Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Oslo kommune - Reguleringsplan for Bygdø kongsgård og folkepark

Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplan for Bygdø kongsgård og folkepark med visse endringer som bl.a. anses nødvendige for å bringe planen i samsvar med Kgl. res. av 17. 02. 2012 Hengsåsen og Dronningberget naturreservater etter naturmangfoldloven og Kgl. res. av 17. 02. 2012 kulturmiljøfredning av Bygdøy kulturmiljø etter kulturminneloven. Departementet legger til grunn at natur-, kulturminne- og friluftsinteressene i planområdet er av nasjonal og til dels internasjonal interesse, og at Oslo kommune, Riksantikvaren og fylkesmannen er enige om dette. Endringene innebærer at hele planområdet reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø), og at naturreservatene Hengsåsen og Dronningberget tas ut av reguleringsplanen. Kongeskogen reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Naturvernområde/Friluftsområde. B1 Byggeområde mellom Hengsåsen og Dronninget (barnehage) godkjennes ikke fordi en barnehage anses å være i motstrid med kulturmiljøfredningen. En barnehage vil også innebære et betydelig landskapsinngrep. Etter departementets vurdering er det ønskelig at området videreføres som skolehage. F1 Friområde ved Strømsborg (ballplass) godkjennes heller ikke fordi den anses å være i motstrid med kulturmiljøfredningen. Det foretas også konkrete endringer av reguleringsbestemmelsene for å bringe disse i samsvar med kulturmiljøfredningen.

Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 05.01.2011. Saken er i henhold til plan- og bygningsloven (1985) § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse. Det foreligger innsigelse fra Riksantikvaren og Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/miljøvernavdelingen.

Miljøverndepartementet stadfester reguleringsplan for Bygdø kongsgård og folkepark med visse endringer som bl.a. anses nødvendige for å bringe planen i samsvar med Kgl. res. av 17.02.2012 Hengsåsen og Dronningberget naturreservater etter naturmangfoldloven og Kgl. res. av 17.02.2012 kulturmiljøfredning av Bygdøy kulturmiljø etter kulturminneloven.

Departementet legger til grunn at natur-, kulturminne- og friluftsinteressene i planområdet er av nasjonal og til dels internasjonal interesse, og at Oslo kommune, Riksantikvaren og fylkesmannen er enige om dette.

Endringene innebærer at hele planområdet reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø), og at naturreservatene Hengsåsen og Dronningberget tas ut av reguleringsplanen. Kongeskogen reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Naturvernområde/Friluftsområde. B1 Byggeområde mellom Hengsåsen og Dronninget (barnehage) godkjennes ikke fordi en barnehage anses å være i motstrid med kulturmiljøfredningen. En barnehage vil også innebære et betydelig landskapsinngrep. Etter departementets vurdering er det ønskelig at området videreføres som skolehage. F1 Friområde ved Strømsborg (ballplass) godkjennes heller ikke fordi den anses å være i motstrid med kulturmiljøfredningen. Det foretas også konkrete endringer av reguleringsbestemmelsene for å bringe disse i samsvar med kulturmiljøfredningen. 

Sakens bakgrunn
Igangsetting av reguleringsarbeidet ble kunngjort den 20.06.2005, og planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn den 21.07.2008.

Planområdet er på 1.970 daa og begrenses av Sjølystveien i nord og villabebyggelsen i syd. Det meste av området eies av staten, noe av Norsk Folkemuseum og noe av private. Området er i hovedsak uregulert.

Målet med planen er i følge Oslo kommune å sikre områdets natur- og kulturhistoriske verdier, legge til rette for allmennhetens rekreasjonsmuligheter og muliggjøre utvidelse av Norsk Folkemuseum.

Riksantikvaren fremmet innsigelse til planforslaget i brev av 12.09.2008. Etter Riksantikvarens syn er reguleringsforslaget i konflikt med ivaretakelsen av det nasjonalt verdifulle kulturmiljøet på Bygdøy. Det vises også til at planen ikke er i samsvar med forslaget til fredning av Bygdøy kulturmiljø etter kulturminneloven § 20. Riksantikvarens innsigelse er ytterligere utdypet i brev til Miljøverndepartementet datert 01.04.2011. Det framheves her at Riksantikvaren ser det som en fordel at mesteparten av fredningsområdet vil bli omfattet av en reguleringsplan som kan bestemme bruken av arealene, noe kulturmiljøfredningen ikke kan gjøre. Videre påpekes at det på en rekke punkter er motstrid mellom fredningsforslaget og reguleringsforslaget.

Riksantikvaren mener at reguleringsområdet i sin helhet må avsettes til Spesialområde Bevaring. Videre poengteres det at hele området må ses i sammenheng, og at reguleringsforslagets oppstykking av planområdet i delområder medfører motsigelser og inkonsekvente løsninger. Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning er enige om at slike motsigelser bare kan løses gjennom en felles forvaltningsplan som skal konkretisere og utdype fredningsbestemmelsene og klargjøre hvilket ansvar de medvirkende partene har. Hvilke retningslinjer som skal gjelde for de ulike områdene vil bli formulert i forvaltningsplanen, noe som innebærer at mange av punktene i reguleringsbestemmelsene vil være overflødige.

I tillegg til disse generelle betraktningene har Riksantikvaren fremmet innsigelse til byggeområde B1 barnehage og friområde F1 ballplass ved Strømsborg, idet både barnehagen og ballplassen er i motstrid til fredningsforslaget. Riksantikvaren har også konkrete merknader til en rekke av punktene i Oslo kommunes, v/Plan- og bygningsetaten, høringsforslag fra juli 2008.

Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen fremmet innsigelser i brev av 24.09.2008. Innsigelsene er begrunnet med at planforslaget ikke i tilstrekkelig grad ivaretar naturverdiene i området. Etter miljøvernavdelingens mening er det ikke tilstrekkelig at områdene Dronningberget og Hengsåsen avsettes til Spesialområde Naturvernområde med tilhørende bestemmelser, og det anbefales at disse områdene vises som naturreservater som skal sikres etter naturmangfoldloven. Tilsvarende mener miljøvernavdelingen at det ikke er tilstrekkelig at Kongeskogen legges ut som Spesialområde Friluftsområde, og det anbefales at området reguleres til Spesialområde Naturvernområde og Friluftsområde. Videre fremmes innsigelse til område-avgrensningen for Thulstrupløkken/Rhodeløkken, og det anmodes om at reguleringsforslaget ses i sammenheng med kulturminnemyndighetenes fredningsforslag. Det fremmes også innsigelse til plassering av barnehage mellom Hengsåsen og Dronningberget. En barnehage i dette området vil etter miljøvernavdelingens syn framstå som en barriere mellom Hengsåsen og Dronningberget, og barnehagen vil fysisk kunne hindre en naturlig utveksling av arter mellom områdene. Barnehagen vil framstå som et fremmedelement og redusere den symbolske portalen der Bygdøy-naturen åpner seg for besøkende. Lokaliseringen vil medføre en tidvis kraftig trafikkøkning rundt det foreslåtte Dronningberget naturreservat, med de negative virkninger dette kan få i forhold til støy, utslipp og miljø i den gamle alléen.

Statsbygg fremmet innsigelse i brev av 23.09.2008. Statsbygg viser til at planforslaget omfatter en stor statlig eiendom av betydelig nasjonal og historisk interesse, og at det har vært en klar forutsetning at Oslo kommunes reguleringsarbeid skulle skje i tett samarbeid med aktuelle involverte statlige sektoretater og med Norsk Folkemuseum. Som representant for grunneier og som forvalter av Bygdø Kongsgård kan Statsbygg ikke akseptere et planforslag som på et ufullstendig kunnskapsgrunnlag fremmes før de statlige interessene er avklart. Det vises til flere stortingsmeldinger og påpekes at kommunens planforslag på flere områder er i motstrid med statens intensjoner for eiendommen. Statsbygg kan heller ikke godta at planforslaget ikke har med områder som etter Statsbyggs mening er nødvendig å se i sammenheng for å kunne løse sentrale arealbruksforhold knyttet til Bygdø Kongsgård, for eksempel Killingen og Bestumkilen. I tillegg til disse generelle merknadene har Statsbygg innvendinger mot en rekke av punktene i høringsforslaget. Det påpekes bl.a. at Statsbygg er imot lokaliseringen av barnehage, da dette strider mot forvaltningsavtalen mellom Staten og Norsk Folkemuseum. Det uttales også at barnehagen vil generere uønsket trafikk inn i området, uhensiktsmessige atkomstforhold og beslag av ytterligere arealer til atkomst og parkering.

