Ot.prp. nr. 109 (2008-2009)

Om lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem

Til innholdsfortegnelse

3 Høring

3.1 Høringsinstanser

Forslaget ble sendt på høring 30. januar 2009 til følgende høringsinstanser:

Alle departementene

Statsministerens kontor

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Barneombudet

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Fylkesmannsembetene

Fylkesnemda for barnevern og sosiale saker

Likestillings- og diskrimineringsnemda

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Skattedirektoratet

Statens Pensjonskasse (SPK)

Alta kommune

Bergen kommune

Bodø kommune

Brønnøysund kommune

Bærum kommune

Fredrikstad kommune

Hamar kommune

Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

Kristiansand kommune

Lillehammer kommune

Steinkjer kommune

Tromsø kommune

Trondheim kommune

Tønsberg kommune

Ålesund kommune

Akademikerne

Arbeidsgiverforeningen Spekter

Fagforbundet

Fellesorganisasjonen (FO)

Kommunenes Sentralforbund (KS)

Landsforeningen for barnevernsbarn

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norsk Fosterhjemsforening

Norsk Tjenestemannslag (NTL)

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (UNIO)

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Høringsfristen ble satt til 13. mars 2009. Samlet har departementet mottatt 13 merknader med kommentarer til innholdet i høringsbrevet.

Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslaget:

Justisdepartementet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Statens Pensjonskasse (SPK)

Fylkesmannen i Nordland

Bodø kommune

Fagforbundet

Fellesorganisasjonen (FO)

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

Norsk Fosterhjemsforening

Norsk Tjenestemannslag (NTL)

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Sektor Stat (YS Stat)

3.2 Generelle og prinsipielle synspunkter fra høringsinstansene

Næringslivets hovedorganisasjon er den eneste høringsinstansen som uttrykkelig ikke støtter forslaget. De skriver: «NHO [...] mener departementet bør søke å finne løsninger for beredskaps- og familiehjemsforeldre innen eksisterende regelverk for frilansere.

  1. Vi mener det er uheldig hvis staten lager særlover for egne oppdragstakere som gir disse betydelig bedre vilkår enn det regelverket tillater for andre frilansere.

  2. Vi mener videre at antall særlover bør holdes på et minimum.

NHO ønsker å minne om det pågående arbeidet med pensjonsreformen som vil medføre store endringer i folketrygdloven og tjenestepensjonslovverkene. Det er viktig at man ved utforming av fremtidens pensjonslovgiving søker å finne ryddige og homogene løsninger, med størst mulig grad av jevnbyrdige lovverk for offentlig og privat sektor, der privat sektor bør legge føringene.

Selv om omfanget av antall beredskaps- og familiehjemsforeldre som omfattes av lovforslaget er begrenset mener vi likevel dette er en sak av prinsipiell betydning.»

De bemerker også at de «ikke har noe i mot at beredskaps- og familiehjemforeldre gis tilstrekkelig attraktive betingelser for å sikre rekruttering». Næringslivets hovedorganisasjon forutsetter imidlertid at man bør finne løsninger i det eksisterende regelverket.

De fleste høringsinstansene har bemerket at de støtter forslaget til ny lov.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet bemerker at: «Bufetat er positiv til forslaget og enig i at dette er den eneste løsningen som gir en tilstrekkelig ordning for denne gruppen.» Norsk Fosterhjemsforening anser forslaget som positivt for statlige beredskaps- og familiehjem. De skriver videre at

«det er et overordnet hensyn at statlige beredskaps- og familiehjem organiseres og drives for barnets beste. Vi ser en klar sammenheng mellom barnets beste og stabile sosiale rettigheter for fosterforeldrene, herunder en god tjenestepensjonsordning.»

Dette samsvarer også med Barneombudets omtale av lovforslaget. Norsk tjenestemannslag slutter seg også til lovforslaget. I tillegg anser de lovforslaget som et likestillingstiltak:

«De fleste oppdragstakere i statlige beredskaps- og familiehjem er kvinner, som kommer fra stillinger i offentlig sektor med tjenestepensjon, før de går inn i oppdraget som beredskaps- og familiehjem. NTL mener det er viktig og at oppdragstakernes sosiale rettigheter blir tilnærmet lik offentlige arbeidstakeres rettigheter og tjenestepensjon.»

Statens Pensjonskasse er også enige i forslaget:

«Statens Pensjonskasse (SPK) vil innledningsvis påpeke at de reelle hensyn bak ordningen tiltres, og at vi også er enig i at fremgangsmåten må være å vedta en tilleggslov til SPK- loven, slik det legges opp til.»

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Sektor Stat påpeker at det er uheldig når enkelte grupper arbeidere ikke kan defineres som arbeidstakere etter arbeidsmiljølovens bestemmelser:

«... er det slik YS Stat ser det viktig å sikre at flest mulig forblir arbeidstakere i arbeidsmiljølovens forstand, og vi forutsetter derfor at en oppgradering og anerkjennelse av oppdragstakeres rettigheter ikke fører til at de med regulære arbeidskontrakter med tilsvarende arbeidsoppgaver tvinges over på kontrakter for å få bedre vilkår.»

Som departementet har vært inne på, er det avgjort at en oppdragstaker ikke kan anses å være arbeidstaker og er derfor ikke omfattet av arbeidsmiljøloven eller lov om Statens Pensjonskasse. Det er heller ikke aktuelt å foreta endringer i det eksisterende lovverket for denne begrensede gruppen. Det kunne medføre at samtlige frilansere i statlig sektor ville omfattes av samme lovbestemmelser.

