17 Forslag til endringer i lov og forskrift
17.1 Endringer i konkurranseloven
Lov om endringer i konkurranseloven
I
I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Ved anvendelsen av denne lov skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser.
§ 5 skal lyde:
§ 5 Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder for atferd som foretas i riket, eller atferd som har virkning eller er egnet til å ha virkning her.
Loven gjelder også for forhold som nevnt i §§ 41 og 42 som har eller er egnet til å ha virkning her i riket.
Kongen kan ved forskrift bestemme at loven skal gjelde for atferd som utelukkende har eller er egnet til å ha virkning utenfor riket.
Kongen kan ved forskrift bestemme i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Varighet av enkeltvedtak
Enkeltvedtak etter denne loven skal så langt det passer gjelde for et bestemt tidsrom. Tidsbestemte enkeltvedtak skal normalt ikke gjelde mer enn fem år og aldri i mer enn ti år. Varigheten bør fremgå av vedtaket.
At et enkeltvedtak er tidsbestemt er ikke til hinder for at enkeltvedtaket fornyes.
§ 7 første ledd skal lyde:
For å oppfylle Norges folkerettslige avtaler med fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan Konkurransetilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi konkurransemyndigheter i fremmede stater og internasjonale organisasjoner opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevingen av norske eller vedkommende stats eller organisasjons konkurranseregler.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Begrensninger i instruksjons- og omgjøringsmyndighet
Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda er uavhengige forvaltningsorganer som er administrativt underordnet Kongen og departementet.
Kongen eller departementet kan ikke instruere Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda om behandlingen av enkeltsaker.
Kongen eller departementet kan ikke av eget tiltak omgjøre Konkurransetilsynets eller Konkurranseklagenemndas vedtak. Konkurranseklagenemnda kan ikke av eget tiltak omgjøre Konkurransetilsynets vedtak. Konkurranseklagenemnda kan bare omgjøre egne vedtak som må anses ugyldige.
Kongen kan gi forskrift om Konkurransetilsynets og Konkurranseklagenemndas organisasjon og virksomhet.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Konkurransetilsynets oppgaver
Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen i de forskjellige markeder, blant annet ved å
-
a. kontrollere at lovens forbud og påbud overholdes i samsvar med kapittel 3
-
b. foreta nødvendige inngrep mot foretakssammenslutninger i samsvar med kapittel 4
-
c. gjennomføre markedsetterforskning i samsvar med kapittel 9
-
d. håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 i samsvar med EØS-konkurranseloven § 6.
Konkurransetilsynet kan påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak, eventuelt ved å fremme forslag med sikte på å styrke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter. Hvis Konkurransetilsynet krever det, skal organet som forestår tiltaket som nevnt i første punktum svare tilsynet innen en nærmere angitt frist. I svaret skal det blant annet redegjøres for hvordan konkurransemessige hensyn vil bli ivaretatt.
Konkurransetilsynet skal veilede foretak om denne loven, i samsvar med forvaltningsloven § 11.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmene Cyndecka, Helle og Sando) foreslår at ny § X skal lyde:
§ X Saker som berører vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser
I saker som berører vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser som nevnt i sikkerhetsloven § 1-5, kan Kongen i statsråd tillate en foretakssammenslutning eller et erverv av andeler som Konkurransetilsynet har grepet inn mot etter §§ 16 eller 16 a. Det kan settes vilkår for tillatelsen i samsvar med § 16 andre og tredje ledd. Dersom Konkurransetilsynets vedtak påklages, kan tillatelse etter første punktum ikke gis før klagebehandlingen er avsluttet.
§ 10 første ledd skal lyde:
Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden, som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i […]
Et mindretall (medlemmene Halvorsen Barlund og Hanson) foreslår at § 10 skal lyde:
§ 10 Konkurransebegrensende avtaler mellom foretak
Enhver avtale mellom foretak, enhver beslutning truffet av sammenslutninger av foretak og enhver form for samordnet opptreden, som har til formål eller virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen, er forbudt, særlig slike som består i å
-
a. direkte eller indirekte fastsette innkjøps- eller utsalgspriser, eller andre forretningsvilkår,
-
b. begrense eller kontrollere produksjon, avsetning, teknisk utvikling eller investeringer,
-
c. dele opp markeder eller forsyningskilder,
-
d. bruke ulike vilkår for likeverdige ytelser overfor handelspartnere, og slik stille noen mindre gunstig i konkurransen enn andre,
-
e. gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at kontraktsmotparten godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
Avtaler eller beslutninger som er forbudt etter denne bestemmelsen, skal ikke ha noen rettsvirkning.
Forbudet i første ledd får ikke anvendelse på avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden, som bidrar til å bedre produksjonen eller fordelingen av varene eller til å fremme den tekniske eller økonomiske utviklingen, samtidig som de sikrer forbrukerne en rimelig andel av de fordeler som er oppnådd, og uten å
-
a. pålegge vedkommende foretak restriksjoner som ikke er absolutt nødvendige for å nå disse målene, eller
-
b. gi disse foretakene mulighet til å utelukke konkurranse for en vesentlig del av de varene det gjelder.
Kongen kan ved forskrift fastsette at visse avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak og samordnet opptreden ikke skal omfattes av forbudet i første ledd (gruppefritak). Konkurransetilsynet kan bestemme at et gruppefritak ikke skal være anvendelig overfor bestemte foretak i den utstrekning avtaler, beslutninger og samordnet opptreden har virkninger som ikke er forenlige med tredje ledd.
Et mindretall (medlemmene Halvorsen Barlund og Hanson) foreslår at § 11 skal lyde:
§ 11 Misbruk av dominerende stilling
Et eller flere foretaks misbruk av sin dominerende stilling er forbudt.
Slikt misbruk kan særlig bestå i å
-
a. direkte eller indirekte påtvinge urimelige innkjøps- eller utsalgspriser, eller andre urimelige forretningsvilkår,
-
b. begrense produksjon, avsetning eller teknisk utvikling til skade for forbrukerne,
-
c. bruke ulike vilkår for likeverdige ytelser overfor handelspartnere, og slik stille noen mindre gunstig i konkurransen enn andre,
-
d. gjøre inngåelsen av kontrakter avhengig av at kontraktsmotparten godtar tilleggsytelser som etter sin art eller etter vanlig forretningspraksis ikke har noen sammenheng med kontraktsgjenstanden.
I § 12 gjøres følgende endringer:
Første ledd andre punktum skal lyde:
Pålegget kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å sikre og kontrollere at overtredelsen opphører, og at de konkurransebegrensende virkningene av overtredelsen motvirkes.
Femte ledd bokstav b skal lyde:
-
b. fare for alvorlig skade på konkurransen
Nytt sjette ledd skal lyde:
Midlertidig vedtak om pålegg etter § 12 femte ledd kan påklages til Konkurranseklagenemnda. Fristen for å klage er 15 virkedager fra partene mottok vedtaket. Konkurranseklagenemnda kan oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak. Konkurranseklagenemnda avgjør saken innen tre måneder etter at klagen ble mottatt. Det er ikke anledning til å kreve muntlig høring.
§ 14 skal lyde:
§ 14 Konkurransefremmende tiltak
Dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen i markedene, kan Kongen i forskrift gripe inn mot atferd som begrenser eller er egnet til å begrense konkurransen.
§ 16 a første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Konkurransetilsynet kan i vedtaket fastsette utfyllende bestemmelser som er nødvendige for å oppnå formålet med inngrepet.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Melding av foretakssammenslutninger mv.
