1 Sammendrag

1.1 Innledning

Konkurranselovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 6. september 2024 for å foreta en helhetlig gjennomgang av lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven). Utvalget er bedt om å vurdere behovet for å oppdatere konkurranseloven slik at den er i takt med retts- og samfunnsutviklingen. Det fremgår av mandatet at utvalgets forslag skal bidra til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. I mandatet trekkes det også frem enkelte punkter som utvalget særlig skal vurdere. Disse punktene er lovens formål, reglene for saksbehandling og sanksjoner i overtredelsessaker, forskriftshjemmelen om konkurransefremmende tiltak, kontrollen med foretakssammenslutninger og organisering av klageordningen.

Hovedtrekkene i konkurranseloven videreføres i utvalgets forslag. Utvalgets vurdering er at den gjeldende loven i hovedsak fungerer godt. Utvalget mener at de materielle bestemmelsene i loven, som er harmonisert med tilsvarende bestemmelser i Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) og Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) bør videreføres.

Utvalget har vurdert de punktene som særlig ble trukket frem i mandatet. Som del av en helhetlig gjennomgang av loven, har utvalget også vurdert andre temaer, herunder om det bør gjøres endringer i Konkurransetilsynets vedtakskompetanse, og om det bør innføres regler om privat håndheving. Utvalgets forslag legger samlet sett til rette for mer effektiv håndheving, raskere saksbehandling, og styrking av foretakenes rettssikkerhet.

I utformingen av endringsforslagene har utvalget lagt vekt på modernisering av både språk og innhold. Utvalget har samtidig vært tilbakeholden med å foreslå språklige endringer som kan medføre utilsiktede realitetsendringer. Utvalget har også lagt vekt på å unngå store omveltninger i lovens struktur. Med tidsrammene som er gitt, har utvalget ikke hatt mulighet til å foreta en helhetlig språklig gjennomgang av lovbestemmelser som det ikke foreslås endringer i. Utvalget har også vurdert om gjeldende konkurranselov og lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring av EØS-avtalens konkurranseregler (EØS-konkurranseloven) burde vært slått sammen til én felles lov, men tiden har heller ikke tillatt at utvalget endelig tar stilling til dette.

Det nærmere innholdet i utredningen oppsummeres mer detaljert nedenfor.

1.2 Oversikt over utredningens oppbygging og enkelte kapitler

Utredningen inneholder 17 kapitler, som samlet begrunner utvalgets forslag til endringer i konkurranseloven.

I kapittel 2 gjennomgås utvalgets arbeid med videre.

Kapittel 3 omhandler konkurransepolitikkens formål, utviklingstrekk og sentrale hensyn. I kapittelet drøftes blant annet innovasjon, digitale markeder, grønn omstilling og økonomisk ulikhet. Det vises til at markedskonsentrasjonen generelt har økt både i Europa og USA de siste tiårene, noe som kan være en indikator på økt utøvelse av markedsmakt og svekket konkurranse. I kapittelet vurderer utvalget om det bør gjøres endringer i lovens formål, for eksempel om bestemmelsen bør inkludere flere hensyn enn i dag. Utvalget legger til grunn at velfungerende konkurranse ofte vil legge til rette for også andre viktige samfunnsmessige hensyn, og at det i flertallet av saker ikke vil oppstå målkonflikter. Eventuelle konflikter mellom hensynet til effektiv konkurranse og andre samfunnshensyn bør etter utvalgets vurdering løses gjennom andre virkemidler enn konkurranselovgivningen. Utvalget foreslår å videreføre innholdet i formålsparagrafen, men å gjøre språklige justeringer. Kapittelet inneholder også en gjennomgang av sentrale hensyn og verdier ved offentlig saksbehandling, som effektivitet, rettssikkerhet og tillit.