I brev av 15.06.2010 ble innsigelsen trukket. Statsbygg viser til at Oslo bystyre behandlet reguleringsplanen og Riksantikvarens fredningsforslag i samme møte den 17.02.2010, og at grunnlaget for innsigelsen i hovedsak er bortfalt.

Oslo bystyre vedtok reguleringsplanen i møte den 17.02.2010. Bystyret vedtok alternativ B for ferge/bro/flytebro ved Bygdøy Sjøbad i område S-Fs2. Planen ble vedtatt etter plan- og bygningsloven fra 1985, jf. lovens § 34-2 tiende ledd.

Klager på bystyrets vedtak
Regjeringsadvokaten har på vegne av staten som grunneier klaget på kommunens vedtak, jf. brev av 10.03.2010. Klagen gjelder broforbindelsen til Killingen. Etter klagers syn har dagens bro ikke lovlig brofeste på Bygdøy, og i følge klager strider kommunens vedtak mot avtale om broforbindelse som er inngått mellom begge grunneiere i området, dvs. staten og AS Killingen.

Broforbindelsen er også påklaget av AS Killingen v/advokat Thomas Lie og Bestumkilens venner/Oslo Kajakklubb/Oslo Roklubb/Bestumkilen roklubb.

Ovennevnte klager inngår som en del av sakens dokumenter til Miljøverndepartementet.

Møte og befaring ble avholdt den 11.04.2011 med representanter fra Oslo kommune, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Direktoratet for naturforvaltning, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD)har i brev av 25.04.2011 og 02.05.2011 uttalt seg på vegne av staten som grunneier. FAD viser til at H.M. Kongen fram til 2004 hadde disposisjonsrett til hele eiendommen Bygdø Kongsgård, og at denne etter eget initiativ ble begrenset til å omfatte hovedhuset med omkringliggende park og Oscarshall. Etter FADs syn kan kongsgården karakteriseres som en eiendom av meget høy nasjonal verdi, fordi den p.g.a. kongehusets disposisjonsrett har blitt liggende urørt de siste hundre årene. FAD viser videre til at mesteparten av kongsgården fungerer som et attraktivt rekreasjonsområde for Oslos befolkning, mye basert på folkeparkideen som ble introdusert på midten av 1800-tallet. I forbindelse med endringene av forvaltningsregimet som ble gjort i 2004 ble det gitt føringer for hvordan eiendommen skal forvaltes i framtiden, jf. St.prp.nr. 65 (2002-2003) og St.prp. nr. 34 (2003-2004). I denne prosessen ble det vektlagt at kongsgården skal framstå som en helhet, ikke stykkes opp, og at det skal mye til før det introduseres nye elementer på eiendommen.

På denne bakgrunn har FAD klare innvendinger mot broplasseringen ved Bygdøy sjøbad alternativ B, F1 Ballbane og B1 Barnehage. Det framheves at staten som grunneier ikke ønsker at Bygdø Kongsgård skal stykkes opp, idet dette har vært et viktig prinsipp som har vært holdt i hevd gjennom generasjoner. Fordi det norske kongehuset gjennom sin disposisjonsrett de siste 100 år har klart å bevare eiendommen samlet har man i dag sikret et unikt kultur- og naturlandskap av stor nasjonal verdi, til glede for dagens og kommende generasjoner.

Direktoratet for naturforvaltning (DN)har i brev av 12.05.2011 avgitt uttalelse i saken. DN anbefaler at Miljøverndepartementet tar innsigelsen fra fylkesmannens miljøvernavdeling til følge. Det anbefales at Hengsåsen og Dronningberget gis varig vern som naturreservat. Videre anbefales det at Kongeskogen reguleres til Spesialområde Naturvernområde og Friluftsområde, samt at Kongeskogen og Thustrupløkken/Rhodeløkken vernes etter kulturminneloven, og at det legges opp til et kulturminnevern som også ivaretar de unike naturverdiene i området. DN fraråder at det bygges barnehage i området mellom Hengsåsen og Dronningberget fordi dette vil ha negative konsekvenser for det foreslåtte naturreservatet.

Miljøverndepartementets vurderinger
Miljøverndepartementet skal avgjøre om reguleringsplan for Bygdø kongsgård og folkepark i tilstrekkelig grad ivaretar de nasjonalt viktige natur-, kulturminne- og friluftsinteressene på Bygdøy. Det vises til plan- og bygningsloven (1985) § 27-2 nr. 2 som fastslår at dersom det foreligger innsigelser mot en reguleringsplan må planen sendes departementet som avgjør om den skal stadfestes. Hvis departementet stadfester planen, kan det etter at kommunen er gitt høve til å uttale seg, gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd. Dette må imidlertid ikke medføre at planen endres i hovedtrekkene.

Etter naturmangfoldloven (nml.) § 7 skal prinsippene i nml. §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.

Departementet har ikke myndighet til å utvide planområdet i anledning behandlingen av reguleringsplanen.

Generelt om planområdet
Miljøverndepartementet framhever at natur-, kulturminne- og friluftsinteressene i planområdet er av nasjonal og til dels internasjonal interesse. Departementet legger videre til grunn at Oslo kommune, Riksantikvaren og fylkesmannens miljøvernavdeling er enige i dette. Det er imidlertid uenighet om reguleringsplanen i tilstrekkelig grad ivaretar de ulike interessene, samt hvorvidt det er nødvendig at hele og/eller deler av planområdet vernes etter naturmangfoldloven (naturreservat) og fredes etter kulturminneloven (kulturmiljøfredning). 

Miljøverndepartementet legger til grunn at naturmangfoldverdiene i planområdet er godt dokumentert gjennom ulike kartlegginger og registreringer blant annet i Naturbasen og Artskart. Dette gjelder spesielt for Dronningberget og Hengsåsen, men de øvrige arealene må også sies å være godt kartlagt. Det er også god kunnskap om effektene på naturmangfoldet av de ulike tiltakene i planforslaget. Det vises til nærmere omtale under de enkelte områdene i planområdet under. Departementet legger til grunn at det foreliggende kunnskapsgrunnlaget som er framskaffet i denne saken er i samsvar med de krav som følger av nml. § 8. Departementet mener videre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om effekten planen vil ha på naturmangfoldet, slik at føre-var-prinsippet i nml. § 9 tillegges liten vekt i saken. 

Områdene i reguleringsplanen som det er fremmet innsigelse til, dvs. område B1 Byggeområde (barnehage), F1 Friområde (ballplass), Kongeskogen og Thulstrupløkken/Rohdeløkken inngår i området for kulturmiljøfredningen, mens Hengsåsen og Dronningberget er foreslått fredet med hjemmel i naturmangfoldloven. Når det gjelder omtalen av naturmangfoldloven §§ 8-12 for disse områdene vises det til foredraget til Kgl. res. for kulturmiljøfredningen for Bygdøy. For område B1 Byggeområde (barnehage) og F1 Friområde (ballplass) er det også gitt en kort omtale av naturmangfoldloven i dette vedtaket.

Forholdet til kulturmiljøfredningen
Miljøverndepartementet viser til kulturmiljøfredningen av Bygdøy kulturmiljø etter kulturminneloven § 20, jf. Kgl. res. av … Formålet med fredningen er å sikre et unikt kulturmiljø på Bygdøy til kunnskap, opplevelse og bruk for allmennheten i dag og i framtiden gjennom å ta vare på de kulturminnene, landskapstrekkene og naturmangfoldverdiene som særpreger miljøet og vitner om områdets historie.