Partene i en fusjon etter § 17 første ledd bokstav a eller den eller de som samlet eller hver for seg varig overtar kontroll etter § 17 første ledd bokstav b, skal informere Konkurransetilsynet om foretakssammenslutningen ved en melding dersom
-
a. de involverte foretakene har en samlet årlig omsetning i Norge over 1 milliard kroner, og
-
b. minst to av de involverte foretakene har en årlig omsetning i Norge over 100 millioner kroner.
Konkurransetilsynet kan pålegge meldeplikt for foretakssammenslutninger som ikke er omfattet av meldeplikten etter første ledd, dersom det er rimelig grunn til å anta at konkurransen påvirkes, eller særlige hensyn tilsier at tilsynet undersøker foretakssammenslutningen nærmere. Tilsynet kan sette en frist i pålegget for når melding skal inngis. Fristen må være på minst tre uker. Et slikt pålegg kan ikke gis senere enn tre måneder etter at endelig avtale er inngått eller kontroll er ervervet. Fristen løper fra det først inntrufne. Fristen utløper likevel ikke før 30 virkedager etter at opplysninger om transaksjonen ble offentlig tilgjengelig, eller 15 virkedager etter at opplysninger om transaksjonen ble gjort kjent for Konkurransetilsynet direkte av partene.
Dersom en foretakssammenslutning består i erverv av deler av ett eller flere foretak, enten de er selvstendige rettssubjekter eller ikke, skal det ved beregningen av omsetning etter andre ledd for selgers eller selgernes vedkommende bare tas hensyn til omsetningen for de deler som inngår i foretakssammenslutningen. Dersom det innenfor et tidsrom på to år gjennomføres to eller flere transaksjoner som nevnt i første punktum mellom de samme personer eller foretak, skal dette likevel betraktes som én og samme foretakssammenslutning, med virkning fra den dag den siste transaksjonen finner sted.
Konkurransetilsynet kan pålegge melding for erverv av andeler i foretak som nevnt i § 16 a, dersom ervervet vil medføre risiko for en konkret eller potensiell konkurranseskade. Dersom Konkurransetilsynet er gjort kjent med ervervet, kan et slikt pålegg ikke gis senere enn 15 virkedager etter at tilsynet ble gjort kjent med det. Pålegg kan uansett ikke gis senere enn tre måneder etter at endelig avtale er inngått eller aksjene er ervervet, med mindre det foreligger særlige omstendigheter. Dersom det foreligger særlige omstendigheter, gjelder det en absolutt frist for å gi pålegg på seks måneder etter at endelig avtale er inngått eller aksjene er ervervet.
Foretakssammenslutninger som ikke er omfattet av meldeplikten etter første og andre ledd, og erverv av andeler i foretak som nevnt i § 16 a, kan meldes frivillig til Konkurransetilsynet for å avklare om det er aktuelt med inngrep.
Melding i henhold til første, andre, fjerde og femte ledd anses som mottatt først når kravene i § 18 b er oppfylt. Tilsvarende gjelder for forenklet melding i henhold til forskrift i medhold av § 18 a fjerde ledd.
En foretakssammenslutning som er omfattet av reglene om kontroll med foretakssammenslutninger i EØS-avtalen artikkel 57, er unntatt fra den alminnelige meldeplikten i første ledd.
Kongen kan gi forskrift om beregning av omsetning etter første ledd, meldeplikt for foretakssammenslutninger som ikke er meldepliktige etter første ledd i næringer hvor særlige hensyn begrunner meldeplikt og om offentliggjøring av meldingene.
Et mindretall (medlemmet Sigurdsen) foreslår at § 18 første ledd skal lyde:
Partene i en fusjon etter § 17 første ledd bokstav a eller den eller de som samlet eller hver for seg varig overtar kontroll etter § 17 første ledd bokstav b, skal informere Konkurransetilsynet om foretakssammenslutningen ved en melding
-
(1) hvis de involverte foretakene har en samlet årlig omsetning i Norge over 1,4 milliarder kroner, og
-
(2) hvis minst to av de involverte foretakene har en årlig omsetning i Norge over 140 millioner kroner.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmet Sigurdsen) foreslår at § 18 andre ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet kan pålegge meldeplikt for foretakssammenslutninger som ikke er omfattet av meldeplikten etter første ledd, dersom tilsynet finner rimelig grunn til å anta at konkurransen påvirkes, eller dersom særlige hensyn tilsier at tilsynet undersøker foretakssammenslutningen nærmere. Dersom Konkurransetilsynet er gjort kjent med foretakssammenslutningen, kan et slikt pålegg ikke gis senere enn 15 virkedager etter at tilsynet ble gjort kjent med den. Pålegg kan uansett ikke gis senere enn tre måneder etter at endelig avtale er inngått eller kontroll er ervervet, med mindre det foreligger særlige omstendigheter. Dersom det foreligger særlige omstendigheter, gjelder det en absolutt frist for å gi pålegg på seks måneder etter at endelig avtale er inngått eller kontroll er ervervet.
Et mindretall (medlemmene Cyndecka, Hanson og Orvedal) foreslår at § 18 fjerde ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet kan pålegge melding for erverv av andeler i foretak som nevnt i § 16 a, dersom ervervet vil medføre risiko for en konkret eller potensiell konkurranseskade. Fristen utløper likevel ikke før 30 virkedager etter at opplysninger om ervervet ble offentlig tilgjengelig, eller 15 virkedager etter at opplysninger om ervervet ble gjort kjent for Konkurransetilsynet direkte av partene.
§ 18 a skal lyde:
§ 18 a Hva meldingen skal inneholde
Melding etter konkurranseloven § 18 første ledd skal inneholde
-
a. kontaktinformasjon om partene i fusjonen eller den eller de som overtar kontroll,
-
b. beskrivelse av foretakssammenslutningen, inkludert
-
i) en redegjørelse for den strategiske og økonomiske begrunnelsen for transaksjonen, og
-
ii) en oversikt over eierforholdene etter sammenslutningen og tidsplan for gjennomføringen,
-
-
c. beskrivelse av de involverte foretakene og foretak i samme konsern, inkludert foretakenes juridiske og organisatoriske struktur, og deres virksomhetsområder, samt eierinteresser de involverte foretakene har utenfor konsernet, men innenfor de virksomhetsområder som berøres av foretakssammenslutningen,
-
d. navn på de fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører i markeder i Norge, eller som Norge er en del av, hvor de involverte foretakene og foretak i samme konsern har horisontalt overlappende virksomhet, inkludert en nærmere begrunnelse for hvorfor de opplistede fem konkurrentene anses som de viktigste samt en angivelse av markedsandeler,
-
e. redegjørelse for horisontalt og vertikalt berørte markeder. Et marked er horisontalt berørt dersom minst to av partene er aktive på det samme produktmarkedet og partenes samlede markedsandel overstiger 20 prosent. Vertikalt berørte markeder er de markeder der en part opererer i et forutgående eller etterfølgende ledd til et marked hvor en annen part opererer, og deres samlede markedsandel overstiger 30 prosent på hvert av de respektive markedene. Redegjørelsen skal inkludere
-
i) en beskrivelse av markedsstrukturen i de berørte markedene,
-
ii) beskrivelse av de involverte foretakenes viktigste konkurrenter og en nærmere begrunnelse for dette,
-
iii) beskrivelse av eventuelle etableringshindringer i de berørte markedene,
-
-
f. en kortfattet beskrivelse av vertikalt overlappende markeder der en foretakssammenslutning er mellom en part som opererer i et forutgående eller etterfølgende ledd til et produktmarked hvor en annen part opererer, og partenes individuelle eller samlede markedsandel overstiger 30 prosent på minst ett av disse markedene. Beskrivelsen av disse markedene skal minst omfatte partenes tre viktigste konkurrenter, kunder og leverandører, og en nærmere begrunnelse for hvorfor de opplistede tre konkurrentene anses som de viktigste,
-
g. redegjørelse og dokumentasjon for eventuelle effektivitetsgevinster, dersom slike vil gjøres gjeldende,
-
h. opplysninger om foretakssammenslutningen er underlagt tilsyn fra andre konkurransemyndigheter,
-
i. seneste versjon av avtalen om foretakssammenslutning med vedlegg, og
-
j. de involverte foretakenes siste avlagte årsberetning og årsregnskap.
