15 Økonomiske og administrative konsekvenser

15.1 Generelt

Utvalget skal i tråd med mandatet redegjøre for økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. I mandatet forutsettes det at utvalgets forslag skal bidra til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Mandatet viser også til at effektivisering og forenkling av både reglene og saksbehandlingen skal være en sentral del av arbeidet. Slike endringer vil kunne redusere ressursbruken både hos foretakene og det offentlige, og frigjøre ressurser til andre formål.

Utvalgets forslag til endringer i gjeldende konkurranselov knytter seg særlig til fem områder. Dette gjelder styrking av håndhevingsverktøyene i konkurranseloven § 12, endring av prosessreglene knyttet til kontrollen med foretakssammenslutninger og i overtredelsessaker, effektivisering av forliks- og lempningsordningen, forbedring av klageordningen og bedre samspill mellom privat og offentlig håndheving. I tillegg til dette foreslår utvalget mindre tilpasninger og justeringer en rekke steder i loven.

Et overordnet formål med lovrevisjonen har vært å oppnå en mer effektiv håndheving av konkurranseloven. Mer effektiv håndheving vil føre til at konkurransemyndighetene kan fatte flere vedtak raskere, samtidig som grunnleggende rettigheter knyttet til rettsikkerhet og kontradiksjon ivaretas. Det er utvalgets generelle syn at lovendringene samlet sett vil gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. I denne sammenheng peker utvalget særlig på endringene i prosessreglene knyttet til foretakssammenslutninger og overtredelsessaker, samt effektivisering av forliks- og lempningsordningene.

Utvalget vil nedenfor gi en sammenfatning av noen sentrale økonomiske og administrative konsekvenser som lovforslagene kan gi for næringslivet og konkurransemyndighetene.

15.2 Konsekvenser for næringslivet

Utvalget foreslår enkelte endringer i de prosessuelle reglene for foretakssammenslutninger. Utvalget foreslår å harmonisere tidspunkt for oppfyllelse av meldeplikten med EU, slik at dersom nye, relevante opplysninger kommer til, kan tilsynet anse meldingen som mottatt fra den dagen de gjøres kjent med slike opplysninger. Det foreslås også at partene må oversende mer informasjon ved melding om foretakssammenslutning. Endringene vil kunne øke partenes saksomkostninger. Forslaget kan imidlertid også øke sannsynligheten for at tilsynet kommer til riktig beslutning, og at slike saker avsluttes raskere. Sånn kan forslaget samlet sett være ressursbesparende, dersom partene ser mindre grunn til å klage saken inn for Konkurranseklagenemda. En økt sannsynlighet for riktig beslutning i fusjonssaker vil også ha positive effekter for samfunnet.

Utvalget foreslår videre å endre lovteksten slik at det fremkommer tydelig at gjennomføringsforbudet ikke gjelder automatisk i saker der det blir pålagt meldeplikt, både for transaksjoner under meldepliktstersklene og for minoritetserverv. Forslaget innebærer at tilsynet må pålegge et gjennomføringsforbud i slike saker etter en konkret vurdering, samtidig som det pålegges melding. Det at gjennomføringsforbudet ikke gjelder automatisk, kan redusere selskapenes usikkerhet og kostnader.

Utvalget foreslår flere endringer om saksbehandling og prosess i overtredelsessaker. Enkelte forslag kan ha visse økonomiske og administrative konsekvenser.

Utvalget foreslår justeringer i konkurranselovens § 24 om informasjonspålegg, blant annet om å innføre en plikt for Konkurransetilsynet til å ta lydopptak av forklaringer. Et flertall i utvalget foreslår også å sette en frist på tre måneder for utlevering av lydopptaket eller tranksripsjonen av det til foretakene. Det kan føre til mindre uenighet om innholdet i ettertid, og mer effektive prosesser. Forslaget er ment å sikre fremdrift i saker, uten å skade etterforskningen. Dette kan virke ressursbesparende for partene.

Utvalget foreslår også en endring i konkurranseloven § 26 om innsyn i overtredelsessaker, om at Konkurransetilsynet ikke skal offentliggjøre gebyrets størrelse ved varsel. For partene i overtredelsesaker kan dette redusere risikoen for omdømmetap og mulig forhåndsdømming i offentligheten.

Utvalget foreslår flere endringer som skal bidra til mer effektiv klagebehandling. Mangelen på konkrete saksbehandlingsregler for Konkurranseklagenemnda har etter utvalgets oppfatning skapt uklarheter. Utvalget foreslår derfor å tydeliggjøre rammene for den muntlige høringen i klagesaker. Dette kan bidra til at muntlige høringer blir mer strukturerte, og at partenes forutberegnelighet og rett til en forsvarlig klagebehandling ivaretas bedre. Det kan også redusere partenes kostnader knyttet til klagebehandlingen.