Riksantikvaren har fremmet innsigelse til reguleringsplanen som sådan fordi den anses å være i konflikt med ivaretakelsen av det nasjonalt verdifulle kulturmiljøet på Bygdøy. Etter Riksantikvarens syn er planforslaget ikke i samsvar med kulturmiljøfredning av Bygdøy kulturmiljø etter kulturminneloven § 20.

Departementet mener at planområdet i sin helhet må reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø). Detter innebærer at deler av arealene vil få kombinert arealformål. Dette er nødvendig for å sikre at reguleringsplanen er i overensstemmelse med kulturmiljøfredningen. Innsigelsen fra Riksantikvaren tas således til følge på dette punkt. De øvrige innsigelsene fra Riksantikvaren vil bli behandlet under det tilhørende området som innsigelsen er knyttet til.

Forholdet til naturreservatene Hengsåsen og Dronningberget S-N1 og S-N2
Fylkesmannen har fremmet innsigelse til at områdene Dronningberget og Hengsåsen avsettes til Spesialområde Naturvernområde. Det anbefales at disse områdene vises som naturreservater som er vernet etter naturmangfoldloven.

Miljøverndepartementet legger til grunn at Hengsåsen og Dronningberget har naturmangfoldverdier av internasjonal og nasjonal betydning. Områdene har særlig betydning for naturmangfold i form av store botaniske, zoologiske og geologiske verneverdier, og de har mange arter som er ført opp på Norsk rødliste for arter 2010. På Dronningberget vokser osloslørsopp, en soppart som kun er funnet på fire lokaliteter i Oslo-Ringerike-området.. Både den arten, lindeslørsopp, birislørsopp og ladegårdsslørsopp har sin hovedutbredelse i Norge, og alle er klassifisert som truede sopparter, jf. Norsk rødliste for arter 2010. På Hengsåsen vokser rasmarkslørsopp, gul vrangslørsopp og bananslørsopp, som alle er klassifisert som truede i Norsk rødliste for arter 2010.

På Dronningberget finner vi naturtypen kalklindeskog, som i Norsk rødliste for naturtyper 2011 er klassifisert som sårbar. I dette området er det registrert et svært høyt antall truede jordlevende sopparter. Naturtypen kalklindeskog har fått særskilt beskyttelse som utvalgte naturtype etter naturmangfoldloven kapittel VI, og det er laget en egen handlingsplan for denne.

Naturtypene som er registrert på Hengsåsen er kalklindeskog og lågurt-lyngfurukalkskog. Den førstnevnte er klassifisert som sårbar, mens den andre er nær truet på Norsk rødliste for naturtyper 2011. I kalklindeskogen er det registrert flere truede jordlevende sopparter og noen få truede insektsarter på Norsk rødliste for arter 2010.

Miljøverndepartementet viser til at Hengsåsen og Dronningberget er vernet som naturreservat etter naturmangfoldloven i Kgl. res. av … Formålet med naturreservatene
er å ta vare på naturtypene kalklindeskog og lågurt-lyngfurukalkskog. Skogen har særlig betydning for naturmangfold og har et høyt antall truede arter av sopp, der en art kun vokser på Bygdøy (en endemisk art).

Departementet mener at regulering til Spesialområde Naturvern etter plan- og bygningsloven ikke er tilstrekkelig til å sikre naturmangfoldverdiene i de aktuelle områdene. Etter departementets vurdering er et vern etter naturmangfoldloven det beste virkemiddelet for å ivareta naturmangfoldverdiene i disse to områdene. Hengsåsen og Dronningberget tas derfor ut av reguleringsplanen, dvs. at grensen for reguleringsplanen endres slik at S-N1 og S-N2 ikke inngår i planområdet. Områdene S-N1 og S-N2 markeres hvitt, tilsvarende kongsgården. Innsigelsen fra fylkesmannens miljøvernavdeling tas til følge på dette punkt.

S-F1 Kongeskogen og Rohdeløkken S-K1/Thulstrupløkken S-K2
Fylkesmannen har fremmet innsigelse til at Kongeskogen avsettes til Spesialområde Friluftsområde, og det anbefales at området reguleres til Spesialområde Naturvernområde og Friluftsområde. Fylkesmannen har også fremmet innsigelse til områdeavgrensningen for Rhodeløkken/Thulstrupløkken, og det anmodes at reguleringsforslaget ses i sammenheng med kulturminnemyndighetenes fredningsforslag.

Miljøverndepartementet legger til grunn at Kongeskogen har viktige naturfaglige kvaliteter, bl.a. ved at skogen er klassifisert som naturtypen lågurt-lyngkalkfuruskog og gjennom forekomster av sopparter som er på Norsk rødliste for arter 2010 og en spesiell geologi. Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) har klassifisert skogsområdene til å være av regional verdi på bakgrunn av vegetasjon og flora. Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum, har registrert og sammenfattet eldre geologisk kunnskap og foreslår vern av kyststrekningen av Kongeskogen for det klassiske og instruktive foldemønsteret i skifer og kalkstein.

Rohdeløkken/Thulstrupløkken har viktige naturfaglige kvaliteter, bl.a. botaniske kvaliteter og en spesiell geologi. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone, som er registrert i området er klassifisert som sårbar på Norsk rødliste for naturtyper 2011.

I Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning til departementet fra 2009 ble Kongeskogen og Rohdeløkken/Thulstrupløkken ikke foreslått vernet som landskapsvernområde. Dette skyldtes at de naturfaglige kvalitetene ikke er like verdifulle som i Dronningberget og Hengsåsen, og at frilufts- og kulturminneverdiene i områdene er store. Områdene er også i større grad påvirket av veger og bygninger. Direktoratet for naturforvaltning mener derfor at de naturfaglige verdiene i disse områdene kan forvaltes etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven.

Miljøverndepartementet mener at Kongeskogen må reguleres til kombinert formål Spesialområde Bevaring(kulturmiljø)/Naturvernområde/Friluftsområde, slik at både hensynet til kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold og friluftsliv blir tilstrekkelig ivaretatt. Innsigelsen fra fylkesmannen tas således til følge på dette punkt.

Departementet mener videre at Thulstrupløkken/Rohdeløkken må reguleres til Spesialområde Bevaring(kulturmiljø, landskap og vegetasjon). Det forutsettes at kulturmiljøfredningen også sikrer de landskapsmessige og geologiske verdiene mot inngrep og nedbygging. Skjøtselen av kulturmiljøet må skje på en slik måte at tilstanden og utviklingen av naturmangfoldet ikke svekkes. Det gjelder særlig arter ført opp på Norsk rødliste for arter 2010. Naturtyper klassifisert som truede på Norsk rødliste for naturtyper 2011 må skjøttes slik at naturtypen opprettholdes. Det gjelder for eksempel åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone, som er registrert i området. Innsigelsen fra fylkesmannen tas til følge på dette punkt.

B1 Byggeområde mellom Hengsåsen og Dronningberget (barnehage)
Riksantikvaren og fylkesmannen har fremmet innsigelse til det foreslåtte byggeområdet B1, dvs. barnehage mellom Hengsåsen og Dronningberget. Staten som grunneier v/FAD har også sterke innvendinger mot barnehagen.

Det aktuelle området B1 er på ca 3 dekar og framstår i dag som en til dels gjengrodd skolehage.

Miljøverndepartementet er av den oppfatning at selv om B1 ligger i randsonen av det fredete kulturmiljøet, utgjør likevel dette området en sentral del av folkeparken, både visuelt og historisk. Det arealet som er foreslått avsatt til barnehage, omfatter skolehagen i Hengsengveien. Skolehagearealet ble stilt til disposisjon for Bygdøy skole på begynnelsen av 1900-tallet av kong Haakon og dronning Maud. De senere årene har Ruseløkka skole hatt ansvaret for skolehagen. Hagen inngår dermed i samme tradisjon som er nedfelt i folkeparken, det vil si å gjøre Bygdøy-landskapet tilgjengelig for befolkningen i hovedstaden. En utbygging av barnehage på tomta vil fjerne historiske spor, og gjøre videre drift av skolehage umulig.