Ved opprettelse av fellesforetak må meldingen også inneholde opplysninger om morselskapene fortsatt er virksomme på det samme markedet som fellesforetaket eller på et tidligere eller senere ledd i omsetningskjeden eller på et tilgrensende marked.
Dersom enkelte av kravene til innholdet i melding ikke er mulig å oppfylle, må det redegjøres nærmere for dette.
Konkurransetilsynet kan i den enkelte sak lempe kravene til melding etter første ledd.
I § 18 b gjøres følgende endringer:
Overskriften skal lyde:
Merke- og begrunnelsesplikt for taushetsbelagte opplysninger
Første ledd første punktum skal lyde:
Den som i behandlingen av en foretakssammenslutning eller et minoritetserverv gir taushetsbelagte opplysninger i henhold til §§ 18 og 24 første ledd, eller i forslag til avhjelpende tiltak etter § 16 andre ledd, skal klart angi eller merke slike opplysninger og begrunne sin oppfatning.
I første ledd tredje punktum skal «konkurransemyndighetene» endres til «Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda».
Nytt andre ledd skal lyde:
Fristene i § 20 andre, tredje og fjerde ledd løper ikke så lenge merke- og begrunnelsesplikten for taushetsbelagte opplysninger ikke er oppfylt. Konkurransetilsynet skal informere partene uten ugrunnet opphold hvis manglende etterlevelse av merke- og begrunnelsesplikten påvirker saksbehandlingsfristene i en sak.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 19 første ledd skal lyde
Foretakssammenslutninger som omfattes av reglene i § 18 første ledd må ikke gjennomføres før Konkurransetilsynet har avsluttet behandlingen av saken. Konkurransetilsynet kan pålegge gjennomføringsforbud i saker der detgis pålegg om melding etter § 18 tredje ledd, melding er gitt etter § 18 sjette ledd eller meldeplikten følger av forskrift gitt etter § 18 niende ledd.
Et mindretall (medlemmene Hanson og Orvedal) foreslår at § 19 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Der det er fare for irreversible integreringstiltak og det anses nødvendig for å ivareta konkurransestrukturen i markedet, kan Konkurransetilsynet i saker etter første og andre punktum pålegge parter å ikke foreta ytterligere integrering.
§ 20 femte ledd oppheves. Nåværende sjette til åttende ledd blir nye femte til syvende ledd. Femte ledd nytt femte punktum skal lyde:
Frister i andre og fjerde ledd for Konkurransetilsynets saksbehandling kan utsettes med inntil 20 virkedager til sammen, dersom både melder og tilsynet samtykker til dette.
Et mindretall (medlemmet Sigurdsen) foreslår at § 20 femte ledd femte punktum skal lyde:
Frister i andre og fjerde ledd for Konkurransetilsynets saksbehandling slutter å løpe fra 1. juli til 1. august dersom melder eller Konkurransetilsynet skriftlig krever det, og tidligst syv dager etter at krav er mottatt.
§ 20 femte ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Fristene for Konkurransetilsynets saksbehandling i andre og fjerde ledd løper ikke fra 1. juli til 1. august.
I § 20 a gjøres følgende endringer:
Første ledd første punktum oppheves. Andre til sjette punktum blir første til femte punktum. Første ledd første punktum skal lyde:
Dersom klagen er sendt innen klagefristen i § 38 a, skal Konkurransetilsynet sende klagen på vedtak som nevnt i § 20 første ledd til Konkurranseklagenemnda senest 15 virkedager etter at den er mottatt.
Første ledd fjerde punktum skal lyde:
Ved klage over vedtak etter § 16 andre ledd kan Konkurranseklagenemndas vedtak bare gå ut på å oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak.
§ 24 skal lyde:
§ 24 Opplysnings- og utleveringsplikt
Enhver plikter å gi Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda de opplysningene disse krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven eller for å kunne oppfylle Norges folkerettslige avtaler med en fremmed stat eller en internasjonal organisasjon. Tilsynet og nemnda kan kreve at opplysningene gis skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist, både fra enkelte og fra grupper av foretak.
Opplysninger som gis muntlig etter denne bestemmelsen skal lagres som video- eller lydopptak. Partene eller deres representanter kan ikke ta egne opptak med mindre Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda samtykker til slikt opptak. En kopi av video- eller lydopptaket skal utleveres til den som har gitt opplysningene uten ugrunnet opphold og senest innen tre måneder fra opplysningene ble gitt, dersom det kan skje uten fare for etterforskningen.
På samme vilkår som nevnt i første ledd kan Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda kreve å få utlevert alle typer informasjon og bærere av slik informasjon for nærmere undersøkelser.
Konkurranseloven § 25 sjette ledd andre og tredje punktum gjelder tilsvarende så langt de passer.
Skatte- og avgiftsmyndighetene og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet, kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemnda opplysningene disse krever etter første og andre ledd.
Første og andre ledd gjelder selv om det er besluttet bevissikring etter § 25.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om opplysnings- og utleveringsplikt.
Et mindretall (medlemmene Cyndecka, Hanson og Helle) foreslår at § 24 nytt andre ledd skal lyde:
Opplysninger som gis muntlig etter denne bestemmelsen skal så vidt mulig lagres som video- eller lydopptak. Partene eller deres representanter kan ikke ta egne opptak med mindre Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda samtykker til slikt opptak. En kopi av video- eller lydopptaket skal utleveres til den som har gitt opplysningene uten ugrunnet opphold og senest innen tre måneder fra opplysningene ble gitt, dersom det kan skje uten skade for etterforskningen.
Et mindretall (medlemmene Hanson, Helle og Orvedal) foreslår at § 24 nytt andre ledd tredje punktum skal lyde:
En kopi av video- eller lydopptaket skal utleveres til den som har gitt opplysningene uten ugrunnet opphold.
I § 25 gjøres følgende endringer:
I første ledd skal «annet ledd» endres til «andre ledd»
Andre ledd bokstav a skal lyde:
-
a. å få tilgang til lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder, herunder oppbevaringssteder for datalagret informasjon, hvor det kan finnes bevis for overtredelse. Tilgangen omfatter også private enheter som disponeres av personer tilknyttet foretaket dersom det er grunn til å anta at bevis oppbevares der.
Andre ledd bokstav c skal lyde:
-
c. å ta med ting, herunder datalagret informasjon, som kan ha betydning som bevis for nærmere undersøkelser og
Nytt tredje ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet kan pålegge enhver som har befatning med datasystemer å gi nødvendige opplysninger for å gi tilgang til datasystemet og data som er lagret der, eller å åpne det ved bruk av biometrisk autentisering.
Nåværende tredje til femte ledd blir nye fjerde til sjette ledd.