I kapittel 4 drøftes definisjonen av konkurransemyndighetene, begrensninger i instruksjons- og omgjøringsmyndigheten, Konkurransetilsynets oppgaver og særlige samfunnsmessige hensyn i fusjonskontrollen. Utvalget foreslår å fjerne opplistingen av konkurransemyndigheter i loven og heller presisere i de enkelte bestemmelsene hvilke organer de gjelder for. Utvalget vil videreføre dagens regulering av uavhengighet, men er delt i spørsmålet om departementet skal ha begrenset instruksjonsmyndighet overfor Konkurranseklagenemnda. Flertallet foreslår å oppheve forbudet mot generelle instrukser til nemnda, slik at den samme begrensede instruksjonsadgangen gjelder overfor både nemnda og Konkurransetilsynet. Et mindretall vil beholde dagens begrensning overfor nemnda, for å sikre uavhengig klagebehandling. Utvalget er også delt i spørsmålet om Kongen skal kunne pålegge Konkurransetilsynet å ta en sak opp til behandling. Flertallet foreslår å fjerne denne adgangen, mens et mindretall vil beholde den som en sikkerhetsventil.

Når det gjelder Konkurransetilsynets oppgaver, bør opplistingen, etter utvalgets syn, konsentreres om de sentrale oppgavene. Utvalget foreslår derfor å ta ut tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet av opplistingen. Et flertall i utvalget foreslår enkelte, i hovedsak lovtekniske, endringer når det gjelder påpekingsadgangen og veiledningsplikten.

Et samlet utvalg mener at andre samfunnshensyn enn velfungerende konkurranse primært bør ivaretas gjennom eget regelverk, for eksempel sikkerhetsloven. Et mindretall i utvalget vil likevel gjeninnføre en begrenset mulighet for politisk overprøving i saker om foretakssammenslutninger for å ivareta nasjonal sikkerhet og beredskap. Det skal kun gjelde der tilsynet har grepet inn mot en foretakssammenslutning, og regjeringen mener at den bør tillates for å ivareta nasjonal sikkerhet og beredskap. Mindretallet legger til grunn at terskelen for overprøving bør være høy.

I kapittel 5 vurderer utvalget om det er behov for endringer i reglene om forbudte konkurransebegrensninger i §§ 10 og 11. Bestemmelsene er harmoniserte med EU/EØS-retten. Utvalget vurderer bestemmelsene som tilstrekkelig dynamiske og fleksible til å håndtere nye problemstillinger. Utvalget diskuterer også hvordan konkurranseloven kan bidra til bærekraftig utvikling gjennom håndhevingen av § 10, ved såkalte bærekraftssamarbeid. Et mindretall foreslår at tilsynet bør gi mer konkret veiledning om slike samarbeid. Et samlet utvalg anbefaler at det gis nye forskrifter som gjennomfører gruppefritakene i EØS i norsk rett, ettersom dette har betydning for foretakenes forutberegnelighet og rettssikkerhet.

I kapittel 6 vurderer utvalget om håndhevingsverktøyene i konkurranseloven § 12 er tilstrekkelige og fleksible nok til å sikre en effektiv håndheving og etterlevelse av konkurranseloven §§ 10, 11 og 14. Utvalget har vurdert å klargjøre innholdet i § 12 og konkretisere hvilke typer tiltak tilsynet kan pålegge, men utvalget har kommet til at dagens regel bør beholdes. Etter utvalgets oppfatning er det heller ikke behov for endringer når det gjelder avhjelpende tiltak. Utvalget ønsker derimot å senke terskelen for Konkurransetilsynets mulighet til å fatte midlertidig vedtak om pålegg der det er fare for skade på konkurransen. For å oppnå dette, foreslår utvalget at vilkåret «varig og uopprettelig skade» endres til «alvorlig skade». Med endringen åpnes det blant annet for at midlertidig vedtak kan fattes ved kortvarige og forbigående konkurransebegrensninger som likevel er alvorlige. Videre foreslår utvalget at partene i saker om midlertidige vedtak gis mulighet til å klage til Konkurranseklagenemnda gjennom en hurtigere prosess.

Utvalget vil videreføre forskriftshjemmelen i konkurranseloven § 14, med visse språklige endringer og presiseringer (kapittel 7).