Departementet viser til Riksantikvarens uttalelse om at en barnehage mellom Hengsåsen og Dronningberget er i motstrid med kulturmiljøfredningen. Riksantikvaren framhever at skolehagen inngår i samme tradisjon som folkeparken, dvs. at kongehuset gjorde Bygdøy-landskapet tilgjengelig for befolkningen i hovedstaden. Samtidig har hagen kulturhistorisk verdi som en del av eiendommen Bygdø Kongsgård. Selv om noe av matjorda benyttes til plener og plantefelt, må mye skiftes ut med telefrie masser, noe som vil medføre at alle spor i grunnen går tapt. Det vil være vanskelig å beholde de gamle frukttrærne. Etter bygging av barnehagebygg, utstyr for lek/opphold, gangveier, fellesavkjørsel mv. vil kun en minimal del av arealet kunne brukes til plantedyrking. For Osloskolene vil tomta da være tapt som skolehage. Barnehagen vil bli godt synlig i det store landskapsrommet mellom Hengsåsen i vest og høydedraget Dronningberget – Kongsgården – Reinsdyrlia øst.

Etter departementets vurdering er det stor forskjell på å videreføre skolehagen og bygge en ny barnehage med dagens krav til standard på bygningsmasse, utearealer og ikke minst infrastruktur. Reguleringsforslaget legger opp til en grad av utnytting på 24% BYA, altså at ca. 720 kvm av tomta kan bebygges og legges ut til parkering. Mønehøyde er satt til 9 meter. I tillegg vil kravene til uteareal innebære en betydelig tomteopparbeiding. Departementet mener at en ny barnehage vil framstå som et  betydelig landskapsinngrep. Den vil også generere økt trafikk og påfølgende krav til infrastruktur, herunder veg, snuplass og parkering.

Departementet legger til grunn at den foreslåtte barnehagen skal dekke behovet for barnehageplasser innenfor Frogner bydel, og ikke bare primært behovet på selve Bygdøy. Etter departementets vurdering bør Oslo kommune finne en alternativ lokalisering i bydel Frogner, eventuelt vurdere om det er andre bygg på Bygdøy som egner seg til formålet uten at den historisk viktige skolehagen blir bygd ned.

I Naturbasen og Artsdatabankens Artskart er det ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller verdifulle arter, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk Rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle arter i selve område B1. Det er heller ikke framkommet opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer.  Departementet ser på grunn av tiltakets karakter og risiko for skade på naturmangfoldet ikke grunn til å innhente mer informasjon om virkningene planen vil få for naturmiljøet.  Kravet i § 8 om at saken i hovedsak skal baseres i eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at slikt naturmangfold ikke berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på truet eller verdifull natur, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.

Departementet viser også til at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, som grunneier, har sterke innvendinger mot barnehagen ut fra ønsket om at Bygdø Kongsgård ikke skal stykkes opp. Etter departementets syn er det viktig å videreføre det norske kongehusets ønske om å bevare eiendommen samlet for å sikre et unikt kultur- og naturlandskap av nasjonal verdi, til glede for kommende generasjoner.

På denne bakgrunn finner Miljøverndepartementet at innsigelsene fra Riksantikvaren og fylkesmannen må tas til følge. Byggeområde B1 tas derfor ut av reguleringsplanen, og området reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø, skolehage og naturområde).

Departementet støtter Riksantikvarens syn om at B1 skal videreføres som skolehage. Dersom dette ikke lar seg gjøre vil det være naturlig at området får utvikle seg som et naturområde.

F1 Friområde ved Strømsborg (ballplass)
Riksantikvaren har fremmet innsigelse til friområde F1 ved Strømsborg (ballplass). Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har også sterke innvendinger mot ballplassen.

Det aktuelle området er i dag dyrka mark og ligger inntil naturområdet Strømsborg sør og vest, som er et område med rik edellauvskog.

Miljøverndepartementet viser til Riksantikvarens uttalelse der det framgår at en ballplass ved Strømsborg er i motstrid med kulturmiljøfredningen. Strømsborg er den siste noenlunde intakte løkkeeiendommen innenfor dette kulturmiljøet, og bidrar til å dokumentere Bernadotte-kongens bruk av Bygdøy. Den eksisterende bygningen fra 1860, bygd av generalkonsul Faye, ble fra 1865 sommerbolig for kongehusets gjester. En gjengrodd landskapspark med tildekket iskjeller og et nett av gangveier utgjør sørvestre del av eiendommen, og hovedhuset er fortsatt omgitt av en prydhage, en kjøkkenhage og en gammel frukthage. I kanten av jordbruksarealet på østre del av eiendommen fantes en lang og smal dam, og sørøst for denne lå en større driftsbygning med stall. Stallen ble brukt av dronning Maud, men ble revet etter krigen, og det ble bygd nye pensjonistboliger på samme sted for tidligere ansatte ved hofforvaltningen. Samtidig ble dammen fylt igjen og tilsådd som en del av hagearealet. Hovedhuset på Strømsborg er også pensjonistbolig. Den dyrka marka som ballplassen er tenkt lokalisert på, rammer inn eksisterende bygninger og inngår som en naturlig avgrensning av kulturmiljøet i landskapet.

Området F1 inngår dessuten i dag i det samlete arealet for fôrproduksjon som gårdsbruket er ansvarlig for i regi av Norsk Folkemuseum. Selv om den foreslåtte ballbanen ikke berører den gjenfylte dammen, vil opparbeidingen av et slikt felt på jordet i sør gjøre et stort innhogg i den helhetlige eiendommen, og ødelegge historiske spor på jordet og i randsonen av landskapsparken. Det vil trolig være nødvendig å avgrense ballbanen med en form for gjerde, og anlegget vil dermed bli et fremmedelement i miljøet og være i strid med formålet med fredningen.

Området F1 består av dyrka mark og ifølge Artskart er det ikke registrert prioriterte arter, arter som er klassifisert som truet eller nær truet på Norsk rødliste for arter 2010 eller verdifulle arter. Det er heller ikke i Naturbasen registrert utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle naturtyper.  Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på slikt naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken i hovedsak skal baseres i eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at truet eller verdifullt naturmangfold ikke berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på slikt naturmangfold, er det ikke nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.

Departementet viser til at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har sterke innvendinger mot å etablere en ballplass ved Strømsborg. Det vises til at Bygdø Kongsgård er under omlegging til økologisk landbruk i regi av Norsk Folkemuseum, og at gårdsdriften er avhengig av all disponibel dyrka mark. FAD kan derfor ikke akseptere at dyrka mark tas i bruk til andre formål. FAD viser også til de kulturhistoriske aspekter knyttet til Gamle Strømsborg og det tilhørende parkanlegget. Det henvises også til at staten allerede har lagt til rette for idretten i området gjennom å feste bort arealer til Bygdø Ballklubb (Bygdøy Monolittens Idrettslag).

Miljøverndepartementet mener etter en samlet vurdering at en ballplass på Strømsborg vil utgjøre et vesentlig inngrep som er i strid med kulturmiljøfredningen. Det påpekes at formålet med fredningen bl.a. er å ta vare på landbruksarealene og museumsvirksomheten, samt å gi disse formålene mulighet til en videre utvikling. Departementet kan ikke godta en bit-for-bit omdisponering av en eiendom av slik historisk verdi. 

Friområde F1 tas ut av reguleringsplanen, og området reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø og landbruksområde). F1 vil etter dette inngå som en del av arealet som er merket som S-L7. Innsigelsen fra Riksantikvaren tas til følge på dette punkt.

S-Fs2 Broplasseringen ved Bygdøy sjøbad
Det er ikke fremmet innsigelse til broplasseringen ved Bygdøy sjøbad alternativ A eller alternativ B. Oslo kommune anbefalte administrativt en forbindelse på nordsiden av dypvannskaia, alternativ A, men bystyret vedtok alternativ B, som er lik dagens bro.

Oslo kommune har gitt midlertidig tillatelse til den eksisterende broen inntil endelig broplassering blir avklart i ny reguleringsplan.