Flertallet i utvalget mener den gjeldende regelen med klage til Konkurranseklagenemnda som prosessforutsetning bør videreføres, men at den rettslige overprøvingen av nemndas vedtak skal starte i tingretten, ikke lagmannsretten som i dag. Forslaget om at rettslig prøving av Konkurranseklagenemndas vedtak skal starte i tingretten, kan føre til økte kostnader for foretakene fordi sakene kan bli gjenstand for behandling i flere rettsinstanser enn det som er tilfellet i dag.

Utvalget foreslår også endringer for å effektivisere prosessene knyttet til privat håndheving. I tillegg til å gjøre det enklere for skadelidte å fremme søksmål i konkurransesaker i Norge, vil klargjøringene i regelverket kunne redusere kostnadene for de private partene i tilknytning til søksmål.

15.3 Konsekvenser for konkurransemyndighetene

Utvalgets flertall anbefaler å beholde gjeldende ordning der vedtakskompetansen ligger hos Konkurransetilsynet i alle saker, og at man viderefører dagens organisering med en direktørmodell. Siden det ikke foreslås noen endring, vil forslaget heller ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser.

To ulike mindretall foreslår endret vedtakskompetanse i saker om ileggelse av overtredelsesgebyr. Det ene alternativet er å flytte vedtakskompetansen fra konkurransedirektøren til et nyopprettet kollegialt vedtaksorgan (styre), mens det andre alternativet er å overføre vedtakskompetansen til Konkurranseklagenemnda som første instans.

Flertallet viser til at et nytt styre vil legge et nytt ledd til beslutningsrekken, og mener det er sannsynlig at en slik endring kan medføre økt saksbehandlingstid og mindre effektive prosesser. Flertallet viser til at Konkurranseklagenemnda som førsteinstansorgan også vil innebære at man mister klageinstansen i overtredelsessakene. De to mindretallene mener forslagene ikke vil medføre betydelig økt tidsbruk. Et styre vil innebære oppretting av et nytt organ, kostnaden ved dette er ikke utredet.

De ovennevnte endringene i prosessuelle regler for kontroll med foretakssammenslutninger kan bidra til at saker avklares raskere. Det vil frigjøre ressurser hos Konkurransetilsynet.

Utvalget foreslår også å innta en bestemmelse i meldepliktsforskriften om at foretakene skal underbygge, med relevant dokumentasjon at vilkårene for å benytte forenklet melding er oppfylt. Dette innebærer at foretakene må forklare og vise hvordan de har kommet frem til den relevante markedsavgrensningen og hva som ligger til grunn for vurdering av markedsandeler. Endringsforslaget kan gjøre det lettere for Konkurransetilsynet og redusere ressursbruken for å verifisere påstander og vurderinger i saker med forenklede meldinger. Effekten vil imidlertid være begrenset, siden saksbehandlingen knyttet til forenklede meldinger normalt er relativt kort også i dag.

Utvalget foreslår å regulere overgangen fra innledende etterforskning til videre utredning i overtredelsessaker. Et slikt forslag vil kunne effektivisere saksbehandlingen i etterforskningssaker og sikre fremdrift. Dette kan være ressursbesparende for Konkurransetilsynet og partene.

Et flertall i utvalget foreslår at det innføres en rett til muntlig høring i saker der det er varslet overtredelsesgebyr for overtredelse av konkurranseloven §§ 10 og 11, der Konkurransedirektøren og andre sentrale personer i Konkurransetilsynet skal delta. Dette skal i tråd med forslaget skje etter inngitt skriftlig tilsvar og før tilsynet treffer endelig vedtak i saken. Et slikt forslag vil kunne bedre kontradiksjonsmulighetene og dermed rettsikkerheten til partene i saker, men vil også øke ressursbruken til det offentlige noe.

En effektiv og velfungerende forliksordning kan bidra til at overtredelser av konkurranseloven avsluttes og sanksjoneres raskere og mer effektivt, og dermed øke håndhevingskapasiteten og antallet saker som kan behandles. For å ytterligere legge til rette for dette, foreslår utvalget at forliksordningen utvides til § 11-saker, og at maksimal reduksjon i overtredelsesgebyr økes fra dagens ti prosent.

Som det fremgår over mener et flertall i utvalget at den rettslige overprøvingen av Konkurranseklagenemndas vedtak skal starte i tingretten, ikke lagmannsretten som i dag. Et slikt forslag vil føre til betydelig økt ressursbruk hos Konkurransetilsynet fordi sakene kan bli gjenstand for behandling i flere rettsinstanser enn det som er tilfelle i dag.

Et flertall i utvalget mener at Konkurransetilsynets søksmålskompetanse knyttet til vedtak fra Konkurranseklagenemnda skal flyttes til departementet og begrenses til spørsmål om rettsanvendelsen. Dette vil kunne føre til et økt behov for konkurransefaglig kompetanse i departementet og kunne nødvendiggjøre organisatoriske endringer i departementet. Samlet sett vil dette kunne øke kostnadene ved offentlig håndheving.