Flere høringsinstanser har uttalt seg om forholdet mellom kommunene og staten på barnevernområdet, og statens standardkontrakter på generelt grunnlag. Dette er ikke tema for denne proposisjonen, men enkelte av merknadene kan likevel etter departementets vurdering sees i sammenheng med proposisjonens innhold.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gitt høringsuttalelse på vegne av samtlige Barne-, ungdoms- og familieetatens kontorer. De har i sin generelle merknad uttalt følgende:

«Barne- ungdoms- og familieetaten har ansvaret for å rekruttere fosterhjem. Fosterhjem er det tiltaket som oftest benyttes når barnevernet må flytte et barn ut av hjemmet for en kortere eller lengre periode. Beredskapshjem og familiehjem er fosterhjem som har kontrakt direkte med Bufetat. Dette er hjem som skal ta imot henholdsvis barn i akuttsituasjoner og barn med særlige utfordringer. Det er en stor utfordring for Bufetat å rekruttere nok fosterhjem. Beredskapshjem og familiehjem har spesielt krevende oppgaver, og det er derfor også en særlig utfordring for etaten å unngå brudd i plasseringer og samtidig sikre at rekrutterte hjem påtar seg nye oppgaver når en plassering tar slutt. Det er et stort behov for å kunne tilby disse hjemmene tilfredsstillende sosiale rettigheter, herunder en god tjenestepensjonsordning.»

Bodø kommune på sin side bemerker:

«Ulempen med en slik ordning kan imidlertid bli at ingen vil ha den kommunale ordningen fordi den er dårligere betalt, og at det slik sett kan bli vanskeligere å rekruttere.

Vår kommune har allerede ved flere anledninger opplevd at fosterforeldre som ønsker en statlig betalingsordning, har valgt å beskrive barnet som svært arbeidskrevende og hjelpetrengende, og at de ønsker å si opp avtalen med kommunen hvis ikke Bufetat går inn med sin statlige avtale. Dette er svært beklagelig, men et faktum.»

Dette støttes av Fylkesmannen i Nordland som skriver:

«Gjennom kontakten med kommunene har vi de senere år fått inntrykk av at forventningene til gode økonomiske og sosiale vilkår stadig blir sterkere hos fosterforeldrene. Eksempler på dette har også vært at fosterforeldrene fordrer ekstra utgiftsdekning som skal gå til privat pensjonsordning. Dette gjelder forsterkede fosterhjem hvor en eller begge av fosterforeldrene frikjøpes helt eller delvis. Siden det er mangel på fosterhjem vil kommunene lett komme i en tvangssituasjon i ønsket om å få et plasseringssted for det enkelte barn.

Denne utviklingen tror vi vil forsterkes ved at det nå etableres en egen pensjonsordning for de statlige fosterhjemmene. Kommunene vil komme under et større press og vil sannsynligvis få større utgifter. Det vil også kunne føre til at flere av de kommunale fosterhjemmene ønsker å få statlig avtale.»

Til dette uttaler Norsk fosterhjemsforening at de sosiale rettighetene til de kommunale fosterhjemmene må oppjusteres, slik at man unngår forskjellsbehandling mellom de ulike fosterhjem. Dette støttes også av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund sektor Stat.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon på sin side finner det betenkelig å skille mellom statlige aktører og andre aktører innen barnevernet. Det gir uheldige konkurransefortrinn og forskjellsbehandling. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon mener:

«det er viktig med et bredt barnevernstilbud hvor det bør legges til rette for at alle typer tiltak for barn i barnevernet som institusjon, fosterhjem og beredskapshjem gjøres best mulig. HSH mener derfor at det vil være riktig å se på rekrutteringsvilkårene for alle ansatte i hele barnevernstjenesten under ett, slik at man også vurderer fosterhjem og barnevernsinstitusjoner samtidig med oppdragstakere i beredskaps- og familiehjem. [...]

Slik HSH forstår denne høringen vil forslaget kun omfatte statlige beredskaps- og familiehjem. Dette vil kunne medføre et konkurransefortrinn for staten slik at andre aktører med samme behov for å rekruttere kompetente personer vil kunne tape i konkurransen fordi de ikke kan tilby samme vilkår. HSH er i den anledning kjent med at Oslo kommune, som ikke har statlige beredskaps- og familiehjem, i disse dager har anbudskonkurranse for ideelle/private familiehjem.»

Slik Barne-, ungdoms- og familieetaten har påpekt i sin høringsuttalelse, er plassering i private hjem det tiltaket som oftest benyttes når barnevernet må flytte et barn ut av sitt opprinnelige hjem for en kortere eller lengre periode.

Statlig regional barnevernmyndighet har ansvaret for å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at det finnes et tilstrekkelig antall hjem som dekker ulike plasseringsbehov, herunder hjem som kan benyttes ved akuttplassering etter vedtak om hjelpetiltak og etter vedtak om omsorgsovertakelse. Videre må statlig regional barnevernsmyndighet sørge for at det ikke bare rekrutteres hjem som er villige til å ta imot små barn uten alvorlige problemer, men også hjem som er villige til å ta imot større barn og unge, samt barn og unge med spesielle fysiske og psykiske behov.

De statlige familiehjemmene og beredskapshjemmene skal ta seg av de mest krevende barna og vil utgjøre et supplement til de kommunale fosterhjemmene, som utgjør grunnstammen i barnevernets tiltaksapparat.

Til forsiden