Regjeringsadvokaten har på vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (grunneier) klaget på kommunens vedtak om alternativ B. Etter klagers syn har dagens bro ikke lovlig brofeste på Bygdøy, og iflg. klager strider kommunens reguleringsvedtak mot avtale om broforbindelse som er inngått mellom begge grunneiere i området, dvs. staten og AS Killingen. Kommunens vedtak om alternativ B er også påklaget av AS Killingen og Bestumkilens venner/Oslo Kajakklubb/Oslo Roklubb/Bestumkilen roklubb.

Det er ikke klageadgang på bystyrets vedtak om alternativ B, idet det ikke foreligger noe endelig reguleringsvedtak. Klagernes anførsler inngår som en del av sakens opplysninger til Miljøverndepartementet i anledning behandlingen av innsigelsessaken.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har som grunneier sterke innvendinger mot bystyrets vedtatte broplassering, alternativ B. FAD viser i denne forbindelse til at H.M. Kongen frem til 2004 hadde disposisjonsrett til hele eiendommen Bygdø kongsgård. Da staten overtok ansvaret for Bygdøy Sjøbad i 2004 ble det igangsatt en prosess for å ruste opp området for allmennheten, idet området var privatisert og preget av forfall. For byggetrinn 1 ble det fremmet forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006-2007) om å bevilge 15 millioner kroner til å ruste opp statens strand ved Bygdøy Sjøbad (Halsviken). Som følge av dette er det per i dag etablert strand og mudret i Halsviken, etablert parkeringsplass i ”steinbruddet” og foretatt en generell opprydding i området. Dette området av strandsonen på Bygdøy er gjort tilgjengelig for bevegelseshemmede. Det planlagte byggetrinn 2 går ut på å ruste opp den såkalte dypvannskaia og området rundt, for å gjøre dette området tilgjengelig og attraktivt for allmennheten. Byggetrinn 2 lar seg imidlertid ikke realisere på grunn av den eksisterende broforbindelsen (alternativ B), idet denne forhindrer den planlagte åpningen av området fra sør mot nord. Broalternativ A, som er plassert på nordsiden av dypvannskaia, vil derimot legge til rette for gjennomføring av de planlagte tiltakene. Dette vil medføre at strandsonen fra Halsviken og forbi dypvannskaia blir opparbeidet for bading og andre rekreasjonsformål til glede for allmennheten. Alternativ A vil også gi allmennheten gangatkomst til Killingen, i motsetning til dagens bro som er stengt for allmenn ferdsel. En vesentlig del av byggetrinn 2 er også å tilrettelegge for fergeanløp med anløp fra sør i sundet. Dette er ikke mulig med dagens bro fordi den stenger for større båtanløp og fordi broforbindelsen ilandføres på den delen av dypvannskaia der det er planlagt fergestopp.

FAD har også forslag til endringer av reguleringsbestemmelsene vedrørende båtopptak/slipp ved dypvannskaia og atkomst fra Bygdøyveien til brygge ved Bygdøy Sjøbad.

Miljøverndepartementet viser til St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand som fastslår at det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, og at plansystemet om nødvendig skal tas i bruk for å bedre allmennhetens mulighet til ferdsel og bruk av strandsonen.

I Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) Om planlegging og byggesaksbehandling (plandelen) er det framhevet at allmenn tilgang til strandsonen er viktig for friluftslivet. Det påpekes at denne tilgangen settes under press nær byer og voksende tettsteder, og at dette særlig gjelder Oslofjordområdet.

Miljøverndepartementet finner at det foreligger nasjonale interesser knyttet til broplasseringen, selv om det ikke er fremmet innsigelse til noen av broalternativene. Det er ved vurderingen lagt avgjørende vekt på statens planlagte opprustning av områdene ved Halsviken og dypvannskaia for å gi allmennheten økt tilgang til strandsonen i indre Oslofjord. Det er også lagt vekt på at natur-, kulturmiljø- og friluftsinteressene på Bygdøy er av nasjonal og til dels internasjonal interesse.

Det er i området S-Fs2 ikke registrert prioriterte arter, arter som er klassifisert som truet eller nær truet på Norsk rødliste for arter 2010 eller verdifulle arter i Artskart. Det er heller ikke i Naturbasen registrert utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle naturtyper.  Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på slikt naturmangfold. Kravet i § 8 om at saken i hovedsak skal baseres i eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at truet eller verdifullt naturmangfold ikke berøres av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på slikt naturmangfold, er det ikke nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.

Miljøverndepartementet mener at det er et nasjonalt mål at strandsonen på Bygdøy i så stor utstrekning som mulig skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Departementet finner det derfor påkrevd å endre reguleringsplanen og vedta broalternativ A i område S-Fs2. Det bemerkes at Killingen ikke inngår i planområdet, og at den endelige plasseringen av broen fra Bygdøy til Killingen dermed ikke er avklart ved reguleringsplanen.

Departementet finner også grunnlag for å endre reguleringsbestemmelsene om båtopptak/slipp ved dypvannskaia. Reguleringsbestemmelsene til område S-F2, Felt 4 endres som følger: ”Det kan legges til rette for båtopptak/slipp ved dypvannskaia, forutsatt at dette ikke er til skade for områdets bruk som friluftsområde.”

Departementet finner derimot ikke grunnlag for å endre bestemmelsen om atkomst til dypvannskaia for beboere og hyttebrukere på Killingen. Det bemerkes i denne forbindelse at en gjennomføring av reguleringsplanen, herunder bestemmelsene, forutsetter at det foreligger privatrettslig grunnlag. Videre påpekes at det etter plan- og bygningsloven ikke er adgang til å vedta bestemmelser som regulerer privatrettslige forhold.

Reguleringsbestemmelsene
På bakgrunn av kulturmiljøfredningen og endringene av reguleringsplanen som nevnt over finner Miljøverndepartementet det nødvendig å endre reguleringsbestemmelsene for å sikre at reguleringsplanen er i overensstemmelse med kulturmiljøfredningen.

Reguleringsbestemmelser for Bygdø kongsgård og folkepark endres i tråd med vedlegg til dette vedtak.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven (1985) § 27-2 nr. 2 stadfester Miljøverndepartementet reguleringsplan for Bygdø kongsgård og folkepark med plankart datert 26.06.2008 og bestemmelser, med følgende endringer:

• Hele planområdet reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø). 
• Naturreservatene Hengsåsen S-N1 og Dronningberget S-N2 tas ut av reguleringsplanen, og disse områdene markeres hvitt.
• Kongeskogen S-F1 reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Naturvernområde/Friluftsområde.
• Rohdeløkken S-K1 og Thulstrupløkken S-K2 reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø, landskap og vegetasjon).
• Byggeområde B1 (barnehage) mellom Hengsåsen og Dronningberget tas ut av reguleringsplanen, og området reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø, skolehage og naturområde).
• Friområde F1 (ballplass) ved Strømsborg tas ut av reguleringsplanen, og området reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø og landbruksområde).
• I område S-Fs2 vedtas broalternativ A, dvs. at alternativ B tas ut av planen.
• Reguleringsbestemmelsene endres og vedtas slik det framgår av vedlegg til dette vedtak.

Oslo kommune er gitt anledning til å uttale seg til Miljøverndepartementets endringer, jf. pbl. § 27-2 nr. 2 andre punktum.

Miljøverndepartementet forutsetter at Oslo kommune endrer plankartet og bestemmelsene i samsvar med dette vedtaket.

Om kunngjøring av reguleringsplanen vises det til reglene i pbl. § 27-2 nr. 3 første ledd.

Oslo kommune anses orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.  

 

Med hilsen


Erik Solheim
   
 


Vedlegg: Reguleringsbestemmelser for Bygdø kongsgård og folkepark

Kopi:
Oslo kommune
Riksantikvaren
Fylkesmannen v/Miljøvernavdelingen
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Regjeringsadvokaten
AS Killingen v/advokat Thomas Lie
Bestumkilens venner/Oslo Kajakklubb/Oslo Roklubb/Bestumkilen roklubb v/Alf Gervin

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BYGDØ KONGSGÅRD OG  FOLKEPARK

Bygdø Kongsgård (del av), Folkemuseet, Smedbråten m.fl. (g/bnr. 1/1, 2/132, 2/114 mfl.)

