eller transaksjon) vil være relevante. Det vises til utredningen punkt 4.11.3.1.

Annet ledd må ses i sammenheng med definisjonen av «politisk eksponert person» i tredje ledd . Det vises til utredningen punkt 4.11.3.4.

Tiltak som nevnt i fjerde ledd kan for eksempel være tilsvarende tiltak som nevnt i annet ledd. Det vises til utredningen punkt 4.11.3.5.

Utvalgets forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser i medhold av femte ledd annet punktum er omtalt i utredningen punkt 4.11.3.4.

Til § 15

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 13 nr. 3 og 5 og artikkel 3 (10).

«Offentlig tilgjengelige opplysninger» etter første ledd nr. 1 omfatter eksempelvis informasjon fra tilsynsorganer.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 4.11.3.3.

Til § 16

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 7 første ledd første punktum og gjeldende hvitvaskingsforskrift § 10 tredje ledd. Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 5.2.3.

Til § 17

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov §§ 7 annet ledd og 12.

I tilknytning til annet ledd vises det til omtale i Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 6.3.

Tredje ledd første punktum gir departementet hjemmel til å pålegge rapporteringspliktige å overføre opplysninger til Økokrim elektronisk. En slik plikt vil kunne pålegges nærmere utvalgte grupper rapporteringspliktige.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 5.2.

Til § 18

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 9.

Underretning til Økokrim etter første ledd kan skje ved telefon, e-post, brev eller faks. Det antas at det i situasjoner som haster og innen vanlig kontortid vil være mest praktisk å kontakte Økokrim pr telefon.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 5.3.

Til § 19

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 11, og er omtalt i utredningen punkt 5.4.

Til § 20

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 28, og viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 7 tredje ledd og gjeldende hvitvaskingsforskrift § 10 annet ledd. Bestemmelsen og utvalgets forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser er omtalt i utredningen punkt 5.5.

Til § 21

Bestemmelsen viderefører i vesentlig grad gjeldende hvitvaskingslov §§ 8 og 6 annet og tredje ledd og gjeldende hvitvaskingsforskrift § 15 annet og sjette ledd. Det vises til omtale i utredningen kapittel 6.

Til § 22

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 34 og 35 og FATF-anbefaling 15, og er i stor grad en videreføring av gjeldende hvitvaskingslov § 13.

Kravet etter første ledd om forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner vil for de fleste rapporteringspliktige innebære at rutinene må utarbeides skriftlig.

Begrepet «ansatte» i fjerde ledd omfatter også deltidsansatte, vikarer mv. Aktuelle «tiltak» kan for eksempel være seminarer, opplæringsprogrammer, kurs, foredrag, praktiske øvelser, interne veiledninger mv.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 7.1.

Til § 23

Bestemmelsen er i vesentlig grad en videreføring av hvitvaskingsloven § 15.

Annet ledd gir departementet hjemmel til å pålegge andre rapporteringspliktige å etablere elektroniske overvåkningssystemer. Dette kan gjelde enkelte eller flere grupper rapporteringspliktige.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 7.2.

Til § 24

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 3.2.

Med tilsynsmyndighet menes den myndighet som fører tilsyn med den rapporteringspliktiges etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, jf. punkt 8.1. Kredittilsynet er tilsynsmyndighet i forhold til flertallet av de rapporteringspliktige angitt i § 4 første ledd, jf. lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) § 1.

Rapporteringspliktige vil ha stor frihet ved valg av løsninger for etablering av systemer for oversikt over kundeforhold.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 7.3.

Til § 25

Bestemmelsen gjennomfører tredje hvitvaskingsdirektiv artikkel 31 nr. 1.

Om begrepet «tilsynsmyndighet» vises til merknaden til § 24.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen punkt 7.4.

Til § 26

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 17, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 13.2.4. Om begrepet «tilsynsmyndighet» vises til merknaden til § 24.

Til § 27

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 16, men skyldkravet er utvidet til å ramme grov uaktsomhet. Det vises til omtale i utredningen punkt 8.2.

Til § 28

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskningslov § 10.

Til § 29

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 11 tredje ledd, jf. Ot.prp. nr. 72 (2002 – 2003) punkt 11.3.4.

Til § 30

Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre en personverns- og rettssikkerhetsmessig kontroll av Økokrims behandling av de opplysninger som Økokrim mottar i meldinger om mistenkelige transaksjoner.

Bestemmelsen viderefører gjeldende hvitvaskingslov § 14.

Til § 31

Bakgrunnen for bestemmelsen er Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1781/2006 om opplysninger om betaleren som skal følge med pengeoverføringer, som ble vedtatt 15. november 2006. Forordningen bygger på FATF SR VII. Det legges opp til gjennomføring av forordningen ved henvisning i forskrift. Bestemmelsen bygger på gjeldende hvitvaskingslov § 18 nr. 3, men er utvidet som følge av at forordningen også pålegger betalingsformidlere visse opplysnings- og kontrollplikter.

Bestemmelsen er omtalt i utredningen kapittel 9.

Til § 32

Bestemmelsen bygger på gjeldende hvitvaskingslov § 18 nr. 4 og 5. Det vises til omtale i utredningen punkt 8.4.

Til § 33

Etter første ledd trer loven i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Loven vil erstatte gjeldende hvitvaskingslov.

Ifølge annet ledd vil plikt til å avvikle kundeforhold etter § 9 første ledd kun gjelde for kundeforhold som er etablert etter lovens ikrafttredelse.

Til forsiden