NOU 2008: 19

Fiskefartøyet “Western”s forlis 6. februar 1981

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Ulykken

Om kvelden den 5. februar 1981 dro fiskefartøyet “Western” fra Myken i Rødøy kommune, til Lovund i Lurøy kommune, for å levere fangst. På Lovund leverte “Western” samlet ca. 42 tonn sei til fiskebrukene Vigner Olaisen og Fjellgård & Sønner. Fartøyet var ferdig losset ca. kl. 04.15.

Den 6. februar 1981 kl. 16.05 innkom infomelding fra Bodø Radio til Hovedredningssentralen i Bodø (HRS), om at det var iverksatt undersøkelser i havna i Bodø etter “Western”. Da det kl. 16.50 innkom melding om at “Western” ikke var i Bodø, ble det umiddelbart satt i gang leteaksjon hvor en rekke lokale fiskefartøyer, ett kystvaktfartøy, to redningsskøyter, Orionfly og helikopter deltok. Den 7. februar kl. 08.42 innkom melding om funn av not i posisjon N66°29’ – E12°28’ og kl. 10.11 ble “Western”s redningsflåte observert i posisjon N66°57’ – E12°55’. Det ble etter dette fastslått at “Western” hadde forlist.

Fartøyet hadde en besetning på sju mann. Tre av mannskapet ble funnet omkommet etter ulykken. De øvrige har ikke blitt funnet.

1.2 Den tidligere undersøkelseskommisjonens arbeid

Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten, oppnevnt den 19. desember 1980, foretok undersøkelser etter ulykken. 1 Kommisjonen har i rapport av 6. april 1981 redegjort for sitt arbeid. Av rapporten siteres:

«Kommisjonen ble underrettet om ulykken av Hovedredningssentralen lørdag 7. febr. kl. 1100. Kommisjonens formann varslet omgående de øvrige medlemmer av kommisjonen over telefon. På grunnlag av opplysningene fra Hovedredningssentralen fant kommisjonen det unødvendig straks å befare ulykkesområdet. Den etterfølgende uke ble benyttet til å samle tekniske og andre opplysninger om fartøyet. Kommisjonens medlemmer hadde i denne tid daglig forbindelse med hverandre over telefon. De første avhør ble deretter foretatt i Bodø 15. febr. Forhørene gjaldt redningsflåten, som samtidig ble inspisert. (…)

Den 16. febr. ble fiskere fra Myken og eieren av verkstedet som hadde foretatt motorskiftet og vedlikeholdt “Western” før ombyggingen, avhørt. Avhøret skjedde i Tjongsfjorden. (…)

I samarbeid med forsikringsselskapet Nordlys ble det meste av nota fra “Western” fjernet av fiskefartøyet “Selvåg Senior” fredag 20. febr. (…)

Deretter ble vraket av “Western” inspisert på bunnen av fjernstyrt undervannsfartøy med TV-kamera 23. og 24. febr. Inspeksjonen ble foretatt av Bergen Underwater Services A/S (…).

I samarbeid med verkstedet Nord-Offshore A/S, Sandnessjøen, er det av kommisjonen besørget utført beregning av fartøyets stabilitet (GM0 og GZ) ved forliset. Beregningene var ikke utført på forhånd (…).

Kommisjonen foretok 4. mars avhør av tekniske skipsinspektører T. Langjord og A. Isaksen ved skipskontrollen i h.h.v. Sandnessjøen og Bodø, samt av to representanter fra verkstedet Nord-Offshore A/S i Sandnessjøen hvor “Western” ble ombygget sommeren 1980 (…).

Videre har lensmannen i Lurøy og Træna avhørt personer som sist hadde befatning med “Western” på Lovund 5. og 6. febr. (…).

Endelig har lensmannen i Alstadhaug og Leirfjord 10. mars foretatt avhør av skipperen på m/s “Træna” som befant seg i ulykkesområdet om morgenen 6. febr. (…).

Kommisjonen har hatt drøftelser i forbindelse med avhørene og over telefon.

Kommisjonens siste møte ble avholdt 31. mars.

Kommisjonen har ansett hevning av “Western” unødvendig for å klarlegge forlisårsaken. På grunn av den offentlige interesse spørsmålet om hevning har vakt, underrettet kommisjonen Justisdepartementet om sitt standpunkt i brev av 13. mars (…).