 

§ 1   AVGRENSNING

 

Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankart merket BOP-200501732, datert 26.06.2008, revidert 14.03.2009.

 

§ 2   FORMÅL

 

Hele planområdet reguleres til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø).

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø) har følgende underformål:

 (kulturmiljø og landbruksområde) (S-L1, S-L2, S-L4 til S-L8, tidligere F1)(kulturmiljø og skolehage og naturområde) (tidligere B1)

(kulturmiljø og gartneri) (S-L9)

(kulturmiljø og landskap og vegetasjon) (S-K1, S-K2, S-K3)

(kulturmiljø og allmennyttige formål (museum)) (S-B1)

(kulturmiljø og off. bygning/ allmennyttige formål (gårdsbruk) mm) (S-B2)

(kulturmiljø og offentlig bygning (religionsutøvelse)) (S-B3)

(kulturmiljø og bolig) (S-B5, S-B6)

(kulturmiljø og bolig/ allmennyttige formål (kultur mm)) (S-B8 til S-B13)(kulturmiljø og vei, turvei: eksisterende/ny, sti/ kyststi: eksisterende/ny)

 

Området har følgende kombinerte reguleringsformål: 

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Byggeområde          

                                  Allmennyttige formål (klubbhus) (B2)

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Offentlig trafikkområde          

                                   Vei

                                   Fortau

                                   Sykkelvei

                                   Annet veiareal

                                   Parkering/båtopplag (T-P1)

                                   Parkering  (T-P2)        

                          Småbåthavn (Tsb)

                                   Område i sjø (T-S)

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)

/Friområde                

Idrett (F2)

                                   Park (F3)

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)

/Naturvernområde               

(S-N3 til S-N6)

 

 

 

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)

/Naturvernområde/Friluftsområde

                                   

 (S-F1) 

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)

/Friluftsområde

 (S-F2) 

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)

/ Parkering                

(S-P3 til S-P8)

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)

/Brygge/flytebrygge  

(S-Fb)

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)

/Friluftsområde i sjø 

(S-Fs1, S-Fs2)

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)

/Fellesområder          

Felles avkjørsel

 

 

§ 3   FELLESBESTEMMELSER

Nye søknads-/meldepliktige tiltak

Alle nye søknads- og meldepliktige tiltak innenfor planområdet skal være i samsvar med fredningsforskriften for Bygdøy kulturmiljø, godkjent forvaltningsplan for kulturmiljøet og Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 med senere endringer.

 

Sammen med søknad om rammetillatelse skal det innsendes utomhusplan i M 1:200. Planen skal vise utforming og plassering av alle søknads-/meldepliktige tiltak, eksisterende og ny vegetasjon, håndtering av overvann og terrengbehandling, sykkel- og bilparkering. Utomhusplanen skal godkjennes samtidig med rammetillatelsen. Utearealene skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent plan før det gis midlertidig brukstillatelse.

 

Automatisk fredete kulturminner

Det kan ikke igangsettes tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte skjemme de automatisk fredete kulturminnene.

 

 

§ 4   SPESIALOMRÅDE BEVARING (KULTURMILJØ) MED UNDERFORMÅL

Områder regulert til Spesialområde Bevaring (kulturmiljø) kan ha ett eller flere underformål, jf. § 2.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø og landbruksområde)

Fellesbestemmelser

·         Jordlovens §9 og §12 gjelder.

·         I området finnes automatisk fredete kulturminner. Det kan ikke igangsettes tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte skjemme de automatisk fredete kulturminnene, jf. § 3.

·          

S-L2

·         Innenfor Reinsdyrlia kan det drives en kompostplass for organisk avfall. 

·         Komposteringen må ikke innebære risiko for spredning av fremmede arter. Det skal iverksettes nødvendige tiltak for å hindre fare for spredning av plantemateriale fra anlegget.

       

S-L6

·         Atkomst til felt 3 i område S-B2 (Gårdsbruket) tillates på eksisterende vei gjennom S-L6.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø og gartneri)

S-L9 Gartneriet 

·         Området kan benyttes til gartneri, utstilling, informasjon, bevertning og salg.

·         Tilbakeføring til gartneribygninger kan tillates i tråd med en tidligere dokumentert situasjon.

·         Gangbro over Museumsveien, fra Gartneriet til museumsområdet ved Oscar IIs portal tillates etablert, som vist på plankartet.   

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø, landskap og vegetasjon)

Fellesbestemmelser

·         Kulturlandskap, biologiske og geologiske verneverdier skal tas vare på..

·         Eksisterende trevegetasjon skal søkes bevart.

·         Hogst kan tillates i forbindelse med skjøtsel av automatisk fredete kulturminner og som landskapspleie for å opprettholde kulturlandskapet.

·         Skjøtsel kan utføres for å ivareta kulturlandskapet og hageanlegg (beiting, slått, fristilling av gamle trær).

·         Inngrep i berggrunnen eller marken, som grøfting, etablering av kabeltraseer, nye turveier og liknende, er ikke tillatt.

·         Planering og lagring av masse, avfallsdeponering, forsøpling og lignende er ikke tillatt.

·         Kunstig gjødsling tillates ikke.

·         Innenfor midtre del av S-K2 (sør for Oscarshallsveien) gjelder jordlovens §9 og §12.  

 

S-K1.  Rohdeløkken 

·         Eksisterende bebyggelse opprettholdes og kan brukes til kulturformål, bolig og bevertning. Grad av utnytting skal ikke endres.

·         Det kan etableres fergeanløp i bukta mellom Rohdeløkken og Oscarshall, for å sikre en ”ringbåt” på Bygdøy, som vist på plankartet.

 

S-K2.  Thulstrupløkken

·         Eksisterende bebyggelse opprettholdes og kan brukes til bolig, kulturformål og bevertning. Grad av utnytting skal ikke endres.

·         Historiske hageanlegg kan rekonstrueres.

 

S-K3. Park med Wedel-monument på Dronningberget

·         Eksisterende monument med landskapsrommet rundt skal bevares.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø, off. bygning/ allmennyttige formål (museum, gårdsbruk, religionsutøvelse, kultur m.m)/ bolig)

Fellesbestemmelser

·         Gjerder, murer, terrasseringer og liknende landskapsbearbeiding skal bevares og opprettholdes mht. materialer og utførelse. Rekonstruksjon av tidligere anlegg kan tillates.

·         Eksisterende hageanlegg skal bevares og skjøttes med hensyn til form, topografi, vegetasjon og materialer. Tilbakeføring til opprinnelig utførelse kan tillates, forutsatt at denne kan dokumenteres.

  

 

Detaljregulering

For områdene S-B1 og S-B2 kan det stilles krav om detaljregulering etter pbl.(2008) § 12-3. Detaljreguleringen skal vise:

·         Plassering av bebyggelsen, herunder høydeplassering iht. eksisterende og planlagt planert terreng.

·         Bebyggelsens høyde og møneretning.

·         Parkeringsløsning og annen disponering av ubebygde arealer, herunder  oppfylling, terrengplanering og forstøtningsmurer med angitte høyder der terrengforholdene krever slike tiltak, håndtering av overvann og eksisterende vegetasjon som skal bevares.

·         Områder der tekniske anlegg får konsekvenser for eksisterende vegetasjon og håndtering av overvann.

·         Atkomst fra offentlig vei.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø og allmennyttige formål (museum))

S-B1.  Norsk Folkemuseum

·         Det kan stilles krav om detaljregulering for hvert av delfeltene.

·         Området kan benyttes til oppføring av historiske bygg og bygninger nødvendig for drift og videreutvikling av Norsk Folkemuseums virksomhet.

·         Arealer under terreng skal ikke regnes med i BRA.