Fjerde ledd første punktum skal lyde:
Originale dokumenter kan tas med når originalen i seg selv antas å ha en særskilt bevisverdi, når bevisverdien vil reduseres ved kopiering eller når dokumentet antas å være et særlig sentralt bevis for overtredelse av bestemmelser i denne loven.
Femte ledd første til fjerde punktum skal lyde:
Konkurransetilsynet kan ikke innhente bevis etter denne bestemmelsen uten rettslig beslutning. Begjæring om adgang til å innhente bevis fremsettes av tilsynet for tingretten på det stedet hvor det mest praktisk kan skje. Tingretten sin avgjørelse treffes ved beslutning. I beslutningen skal det angis hva som er formålet med bevissikringen, herunder hvilken type overtredelse og hvilket marked tilsynet undersøker.
Sjette ledd nye andre og tredje punktum skal lyde:
Konkurransetilsynet skal merke og føre liste over dokumenter eller annet som er beslaglagt, slik at forveksling unngås. Den kontrollerte skal gis kopi av listen så snart som mulig.
Nåværende sjette ledd andre og tredje punktum blir tredje og fjerde punktum.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmene Sando og Sigurdsen) foreslår at § 25 femte ledd tredje punktum skal lyde:
I rettens beslutning skal detangishva som er formålet med bevissikringen, herunder hvilken type overtredelse, hvilket marked og hvilke perioder tilsynet undersøker.
Et annet mindretall (medlemmet Helle) foreslår at § 25 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Rettens beslutning skal angi at vilkårene for bevissikring er oppfylt, kontrollens formål, herunder hvilken overtredelse og hvilket marked tilsynet undersøker, og hva den skal omfatte.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmet Sigurdsen) foreslår at § 25 femte ledd femte punktum skal lyde:
Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning, likevel slik at iverksatt bevissikring ikke avskjærer anke over beslutning om bevissikring.
Ny § 25 a skal lyde:
§ 25 a Beslutning om videre saksgang
I saker der Konkurransetilsynet etterforsker mulige overtredelser av konkurranseloven §§ 10 eller 11 skal tilsynet uten ugrunnet opphold, og senest innen tolv måneder, treffe skriftlig beslutning om videre utredning av saken dersom den innledende etterforskningen gir grunnlag for det. Fristen regnes fra første informasjonspålegg med hjemmel i § 24 ble sendt, eller fra et digitalt beslag etter § 25 var klargjort for søk.
Dersom særskilte grunner gjør det nødvendig med en forlenget innledende etterforskningsfase, kan fristen for å treffe beslutning etter første ledd forlenges til maksimalt 18 måneder. Partene skal underrettes om slik forlenget frist uten ugrunnet opphold, og senest innen utløpet av fristen etter første ledd.
En beslutning om at saken skal utredes videre skal kort angi hva som er grunnlaget for dette. Beslutningen kan ikke påklages.
Et mindretall (medlemmene Halvorsen Barlund, Hanson, Orvedal og Scheel) foreslår at ny § 25 b skal lyde:
§ 25 b Unntak fra beslagsforbud – internadvokatkorrespondanse
Konkurransetilsynet kan ved bevissikring etter denne loven ta beslag i og gjøre bruk av korrespondanse mellom et foretak og dets internadvokater når slik korrespondanse kan ha betydning som bevis i en sak om overtredelse av §§ 10 eller 11, eller EØS-avtalen artiklene 53 eller 54.
Med internadvokat forstås en advokat som er ansatt i det foretaket korrespondansen gjelder, og som yter juridiske tjenester som ledd i ansettelsesforholdet.
Bestemmelsen innebærer et unntak fra straffeprosessloven § 204 første ledd, jf. § 119 første ledd, som forbyr beslag i korrespondanse mellom advokat og klient. Korrespondanse mellom foretak og internadvokat anses ikke som beskyttet etter disse bestemmelsene.
Beslag i og gjennomgang av slik korrespondanse skal skje på en måte som ikke påfører foretaket unødig skade eller ulempe. Konkurransetilsynet skal sørge for at opplysninger som åpenbart ikke har betydning for saken, ikke gjøres kjent eller benyttes.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av beslag og behandling av internadvokatkorrespondanse, herunder regler om oppbevaring, sletting og taushetsplikt.
§ 26 skal lyde:
§ 26 Innsyn i overtredelsessaker
Før saken er avsluttet gjelder ikke offentleglova i saker om overtredelse av
-
a. § 10, § 11, § 18 første ledd eller § 19 første ledd
-
b. pålegg gitt i medhold av § 18 tredje eller femte ledd, §§ 24 eller 25
-
c. vedtak i medhold av §§ 12 eller 42
-
d. forskrift gitt i medhold av § 14
Konkurransetilsynet skal ikke offentliggjøre størrelsen på et varslet overtredelsesgebyr før tilsynets behandling av saken er avsluttet eller tilsynet har fattet vedtak i saken.
Offentleglova gjelder heller ikke for dokumenter som er mottatt av Konkurransetilsynet i forbindelse med en lempningssøknad eller forliksforhandlinger. Disse dokumentene er unntatt fra offentleglova også etter at saken er avsluttet. Der samme saksforhold behandles av påtalemyndigheten, regnes ikke saken som avsluttet før påtalemyndigheten har avsluttet saken.
Foretak eller personer som Konkurransetilsynet etterforsker for overtredelse av konkurranselovenskal få mulighet til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter dersom de krever det, såfremt det kan skje uten skade eller fare for etterforskningen eller tredjeperson. Forvaltningsloven § 19 gjelder tilsvarende. Blir kravet avslått, kan spørsmålet kreves avgjort av Konkurranseklagenemnda. Dersom etterforskningen omfatter flere foretak eller personer, gjelder innsynsretten ikke dokumenter som bare gjelder andre foretak eller personer.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmene Kolderup og Sigurdsen) foreslår at § 26 nytt fjerde ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet skal forelegge dokumenter som tilsynet anser som mulige bevis mot en part i en sak som tilsynet etterforsker som mulig overtredelse av konkurranseloven §§ 10 og 11, senest seks måneder etter at tilsynet har truffet beslutning om videre saksgang etter § 25 a. Dette forhindrer ikke tilsynet fra å benytte andre bevis enn de som er fremlagt i et eventuelt senere varsel eller endelig vedtak.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmet Sigurdsen) foreslår at § 26 nytt femte ledd skal lyde:
Partens rådgivere skal, på begjæring og under pålegg om taushetsplikt, få partsinnsyn i alle sakens dokumenter umiddelbart etter varsel er sendt.
I § 27 gjøres følgende endringer:
I første ledd første punktum og andre ledd skal «konkurransemyndighetene» endres til «Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda».
Første ledd tredje punktum skal lyde:
Anmodning om påbud om opphør etter konkurranseloven § 12 omfattes ikke av taushetsplikten etter denne bestemmelsen.
I § 27 a første ledd skal «annet ledd» endres til «andre ledd»
I kapittel 6 skal ny § 27 b lyde:
§ 27 b Rett til muntlig høring
I saker der Konkurransetilsynet varsler overtredelsesgebyr for overtredelse av konkurranseloven § 10 eller § 11, skal det i varselet opplyses om at parten har rett til å kreve muntlig høring. Parten skal senest samtidig med inngivelse av skriftlig tilsvar underrette tilsynet om parten ønsker å benytte retten.