Kapittel 8 gjelder kontroll med foretakssammenslutninger og minoritetserverv. Utvalget viser til at den norske fusjonskontrollen stort sett er velfungerende. Utvalget anbefaler å videreføre den materielle inngrepsterskelen, som er harmonisert med EU-retten. Utvalget foreslår enkelte prosessuelle endringer for å redusere risikoen for underhåndheving, og samtidig sikre at uproblematiske foretakssammenslutninger klareres raskt. Det foreslås derfor enkelte endringer i reglene om meldeplikt, gjennomføringsforbud, saksbehandling og minoritetserverv.

Utvalgets flertall ser ikke behov for å senke eller øke de gjeldende omsetningstersklene for meldeplikt. Flertallet viser blant annet til at tersklene er noenlunde like nivåene som gjelder i våre naboland. Et mindretall i utvalget mener at tersklene bør heves omtrent tilsvarende inflasjonsutviklingen. Når det gjelder tidspunkt for oppfyllelse av meldeplikten og friststart for tilsynets saksbehandlingsfrister, vurderer utvalget at gjeldende ordning bør videreføres. Et samlet utvalg vil utvide kravene til meldingens innhold til å omfatte informasjon som normalt vil være nødvendig for å ta stilling til partenes informasjon og beskrivelser i meldingen. Dette kan lette tilsynets saksbehandling og samtidig øke sannsynligheten for tidligere klarering av sakene. Et mindretall foreslår en mer omfattende utvidelse av kravene, for å harmonisere nærmere med EU, Danmark og Sverige.

Utvalget foreslår enkelte endringer i fristreglene for Konkurransetilsynets adgang til å pålegge meldeplikt når omsetningstersklene ikke er oppfylt. Det vil fjerne omgåelsesmuligheten ved å holde slike transaksjoner skjult i tre måneder. Utvalgets flertall foreslår derfor at fristen på tre måneder utvides med 30 virkedager fra opplysninger om transaksjonen ble offentlig tilgjengelig, eller med 15 virkedager fra opplysninger om transaksjonen ble gjort kjent for tilsynet av partene. Mindretallet mener hensynet til forutsigbarhet taler for at det bør settes en absolutt tidsfrist i form av en endelig avskjæringsdato, samtidig som fristreglene endres for å redusere insentivene til å holde transaksjoner skjult.

Utvalget foreslår å videreføre gjennomføringsforbudet for meldepliktige foretakssammenslutninger. For foretakssammenslutninger som meldes frivillig, der tilsynet pålegger melding og for minoritetserverv, foreslår utvalget å endre regelen slik at det ikke gjelder et automatisk gjennomføringsforbud. Flertallet foreslår i stedet at Konkurransetilsynet skal kunne pålegge slikt forbud i den enkelte sak, dersom transaksjonen ikke allerede er gjennomført. Mindretallet mener at Konkurransetilsynet bør kunne beslutte at ytterligere integrasjonstiltak skal være forbudt selv om transaksjonen er gjennomført, så lenge en foretakssammenslutning er til behandling i tilsynet.

Utvalget vurderer også flere mindre endringer i reglene for saksbehandling og prosess, blant annet når det gjelder saksbehandlingsfrister, muntlig høring og merke- og begrunnelsesplikten for taushetsbelagte opplysninger.

Utvalget drøfter også behovet for endringer i reglene om minoritetserverv. Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende rett, men med noen mindre endringer om utfyllende bestemmelser i forbudsvedtak og om pålegg om meldeplikt for minoritetserverv.