·         Atkomst tillates fra Strømsborgveien, Museumsveien, Langviksveien og Bygdøy kapellvei.

·         Detaljreguleringen skal fremlegges for Rådet for byarkitektur.

 

For de enkelte felt gjelder:

Felt 1 –  Torgområdet

o   Området kan benyttes til utstillingslokaler, kontorer, konserveringslokaler, verksteder,  magasiner og lager, samt publikumsarealer som billettsalg, butikk og kafé.

o   Tillatt bruksareal skal ikke overstige BRA =  28.000 m².

o   Maks. gesimshøyde ved skrått tak = 15 m, maks. mønehøyde = 22 m.

 

Felt 2 – Tomta

o   Området kan benyttes til verksted, kontorer, lager, boliger og barnehage.

o   Tillatt bruksareal skal ikke overstige BRA = 6.500 m2

o   Maks. gesimshøyde ved skrått tak = 8 m, maks. mønehøyde = 13 m.

o   Maks. gesimshøyde ved flatt tak = 11 m.

 

Felt 3 – Restauranten og Oscars IIs portal

o   Området kan benyttes til kurs-, seminar- og restaurantvirksomhet, utstilling og lager samt servicebygg for publikum.

o   Tillatt bruksareal skal ikke overstige BRA = 3.300 m2

o   Maks. gesimshøyde ved skrått tak = 11 m, maks. mønehøyde = 15 m.

o   Maks. gesimshøyde ved flatt tak = 12 m

o   Gangbro over Museumsveien, fra museumsområdet ved Oscar IIs portal til Gartneriet, tillates etablert, som vist på plankartet.

 

Felt 4 – Innendørs scene

o   Området kan benyttes til teater-, kunst- og kulturvirksomhet.

o   Tillatt bebygd areal skal ikke overstige BYA = 1.700 m2.  

o   Maks. gesimshøyde ved skrått tak = 6 m, maks. mønehøyde = 10 m.

o   Maks. gesimshøyde ved flatt tak = 8 m.

 

Felt 5 – Oscar IIs samlinger

o   Området kan benyttes til museum.

 

Felt 6 – Friluftsmuseet

o   Området kan benyttes til utstilling av antikvariske bygninger, rekreasjonsareal for publikum (festplass, hager og parkanlegg) samt servicebygg som toaletter, garderober og kafeer.

o   Tillatt bruksareal skal ikke overstige BRA = 16.000 m2.

      For ny bebyggelse:

o   Maks. gesimshøyde ved skrått tak = 6.5 m, maks. mønehøyde = 9 m

o   Maks. gesimshøyde ved flatt tak = 10 m.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø og off. bygning/ allmenn. formål (gårdsbruk) mm)

S-B2.  Gårdsbruket

·         Det kan stilles krav om detaljregulering for hvert av deltfeltene.

·         Området kan benyttes til landbruksbebyggelse (besøksgård), utstilling, bevertning, boliger, lager/magasin.

·         Arealer under terreng skal ikke regnes med i BRA.

·         Atkomst tillates fra Bygdøyveien og Wedels vei.

 

For de enkelte felt gjelder:

Felt 1 og 3 – Gårdsbruket og besøksgården

o   Området kan benyttes til landbruksbebyggelse, bevertning, utstilling, lager/magasin.

o   Tillatt bruksareal skal ikke overstige BRA =  10.500 m². Bruksareal for tenkte plan kommer i tillegg.

o   Maks. gesimshøyde ved skrått tak = 10 m, maks. mønehøyde = 14 m.

o   Maks. gesimshøyde ved flatt tak = 12 m.

 

Felt 2 – Boligene

o   Tillatt bruksareal skal ikke overstige BRA = 4.500 m2.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø og offentlig bygning (religionsutøvelse))

S-B3.  Bygdøy kirke

·         Tillatt bebygd areal skal ikke overstige BYA = 500 m2.  

·         Bygningen kan utvides med tilbygg/ kirkestue som vist på plankartet. Eventuelt endring/ utvidelse  skal skje i samråd med Riksantikvaren.

·         Atkomst tillates fra Strømsborgveien.

·         Skogområder som er kartlagt som biologisk verdifulle skal søkes bevart.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø og bolig)

S-B5.  Smedbråten

·         Eksisterende bebyggelse opprettholdes. Grad av utnytting og møne-/gesimshøyder skal ikke endres.

·         Atkomst tillates fra Bygdøyveien via Hengsengveien.

 

S-B6.  Hengsengveien 2c

·         Eksisterende bebyggelse opprettholdes. Grad av utnytting og møne-/gesimshøyder skal ikke endres.

·         Atkomst tillates fra Bygdøyveien via Hengsengveien og felles avkjørsel.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø og bolig/ allmennyttige formål (kultur mm))

S-B8.  Strømsborg,  S-B9. Hengsenga,  S-B10. Sæterhytten,  S-B11. Villa Gjøa,  S-B12.  Skogvokterboligen

·         Eksisterende bebyggelse opprettholdes. Grad av utnytting og møne-/gesimshøyder skal ikke endres.

·         Eksisterende bebyggelse kan benyttes til boligformål, kulturformål og bevertning.

·         De historiske hageanleggene kan rekonstrueres.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø og vei, turvei, sti/ kyststi)

Fellesbestemmelser

·         Eksisterende veier (Wedels vei og Christian Frederiks vei), turveier og stier opprettholdes.

·         Fastboende og hyttebeboere på øya Killingen (g.bnr. 6 /9) har rett til å bruke vei og turvei for atkomst fra Bygdøyveien til brygge ved Bygdøy Sjøbad (dypvannskaia).

·         Det tillates opparbeidet møteplass i Christian Frederiks vei, som vist på plankartet.

·         Turvei langs S-L4 kan utvides til 3 meter.

 

Nye turveier

·         Det kan tillates opparbeidet to turveieforbindelser fra Bygdøyveien og Holsts vei til turveien langs landbruksområde S-L1, som vist på plankartet.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Brygge/ flytebrygge

S-Fb. Bygdøy Sjøbad

·         Bryggeanlegget kan være fastmontert eller flytende.

·         Bryggeanlegget kan nyttes til jolle- og båtvirksomhet i forbindelse med seilsport

·         Det kan tillates oppføring av kiosk (maks 16 m2 grunnflate) på brygga.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Friluftsområde i sjø

S-Fs1, S-Fs2

·         Bading, fiske, rekreasjon mm er tillatt.

·         Det kan etableres kabelferge/bro/flytebro som vist på plankartet.

·         Badebøyer for skjerming av badeplass er tillatt.

·         Fortøyningsanordninger (bøyer) tillates ikke.

 

 

§ 5   SPESIALOMRÅDE BEVARING (KULTURMILJØ)/BYGGEOMRÅDE

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Offentlige/allmennyttige formål

B2.  Klubbhus

·         På området kan det oppføres klubbhus som kan benyttes til aktiviteter knyttet til seilsport. I tilknytning til klubbhuset kan det etableres kiosk og toaletter som er tilgjengelige for allmennheten.

·         Tillatt bruksareal skal ikke overstige BYA = 450 m2

·         Maks. gesimshøyde ved skrått tak = 6,5 m, maks. mønehøyde = 9 m.

·         Maks. gesimshøyde ved flatt tak =  7 m.

·         Atkomst skal være via parkeringsplass S-P8.

 

 

§ 6   SPESIALOMRÅDE BEVARING (KULTURMILJØ)/OFFENTLIG TRAFIKKOMRÅDE

 

Vei, fortau, sykkelvei, annet veiareal

Fellesbestemmelser

·         Veianlegg skal utformes slik at det fremstår med et arkitektonisk og materialmessig uttrykk som harmonerer med landskapet.

·         Forstøtningsmurer skal være i naturstein

·         Skjæringer og fyllinger skal ha mindre fall enn 1:2.

·         Allétrær vist på plankartet skal bevares og gis gode vekstforhold.

·         Det tillates etablert en amfibiegang under Bygdøveien, sydøst for Kongsgården, og under Strømsborgveien, ca 50 m syd for krysset Bygdøyveien/ Museumsveien.