Muntlig høring skal gjennomføres uten ugrunnet opphold etter at skriftlig tilsvar er inngitt. Høringen skal normalt gjennomføres over én virkedag, men Konkurransetilsynet kan når særskilte grunner gjør det nødvendig beslutte å utvide høringen til maksimalt tre virkedager. Beslutningen kan ikke påklages.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om muntlige høringer.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla) foreslår at § 27 b andre ledd andre punktum skal lyde:
Høringen skal normalt gjennomføres over én virkedag per part, men tilsynet kan når særskilte grunner gjør det nødvendig beslutte å utvide høringen til maksimalt tre dager per part.
I § 28 gjøres følgende endringer:
Første ledd skal lyde:
For å sikre at enkeltvedtak i medhold av denne loven og pålegg etter §§ 24 og 25 tredje ledd overholdes, kan Konkurransetilsynet bestemme at den eller det foretaket vedtaket retter seg mot, skal betale en løpende mulkt til staten inntil forholdet er rettet.
Nytt andre ledd skal lyde:
Tvangsmulkten skal ikke overstige fem prosent av foretakets eller sammenslutningen av foretaks gjennomsnittlige daglige omsetning i det foregående regnskapsåret per dag.
Nåværende andre og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.
§ 29 fjerde ledd første og andre punktum skal lyde:
Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter ti år ved overtredelse av § 10 eller § 11 i denne loven. Adgangen til å ilegge gebyr for andre overtredelser foreldes etter fem år.
Halve utvalget (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmene Kolderup, Sando, Scheel og Sigurdsen) foreslår at § 29 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I vedtaket skal det opplyses om Konkurransetilsynets bruk av tid i de ulike fasene av saksbehandlingen.
Et mindretall (medlemmene Halvorsen Barlund og Hanson) foreslår at § 29 fjerde ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Hvis fristen avbrytes for ett foretak eller sammenslutning av foretak, vil den også avbrytes for de øvrige som deltok i overtredelsen i inntil ett år.
§ 29 femte ledd oppheves. Sjette ledd blir nytt femte ledd og skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr.
§ 29 a skal lyde:
§ 29 a Redusert overtredelsesgebyr ved forlik
Inngåelse av forlik etter paragrafen her innebærer at overtredelsesgebyr etter konkurranseloven § 29 ved overtredelse av § 10 reduseres med inntil 20 prosent for kartellovertredelser og inntil 40 prosent for andre overtredelser av §§ 10 og 11.
Dersom Konkurransetilsynet vurderer en sak som egnetfor avgjørelse etter denne bestemmelsen, kan det invitere ett eller flere foretak til forliksforhandlinger. Tilsynet skal da presentere saken, bevisene i tilsynets besittelse og tilsynets foreløpige vurdering av den mulige overtredelsen, og informere om hvilket overtredelsesgebyr som vurderes ilagt.
Dersom saken er egnet til avgjørelse etter denne bestemmelsen, gir Konkurransetilsynet foretaket en frist på minst 15 virkedager til å utforme et forliksinnlegg. Innlegget skal inneholde en uforbeholden innrømmelse av overtredelsen, det maksimale nivå på overtredelsesgebyret foretaket kan akseptere, en bekreftelse på at foretaket har fått tilgang til tilsynets bevismateriale og en bekreftelse på at foretaket ønsker at vedtak etter § 29 treffes i samsvar med bestemmelsen her, med de virkninger dette medfører for kravene til Konkurransetilsynets utrednings- og begrunnelsesplikt. Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med forliksinnlegget, har taushetsplikt om opplysningene og kan bare benytte dem så langt det er nødvendig for å ivareta partens interesse i saken.
Når forliksinnlegg er mottatt av Konkurransetilsynet, gis foretaket et forhåndsvarsel med en svarfrist. Etter utløp av fristen kan det fattes vedtak om redusert overtredelsesgebyr etter paragrafen her.
Dersom foretaket etter å ha mottatt forhåndsvarselet ikke ønsker å inngå forlik, vil saken følge det ordinære saksbehandlingssporet i overtredelsessaker. Forliksinnlegget kan ikke benyttes som bevis i saken.
Reduksjon av overtredelsesgebyr etter paragrafen her kommer i tillegg til en eventuell reduksjon etter §§ 30 og 31.
Departementet kan gi forskrift til utfylling av bestemmelsene her.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmet Sigurdsen) foreslår at § 29 a første ledd skal lyde:
Inngåelse av forlik etter paragrafen her innebærer at overtredelsesgebyr etter § 29 ved overtredelse av § 10 reduseres med minst 10 prosent og inntil 20 prosent for kartellovertredelser og inntil 40 prosent for andre overtredelser av §§ 10 og 11.
Ny § 29 b skal lyde:
§ 29 b Redusert gebyr ved delvis lempning
Hvis et foretak som har søkt om delvis lempning etter konkurranseloven § 31 gir informasjon som benyttes til å bevise ytterligere faktiske forhold som medfører at overtredelsesgebyrene kan settes høyere enn hva som ellers ville vært tilfellet, skal disse forholdene ikke tas i betraktning ved utmålingen av overtredelsesgebyret for dette foretaket.
Ny § 29 c skal lyde:
§ 29 c Renter på overtredelsesgebyr
Det skal betales renter på overtredelsesgebyr etter konkurranseloven § 29 første ledd hvis foretaket ikke betaler gebyret innen forfallstidspunktet i § 29 tredje ledd andre punktum. Hvis et vedtak om overtredelsesgebyr helt eller delvis oppheves, skal innbetalt gebyr tilbakebetales med renter.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om renter etter denne bestemmelsen.
Ny § 29 d skal lyde:
§ 29 d Særlig om overtredelsesgebyr til sammenslutninger av foretak og subsidiær inndrivelse
Omsetningen er foretakets eller sammenslutningen av foretaks samlede omsetning for det siste foregående regnskapsåret. Hvis en sammenslutning av foretak overtrer konkurranseloven og overtredelsen knytter seg til medlemsforetakenes virksomhet, er omsetningen summen av den samlede omsetningen for hver av medlemmene som er aktive på markedene som berøres av overtredelsen.
Halvparten av utvalget foreslår at § 29 d nytt andre og tredje ledd skal lyde:
Hvis en sammenslutning av foretak er ute av stand til å betale overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven §§ 10 eller 11 innen forfallsfristen i § 29 tredje ledd, og medlemsforetakenes omsetning er tatt i betraktning ved fastsettelse av overtredelsesgebyret, kan Konkurransetilsynet kreve det utestående beløpet fra ethvert medlemsforetak som var aktiv på markedet hvor overtredelsen fant sted. Betaling kan ikke kreves fra foretak som godtgjør at de ikke implementerte beslutningen og ikke var kjent med den eller tok aktivt avstand fra den før tilsynets startet etterforskningen.
Dersom sammenslutningen klager til Konkurranseklagenemnda eller går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, kan ansvaret etter første ledd først gjøres gjeldende når saken er endelig avgjort.
I § 32 gjøres følgende endringer:
I første ledd bokstav d skal «konkurransemyndighetene» endres til «Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda».
Nytt tredje ledd skal lyde:
Nåværende og tidligere ansatte og styremedlemmer i foretak som har søkt om hel lempning etter § 30 og der foretaket oppfyller vilkårene i § 30 første ledd bokstav a, straffes ikke etter denne bestemmelsen forutsatt at vedkommende samarbeider fullt ut med Konkurransetilsynet under tilsynets saksbehandling.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Et mindretall (medlemmene Halvorsen Barlund og Kolderup) foreslår at § 32 nytt tredje ledd skal lyde:
Nåværende og tidligere ansatte og styremedlemmer i foretak som er innvilget hel lempning etter § 30, straffes ikke etter denne bestemmelsen forutsatt at vedkommende samarbeider fullt ut med Konkurransetilsynet under tilsynets saksbehandling.
