9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Innledning

Forslagene til endringer i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og lov om foretakspensjon, vil medføre enkelte økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene og for andre aktører. Forslaget berører ikke ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger.

9.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene

De foreslåtte lovendringer forventes å legge beslag på noe forvaltningsmessig kapasitet hos myndighetene i en overgangsperiode, bl.a. knyttet til at lovforslaget inneholder bestemmelser som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. I en overgangsperiode vil dermed departementet og Kredittilsynet måtte bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler. Dessuten kan ulike aktører (pensjonsinnretninger, foretak og medlemmer av private kollektive tjenestepensjonsordninger) ha et behov for informasjon i forbindelse med gjennomføringen og praktisering av nytt regelverk. Departementet viser for øvrig til at Kredittilsynets utgifter utlignes på tilsynsenhetene.

I forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 er det fastsatt maksimale innskuddsgrenser for innskuddsbaserte pensjonsordninger. Disse maksimalsatsene må som følge av lovforslaget gjøres kjønnsspesifikke for ordninger hvor dette er aktuelt. Departementet legger til grunn at virkningen vil bli provenynøytral for staten.

9.3 Økonomiske og administrative konsekvenser for andre aktører

For pensjonsinnretningene (livsforsikringsselskapene og pensjonskassene), foretakene, medlemmene av pensjonsordningene og aktørene i arbeidsmarkedet vil forslaget kunne ha ulike økonomiske og administrative konsekvenser.

Pensjonsinnretningene vil som følge av lovforslaget kunne pålegges nye krav til forsikringstekniske beregninger overfor de aktuelle pensjonsordningene, gjennom at det for de innskuddsbaserte ordningene innføres en plikt til å betale høyere innskudd for kvinner enn for menn, der dødelighetsarv er knyttet til pensjonen. Lovforslaget vil også i en overgangsperiode kunne medføre merarbeid knyttet til informasjon og oppfølging med hensyn til at disse ordningene skal tilfredsstille nytt regelverk. Eventuelle engangskostnader i denne sammenheng anses å være begrensede.

Etter gjeldende rett kan foretaket betale inn mer for kvinner enn for menn. For foretak som benytter seg av denne muligheten vil lovforslaget ha liten betydning. For øvrige foretak vil et krav om høyere innbetaling for kvinner enn for menn i innskuddsbaserte ordninger kunne medføre økte arbeidskraftskostnader, dersom ikke innbetalingene for menn reduseres tilsvarende. Merkostnaden for det enkelte foretak avhenger av deres kjønnssammensetning.

Kvinnelige medlemmer av en innskuddsbasert ordning som det er knyttet dødelighetsarv til, vil etter lovforslaget få forventningsmessig større samlet pensjon enn mannlige medlemmer av samme ordning. Årlige ytelser for kvinner og menn vil derimot forventningsmessig bli like. Mannlige medlemmer i ordninger som ligger på høyeste tillatte innskuddssats, vil som følge av lovforslaget kunne få lavere samlet og årlig pensjon. Det at kvinnelige medlemmer vil ha større opptjent pensjonskapital medfører at etterlatte også vil kunne arve mer fra kvinnelige enn fra mannlige medlemmer av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger.

Begrepet foretak er i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og lov om foretakspensjon definert som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltmannsforetak og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste. Formålet med de foreslåtte endringene som foreligger i denne proposisjonen er å legge til rette for større pensjonsmessig likebehandling av kvinner og menn ansatt i foretakene. Lovforslaget er således ment å omfatte alle de innskuddsbaserte ordninger opprettet etter innskuddspensjons- og foretakspensjonsloven hvor et krav om høyere innskudd for kvinner enn menn gjøres gjeldende.

Økte arbeidskraftskostnader for kvinnelig arbeidskraft vil kunne medføre visse vridningseffekter i arbeidsmarkedet. Økte relative arbeidskostnader vil i teorien innebære en viss fare for at kvinner støtes ut fra foretak med innskuddsbaserte pensjonsordninger hvor det er et krav om høyere innskudd for kvinner enn for menn. Departementet anser imidlertid at faren for utstøting av kvinnelig arbeidskraft i praksis vil være begrenset.