Kapittel 9 omhandler Konkurransetilsynets vedtakskompetanse i saker om ileggelse av overtredelsesgebyr. Utvalget har vurdert flere modeller for vedtakskompetanse. Utvalget er delt i et flertall og to mindretall. Flertallet anbefaler å beholde dagens direktørmodell, fordi den sikrer fagkompetanse, har innebygde mekanismer for intern kvalitetssikring og gir god mulighet for administrativ klagebehandling. Flertallet mener også dagens ordning har vist seg å fungere tilfredsstillende. Flertallet vurderer at mulige innvendinger som gjelder objektivitet kan imøtekommes med endringer i saksbehandlingsreglene, og slik styrke rettssikkerheten og legitimiteten til tilsynets vedtak. Et mindretall foreslår å innføre et kollegialt organ (styre) som treffer vedtak i gebyrsaker, i tillegg til endringer i saksbehandlingsreglene. Dette mindretallet viser til at det er en iboende risiko for at bevis ikke blir vurdert like objektivt når samme organ etterforsker og beslutter sanksjon i samme sak. Mindretallet mener at denne risikoen reduseres i større grad med en slik organisering enn ved å beholde dagens modell med kun justeringer i saksbehandlingsreglene. Et annet mindretall vil overføre vedtakskompetansen for gebyrsaker til Konkurranseklagenemnda i første instans, for å styrke objektiviteten og legitimiteten.

Kapittel 10 omhandler saksbehandling og prosess i overtredelsessaker. Utvalget har vurdert om det er behov for endringer i gjeldende saksbehandlingsregler, og om det er behov for nye regler. I de eksisterende saksbehandlingsreglene foreslår utvalget endringer og presiseringer i reglene om informasjonspålegg, bevissikring og innsyn. Flere av disse endringene er begrunnet i økt digitalisering i samfunnet. Utvalget ser ikke behov for endringer i reglene om taushetsplikt om skylderklæringer ved lempning og forlik samt om kilder.

Av eventuelle nye saksbehandlingsregler har utvalget særlig vurdert innføring av saksbehandlingsfrister, regulering av overgangen fra etterforskning til videre utredning, samt muntlige høringer. Utvalget ser ikke tilstrekkelig grunnlag for å anbefale å lovfeste en overordnet, maksimal saksbehandlingsfrist for Konkurransetilsynets behandling av overtredelsessaker, men har vurdert og foreslår delfrister for enkelte faser av saksbehandlingen.

Utvalget har sett på muligheten for å innføre en formalisert prosedyre som ligner en åpningsbeslutning i EU/EØS. Et flertall i utvalget foreslår å lovfeste at Konkurransetilsynet skal treffe en formell beslutning om videre saksgang der den innledende etterforskningen gir grunnlag for videre utredning. En slik beslutning skal kortfattet angi begrunnelsen for å gå videre med saken, og som hovedregel treffes innen 12 måneder fra første § 24-pålegg eller fra et beslag etter § 25 var teknisk klargjort for søk. Flertallet mener dette kan styrke partenes rettssikkerhet, og samtidig bidra til økt fremdrift i etterforskningssaker.

Et flertall i utvalget foreslår å innføre en rett til muntlig høring i saker om overtredelse av konkurranseloven §§ 10 og 11, der Konkurransetilsynet har sendt varsel om ileggelse av overtredelsesgebyr. Utvalget har sett hen til hvordan muntlige høringer er regulert i EU/EØS, men samtidig gjort nødvendige tilpasninger til det norske forvaltningssporet. Flertallet foreslår at de overordnede rammene for høringene skal være stramme, og fremgå av loven, med mulighet for å gi mer detaljerte regler i forskrift. Et mindretall mener at det ikke er grunn til å fravike utgangspunktet om skriftlig saksbehandling i forvaltningen og at det ikke foreligger et praktisk behov for en rett til muntlig høring.

I kapittel 11 drøfter utvalget sanksjoner og tvangsmulkt. Et samlet utvalg vurderer det som hensiktsmessig å videreføre hjemmelen for ileggelse av tvangsmulkt for å sikre at enkeltvedtak og informasjonspålegg etterleves. Et flertall foreslår at det settes et tak for størrelsen på tvangsmulkten. Utvalget foreslår ikke større endringer i reglene om overtredelsesgebyr til foretak, men foreslår enkelte presiseringer.

Et flertall i utvalget vil videreføre reglene om renter ved forsinket betaling og tilbakebetaling av overtredelsesgebyr. Mindretallet foreslår å oppheve dagens bestemmelser om renter.

Når det gjelder sanksjoner mot fysiske personer, diskuterer utvalget både straff, overtredelsesgebyr og ledelseskarantene. Flertallet foreslår å videreføre straffehjemmelen som i dag, men med en straffbortfallsgrunn knyttet til lempning overfor foretaket, se under. Et mindretall ønsker å åpne for ledelseskarantene som supplerende sanksjon.