Et mindretall (medlemmene Halvorsen Barlund og Hanson) foreslår at ny § 32 a skal lyde:
§ 32 a Ledelseskarantene
Dersom en person som har hatt en ledende rolle i et foretak har medvirket til overtredelse av §§ 10 eller 11, kan Konkurransetilsynet be tingretten avsi kjennelse som ilegger vedkommende ledelseskarantene.
Ledelseskarantene kan ilegges når en person, på bakgrunn av overtredelsen og omstendighetene, må anses uskikket til å delta i ledelsen av eller ha vesentlig innflytelse over næringsvirksomhet. Karantenen innebærer at vedkommende i en avgrenset periode mister retten til å lede, påvirke eller stifte selskap, og gjelder både formelle og reelle lederposisjoner, for eksempel som styremedlem, daglig leder eller rådgiver med avgjørende innflytelse på virksomhetens drift.
Begjæring om ledelseskarantene kan fremsettes etter at bevissikring er gjennomført, og senest samtidig med Konkurransetilsynets vedtak om overtredelse og fastsettelse av overtredelsesgebyr. Begjæringen fremmes som en egen sak for tingretten.
Dersom vedtaket om overtredelse bringes inn for Konkurranseklagenemnda eller domstolene, skal tingretten avvente endelig avgjørelse i overtredelsessaken før begjæringen om ledelseskarantene behandles.
Tingretten kan fastsette karantenens varighet til inntil tre år, regnet fra det tidspunkt vedtaket i overtredelsessaken er endelig.
Et mindretall (medlemmene Halvorsen Barlund og Hanson) foreslår at ny § 32 b skal lyde:
§ 32 b Overtredelse av ledelseskarantene
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt opptrer som styremedlem, daglig leder eller i annen faktisk ledende stilling i strid med ilagt ledelseskarantene, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
§ 34 oppheves.
§ 36 andre ledd skal lyde:
Lederen skal ha kompetanse tilsvarende kravene etter domstolloven § 54 første ledd. Lederen utnevnes av Kongen i statsråd på åremål i seks år. Åremålet kan fornyes med én periode. Konkurranseklagenemnda s medlemmer utnevnes av Kongen i statsråd for fire år, og kan gjenoppnevnes. Et utnevnt nemndsmedlem kan ikke fratas vervet unntatt i tilfeller hvor det ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på en forsvarlig måte.
§ 36 syvende ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandlingen i Konkurranseklagenemnda
Ny § 38 a skal lyde:
§ 38 a Klagefrister
Vedtak etter § 20 a første ledd og § 12 sjette ledd kan påklages innen 15 virkedager fra partene mottok vedtaket.
Vedtak etter § 12 første ledd, etter § 29 første ledd og etter § 42 kan påklages innen tre måneder fra partene mottok vedtaket. Klagefristen regnes fra den dagen da partene har mottatt vedtaket med alle vedlegg. Hvis en part får utsatt klagefrist, jf. forvaltningsloven § 29, skal utsettelsen gjelde for samtlige parter i saken.
Konkurransetilsynet skal informere Konkurranseklagenemnda når det mottar en klage på et vedtak.
Et mindretall (medlemmene Hanson og Kolderup) foreslår at § 38 a femte ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet skal oversende klagen til Konkurranseklagenemnda senest 25 virkedager etter at den er mottatt, med mindre Konkurransetilsynet omgjør vedtaket eller avviser klagen.
§ 39 skal lyde:
§ 39 Søksmål
Søksmål om Konkurransetilsynets vedtak kan ikke reises med mindre adgangen til å klage til Konkurranseklagenemnda er benyttet. Søksmål kan likevel reises når det er gått ni måneder fra klagefristens utløp uten at klagen er avgjort, og forsinkelsen ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side.
Perioden i første ledd andre punktum kan forlenges der klagerne samtykker til det.
Hvis Konkurranseklagenemnda ber EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse, medregnes ikke tiden det tar å motta et svar i perioden nevnt i andre punktum.
Søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak må reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er mottatt. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14. Retten kan prøve alle sider av saken.
Søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak skal rettes mot staten ved Konkurransetilsynet, eller mot det eller de foretakene som er part i saken for Konkurranseklagenemnda. Søksmål anlegges for Oslo tingrett.
Departementet kan ved søksmål få prøvd om Konkurranseklagenemndas vedtak i sak om håndheving av konkurranseloven §§ 10 og 11, § 12 tredje og femte ledd, forskrift gitt i medhold av § 14, eller EØS-avtalen artikkel 53 og 54, skal oppheves helt eller delvis fordi det bygger på uriktig oppfatning av et rettsspørsmål.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmene Sando og Sigurdsen) foreslår at § 39 første ledd skal lyde:
Dersom klage er inngitt til Konkurranseklagenemnda, kan ikke søksmål om Konkurransetilsynets vedtak reises før det er gått ni måneder fra klage første gang ble fremsatt. Første punktum gjelder likevel ikke hvis forsinkelsen skyldes forhold på klagers side, eller der klagerne har gått med på å gi nemnda lenger tid til behandlingen av klagen.
Et mindretall (medlemmene Halvorsen Barlund, Hanson og Orvedal) foreslår at § 39 femte ledd skal lyde:
Søksmål om Konkurransetilsynets vedtak skal rettes mot staten ved Konkurransetilsynet. Søksmål om Konkurranseklagenemndas vedtak skal rettes mot staten ved Konkurransetilsynet eller mot det eller de foretakene som er part i saken for Konkurranseklagenemnda. Søksmål anlegges for Gulating lagmannsrett.
Et annet mindretall (medlemmene Helle og Sigurdsen) foreslår at § 39 femte ledd skal lyde:
Søksmål om Konkurransetilsynets eller Konkurranseklagenemndas vedtak skal rettes mot staten ved Konkurransetilsynet eller mot det eller de foretakene som er part i saken for Konkurranseklagenemnda.
§ 41 første ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet kan gjennomføre en markedsetterforskning i ett eller flere markeder eller deler av markeder hvis det foreligger forhold som tilsier at konkurransen er eller står i fare for å bli vesentlig begrenset.
§ 42 første ledd skal lyde:
Konkurransetilsynet kan pålegge avhjelpende tiltak hvis det foreligger forhold som vesentlig begrenser eller er egnet til å vesentlig begrense konkurransen. Vedtaket kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for å fjerne eller redusere konkurransebegrensningen. Strukturelle tiltak kan likevel bare pålegges hvis det ikke finnes like effektive atferdsregulerende tiltak, eller hvis et atferdsregulerende tiltak vil være mer byrdefullt for foretaket
§ 42 nytt syvende ledd skal lyde:
I saker hvor Konkurransetilsynet har fattet vedtak om avhjelpende tiltak etter § 42, skal vedtaket gis oppsettende virkning frem til klageinstansen har ferdigbehandlet klagen. Første punktum gjelder ikke hvis konkurransebegrensningen klart vil forverres ved at vedtaket gis oppsettende virkning.
§ 43 skal lyde:
§ 43 Forholdet til reglene om kontroll med foretakssammenslutninger
Avhjelpende tiltak etter § 42 kan ikke omfatte salg av eiendeler som er ervervet som ledd i en foretakssammenslutning eller minoritetserverv der det er pålagt melding og der Konkurransetilsynet, Konkurranseklagenemnda, domstolene, EU-kommisjonen eller Den europeiske unions domstol har avsluttet behandlingen av saken. For minoritetserverv der det er pålagt melding gjelder begrensningen kun om Konkurransetilsynet har fattet vedtak i saken. Dette gjelder likevel ikke når det har gått mer enn ti år etter at behandlingen av foretakssammenslutningen eller minoritetservervet ble avsluttet.