 

Sammen med søknad om rammetillatelse skal det innsendes detaljplan i M 1:200. Planen skal vise avkjørsler, utforming og plassering av alle søknads-/meldepliktige, (opphøyde) gangfelt, murer, skilt, belysning, og gjøre rede for materialbruk, møblering og eksisterende og ny vegetasjon, håndtering av overvann og terrengbehandling. Detaljplanen skal godkjennes samtidig med rammetillatelsen. Utearealene skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent plan.

 

Dronning Blancas vei –  Bygdøyveien – Museumsveien

·         tillates utvidet med sykkelvei og fortau, som vist på plankartet.

 

Strømsborgveien

·         tillates utvidet med fortau, som vist på plankartet.

 

Parkering

Fellesbestemmelser

·         Overvann skal behandles på en slik måte at det ikke forurenser nærmiljøet.

·         Utforming av plassene skal tilpasses eksisterende terreng og trevegetasjon.

·         Det skal tilrettelegges for like mange sykkelparkeringsplasser som bilplasser i planområdet.

 

Sammen med søknad om rammetillatelse skal det innsendes utomhusplan i M 1:200. Planen skal vise atkomst, utforming og plassering av alle søknads-/meldepliktige tiltak, eksisterende og ny vegetasjon, håndtering av overvann og terrengbehandling. Utomhusplanen skal godkjennes samtidig med rammetillatelsen. Utearealene skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent plan.

 

T-P1.  Bestumkilen – Parkering/ båtopplag

·         Området kan benyttes til parkering/ båtopplag.

·         Det tillates parkering i to plan på deler av området, ved etablering av et åpent parkeringsdekke over eksisterende terrengnivå eller nedsenket i terreng.

·         I vinterhalvåret (oktober-april) kan parkeringsplassen benyttes til båtopplag.

 

T-P2.  Norsk Folkemuseum - Parkering

·         Det tillates parkering i to plan på deler av området, ved etablering av et åpent parkeringsdekke over eksisterende terrengnivå eller nedsenket i terreng.

·         Tre eiketrær, som vist på plankartet, skal bevares og sikres mot inngrep i rotsone og trekrone.

 

Småbåthavn (landdelen)

Tsb.  Bestumkilen

·         Bryggeanlegget kan benyttes til utsetting/opptak av robåter, kajakker og kanoer.

·         Innenfor området kan det lagres robåter/kajakker/kanoer.

·         Eksisterende klubbhus opprettholdes. Grad av utnytting og møne-/gesimshøyder skal ikke endres.

 

Sammen med søknad om rammetillatelse skal det innsendes utomhusplan i M 1:200. Planen skal vise atkomst, utforming og plassering av alle søknads-/meldepliktige tiltak, eksisterende og ny vegetasjon, håndtering av overvann og terrengbehandling. Utomhusplanen skal godkjennes samtidig med rammetillatelsen. Utearealene skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent plan.

 

Område i sjø

T-S.  Farled mellom Killingen og Bygdøy Sjøbad

·         Det kan etableres kabelferge/ bro/ flytebro med 10 meter brospenn, som vist på plankartet.

 

 

§ 7   SPESIALOMRÅDE BEVARING (KULTURMILJØ)/FRIOMRÅDE

 

Idrett

F2. Bygdøy Stadion

·         Eksisterende bebyggelse opprettholdes. Grad av utnytting og møne-/gesimshøyder skal ikke endres.

 

Park

F3. Park ved Frognerkilen

·         Eksisterende klubbhus opprettholdes. Grad av utnytting og møne-/gesimshøyder skal ikke endres.

 

 

 

§ 8   SPESIALOMRÅDE BEVARING (KULTURMILJØ)/ NATURVERNOMRÅDE/FRILUFTSOMRÅDE

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Naturvernområde

Fellesbestemmelser

·         Biologiske verneverdier skal tas vare på.

·         Nødvendig vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg tillates. Tiltak etter § 93 (inkl. driftsbygninger i landbruket etter pbl § 81) og bygninger m.v. etter pbl §§ 86a og 86b samt utvidelse, fasadeendring, bruksendring, utvidelse og vesentlig endring av formål tillates i utgangspunktet ikke med mindre dette er i samsvar med kulturmiljøfredningen.

·         Tiltak som medfører plassering av varige, midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, samt fremføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger tillates ikke.

·         Tiltak tillates kun dersom vesentlig terrenginngrep og tilføring av masse, samt anlegg av veier og parkeringsplasser unngås. Nødvendig vedlikehold av eksisterende veier, stier og parkeringsplasser tillates.

·         For Halsentjernet (S-N3) kan restaurering og eventuell nyetablering av våtmarksarealer tillates.

·         Hogst og fjerning av død ved er ikke tillatt. Skjøtsel av vegetasjon, for eksempel for å synliggjøre automatisk fredete kulturminner, tillates, jf. § 3.  

·         Tiltak som ikke medfører planting, såing eller kunstig gjødsling tillates.

·         Innenfor nordvestre del av S-N2 (nordvest for turvei) gjelder jordlovens §9 og §12.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Naturvernområde/Friluftsområde

S-F1. Kongeskogen

·         Området skal benyttes til friluftsliv som turgåing, sykling, bading og rekreasjon.

·         Biologiske og geologiske verneverdier skal tas vare på

·         Tiltak som medfører inngrep i berggrunnen eller terreng, som grøfting og etablering av kabeltraseer og fremføring av nye luftledninger, er ikke tillatt. Nødvendig vedlikehold av eksisterende anlegg er tillatt.

·         Skjøtsel av trevegetasjonen er tillatt, jf. § 3.

·         Strandområdene skal opprettholdes og foredles som offentlig tilgjengelig strand.

·         Atkomst til publikumsanlegg skal ha universell utforming.

·         Det kan etableres fergeanløp ved bryggen ved Villa Gjøa, for å sikre en ”ringbåt” på Bygdøy, som vist på plankartet.

·         Tidligere gangbro ved ”Paraplyen” kan reetableres.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Friluftsområde

S-F2. Bygdøy Sjøbad

·         Området skal være tilgjengelig for allmennheten og kunne benyttes til bading, rekreasjon og seilsport.

·         Skjøtsel av vegetasjonen (tynning og opprydding) tillates, jf. § 3.

·         Det kan etableres kabelferge/ bro/ flytebro over til Killingen, som vist på plankartet.

·         Det kan etableres fergeanløp, for å sikre en ”ringbåt” på Bygdøy, som vist på plankartet.

 

For de enkelte felt gjelder:

Felt 1

·         Det kan etableres badebrygge ved ”Dampskipskaia” med universell utforming.

 

Felt 2

·         Eksisterende terrasser kan ryddes og istandsettes slik at arealene egner seg for opphold.

 

Felt 3

·         Strandsonen med vegetasjon skal opprettholdes som naturstrand.

·         Nødvendige forstøtningsmurer i naturstein (type tørrsteinsmur) kan anlegges.

·         Området ved ruinen kan tynnes og åpnes.

 

Felt 4

·         Anlegg for sport og lek (sandvolleyball, badebrygger m.m.) tillates.

·         Det kan legges til rette for båtopptak/slipp ved Dypvannskaia, forutsatt at dette ikke er til skade for områdets bruk som friluftsområde.

 

Spesialområde Bevaring (kulturmiljø)/Parkering

Fellesbestemmelser

S-P3 (Bygdøy kirke), S-P4 (Oscarshallveien),  S-P6 (Rohdeløkken), S-P7, S-P8 (Bygdøy Sjøbad)

·         Eksisterende parkeringsplasser som opprettholdes er vist på plankartet.

·         Det skal tilrettelegges for like mange sykkelparkeringsplasser som bilplasser i planområdet.

 

 

§ 9   SPESIALOMRÅDE BEVARING (KULTURMILJØ)/FELLESOMRÅDE

 

Felles avkjørsel

·         Felles avkjørsel fra Hengsengveien skal være felles for gnr.1/bnr.1, gnr.2/bnr.114 og gnr.2/bnr.261.