Forliksordningen gjelder i dag ved overtredelser av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid. For å øke ordningens effektivitet, foreslår utvalget å utvide forliksordningen til å omfatte overtredelser av forbudet mot misbruk av dominerende stilling, og å åpne for større gebyrreduksjon. Utvalget foreslår at gebyret kan reduseres med inntil 20 prosent for kartellovertredelser og inntil 40 prosent for andre overtredelser. Et mindretall mener at det fortsatt bør gå frem av loven at gebyrreduksjonen ikke skal være mindre enn ti prosent.

Etter utvalgets oppfatning er lempning et sentralt virkemiddel for å avdekke og sanksjonere ulovlig samarbeid. Utvalget mener at lempningsreglene bør videreføres og effektiviseres for å styrke insentivene til å søke om lempning. Utvalget foreslår at hel lempning overfor foretak også skal medføre bortfall av personlig straffansvar for nåværende og tidligere ansatte og styremedlemmer, men er delt i synspunktet på vilkårene for når dette skal kunne inntre. Flertallet mener at straffebortfall skal gjelde der foretaket har søkt om hel lempning og oppfyller vilkårene i konkurranseloven § 30 første ledd bokstav a, mens mindretallet mener at foretaket må ha fått innvilget hel lempning. Utvalget foreslår ikke å åpne for at individer som har vært involvert i overtredelsen kan søke om lempning på individuelt grunnlag.

Flertallet i utvalget foreslår å innføre en regel som beskytter foretak som har fått full lempning mot erstatningsansvar for sin deltakelse i et ulovlig samarbeid, med mindre skadelidte ikke kan få dekket sitt tap fra de øvrige deltakerne i kartellet. Etter flertallets vurdering ivaretar en slik løsning både hensynet til en effektiv lempningsordning og skadelidtes mulighet til å få erstatning. Mindretallet mener derimot at norske regler ikke bør gå lenger enn det som følger av erstatningsdirektivet, og foreslår derfor at både erstatnings- og regressansvaret reguleres i samsvar med erstatningsdirektivet.

I kapittel 12 vurderer utvalget organiseringen av klageordningen for konkurransesaker. Utvalget har i hovedsak vurdert om dagens ordning bør videreføres, om nemnda bør være vedtaksorgan i gebyrsaker og klageorgan i andre saker, eller om nemnda bør avvikles, slik at det blir én forvaltningsbehandling i Konkurransetilsynet og deretter domstolsbehandling. Et samlet utvalg går inn for at nemnda ikke skal avvikles. Utvalget er derimot delt når det gjelder innretningen av nemnda og hvilke oppgaver den skal ha. Flertallet mener at Konkurranseklagenemnda bør videreføres som klageorgan. Mindretallet vurderer at vedtakskompetansen i saker om overtredelsesgebyr bør overføres til nemnda som første instans, og at nemnda fortsatt skal være klageinstans for vedtak i fusjonssaker og overtredelsessaker uten gebyr. Et samlet utvalg mener at saksgangen i klageordningen bør reguleres mer detaljert, herunder at det innføres mer konkrete krav til nemndas styring av saksbehandlingen.

Videre drøfter utvalget frister for klagesaker. Utvalget mener den gjeldende klagefristen på seks måneder for vedtak om overtredelsesgebyr er for lang. Utvalget foreslår å redusere klagefristen til tre måneder, tilsvarende søksmålsfristen etter konkurranseloven § 39 fjerde ledd. Av hensyn til sammenhengen i regelverket mener utvalget at klagefristen på vedtak om tiltak i markedsetterforskningssaker også bør være tre måneder. Utvalget foreslår også at vedtak etter § 12 skal følge samme klagefrist. Det foreslås ikke endringer i klagefristen for øvrige saker. For å gjøre reglene mer tilgjengelige, foreslår utvalget å samle klagefristene i én bestemmelse.