Kapittel 10 skal lyde:
Kapittel 10 Privat håndheving
§ 48 Virkeområde
Kapittelet gjelder krav om erstatning som bygger på overtredelser av konkurranseloven § 10 og § 11, EØS-avtalen artikkel 53 og artikkel 54, og Traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 101 og 102 anvendt samtidig med EØS-avtalen artikkel 53 og 54.
Med en konkurransemyndighet forstås etter dette kapittelet Konkurransetilsynet og Konkurranseklagenemda, EFTAs overvåkningsorgan og EU-kommisjonen, med mindre annet er særskilt fastsatt.
Med skadevolder menes foretak og sammenslutninger av foretak som hevdes å ha overtrådt bestemmelsene nevnt i første ledd.
Med skadelidte menes fysiske og juridiske personer som hevdes å ha blitt påført tap som følge av en overtredelse som nevnt i første ledd.
§ 49 Erstatning til skadelidte
Skadelidte har krav på renter fra skadetidspunktet.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmene Halvorsen Barlund og Sando) foreslår i tillegg at første ledd i § 49 skal lyde:
For krav etter dette kapittelet gjelder skadeserstatningsloven § 4-1.
Flertallets forslag til § 49 blir andre ledd etter mindretallets forslag.
§ 50 Overveltning
Dersom en overpris er veltet videre i verdikjeden skal erstatningen svare til overprisen som er endelig belastet hvert omsetningsledd.
Skadevolder kan som forsvar mot erstatningskravet påberope seg at skadelidte har veltet hele eller deler av overprisen som overtredelsen har medført videre. Skadevolder har bevisbyrden for dette. Selv om overveltning godtgjøres av skadevolder, er dette ikke til hinder for at det utmåles erstatning for tapt fortjeneste dersom slikt tap godtgjøres av skadelidte, selv om tapet skyldes at overprisen helt eller delvis er veltet videre.
Med mindre skadevolder sannsynliggjør at overprisen ikke helt eller delvis er veltet videre, skal en indirekte kunde anses å ha sannsynliggjort overveltning hvis den viser at:
-
a. skadevolder har overtrådt konkurransereglene som definert i § 48 første ledd,
-
b. overtredelsen ledet til en overpris, og
-
c. den indirekte kunden har kjøpt varer eller tjenester som var gjenstand for overtredelsen, eller varer eller tjenester som stammet fra, eller inneholdt, slike varer og tjenester.
§ 51 Bevisforbud for enkelte opplysninger
Lempningssøknader og forliksinnlegg inngitt til en konkurransemyndighet kan ikke føres som bevis under domstolsbehandling for krav etter dette kapittelet.
Så lenge saken for en konkurransemyndighet ikke er avsluttet, kan det under domstolsbehandling av et krav etter kapittelet her, ikke føres bevis om
-
a. opplysninger som en fysisk eller juridisk person har utarbeidet spesifikt til bruk for konkurransemyndighetenes saksbehandling,
-
b. opplysninger som en konkurransemyndighet har utarbeidet og oversendt til partene i forbindelse med saksbehandlingen, og
-
c. forliksinnlegg som er trukket tilbake.
Ved tvist om et bevis er omfattet av første eller andre ledd, kan domstolen innhente uttalelse fra konkurransemyndigheten og den som har utarbeidet beviset.
§ 52 Skadepresumjon
Der saken gjelder kartellovertredelse, skal skadevolder anses å ha påført skadelidte tap, med mindre skadevolder sannsynliggjør det motsatte.
§ 53 Virkninger av tidligere vedtak eller dom
Når et krav etter dette kapittelet bygger på en overtredelse av konkurranseloven §§ 10 eller 11 eller EØS-avtalen artikkel 53 og 54, som er fastslått i et endelig vedtak av Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemda, eller i en rettskraftig dom som opprettholder vedtaket, skal vedtaket eller dommens konstatering av overtredelsen legges uprøvd til grunn ved rettens behandling av kravet.
Første ledd gjelder tilsvarende for en overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53 og 54 som er fastslått i et endelig vedtak av EFTAs overvåkningsorgan eller en rettskraftig dom fra EFTA-domstolen som opprettholder vedtaket, og for en overtredelse av Traktaten om den europeiske unions virkemåte artikkel 101 og 102 anvendt samtidig med EØS-avtalen artikkel 53 og 54 som er fastslått i et endelig vedtak fra EU-kommisjonen eller en rettskraftig dom fra Den europeiske unions domstol som opprettholder vedtaket.
§ 54 Solidaransvar
For krav etter dette kapittelet gjelder de alminnelige regler for erstatningsansvar og skadeerstatningsloven § 5-3, med de begrensninger som følger av paragrafen her.
Et foretak som har fått hel lempning for overtredelsesgebyret etter § 30, er kun ansvarlig overfor skadelidte dersom full dekning ikke kan oppnås fra andre skadevoldere.
Et mindretall (medlemmene Halvorsen Barlund og Kolderup) foreslår at § 54 skal lyde:
§ 54 Solidaransvar
For krav etter dette kapittelet gjelder de alminnelige regler for erstatningsansvar og skadeserstatningsloven § 5-3, med de begrensninger som følger av paragrafen her.
Et foretak som har fått hel lempning for overtredelsesgebyret etter § 30, er bare ansvarlig overfor:
-
a. sine direkte og indirekte kunder eller leverandører, og
-
b. andre skadelidte dersom full dekning ikke kan oppnås fra andre skadevoldere.
Regresskrav mot foretak som har fått hel lempning etter § 30, kan ikke overstige verdien av skaden foretaket har forvoldt sine direkte eller indirekte kunder eller leverandører.
Hvis andre enn de involverte foretakenes direkte og indirekte kunder og leverandører er forvoldt skade, skal bidraget fra et foretak som har fått hel lempning etter § 30 fastsettes på bakgrunn av foretakets relative ansvar for skaden.
§ 55 Foreldelse
Foreldelsesfristen er fem år og regnes fra den dag overtredelsen opphører, og skadelidte har eller med rimelighet kan forventes å ha skaffet seg kjennskap til:
-
a. atferden og at den utgjør en overtredelse av konkurransereglene,
-
b. at overtredelsen av konkurransereglene har forvoldt skadelidte skade, og
-
c. skadevolders identitet.
Foreldelsesfristen suspenderes hvis en konkurransemyndighet tar skritt for å undersøke eller forfølge overtredelsen som søksmålet gjelder. Suspensjonen opphører ett år etter at vedtaket om overtredelse er endelig eller at saken på annen måte er avsluttet.
§ 56 Finansering av gruppesøksmål
Hvis et krav etter dette kapittelet er fremmet ved gruppesøksmål etter tvistelovens § 35-7, kan grupperepresentanten kreve dekning for kostnader ved ekstern finansiering gjennom avkortning i tilkjent erstatning.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla og medlemmet Kolderup) foreslår at ny § 57 skal lyde:
§ 57 Tvungent verneting for etterfølgende søksmål
Søksmål som alene gjelder krav om erstatning som bygger på et saksforhold som en konkurransemyndighet som nevnt i § 55 har behandlet, skal anlegges for Oslo tingrett.