Kommisjonen avhørte 31. mars dykker A. Juul, som hadde deltatt i det første hevningsforsøket (…).» 2

Kommisjonen 1981 konkluderte slik i rapporten:

«Kommisjonen finner det overveiende sannsynlig at fartøyet har kantret på grunn av dårlig stabilitet i kombinasjon med vanskelige bølgeforhold, og deretter sunket i løpet av kort tid.» 3

Det ble i rapporten skissert følgende hendelsesforløp:

«Fartøyet har gått med full fart med vindsjø akterfra. Bølgelengden for vindsjøen har vært av samme størrelsesorden som fartøyslengden, og bølgehøyden har vært 2 – 3 meter.

I det grunne området ved Åsbrakrevet kommer havdønning fra nord og kraftig strøm fra sør, hvilket gir forholdsvis krappe bølger. Vindsjøen fra sør beveger seg på overflaten av dette bølgebildet og resultatet vil bli at enkelte høye og krappe bølger bygger seg opp.

Med en bølgetopp aktenfor midtskips, har fartøyets på forhånd meget dårlige stabilitet blitt ytterligere svekket. Bølgen har presset fartøyet fremover. Det har så skåret mot babord og deretter kantret mot styrbord. Nota har rast ut, og gått i propellen. Fartøyet har blitt liggende noen minutter på siden mens sjø har rent inn gjennom dører akter, småluker på romluke og muligens gjennom nødoppgangen på bakkdekket.» 4

Foranlediget av opplysninger i brev av 1. juni 1982 fra sjøfartsinspektøren til kommisjonens formann, som tilsa at fartøyet hadde hatt bedre stabilitet enn beregnet av kommisjonen, gjenopptok kommisjonen sine undersøkelser. 5 Etter å ha foretatt nye beregninger av “Western”s stabilitet avga kommisjonen den 10. august 1982 en tilleggsrapport. Fartøyets stabilitet ble ved de nye beregninger ansett noe bedre enn opprinnelig beregnet av kommisjonen, men ble fortsatt ansett å ligge atskillig under myndighetenes krav. Kommisjonens konklusjon med hensyn til havariårsak ble opprettholdt. 6

1.3 Bakgrunn for oppnevnelse av ny undersøkelseskommisjon

Stortinget ved kontroll- og konstitusjonskomiteen ba i brev av 19. oktober 2004 justisministeren vurdere spørsmålet om ny granskning av forliset av “Western”, med utgangspunkt i henvendelse fra pårørende til omkomne og materiale de hadde fremskaffet. Forespørselen ble oversendt Den faste undersøkelseskommisjon for visse ulykker innen fiskeflåten som ble bedt om å gjennomgå og vurdere det foreliggende materiale med henblikk på å se om det var grunnlag for å gjenoppta undersøkelsene omkring forliset.

Kommisjonen avga uttalelse den 19. april 2005. I uttalelsen viste kommisjonen til en del usikkerhet med hensyn til de forutsetninger som var lagt til grunn i de tidligere rapporter, og avga slik konklusjon:

«Når det gjelder spørsmålet om det er grunnlag for gjenopptagelse av undersøkelsene, vises det til kommisjonens vurderinger ovenfor med hensyn til vær- og bølgeforhold, stabilitet og observerte skader på fartøyet.

I hvilken grad det i dag er mulig å innhente faktisk informasjon, finner kommisjonen likevel noe usikkert. Den tid som er gått siden forliset vil kunne begrense og vanskeliggjøre tilgangen til eventuelle nye vitneobservasjoner, samtidig som muligheten for detaljert og sikker erindring må antas å være svekket. Det er også usikkerhet knyttet til vrakets beskaffenhet etter så vidt lang tid på havbunnen. Usikkerheten forsterkes ytterligere ved at fartøyet har vært gjenstand for flere mislykkede hevingsforsøk, som har ført til at fartøyet er flyttet fra forlisstedet. Nye undersøkelser vil også kunne medføre betydelige kostnader.

Mulighetene for å gjennomgå videomateriale fra de opptak som har vært gjort har vært svært begrenset, ettersom vesentlige deler av materialet ikke har vært tilgjengelig. Det materiale kommisjonen har hatt tilgang til har forøvrig vært av forholdsvis dårlig billedmessig kvalitet. Nye undersøkelser vil etter kommisjonens oppfatning medføre behov for omfattende undervannsfilming av vraket og havbunnen i forlisområdet.