Den gjeldende saksbehandlingsfristen i saker om foretakssammenslutninger tar etter utvalgets vurdering hensyn til at det er viktig med rask avklaring av sakene, samtidig som nemnda får nok tid til å foreta reell overprøving av vedtaket. I øvrige saker gjelder det ingen saksbehandlingsfrister. Utvalget mener at nemnda fortsatt bør ha en tidsmessig ramme for sin eksklusive saksbehandlingskompetanse før klager kan gå til domstolene, men at dagens periode på seks måneder er for knapp. Et samlet utvalg mener at perioden bør utvides til ni måneder. Videre foreslås det at fristen ikke skal begynne å løpe før klagefristen har løpt ut. Et flertall i utvalget anser det som hensiktsmessig at perioden på ni måneder kan forlenges hvis samtlige klagere samtykker. Mindretallet mener at det ikke er behov for en slik regel. Videre foreslår et flertall i utvalget at perioden for nemndas eksklusive saksbehandlingskompetanse bør suspenderes ved anmodning om rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Et mindretall mener at en slik fristsuspensjon må forutsette samtykke fra partene. To andre mindretall diskuterer om og i hvilken grad det bør legges til rette for at nemnda kan forelegge saker for EFTA-domstolen.

Utvalget foreslår å tydeliggjøre rammene for den muntlige høringen i klagesaker. Et flertall i utvalget foreslår å begrense varigheten av muntlige høringer til to dager, med mulighet for utvidelse med inntil tre dager. Et mindretall mener at det bør være en tidsmessig begrensning for høringer for nemnda, men at flertallets forslag er for knapt. Et annet mindretall mener at det ikke er nødvendig å lovregulere tidsmessige begrensninger for høringene.

Til slutt i kapittelet drøfter utvalget rettslig overprøving av Konkurranseklagenemndas vedtak. Et flertall i utvalget mener at klagebehandling fortsatt skal være en prosessforutsetning for å reise søksmål over alle vedtak etter konkurranseloven. Mindretallet mener at klage til nemnda ikke skal være en prosessforutsetning i saker etter konkurranseloven §§ 10 og 11, og at partene i slike saker dermed kan velge mellom forvaltningsklage og domstolsbehandling. Videre foreslår et flertall i utvalget at den rettslige overprøvingen av nemndas vedtak skal starte i tingretten, istedenfor lagmannsretten som i dag. Utvalgets mindretall mener at dagens ordning bør videreføres. Et flertall vil opprettholde tvungent verneting for konkurransesaker. Et flertall foreslår Oslo tingrett som tvungent verneting, mens et mindretall mener at konkurransesakene bør følge tvistelovens alminnelige regler om verneting. Utvalget diskuterer også Konkurransetilsynets søksmålskompetanse. Et flertall mener kompetansen bør overføres til departementet, og at den bør begrenses til rettsanvendelsesspørsmål. Et mindretall vil beholde dagens ordning.

Kapittel 13 omhandler privat håndheving, i form av krav om erstatning for økonomisk tap som følge av brudd på konkurransereglene. Norsk rett har i dag få særregler om privat håndheving av konkurransereglene. Direktiv (EU) 2014/104 av 26. november 2014 (erstatningsdirektivet) er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Utvalget foreslår et nytt kapittel om privat håndheving, der flere av bestemmelsene i direktivet er foreslått gjennomført i norsk rett. Videre foreslår utvalget at reglene skal komme til anvendelse ved både ‘follow-on’- og ‘stand-alone’-søksmål, hvis ikke noe annet er presisert.

Utvalget legger til grunn at norsk rett er i samsvar med erstatningsdirektivets krav når det gjelder retten til full erstatning. Et mindretall mener likevel at retten til full erstatning, av pedagogiske årsaker, bør fremgå av loven. Et samlet utvalg mener at erstatningen skal kunne omfatte renter for hele tapsperioden. Et flertall mener at retten til erstatning for rentetap bør lovfestes, mens mindretallet mener at dette ikke er nødvendig.

Erstatningsdirektivet oppstiller en presumsjon for at kartellovertredelser forvolder skade. Utvalget foreslår at en slik presumsjon også tas inn i konkurranseloven.