Et annet mindretall (medlemmene Halvorsen Barlund, Hanson og Orvedal) foreslår at ny § 57 skal lyde:
§ 57 Tvungent verneting for etterfølgende søksmål
Søksmål som alene gjelder krav om erstatning som bygger på et saksforhold som en konkurransemyndighet som nevnt i § 55 har behandlet, skal anlegges for Hordaland tingrett.
Nytt kapittel 11 skal lyde:
Kapittel 11 Ikrafttredelse m.m.
Nåværende §§ 48 til 50 blir nye §§ 58 til 60 i kapittel 11.
II
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de ulike bestemmelsene til ulik tid.
17.2 Endringer i forskrifter
I
I forskrift 11. desember 2013 nr. 1466 om melding av foretakssammenslutninger mv. gjøres følgende endringer:
I § 1 gjøres følgende endringer:
Nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Hvis det etter inngivelse av melding skjer vesentlig endringer i transaksjonen eller fremkommer nye opplysninger som er egnet til å påvirke vurderingen av foretakssammenslutningen, skal dette kommuniseres skriftlig til Konkurransetilsynet uten forsinkelse. Dette gjelder
-
i) informasjon og forhold som fremgår av meldingen eller som meldingen er basert på, og som endrer seg etter meldingen er mottatt av Konkurransetilsynet, og
-
ii) ny informasjon som kommer frem og som partene vet eller burde vite ville ha måttet meldes hvis det var kjent på tidspunktet for meldingen.
Når disse endringene eller ny informasjon er egnet til ha vesentlig betydning for vurderingen av foretakssammenslutningen, skal meldingen anses som mottatt fra den datoen Konkurransetilsynet mottar den relevante informasjonen. Konkurransetilsynet skal informere melder eller deres representanter om dette skriftlig og uten forsinkelse.
Nåværende fjerde ledd blir sjette ledd.
§ 2 skal lyde:
Beskrivelsen av markedsstrukturen i de berørte markedene, skal inkludere
-
a. en beskrivelse av verdikjeden, og en beskrivelse av beste estimat på en avgrensing av det relevante markedet, et anslag over alle aktørenes samlede årlige omsetning (i verdi og volum) for hvert av de berørte markedene, samt opplysninger om grunnlaget for disse anslagene,
-
b. en beskrivelse av eventuelle etableringshindringer i de berørte markedene, inkludert en redegjørelse for offentlige reguleringer som gjør etablering vanskeligere, lisensrettigheter som er nødvendige for å etablere seg i markedet, anslag over eventuelt behov for investeringer ved nyetablering, og en oversikt over eventuelle nye aktører som har etablert seg i de berørte markedene de siste tre årene
-
c. en oversikt over etterspørselsstrukturen i de berørte markedene, som blant annet bør inneholde en angivelse av hvilken utviklingsfase markedet befinner seg i (er det under oppstart, ekspansjon, fullt utviklet eller i tilbakegang), hva som påvirker etterspørrernes valg av produkt/leverandør i de berørte markedene, for eksempel merkevarelojalitet og produktdifferensiering, i hvilken grad etterspørrerne skifter leverandør/merke, kunder eller kundegruppers forhandlingsstyrke, i hvilken utstrekning eneforhandleravtaler og andre langsiktige leveringsavtaler benyttes, og hvilken betydning forskning og utvikling har for produktutviklingen i de berørte markeder.
§ 3 andre ledd bokstav f skal lyde:
-
f. en redegjørelse for at vilkårene for inngivelse av forenklet melding etter første ledd er oppfylt, underbygget med relevant dokumentasjon,
II
I forskrift 14. desember 2018 nr. 2031 om behandling av saker for Konkurranseklagenemnda gjøres følgende endringer:
Mindretallsforslag:
Et mindretall (medlemmene Hanson og Kolderup) foreslår å oppheve § 4 andre ledd i forskriften.
I § 5 gjøres følgende endringer:
Overskriften skal lyde:
Plan for klagebehandlingen og gjennomføringen av muntlige høringer
Andre ledd skal lyde:
Klager og Konkurransetilsynet skal innkalles til et saksforberedende møte. Formålet med planmøtet er å fastsette en plan for den videre klagebehandlingen etter drøfting med klager og Konkurransetilsynet.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Skriftlig og muntlig saksbehandling
Konkurranseklagenemndas saksbehandling er skriftlig, med mindre Konkurranseklagenemnda beslutter noe annet.
Konkurranseklagenemnda skal be om klagers og Konkurransetilsynets syn på om det bør gjennomføre møter og muntlige høringer.
Hvis nemnda mener saksbehandlingen krever det, kan den avholde én eller flere muntlige høringer med varighet på inntil to dager, med mulighet til utvidelse på inntil tre dager.
Konkurranseklagenemnda kan pålegge klager og Konkurransetilsynet å utarbeide en kronologisk eller annen systematisert redegjørelse, for faktiske og rettslige problemstillinger av betydning for saken.
Konkurranseklagenemnda kan bestemme at det skal gjøres lyd- og bildeopptak av muntlige høringer.
Konkurranseklagenemnda skal avklare tidspunktet og tidsrammene for en muntlig høring senest [tre] måneder i forkant av høringen. Konkurranseklagenemnda kan be partene om innspill på hvilke temaer som bør behandles i en muntlig høring, og sette en frist for slike innspill. Nemnda må informere partene om de temaer nemnda ønsker å få belyst under en muntlig høring. Den muntlige høringen bør konsentreres til avgrensede spørsmål i saken.
Konkurranseklagenemnda skal legge frem en plan for gjennomføring av en muntlig høring senest tre uker før høringen. Før planen fremlegges, skal Konkurranseklagenemnda innhente innspill til hvordan høringen bør gjennomføres fra klager(ne) og Konkurransetilsynet.
Konkurranseklagenemnda skal, basert på innspill fra partene, sette en frist for å komme med skriftlige innspill til høringen. Slike innspill skal forelegges nemnda og andre parter senest [10] virkedager før en muntlig høring.
Konkurranseklagenemnda skal sette en frist for å komme med nye innspill i etterkant av en muntlig høring.
Konkurranseklagenemnda kan også ellers sette en frist for klagers og Konkurransetilsynets oversendelse av opplysninger av betydning for saken.
Et mindretall (utvalgsleder Hjelmaas Valla) foreslår at § 6 tredje ledd skal lyde:
Hvis nemnda mener saksbehandlingen krever det, kan den avholde én eller flere muntlige høringer med varighet på inntil fem dager. Hvis det er nødvendig av hensyn til sakens omfang eller antallet parter, og partene anmoder om det, skal nemnda utvide den muntlige høringen med inntil en dag per part.
§ 7 nytt andre ledd skal lyde:
Konkurranseklagenemnda har ikke plikt til å behandle klager før klagefristen utløper, jf. konkurranseloven § 38 a.
Nåværende § 7 andre ledd blir tredje ledd.
§ 8 nytt andre ledd skal lyde:
Klager og Konkurransetilsynet skal legge frem en liste over eventuelle vitner og bevis de ønsker å føre senest 15 virkedager før den muntlige høringen. Konkurranseklagenemnda skal godkjenne listen.
III
I forskrift 11. desember 2013 nr. 1491 om opplysningsplikt og bevissikring gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3 Lydopptak
Opplysninger som gis muntlig etter konkurranseloven § 24 skal lagres som video- eller lydopptak. Den som gir opplysningene skal på forhånd underrettes om at det skal benyttes video- eller lydopptak.
§ 7 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir nytt fjerde ledd.
IV
Forskriften trer i kraft …