Den usikkerhet som er tilstede tilsier likevel etter kommisjonens oppfatning at nye undersøkelser bør vurderes iverksatt. Slike undersøkelser vil eventuelt kunne bidra til å styrke den konklusjon som tidligere er kommet til uttrykk, eller avklare om andre årsaker vil kunne fremstå som like – eller mer sannsynlige.» 7

Justisdepartementet oppnevnte den 8. mai 2006 en ny undersøkelseskommisjon etter “Western”s forlis. Oppnevningen ble foretatt i samråd med Fiskeridepartementet.

1.4 Rapportens struktur

I rapportens kapittel 2 presenteres kommisjonens mandat og oppnevning. Her gis også en redegjørelse for det arbeid kommisjonen har gjort.

“Western”s konstruksjon, utrustning, eierforhold og besetning beskrives i kapittel 3. Hensikten med kapitlet er å gi en redegjørelse for den faktiske tilstand fartøyet befant seg i forut for forliset.

Kommisjonen foretar i kapittel 4 en vurdering av “Western”s sannsynlige seilas den 6. februar 1981 fra Lovund mot Myken. Det redegjøres også for de vurderinger kommisjonen har foretatt om tidspunktet for forliset. Videre gis en orientering om leteaksjonen som ble iverksatt fra Hovedredningssentralen i Bodø etter at “Western” ble meldt savnet.

Kapittel 5 omhandler undervannsfotografering, hevingsforsøk og funn av vrakdeler som ble gjennomført i 1981, kommisjonens søk i 2006 og 2007 og heving av deler av fartøyet i 2008.

I kapittel 6 gis det en oversikt over observasjoner og vurderinger av fartøyet, skader, vrakdeler, samt vrakdelenes lokalisering og beskaffenhet. Videre redegjøres det for de undersøkelser kommisjonen har tatt initiativ til vedrørende ulike vrakdeler som fartøyets skrog, casing, trålbakk og motor samt lettbåtens motor og propell mv.

En oversikt over det arbeid som er utført for å kartlegge fartøysbevegelser i området i tidsrommet rundt forliset er gitt i kapittel 7.

I kapittel 8 gis en oversikt over de stabilitetsberegninger som tidligere har vært gjennomført og de vurderinger som tidligere har vært foretatt. Videre gis en redegjørelse for de stabilitetsberegninger kommisjonen selv har initiert og de vurderinger kommisjonen har foretatt vedrørende “Western”s stabilitet. Kommisjonen har også som et ledd i undersøkelsene innhentet betenkning om – og eventuelt på hvilke(t) tidspunkt i perioden 1970 til 1980 – stabilitetsberegninger i henhold til lov, forskrifter og sedvane skulle vært foretatt.

I kapittel 9 redegjøres det for Meteorologisk Institutts vurdering av vær- og bølgeforholdene i området den 6. februar 1981, og undersøkelser vedrørende drivbaner.

Kommisjonens konklusjoner vedrørende årsaken til “Western”s forlis fremkommer i kapittel 10.

Til rapporten er det vedlagt en del dokumentasjon i særskilt vedlegg. I øvrige tilfeller er det vist til de dokumenter informasjonen er hentet fra. I tilfelle det er vist til brev, er informasjonen hentet fra brevet eller vedlegg til dette.

Fotnoter

1.

Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten, oppnevnt den 19. desember 1980, vil av praktiske grunner i det følgende benevnes som Kommisjonen 1981. Dette for å unngå eventuell sammenblanding med de vurderinger som ble foretatt av Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten den 19. april 2005 eller med herværende særskilt oppnevnte undersøkelseskommisjon

2.

Rapport av 6. april 1981 fra Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten i anledning ”Western”s forlis 6. februar 1981, se vedlegg 6.1.

3.

Op. cit.

4.

Op. cit.

5.

Brev til Den faste undersøkelseskommisjonen fra sjøfartsinspektøren i Bodø 1. juni 1982, se vedlegg 6.2.

6.

Tilleggsrapport av 10. august 1982 fra Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten i anledning ”Western”s forlis 6. februar 1981, se vedlegg 6.2.

7.

Uttalelse til spørsmålet om å gjenoppta undersøkelsene omkring forliset til fiskefartøyet ”Western” 6. februar 1981, Den faste undersøkelseskommisjonen for visse ulykker innen fiskeflåten 19. april 2005, se vedlegg 6.3.

Til forsiden