Utvalget mener det ikke er nødvendig med egne regler om bevistilgang, ettersom tvistelovens regler anses tilstrekkelige. Når det gjelder fremleggelse av bevis som er en del av saken hos konkurransemyndighetene, foreslår utvalget regulering tilsvarende erstatningsdirektivet. Dette inkluderer bevisforbud mot forliksinnlegg og søknader om lempning.

Endelige vedtak fra Konkurransetilsynet eller Konkurranseklagenemnda, som etablerer overtredelse av konkurranseloven §§ 10 eller 11 og EØS-avtalen artikkel 53 eller 54, bør etter utvalgets vurdering legges uprøvd til grunn i erstatningssøksmål som gjelder samme overtredelse. Det samme gjelder der norske domstoler har opprettholdt slike vedtak i rettskraftige dommer. Utvalget foreslår også lignende regulering når det gjelder vedtak fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og rettskraftige dommer fra EFTA-domstolen i saker om overtredelse av EØS-avtalen artikkel 53 og 54, og avgjørelser av Kommisjonen og rettskraftige dommer fra EU-domstolen i saker hvor TEUV artikkel 101 eller 102 anvendes samtidig med EØS-avtalen artikkel 53 eller 54. Utvalget foreslår derimot ikke tilsvarende regler, eller regler om såkalt gjendrivelig beviskraft, for avgjørelser fra nasjonale konkurransemyndigheter eller domstoler i andre land.

Utvalget foreslår regler om overveltning til et annet ledd i verdikjeden, som skal sikre at erstatningen skadevolder skal betale dekker det økonomiske tapet som overtredelsen har medført for den enkelte skadelidte. Det foreslås lovhjemler for skadevolders mulighet til å benytte overveltning som forsvar mot krav, og for indirekte kunder og leverandørers mulighet til å fremme krav om erstatning for sitt økonomiske tap som følge av at prisen er veltet videre til dem.

Når det gjelder foreldelse, foreslår utvalget å innføre en tilsvarende bestemmelse som i erstatningsdirektivet.

Utvalget legger til grunn at norsk rett er i samsvar med erstatningsdirektivets krav når det gjelder regler om solidaransvar, og mener at det bør inntas en henvisning til skadeserstatningsloven § 5-3 i konkurranseloven.

Utvalget har vurdert om det er behov for særskilte regler om gruppesøksmål for konkurransesaker. Utvalget foreslår ikke særregler om finansering av påmeldingssøksmål. Et flertall foreslår regler om tredjepartsfinansiering av utmeldingssøksmål som gjelder overtredelse av konkurransereglene. Hensikten er å sikre forbrukere og andre skadelidte en reell mulighet til å få dekket sine tap. Mindretallet mener at det ikke er hensiktsmessig med en særregel om dette i konkurranseloven, og mener at spørsmålet i stedet bør vurderes av Justis- og beredskapsdepartementet på generelt grunnlag.

Utvalgets flertall foreslår ikke regler om tvungent verneting for erstatningssøksmål for brudd forbudene i konkurransereglene. Et mindretall mener at Oslo tingrett bør være tvungent verneting i slike saker, mens et annet mindretall mener at søksmål bør fremmes for Hordaland tingrett.

Kapittel 14 er et samlekapittel med vurderinger av behovet for endringer i øvrige bestemmelser i loven. Bestemmelsene som vurderes gjelder blant annet foretaksbegrepet, unntak fra loven, lovens stedlige virkeområde, varigheten av enkeltvedtak, overlevering av taushetsbelagte opplysninger, prisopplysning og offentlighet og markedsetterforskning. Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre gjeldende regler, med enkelte presiseringer og språklige endringer for å sikre klarhet, harmonisering og forutberegnelighet.

Kapittel 15 gjennomgår forslagenes økonomiske og administrative konsekvenser.

Kapittel 16 inneholder merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget.

I kapittel 17 er utvalgets forslag til konkrete endringer samlet i et forslag til lov om endringer i konkurranseloven, samt forslag til enkelte endringer i forskrifter til konkurranseloven.